May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørsmål
til barne- og familieministeren:
«I munnleg spørjetime 29.
mars 2000 gav statsråden uttrykk for at 3 mrd. kroner til
kontantstøtte er ufornuftig bruk av skattepengar, og at
ein skal satsa meir på barnehageplassar og utvida svangerskapspermisjon.
Vil statsråden ved evaluering av kontantstøtta
ta stilling til den utjamnande effekten støtta truleg har
på levekåra til dei som ikkje er knytte til arbeidslivet
og difor har dårlege levekår?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: La meg innledningsvis få si
at det vel ikke kommer som noen stor overraskelse for representanten
Vihovde at jeg og mitt parti kunne tenke oss helt andre svar på de
problemstillingene barnefamiliene står overfor enn kontantstøtte. Men
jeg er samtidig veldig klar over at et flertall i denne salen ser
det annerledes, og det er selvfølgelig et flertall jeg
skal respektere.
Representanten Vihovde har rett i at det er
en sammenheng mellom familieinntekt og mottak av kontantstøtte,
ved at andelen som mottar kontantstøtte, synker både
når mors inntekt og den samlede familieinntekten stiger.
Men så lenge 80 pst. av foreldrene til 1-åringene mottar
kontantstøtte, er det vel vanskelig å finne belegg for
at det er en støtteordning som er innrettet mot dem med
dårligst levekår her i landet. Kontantstøtten
er ikke behovsprøvd, og med det faktagrunnlaget som vi
i dag har, er det vel en noe rask konklusjon å si at dette
har en utjamnende effekt. Det norske samfunnet er slik innrettet at
mange av de økonomiske rettighetene man har opparbeidet
seg, forutsetter yrkesdeltakelse, og er noe som hjemmeværende
småbarnsforeldre ikke nyter godt av. Selv om kontantstøtten
endrer noe på det, er det vel fortsatt bred enighet i denne
salen om at lønn og opptjening av rettigheter først
og fremst skal være koblet til et aktivt yrkesliv.
Det pågår nå en
bred evaluering av kontantstøtten. I tillegg til de undersøkelsene
som departementet har igangsatt, koordinerer Norges forskningsråd
en rekke prosjekter som vil være ferdig ved årsskiftet.
Ett av dem, som pågår i Statistisk sentralbyrå,
analyserer også nærmere kontantstøttens
virkning på inntektsfordelingen.
I en samlet vurdering av kontantstøtten
må en imidlertid også vurdere om det vil være
andre måter å bruke offentlige midler på som
kan være viktig for familier som ikke har det altfor rommelig økonomisk.
For eksempel kan dagens høye foreldrebetaling i barnehagene
være en belastning for økonomien i mange barnefamilier.
La meg avslutningsvis si at utjamning ikke
bare handler om økonomi. Et viktig element i en sosial
utjamningspolitikk er å nå barn med spesielle
behov for opplæring og omsorg på et tidlig tidspunkt.
Barnehage kan både være et virkemiddel for å avdekke
hjelpebehov og en arena for en målrettet innsats. Dersom
en evaluering av kontantstøtten viser at de barna som har
størst behov for et barnehagetilbud, faller ut, regner
jeg med at vi vil få en ny diskusjon om tiltak som kan
sikre disse barna den hjelpen de trenger. Det er en viktig diskusjon
i et utjamningsperspektiv.
May Britt Vihovde (V): Når eg valde å stilla barne- og
familieministeren dette spørsmålet ut frå debatten
og dei fråsegnene som kom, var det jo klart at det er ulikt syn
på kontantstøtta og ulike årsaker til
at ein ønskjer den. Men det er eit fleirtal som ønskjer
kontantstøtte, og som har vedtatt det.
Det står òg i den utjamningsmeldinga
som me har hatt til handsaming her i Stortinget, og som nåverande
regjeringa og den førre regjeringa står bak, at
universelle løyvingar har ein utjamnande effekt og lyfter
levekåra til dei som har minst. Og dei som i dag er utanfor
arbeidslivet, har i veldig mange samanhengar dårlegare
levekår, og dette er òg veldig mange småbarnsforeldre.
Eg håpar at barne- og familieministeren
i evalueringa av kontantstøtta òg ser på dei
moglegheitene det er for utjamning. For Venstre er det viktig å ha
universelle løysingar, så ein ikkje gjer folk
til klientar som må søkja om løyvingar
for å koma vidare.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at vi i fremtiden
vil ha et stort behov for arbeidskraft i Norge. Og som jeg sa innledningsvis,
har det også vært bred enighet i Norge om at lønn
og opptjening av rettigheter, som pensjonspoeng, trygd og sykepenger
fortrinnsvis har vært knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Men
selvfølgelig må det være slik i vårt
velferdssamfunn at vi også skal ha minimumsstandarder for
dem som av ulike årsaker faller utenfor. Men det er ikke
riktig at vi fra statens side skal gå inn og bruke milliardbeløp
til grupper som kanskje strengt tatt ikke har behov for det. Det
synes i hvert fall jeg og mitt parti blir et paradoks når vi
ser den offentlige fattigdommen i sektor etter sektor.
Vi er opptatt av at vi skal ha en barne- og
familiepolitikk som etterkommer det småbarnsforeldrene
selv ønsker, og da vet vi at svaret er fellesskapsløsninger,
billige barnehager og mer tid, og ikke en kontantstøtte
som ikke nødvendigvis fører til mer tid mellom
foreldre og barn. Men jeg har stor respekt for at flertallet i denne
salen mener noe annet.
May Britt Vihovde (V): Statsråden uttalte at ein bruker milliardbeløp
til kanskje vellukka familiar. Arbeidarpartiet ønskjer
i staden å bruka milliardbeløp til spesielle tiltak
for å lyfta dei som har det dårleg. Det kan me
vera einige i, men då går me inn i debatten om
kontantstøtta.
For Venstre har det vore viktig med kontantstøtta
for å gje foreldra valmoglegheit, og for å gje
foreldra tru på at dei sjølve må velja
dei løysingane dei meiner er best for barna sine. Då håpar
eg statsråden kan stadfesta at ein ved ei evaluering – for
i Venstre ønskjer me òg ei evaluering av ordningane,
både dei me er for og dei me er imot, for me må alltid
sikra dei – ser på om ein kan sikra ordninga og
gjera ho betre.
Statsråden snakka om dei barna som
fell utanfor om foreldra vel å ta ut dei som har behov
for barnehage. Det er noko me er opptatt av, men me ønskjer
at ein seier konkret at ein vil sjå på om kontantstøtta òg
har ein utjamnande effekt og lyftar levekåra for dei som
har det vanskelegast i Noreg i dag.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Kontantstøtten er et politisk valg,
og vi skal ikke bruke mer tid på den nå og argumentene
for den. Men jeg har lyst til å si at evalueringen selvfølgelig
skal avdekke alle sider ved kontantstøtten og konsekvensene
ved innføringen av den. Og det er viktig, for dette er
en ganske stor ordning, hvor vi ikke hadde en eneste konsekvensutredning
før den ble iverksatt. Derfor har Arbeiderpartiet vært
veldig opptatt av at vi måtte få en grundig og
god evaluering, som også et flertall i familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen har bedt om å få seg
forelagt. Det representanten var opptatt av, nemlig den utjamnende
effekten, vil selvfølgelig også bli belyst i evalueringen.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.