Torbjørn Andersen (Frp): Det skal være meg forunt den store fornøyelse å få stille vår nye kommunal- og regionalminister hennes aller første spørretimespørsmål som nybakt kommunalminister. Det lyder som følger:

«Ifølge Østlandsposten 8. mars 2000 nektes en norsk beboer i en borettslagsleilighet på Tagtvedt i Larvik å ha en parabolantenne oppsatt på sin veranda. Som deltidsansatt i Forbrukernes Kabelnett Forbund (FKF) trenger denne personen en egen parabolantenne i sitt engasjement for FKF. På Tagtvedt får imidlertid bare personer med fremmedspråklig bakgrunn lov til å ha egne parabolantenner, mens altså nordmenn nektes det samme. Dette virker for mange helt urimelig.

Kan ikke dette fremprovosere rasisme?»

Statsråd Sylvia Brustad: Et borettslag er et privat selskap. Beboerne er medeiere i selskapet samtidig som de har en leierett til hver sin bolig. Eiendomsretten til bygningen tilligger borettslaget, herunder også myndigheten til å tillate oppføring av parabolantenner på balkonger og terrasser. Beboernes leierett gir ikke rett til å montere parabolantenner på verandaene uten særskilt tillatelse fra borettslaget. I henhold til husleieloven § 5-4 annet ledd må beboerne derfor søke borettslagets styre om tillatelse til å sette opp parabolantenne med mindre slik tillatelse er innført gjennom vedtektene.

Når borettslaget skal ta stilling til søknad om oppføring av parabolantenner, skal det ikke foretas usaklig forskjellsbehandling. Dette innebærer at borettslaget bare kan gi tillatelse til oppføring av slik antenne til visse grupper og forby andre å sette opp antenne dersom dette er saklig begrunnet. Hva som er saklig forskjellsbehandling, må baseres på en helt konkret vurdering. Departementet kjenner ikke til rettspraksis om forskjellsbehandling i forbindelse med oppføring av parabolantenner. En andelseier som mener at han er usaklig forskjellsbehandlet, kan be generalforsamlingen endre styrets vedtak. Dersom generalforsamlingen ikke vil gjøre dette, og han ønsker å forfølge saken, må han anlegge sak mot borettslaget. Det er domstolene som må avgjøre slike tvister – departementet har ikke avgjørelsesmyndighet i slike spørsmål.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Denne saken dreier seg altså om at Larvik kommune har truet en person med utkastelse fra en kommunal leilighet dersom han ikke fjernet en parabolantenne som stod på et verandagulv, selv om kommunen vet at denne personen trenger dette utstyret for å utføre sin jobb for Forbrukernes Kabelnett Forbund. Samtidig har alle fremmedspråklige beboere i denne boligblokken lov til å montere egne parabolantenner så mye som de måtte ønske. Det er jo klart at det skurrer sterkt i de fleste nordmenns ører. Slike eksempler vekker harme, sinne og forargelse, og det kan fremprovosere rasisme, fordi man oppfatter denne saken som en svært uheldig forskjellsbehandling som går i favør av innvandrere fremfor nordmenn. Kan statsråden si om denne forskjellsbehandlingen i favør av innvandrere som vi her snakker om, er hjemlet i norsk lovgivning, eller, som hun var inne på, er i samsvar med norsk rettspraksis på dette området?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke ta stilling til den konkrete saken, men, som jeg sa i mitt hovedsvar, det er borettslaget som må avgjøre slike ting. Og dersom det er én som føler seg forskjellsbehandlet i et borettslag, må vedkommende be generalforsamlingen om eventuelt å endre styrets vedtak. Jeg har ikke noe mer å legge til.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg merker meg det svaret. Men denne saken handler egentlig om å akseptere eller ikke akseptere at det er i orden å gi fremmedkulturelle personer særrettigheter som nektes dem som opprinnelig er fra landet. Jeg vil fortsette med å si at det å gi fremmedkulturelle mennesker særfordeler som nektes landets opprinnelige innbyggere, er en særdeles uklok måte å håndtere innvandrings- og integreringspolitikken på. En positiv forskjellsbehandling av fremmedspråklige som oppfattes som åpenbart urettferdig hos en majoritet av det norske folk, vil bare gjøre denne uhyre vanskelige og krevende integreringsprosessen enda mer uhåndterlig. Er ikke statsråden enig i at forskjellsbehandling er uheldig?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg verken kan eller vil gå inn og styre hvert enkelt borettslag i forhold til oppføring av parabolantenner. Det er det opp til borettslagene å styre med. Som jeg også sa i mitt hovedsvar, skal det gode grunner til for å forskjellsbehandle, men jeg har ingen mulighet eller forutsetning for å gå inn i den konkrete saken. Som jeg også sa: Er det noen som føler seg forskjellsbehandlet, må det tas opp med borettslaget, og da eventuelt gjennom generalforsamlingen for å endre styrets vedtak.

Men jeg vil vel også si at jeg vil advare mot at de fleste saker gjøres til en sak om rasisme eller ikke rasisme. Dette er en sak som må tas opp med vedkommende borettslag, og som jeg som kommunalminister ikke har noen mulighet til å gripe inn i.