Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Fra tid til annen skrives det i avisene om Stortingets kontrollvirksomhet, og om i hvor stor grad Stortinget gjennom sin kontrollvirksomhet legger vekt på de ulike deler av forvaltningen. Blant annet har det blitt kritisert at Stortinget legger for mye vekt på om regjering og statsråder oppfyller informasjonsplikten, og for lite vekt på embetsførselen.

Når vi skal behandle et dokument som i så stor grad tar sikte på å gå igjennom og utøve kontrollfunksjonen i forhold til embetsførselen, vil jeg understreke at det selvsagt er slik at Stortinget gjennom sin kontrollvirksomhet er pinlig opptatt av embetsførsel. Selvsagt er det slik, og selvsagt skal det være slik.

I forbindelse med fjorårets komitebehandling uttrykte komiteen meget sterk bekymring over at det syntes som om deler av den offentlige forvaltning ikke tok spørsmålet knyttet til regnskapsføring, seriøst nok. Det som skjer i forbindelse med årets Dokument nr. 1 – for 1999-2000 – er jo faktisk at Riksrevisjonen for første gang, så vidt jeg vet, finner det betimelig å måtte skrive til statsministeren og gjøre statsministeren oppmerksom på det faktum at en rekke av de ulike departementers regnskaper, og de ulike underliggende etaters regnskaper, er vanske-lige å revidere, og at man finner feil og mangler som man ikke burde finne i offentlig virksomhet.

Riksrevisjonens brev til statsministeren er bare med på å understreke hvor alvorlig ikke bare Riksrevisjonen, men også Stortinget, ser på at det år etter år – for enkeltes tilfelle – er det samme departement som går igjen og får anmerkninger for regnskapsførselen.

Det er åpenbart at noe må gjøres. Hvis det er slik at det mangler kompetanse i de ulike forvaltningsdelene, må det gjøres noe umiddelbart for å få styrket denne kompetansen. Hvis det er slik at man ikke tar dette alvorlig nok, er selvsagt de ulike departementer nødt til gjennom sine statsråder å instruere sitt embetsverk og si at ved neste års regnskapsavleggelse skal alt være i orden!

Vi ser at statsministeren har valgt å oversende brevet fra Riksrevisjonen til Finansdepartementet og ber Finansdepartementet iverksette tiltak som gjør at vi kan komme ut av denne situasjonen. Det er grunn til å minne om, særlig fordi finansministeren sitter her, at noe av den sterkeste kritikken som Riksrevisjonen anfører overfor enkelte departementer og enkelte forvaltningsdeler, gis avdelinger som ligger under Finansdepartementet. Det tyder altså på at Finansdepartementet heller ikke har det styringsverktøy som er nødvendig. Når man fra Riksrevisjonen retter meget sterk kritikk mot skattefogdkontorene, Toll- og avgiftsdirektoratet, regnskapsføringen i forbindelse med merverdiavgiften, og petroleumsskatteregnskapet, tyder det på Finansdepartementet har en jobb å gjøre i forhold til sine underliggende etater for å bringe dette i orden.

Jeg bruker så mye tid på dette fordi jeg ikke tror det er tilfredsstillende for Stortinget at det skal gå flere år før dette kommer i orden, slik som Finansdepartementet antyder. Noe kan skje, sier Finansdepartementet, noen forbedringer kan oppnås i løpet av første halvår 2000, mens andre ting nødvendigvis må ta lengre tid.

Vi skjønner at innføringen av nytt økonomireglement i staten stiller kjempestore krav til de ulike forvaltningsdelene, at det er mye kompetanse som skal tilføres, og at det skal mye prøving og feiling til før man føler seg à jour med de krav som Regjeringen selv har stilt til sin egen virksomhet. Men jeg må si at jeg tror – for å si det mildt – at Stortinget vil bli meget sur hvis neste års Dokument nr. 1 inneholder de samme kritiske anmerkninger til de samme departementene, de samme forvaltningsenhetene, som vi ser i år, og som vi så i fjor. Så jeg henstiller så sterkt jeg kan til finansministeren å ta tak i dette problemet og avsette de nødvendige ressurser til å få det løftet som skal og må tas for å få statens regnskapsføring i en slik situasjon at vi slipper at Riksrevisjonen er nødt til å utøve sterk kritikk på helt sentrale deler av statens økonomiske virksomhet.

Komiteen har tatt ut to saker av Dokument nr. 1, som vi vil komme tilbake til med en særskilt behandling.

