Stortinget - Møte onsdag den 12. april 2000 kl. 10

Dato: 12.04.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Dag Danielsen til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren, og som her i dag besvares av helseministeren:

«Eldresentre er et populært og viktig tilbud til de eldre. De har stor forebyggende betydning, slik at for eksempel behovet for sykehjemsplasser reduseres. I mange av Oslos bydeler skjæres det nå, i likhet med mange av landets øvrige kommuner, ned på dette tilbudet. Dette skjer fordi tilbudet ikke er lovpålagt.

Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre eldresentrene?»

Statsråd Tore Tønne: Eldresentrene har vel 40 års tradisjon i Norge, ikke minst båret oppe ved frivillig arbeid og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Eldresentrene ble opprinnelig lansert som et tiltak for byer og tettsteder. De første eldresentrene ble etablert allerede på 1950-tallet, men det var først i 1980-årene at sentervirksomheten for alvor skjøt fart. Fra 1979 til 1989 ble antall senter nesten fordoblet. Tilbudet i sentrene varierer ut fra lokale forhold og kommunenes ønske om å satse på tiltaket.

En undersøkelse gjort av Norsk gerontologisk institutt i 1992, viste at andelen av driftsutgifter ved eldresentrene som dekkes av kommunene, hadde avtatt fra år til år. Samtidig viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå for 1998 at det har vært en økning i antall eldresenter med 100 nye senter på 1990-tallet. Utviklingen varierer noe fra fylke til fylke. Det er kun to fylker som har hatt en nedgang i antall eldresenter fra 1993 til 1998. I de øvrige fylkene har det vært en økning fra 263 eldresenter i 1993 til 333 eldresenter i 1998.

I Oslo har antall eldresenter vært stabilt i denne perioden. Det opplyses fra Oslo kommune at eldresentrene er et fokusert område som kommunen vektlegger i det forebyggende arbeidet. Tilpasning av eldresentervirksomheten skjer på lik linje med andre tilbud, ut fra befolkningsutviklingen i den enkelte bydel og i forhold til de økonomiske rammer. Med bakgrunn i dette skjer det nedlegging av eldresenter i enkelte bydeler, mens andre bydeler kan etablere nye eldresenter.

Økningen i antall eldresenter i løpet av det siste tiåret skulle tilsi at kommunene vurderer dette som et godt tiltak som de ønsker å satse på. I tillegg vil jeg vise til at det i mange kommuner har vært en bevisst satsing på frivillighetssentraler som supplement til eldresenter.

På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har NOVA gjennomført et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt om eldresenter. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom NOVA, Universitetet i Oslo, geriatrisk avdeling ved Ullevål sykehus og utvalgte eldresenter. Prosjektprogrammet omfatter flere delprosjekter og har hatt som målsetting

  • å medvirke til at eldresentrene etter hvert blir et tilbud til alle hjemmeboende eldre i vårt land

  • å skaffe innblikk i situasjonen for brukere og ikke-brukere av eldresentrene, spesielt med tanke på helse, livskvalitet og funksjon

  • å arbeide for et tettere samarbeid mellom eldresentrene og kommunale myndigheter og styrke sentrenes plass i eldrepolitikken på kommunalt nivå

  • å arbeide for systematisk kompetanseoppbygging i sentrene

Eldresenterprosjektet er nå avsluttet. Det har gitt en god oversikt over hvordan eldresentrene driver, og det er synliggjort gode modeller for etablering og drift av eldresenter. Det vil fremover bli arbeidet med formidling av resultatene.

Jeg vurderer det imidlertid som lite aktuelt med lovhjemling av eldresenter på nåværende tidspunkt. Jeg tror vi bør være forsiktige med å lovhjemle enkelttiltak og på den måten binde opp kommunene til bestemte løsninger. Stabiliteten i Oslo og utviklingen i resten av landet det siste tiåret, med nyetablering av eldresenter, tilsier heller ikke at det er nødvendig med lovhjemling.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Nå var de data statsråden refererte til her, fra 1993-98. Bakgrunnen for at jeg tok opp spørsmålet, er at det har skjedd en dramatisk utvikling siden den tid, bl.a. har f.eks. Oslo kommune blitt strupet, og eldrereformen har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler fra statens side. Jeg fikk en følelse av at statsråden her på en måte rygger baklengs inn i fremtiden når han ikke tar innover seg den utvikling vi har sett den senere tid, som er dramatisk.

Noe av det positive med eldresentrene er denne kombinasjonen av frivillig innsats og også en viss støtte fra det offentlige. Statsråden svarte at det ikke var aktuelt med lovhjemling av eldresenter, men jeg fikk ikke svar på hva han vil gjøre for å imøtegå den dramatiske utviklingen vi nå opplever. Vil han f.eks. iverksette en tiltakspakke?

Statsråd Tore Tønne: Nå vil vi for det første se nærmere på den utvikling som angivelig finner sted for tiden, eller som har funnet sted i den aller nærmeste fortid, og forsøke å få en bedre forståelse av hvilke årsaker som ligger bak den. Det er eventuelt i lys av det at den type ting som representanten her peker på, vil bli vurdert.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for det siste svaret, som jeg opplevde som mer positivt enn det første.

Statsråd Tønne var bl.a. veldig positiv i forrige spørretime når det gjaldt tannpleie osv. for de eldre, og derfor har jeg et stort håp om at det vil bli grepet fatt i dette. Dersom det ikke vil bli gjort, tillater jeg meg å komme tilbake til saken ved en senere anledning.

Presidenten: Ønsker statsråden å svare? – Nei vel.