Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Vegfinans A/L avsluttet
1. desember 1999 innkrevingen av bompenger på E16 Sollihøgda.
Totalt er det innkrevd 400 mill. kroner, og veganleggets kostnad
var 195 mill. kroner. Resten, hele 205 mill. kroner, er gått
til drift, renter og opp/nedrigging av bomstasjonen.
Synes statsråden at dette er riktig
måte å drive vegfinansiering på når
kun ca. halvparten av innkrevde bompenger går til selve
vegprosjektet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Strekningen Sollihøgda–Vik
ble vedtatt bompengefinansiert i 1986. Hele anlegget var antatt å være
nedbetalt i løpet av 1999. Prosjektet har gått
som forventet i forhold til det som lå til grunn for de
lokale vedtakene og Stortingets vedtak om bompengefinansiering.
Det er innkrevd totalt 452 mill. kr,
hvorav 254 mill. kr, eller 55 pst., har gått
til vegutbyggingen. De samlede renteutgiftene er på ca.
30 pst. av de totale bompengeinntektene, mens drifts- og
administrasjonskostnadene beløper seg til ca. 15 pst.
Den lave andelen av bompengeinntekter som har gått til
selve utbyggingen, skyldes altså primært at prosjektet
er lånefinansiert. Det bør for ordens skyld også bemerkes
at finansiering over statsbudsjettet som et alternativ har betydelige
kostnader.
På grunn av høyt rentenivå i
slutten av 1980-årene har en relativt stor andel av bompengene
gått til å betale renter. For å gi best
mulig lånebetingelser gis det normalt fylkeskommunale,
eventuelt kommunale, garantier. Mangel på slike garantier
i dette tilfellet har medført noe høyere rente
enn det selskapet ellers ville ha oppnådd.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Det er nok dessverre like ille når
det gjelder mange andre bompengefinansieringsveier, og det er også en
del steder, som jeg vet om, som er enda verre enn dette. De fleste
andre land, og da spesielt Sverige, har sagt at å drive
denne form for veiutbygging er for dyrt.
Jeg har et tilleggsspørsmål:
Har statsråden noen aning om hva totalkostnadene – drift,
renter og opp/nedrigging av bomstasjonene – er
for alle bomstasjonene i landet pr. år? Hva er totalkostnadene
som hittil har gått med til alle de bomstasjonene som er,
og som har blitt tatt ned?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Noen samlet oversikt over totale administrasjons-
og renteomkostninger har jeg for øyeblikket ikke. Men jeg
vil generelt sett føye til at ifølge de opplysningene
jeg har innhentet, kan man si at innkreving og administrasjon ligger
på om lag 10-15 pst. av totalen i forhold til
de innkrevde bompenger.
Når det gjelder rentebelastningen,
vil den variere fra prosjekt til prosjekt, som selvsagt har sammenheng
med hvor stor forhåndsinnkrevingen er, hvor stor lånefinansieringen
er og hvilke garantier som stilles. Dette vil foreligge i en helhet
når prosjektene fremmes for Stortinget.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg håper jeg får en oversikt
over disse kostnadene senere, for det er interessant hva bilistene
må betale og hvor lite de egentlig får tilbake.
Så er det nå i disse dager
en flom av søknader når det gjelder bompengeprosjekter – de
kommer nær sagt fra hver eneste kommune og hvert eneste
fylke, og til oss i samferdselskomiteen har det kommet en hel del
på rad og rekke. Det går rykter om at det ligger,
som noen sier, 50 eller, som andre sier 70 søknader hos
statsråden eller i Vegdirektoratet. Det kunne være
interessant å få vite hvor mange bompengeprosjekter
det er som nå ligger inne, og hvor mange man eventuelt
har tenkt å fremme. Jeg viser til en artikkel i VG, hvor
man har listet opp temmelig mange søknader med hensyn til
slike prosjekter rundt omkring.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil poengtere, og er selvsagt enig i,
at det er svært viktig at mest mulig av inntektene i bompengeprosjektene
går direkte til prosjektets formål. Men det er
også åpenbart at rentebelastningen på prosjektene
vil avhenge av hvordan prosjektene finansieres, og det redegjøres
det for når disse fremmes for Stortinget. Hvor mange bompengeprosjekter man
nå har under planlegging, har jeg ingen total oversikt
over, det vil også avhenge av på hvilket stadium
det enkelte prosjekt er. Men det vil selvsagt komme en samlet framstilling
av dette når vi legger fram Nasjonal transportplan i september
i år.