Den ene saken kommer som en konsekvens av at Riksrevisjonen faktisk måtte trekke tilbake sitt forslag til desisjonsvedtak, fordi man i ettertid fikk kjennskap til manglende avstemminger i Kystverkets regnskaper. Når det gjelder den saken, vil vi komme tilbake til Stortinget med en egen innstilling når vi har fått nytt forslag til desisjonsvedtak fra Riksrevisjonen. Men dette er egentlig ganske illustrerende, særlig når en ser alle de antegnelser som har vært gjort til Kystdirektoratets regnskaper opp gjennom årene.

Den andre saken er – jeg tillater meg å si – mer politisk. Det er en del av Samferdselsdepartementets ansvarsområde, og det gjelder FATIMA, et veiprosjekt i Finnmark der man har hatt store overskridelser i forhold til det opprinnelige kostnadsoverslag. Også når det gjelder denne saken, vil vi komme tilbake til Stortinget med en egen innstilling når vi har gitt saken den grundige behandling som en slik sak – med en så stor overskridelse – krever.

Jeg vil da bare avslutte med å si at de merknader som komiteen har kommet med til Dokument nr. 1 – der vi selvsagt ikke lager merknader til alle detaljer i Riksrevisjonens beskrivelse, men der vi denne gangen har konsentrert oss om å komme med merknader til de antegnelser som innebærer sterk kritikk, nemlig desisjonsforslaget «kan passere», og en allikevel får et såpass stort dokument – viser hvilket alvor vi bør vie statsregnskapet for ettertiden.

Med dette vil jeg anbefale de ulike punkter i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsregnskapet og saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering.

Odd Holten (KrF): Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen har nå i sitt innhold blitt et svært sentralt dokument i statsforvaltningen. I en del år har Riksrevisjonen påpekt at regnskapsføringen i ulike departementer og underliggende avdelinger har vært mangelfull.

En samlet komite ser alvorlig på at Riksrevisjonen i sakens anledning har vært nødt til å tilskrive Statsministerens kontor for å påpeke alvoret og forsikre seg om at det settes fortgang i arbeidet med å forbedre rutinene. Utvilsomt er det viktig at regnskapsarbeidets kvalitet gis en høyere prioritet i hele forvaltningen. Ingen er tjent med ufullstendige eller ikke oversiktlige regnskap. Det må gis et riktig bilde av den drift som gjøres.

Komiteen er kjent med at Statsministerens kontor har anmodet Finansdepartementet om snarest mulig å iverksette tiltak som forbedrer den situasjon som nå – ikke minst – komiteens leder har berørt. Forutsetningen må være at regnskapene for departementene må bli bedre etter dagens forskrifter. Ingen er tjent med at vi ikke har gode regnskapsrutiner.

Nå må det da også tilføyes at det er blitt innført nye rutiner i departementene i den senere tid, og jeg vil tro at det kanskje er mangel på en del mannskap i departementene for å kunne gjennomføre regnskapene på en god måte. Men dette skal selvfølgelig ikke frita departementene eller unnskylde situasjonen, man må snarere presisere at det er behov for mer ekspertise på området.

Som saksordfører for Fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets saker vil jeg også gjøre oppmerksom på at behandlingen av én sak under Fiskeridepartementet, om manglende avstemming og dokumentasjon i Kystverkets regnskap for 1998, og sak nr. 3 under Samferdselsdepartementet, vedrørende FATIMA, er tatt ut og vil bli behandlet på en dertil egnet måte på et senere tidspunkt. Det vil vi da komme tilbake til.

For øvrig henviser jeg til komiteens merknader og anbefaler innstillingen.

Vidar Kleppe (Frp): Med tanke på behandlingen av sak nr. 1 på sakskartet i dag, om forskning ved et tidsskille, og de utfordringene vi hadde på det området, tror jeg det kommer godt med at vi får både forskning og utdanning som hever nivået, noe som også departementene og statsforvaltningen kan gjøre seg nytte av. For det er stryk det som departementene har fått her.

Det er betegnende for situasjonen og for «den generelle helsetilstanden» ved Statens helsetilsyn at de ikke har fått godkjent sitt regnskap. Og det er klart at det er meget alvorlig. Det er meget alvorlig med de manglene som en på område etter område innen forvaltningen har påvist her, det er ikke i henhold til det regelverket og de kravene som departementene selv stiller overfor andre etater.

Fra Fremskrittspartiets side er vi glad for den enstemmige innstillingen fra kontrollkomiteen når det gjelder dette. Jeg vil også bare understreke på det sterkeste det som leder av komiteen, Jørgen Kosmo, understreket, nemlig at en også regner med at dette arbeidet nå blir fulgt opp på en skikkelig og seriøs måte fra det departementet som Gudmund Restad leder. Dette arbeidet er nødt til å få prioritet, for hvis ikke, får vi et system på sikt som gir inntrykk av at staten, departementene og forvaltningen, har ett regelsett og ett regelverk å forholde seg til, mens alle de andre har et mye strengere krav på seg for å holde seg til lover og regler. Og det er ikke sunt for det norske samfunn.

