Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Justisdepartementet gav 2. mars 2000
95 000 kroner til søket etter de savnede etter «Sleipner»-forliset.
De savnedes pårørende fikk også 150 000
kroner i støtte av rederiet Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD).
Disse pengene er nå brukt opp, og én av de savnede
er funnet. Det er nå startet en lokal pengeinnsamling for å finansiere
ytterligere søk etter de to som fortsatt er savnet.
Vil statsråden sørge for
ytterligere midler til søk i tråd med løftene
fra den tidligere justisministeren?»
Statsråd Hanne Harlem: Det offentlige har bidratt med betydelige midler
i denne saken. I tillegg til de nevnte 95 000 kr
har Justisdepartementet bidratt med ca. 2 mill. kr
til søk etter at redningsaksjonen ble avsluttet. Disse
pengene er gitt som en ekstrabevilgning til Hordaland politidistrikt,
som har hatt det overordnede ansvaret for søkene. I tillegg
har Forsvaret bidratt med bruk av spesialfartøyet KNM «Tyr» for
søk.
I tillegg vil jeg gjerne understreke at da
de nevnte 95 000 kr ble gitt, ble det samtidig
klart sagt fra fra Justisdepartementet at ytterligere støtte
ikke kunne påregnes. Det er imidlertid slik at Forsvarets
spesialfartøy KNM «Tyr» likevel vil gjennomføre
ytterligere søk i uke 14, dvs. fra kommende uke. Kostnadene
med dette vil bli dekket av det offentlige. Et koordineringsmøte
avholdes i dag, og området for søket vil bli fastlagt
i samråd med både politiet og de pårørende.
På møtet tas det sikte på å samle
ekspertise fra Sjøforsvaret, Hardanger Sunnhordlandske
Dampskipsselskap (HSD), operatørselskapet, dvs. det firmaet
som har utført søket, og politiet, slik at søket
skal bli mest mulig effektivt. Etterforskningsopplysninger, informasjon
om strøm og værforhold, lokale fiskeres erfaringer
og tidligere erfaringer fra søksarbeidet vil danne grunnlaget
for de vurderinger som gjøres før altså dette
nye søket iverksettes fra kommende uke.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Vi bor som kjent i et av verdens rikeste land,
og jeg synes bl.a. på bakgrunn av dette at det er uverdig
at pårørende skal måtte drive
pengeinnsamling for å finne sine savnede. Ingen av oss
kan vel egentlig skjønne den situasjonen de pårørende
er i, uten å ha opplevd noe lignende selv. Jeg synes likevel
vi må prøve å forstå den fortvilte
situasjonen de er i, og jeg hadde derfor håpet og tatt
det som en selvfølge at staten stilte opp økonomisk og
i alle fall gjorde det som var mulig for at de savnede ble funnet,
slik at de pårørende i det minste fikk en grav å gå til
for å minnes sine kjære.
Jeg tolker likevel statsrådens svar
som en smule positivt, men det var litt uklart med hensyn til hvilke
midler som skulle brukes. Jeg har tidligere registrert at statsråden
ville ha en faglig vurdering av dette før en ville gå inn
med ytterligere midler. Jeg vil derfor spørre om hva en
eventuelt kan forvente av beløpsstørrelse og hvor
lang tid en slik faglig vurdering vil ta.
Statsråd Hanne Harlem: Det er veldig lett – eller jeg vet
ikke om det er lett – å forstå at de
pårørende etter en slik ulykke, eller andre som
mister sine nære på havet, har behov for å finne
de omkomne, slik at man får en grav å gå til.
Samtidig er det selvfølgelig slik at det er grenser for
hvor lenge man kan søke etter omkomne på havet.
Det ligger på en måte i sakens natur at på et
eller annet tidspunkt er sjansene for å finne omkomne så små at
man ikke kan fortsette å søke. Det er det dilemmaet
vi til enhver tid står overfor.
Jeg bad om en faglig vurdering som gikk på nettopp en
vurdering av om man har noen grunn til å tro at det her
er muligheter for å finne de omkomne ved å søke
lenger. Den vurderingen jeg har fått via Hordaland politikammer,
er at man mener, som man mente da man stanset søket på et
tidligere tidspunkt, at sjansene for å finne omkomne er
svært små. Likevel gjør man denne nye
runden med KNM «Tyr», slik at det er et håp
om å finne de omkomne i den runden, men dersom det ikke
fører fram, er jeg ikke innstilt på at man fortsetter å gi
støtte til ytterligere søk.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg er både forundret og skuffet
over at statsråden ennå ikke har forstått
alvoret i situasjonen. Det er selvfølgelig prisverdig at
noen private setter i gang en innsamlingsaksjon, men jeg vil likevel spørre
statsråden: Er det virkelig et av verdens rikeste land
verdig at en i et slikt tilfelle må samle inn penger privat
for å søke etter de savnede?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg synes ikke det er noe enkelt svar på dette.
Hvis man sier ja til alltid å dekke utgiftene når
private tar initiativet til å samle inn penger, betyr det
at det offentlige alltid skal fortsette å dekke utgifter
ved søk så lenge pårørende ønsker
det. Den grensen er kanskje ikke den grensen man bør trekke.
Det er heller ikke den grensen som er antydet av det utvalget som
har laget en utredning om søk etter omkomne på havet,
og hvor det nettopp trekkes opp at det må være
flere momenter med i vurderingen av hvor lenge man skal søke
og når man skal avslutte et søk, og hvor bl.a.
muligheten for å finne omkomne vil være et viktig
moment. Det er klart at følelsesmessig vil pårørende ønske å søke veldig
mye lenger enn det enhver faglig, uavhengig vurdering vil tilsi
ved at det ikke lenger er håp om å finne de omkomne.