Inger Stolt-Nielsen (H): «Lastebileiere som har gått over
til den såkalte miljødieselen, forteller at drivstoffforbruket
med denne dieseltypen stiger vesentlig i forhold til forbruket med
vanlig diesel.
Kan dette etter statsrådens mening
sies å være miljøvennlig?»
Statsråd Siri Bjerke: Fra nyttår ble det innført
en avgift på svovel i autodiesel for å oppmuntre
til en overgang til lavsvoveldiesel. Lavere svovelinnhold i diesel gir
redusert utslipp av SO2 og partikler, i tillegg til at det åpner
for bruk av renseutstyr.
Tilpasningen til avgiften har medført
at mesteparten av dieselen som leveres på markedet, er
lavsvoveldiesel. Avgiften har altså virket etter sin hensikt.
Representanten Inger Stolt-Nielsen har fått
opplysninger om at miljødieselen – og da regner
jeg med at det er diesel med lavt svovelinnhold det siktes til – medfører
en vesentlig økning i drivstofforbruket. Med bakgrunn i
de opplysninger departementet har innhentet, er dette ikke riktig.
Diesel med lavt svovelinnhold gir ikke høyere drivstofforbruk.
Et nylig vedtatt EU-direktiv stiller strengere
kvalitetskrav til innhold av ulike stoffer i diesel. Kravene vil
også bli gjort gjeldende for Norge, i henhold til EØS-avtalen. Norske
oljeselskap har gradvis tilpasset seg disse kravene. Ett av dem
er kravet til tetthet i dieselen. Dette kan gi en marginal økning
i dieselforbruket, anslått til 1–2 pst. Den samlede
virkningen av disse kravene er mindre miljøbelastning ved
dieselbruk.
Både svovelavgiften og kvalitetskravet
til diesel er viktige virkemidler for å redusere utslippene
fra dieselkjøretøy og på den måten
bedre luftkvaliteten i byene.
Inger Stolt-Nielsen (H): De opplysningene som ble gitt fra flere lastebileiere
på Norges Lastebileier-Forbunds årsmøte
på Sola, var at drivstofforbruket økte med mellom
20 og 23 pst. ved overgang til lavsvoveldiesel. Da skulle en jo
tro at tettheten av andre avgasser vil føre til at miljøeffekten
oppheves. Jeg har litt problemer med å forstå at
det kan være miljøvennlig. Jeg har problemer med å se
at det har noe miljøaspekt over seg i det hele tatt med
denne hevingen av dieselavgiften. Hvis prisen for redusert svovel
skal være økt utslipp av andre helseskadelige
stoffer, må det vel sies å være dårlig
miljøpolitikk. Det er andre stoffer i diesel som er farligere
for den menneskelige helse, bl.a. for astmatikere, enn svovelutslipp.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg synes det er viktig å se den samlede
virkningen av den innførte avgiften og oppfølgingen
av EU-direktivet om tetthet i dieselen. I lys av dette er det etter
min oppfatning ingen tvil om at miljøvirkningene av disse
tiltakene er positive.
Når det gjelder departementets informasjon,
bygger den på synspunkter fra Teknologisk Institutt og
de fleste oljeselskapene. Jeg tror det er viktig å minne
om alvorlighetsgraden av skadene som følger bl.a. av svevestøv. På dette
området er miljøvirkningene samlet sett gode.
Jeg viser ellers til at finansministeren tidligere
i dag har svart på generelle spørsmål
om avgiften.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg har inntrykk av at hvis en bare kan knytte
en avgift opp til miljøet, så går hva som
helst. Det var jo også miljøaspektet som var bakgrunnen
for at Venstre fikk gjennomslag for sin kongstanke, å øke
elavgiften og oljeavgiften.
Det samlede avgiftspresset på el,
diesel og olje medfører alvorlige konsekvenser for både
næringslivet og kollektivtransporten i distriktene. Nå er
det slik at en ferge som ikke lenger går, forurenser heller
ikke, mens en buss som ikke går, gjerne blir erstattet
med en bil.
Jeg vil gjerne spørre statsråden:
Mener statsråden at Arbeiderpartiet skal videreføre
denne form for miljøpolitikk, eller kan en vente seg endringer
på dette området?
Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder avgifter i miljøpolitikken,
vil det være ett av flere virkemidler, på ingen måte
det eneste. Jeg synes at avgifter når det gjelder diesel, har
vist å ha en svært god miljøvirkning,
så på dette området er det ut fra et
miljøpolitisk perspektiv riktig politikk å fortsette
den linjen vi er inne på.