Statsråd Gudmund Restad: Komiteen gir i innstillingen uttrykk for at den ser alvorlig på den svikt i rutinene for regnskapsføring og økonomiforvaltning i departementer og underliggende virksomheter som Riksrevisjonen tar opp i Dokument nr. 1 og i brev av 3. september i fjor til Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Komiteen presiserer viktigheten av at oppfølgingen av problemene blir prioritert i hele forvaltningen. Også komiteens leder, Jørgen Kosmo, understreket i sitt innlegg alvoret i saken.

Jeg tar de forholdene som er omtalt i Riksrevisjonens brev og i innstillingen, meget alvorlig. Jeg har i det svarbrevet som følger som vedlegg til innstillingen, gitt uttrykk for at jeg deler Riksrevisjonens vurdering om at det er behov for ytterligere tiltak på de områdene som tas opp.

Finansdepartementet har i den forbindelse lagt særlig vekt på å styrke og utvikle videre felles tiltak i statsforvaltningen. Dette gjelder tiltak som legger til rette for at departementene og underliggende virksomheter kan følge opp kravene til bl.a. regnskapsføring og økonomiregelverket for staten.

Finansdepartementet har ansvaret for økonomiregelverket for staten. Det er samtidig viktig å understreke at tilfredsstillende økonomistyring primært er et lederansvar i den enkelte statlige virksomhet. Dette ansvaret er også understreket av Riksrevisjonen i deres brev. Videre legger jeg ved utforming av tiltak vekt på at de ikke skal kunne bidra til å endre forholdet mellom Finansdepartementets ansvar for regelverket på dette området, og det enkelte departements ansvar for økonomistyring i departementet selv og i underliggende virksomheter.

De konkrete tiltakene som er varslet i Finansdepartementets svarbrev til Riksrevisjonen av 3. desember 1999, er nå under forberedelse. Disse tiltakene tar sikte på både å bidra til å styrke kompetansen i forvaltningen og å forbedre regnskapssystemene som nyttes. Blant tiltakene er et kursopplegg for den administrative ledelsen i departementene og i underliggende virksomheter, nettverksgrupper der medarbeidere bl.a. i regnskapsfunksjonen kan utveksle erfaringer med medarbeidere i andre virksomheter, og distribusjon av rutinebeskrivelser for avstemming til virksomhetene.

For oppfølging av rammeavtalene for økonomisystemer har Statens forvaltningstjeneste sammen med Finansdepartementet gjennomført møter med leverandører, der deres planer for videreutvikling av systemene har vært gjennomgått. Statens forvaltningstjeneste er også i ferd med å styrke bemanningen på dette området.

Finansdepartementet har i tillegg kommet godt i gang med planleggingen av den erfaringsinnhentingen om økonomiregelverket som er varslet i Gul bok for 2000. Det legges i erfaringsinnhentingen vekt på å få konkrete tilbakemeldinger fra departementene og underliggende virksomheter om de tjenestetilbudene som er tilrettelagt, og om hvor godt disse er tilpasset brukernes behov. Kontakten mot brukerne på disse sentrale punktene vil etter planen skje i løpet av første halvår 2000.

De fleste av de planlagte konkrete tiltakene vil bli satt i verk i løpet av første halvår 2000. Jeg kan bekrefte at det legges meget stor vekt på å holde den lovede framdriften i dette arbeidet.

Så er det i Dokument nr. 1, og også i innstillingen nevnt fire saker under Finansdepartementets ansvarsområde. Også komiteens leder pekte på det. La meg derfor bare kort nevne hva som er gjort på disse fire områdene, og først Oslo og Akershus skattefogdkontor og regnskapsføringen der. Som komiteen er kjent med, har Finansdepartementet en løpende oppfølging av Skattedirektoratets tiltak overfor Oslo og Akershus skattefogdkontor. For å bedre regnskapsføringen ved kontoret kan det opplyses at direktoratet bl.a. har iverksatt følgende tiltak:

• ny rekruttering av ansatte

• systematisk kompetanseheving av ansatte innenfor regnskap

• omorganisering av fagavdelingen, med økt vekt på spesialisering

• flytting av lønns- og regnskapskunder til andre skattefogdkontorer

• bistand fra Skattedirektoratet, andre skattefogdkontorer og konsulenter, herunder ledelsesstøtte

• styrking av fagavdelingens ressurssituasjon

• rapportering til Skattedirektoratet om driftssituasjonen hver 14. dag

Det har imidlertid vist seg at det har tatt lengre tid enn ventet før tiltakene har fått ønsket effekt. Departementet vil derfor fortsatt gi denne saken stor oppmerksomhet.

