Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille finansministeren følgende spørsmål:

«Kun 0,12 pst. av all diesel som ble solgt i januar 2000, hadde et så høyt svovelinnhold at det skulle betales ekstra avgift.

Vil statsråden se på denne svovelavgiften, samt generelt på dieselprisen, slik at Norge kan tilby lastebilnæringen og andre dieselforbrukere en pris som kan være på tilsvarende nivå som i våre naboland?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er riktig at en svært lav andel av det som ble levert til hovedtankanleggene i januar, ble belastet med svovelavgift. Årsaken er at oljeselskapene på grunn av svovelavgiften fant det lønnsomt å produsere og levere lavsvovlet diesel, og at selskapene hadde kapasitet til det. Leveransene av lavsvovlet diesel til depotene har så langt økt raskere enn lagt til grunn i budsjettframlegget, der en beregningsteknisk forutsatte en gradvis innfasing gjennom 2000.

Den internasjonale markedsprisen på lavsvovlet diesel er høyere enn prisen på annen diesel, og denne prisdifferansen må en anta vil gjenspeiles i prisen til forbruker. Ved overgang til lavsvovlet diesel vil derfor utsalgsprisen ikke gå like mye ned som bortfall av svovelavgiften eventuelt skulle tilsi. Prisen til forbruker vil dessuten avhenge av konkurransen mellom de ulike distribusjonsselskapene på det norske markedet. Det er imidlertid liten grunn til å tro at fortjenestemarginene i bransjen generelt har økt som følge av svovelavgiften og omleggingen til diesel med lavt svovelinnhold.

Når det gjelder dieselavgiften og rammevilkår for lastebilnæringen, vil jeg komme tilbake med en vurdering av dette i revidert nasjonalbudsjett 2000. I den sammenheng vil jeg også orientere om innfasingen av diesel med lavt svovelinnhold.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var – slik jeg ser det – noen lovnad om en eventuell prisreduksjon på diesel før i revidert nasjonalbudsjett 2000. Avgiften på 25 øre ble innført 1. januar for å lokke oljeprodusentene til å produsere miljødiesel med 0,005 pst. svovelinnhold. Regner en med momsen, førte svovelavgiften med seg en prisstigning på 31 øre.

Synes statsråden det er riktig at transportnæringen skal bli belastet med en avgift som ikke fungerer etter intensjonen når denne type diesel ikke er å få tak i for de fleste, nettopp på grunn av oljeselskapenes problemer med produksjon og lagring? I Sverige brukte en seks år på denne prosessen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Diesel med svovelinnhold på maksimalt 0,005 pst. vil bli påbudt i EU i 2005, og hensikten med den nye svovelavgiften var å oppfylle EU-kravene for diesel på et tidligere tidspunkt. Diesel med maksimalt 0,005 pst. svovelinnhold synes i dag å ha overtatt markedet for umerket diesel. Opplysninger om andelen av umerket diesel som belastes med svovelavgift i januar, kan bekrefte det. I januar ble det innbetalt svovelavgift på om lag 140 000 liter, mens det ble innbetalt dieselavgift på vel 30 millioner liter. Det er noe usikkerhet med hvor mye lavsvovlet diesel som leveres til hovedanleggene, fordi oljeselskapene gis anledning til å forskyve innbetalingene.

Markedsprisen på lavsvovlet diesel er høyere enn prisen på annen diesel, men prisdifferansen varierer over tid som følge av endringer i tilbud og etterspørsel etter disse produktene internasjonalt. Så lenge differansen er mindre enn svovelavgiften på 25 øre pr. liter, er det lønnsomt for oljeselskapene å levere lavsvovlet diesel til det norske markedet, og det er nok tilfellet i dag.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Jeg håper og tror at statsråden ser alvoret i de høye drivstoffprisene Norge har, slik at vi fortsatt skal kunne ha levende distrikter, og at vi skal kunne slippe å få en stadig økende grensehandel bl.a. på grunn av dieselprisen.

I mitt nærområde på svensk side, nemlig Bograngen, selges diesel for 6,80 kr i svensk valuta, nesten 3 kr billigere enn i Norge. Skjønner statsråden at man reiser dit for bl.a. å fylle opp sine dieseltanker, og at man da også handler andre varer og dermed øker grensehandelen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Regjeringen har oppmerksomhet rettet mot de problemstillinger som vår økende grensehandel innebærer, og det er åpenbart at drivstoff er blant de såkalte lokkevarer som kan bidra til å påvirke grensehandelsomfanget.

Når det er sagt, er det altså slik at vi har et samlet økonomisk opplegg som et flertall i Stortinget har stilt seg bak, og som innebærer det avgiftsnivået som er fastsatt. Jeg er innstilt på å foreta en gjennomgang av disse spørsmålene i revidert budsjett, slik at Stortinget får anledning til å drøfte spørsmålene.

For øvrig vil jeg understreke at vi ikke har opplysninger som tyder på at diesel med lavt svovelinnhold ikke leveres til hele landet. Opplysninger fra oljeselskapene tyder på at de har kapasitet til å forsyne hele det norske markedet med umerket diesel med denne kvaliteten. Det er også vanskelig å se at det skal være lokalt betingede kostnader ved å levere diesel med lavt svovelinnhold framfor å levere diesel med høyt svovelinnhold.