Ifølge Skattedirektoratet viser kontroller utført i løpet av 1999 en vesentlig bedring i kvaliteten og ferdigstillelsen av regnskapsmateriale. De forhold Riksrevisjonen har påpekt knyttet til avstemminger og differanser, skal i hovedsak nå være brakt i orden.

Så gjelder det svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap.

En vesentlig del av svakhetene og manglene ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap har vært knyttet til det gamle regnskapssystemet MASYS, som nå er utfaset.

Utviklingsprogrammet TVIST2000, som bl.a. har hatt som hovedmål å sikre reviderbare regnskaper, er nettopp avsluttet og implementert i toll- og avgiftsetaten. Innføringen av nytt avgiftsfastsettelsessystem og økonomisystem tilknyttet TVIST 2000, ble fullført i november 1999. Systemene sikrer at toll- og avgiftsetaten har en økonomiforvaltning som er i samsvar med økonomiregelverket.

Nye teknologiske løsninger sammen med økt fokusering på god kvalitet i regnskapsføringen i etaten gjør at jeg har all grunn til å tro at Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring ikke lenger vil være beheftet med de svakheter og mangler som Riksrevisjonen har avdekket.

For øvrig har Finansdepartementet i tildelingsbrevet til Toll- og avgiftsdirektoratet for dette året understreket betydningen av denne saken og bedt direktoratet følge opp med nødvendige tiltak, herunder bl.a. å vurdere hyppigere kontroller av private tollagre.

Så den tredje av sakene, som gjelder nye rutiner for regnskapsføring av merverdiavgift.

Tidligere rutiner for regnskapsføring av merverdiavgift var ikke tilfredsstillende. Hovedproblemet var at det ikke var mulig å avstemme regnskapet på landsbasis, og at det var mangelfull håndtering av uidentifiserte innbetalinger. Skattedirektoratet har utviklet en ny løsning som gjør det mulig løpende å avstemme regnskapet på landsbasis, og nye rutiner som bl.a. omfatter:

• maskinell løsning for behandling av uidentifiserte innbetalinger

• bedre rutiner for avstemming og periodisering i forbindelse med rapportering til statsregnskapet

• løpende evaluering av nye rutiner

• kontroll av etterlevelse av rutinene

• månedlig rapportering til Finansdepartementet om resultatet av kontroll og etterlevelse

Månedsrapporteringen som ble innført 1. juli 1999, viser at de nye løsningene og rutinene fungerer tilfredsstillende.

Og så til slutt den fjerde saken, om petroleumsskatt.

Som en tilpasning til økonomireglementet ble ansvaret for føringen av petroleumsskatteregnskapet overført fra kemneren i Oslo til Skattefogden i Oslo og Akershus. I tiden etter overføringen har det vært enkelte problemer når det gjelder både regnskapssystemet og etterlevelse av fastsatte rutiner osv. Ved overføringen var det forutsatt at petroleumsskatteregnskapet skulle føres i skattefogdens eget regnskapssystem. Det tok imidlertid over et år etter overføringen før dette fungerte. I tillegg ble innbetalinger feilpostert og ved ett tilfelle ble et beløp på ca. 50 mill. kr utbetalt til feil selskap. Disse feilene ble rettet opp i løpet av våren 1999. Feilutbetalingen førte imidlertid til feil i statsregnskapet for 1998.

Høsten 1999 ble regnskapsløsningen hos skattefogden klar, og Skattedirektoratet har fastsatt nye retningslinjer og en rutinebeskrivelse for skattefogdens arbeid med petroleumsskatteregnskapet. I perioden etter innføringen av den nye løsningen har direktoratet hatt en tett oppfølgning av skattefogden, og det har ikke oppstått feil ved føring eller rapportering.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Bare ganske kort. Jeg føler et behov for å forsikre både finansministeren og også statsministeren og i og for seg også andre statsråder om at vi ikke har noe ønske om å søke å ansvarliggjøre enkeltpersoner i Regjeringen for de utfordringer man her står overfor, men det er klart at her må de enkelte statsråder sammen med de øvrige ledelseselementene i staten ta et ansvar for å få gjort noe med det. I enkelte deler av statsforvaltningen inngår man lederlønnskontrakter, der man får ekstra betalt for å ta et lederansvar. Og er man ikke i stand til engang å levere et godkjent regnskap, er det grunn til både for den enkelte statsråd og i og for seg også for Stortinget til å stille spørsmål ved om kontrakten er oppfylt. Vi ser meget alvorlig på dette.

Vi må se hvordan dette ordner seg etter hvert, men det vi nå klart understreker og presiserer, er at dette må settes i fokus på alle ledelsesnivåer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 2112)