Stortinget - Møte onsdag den 12. april 2000 kl. 10

Dato: 12.04.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 24

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor Nymo til fiskeriministeren, blir tatt opp av Rita H. Roaldsen og blir besvart av miljøvernministeren på vegne av fiskeriministeren.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg skal da ta opp følgende spørsmål som er stilt til fiskeriministeren:

«Det er gjort kjent gjennom avisen Finnmarken at garnfiskere i Varangerfjorden får ødelagt næringsgrunnlaget fordi fjorden er full av sel og garnene er fulle av krabber. Selen skremmer torsken på dypere vann. Settes garnene der, blir de fulle av krabber. Ofte må hele redskapen kastes. Flere av de yngre fiskerne har sagt at de ikke kan drive med garnfiske mer.

Hva vil statsråden gjøre i en slik situasjon?»

Statsråd Siri Bjerke: Kongekrabben har som kjent vandret fra russisk sone til norsk sone i Barentshavet, hvor den stadig brer seg lenger vestover langs kysten fra Finnmark. Bestanden forvaltes i dag av Norge og Russland i fellesskap, og uttaket av bestanden gjennomføres som forskningsfangst, dette for å skaffe kunnskap om denne nye arten, som utgjør et stort økonomisk potensial for fiskerinæringen.

Etter hvert som kongekrabbebestanden har vokst i norske farvann, har vi imidlertid opplevd økende problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig i garnfiske etter torsk. Dette er en stor bekymring både for næringsutøverne og fiskerimyndighetene.

Fra norsk side ser vi det som ønskelig å få økt kvoten for kongekrabbe ytterligere. Vi har tatt dette opp gjennom en formell forespørsel til russiske myndigheter. Spørsmålet vil bli behandlet gjennom den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, hvor det tas sikte på et ekstraordinært møte i juni.

Det gjøres videre en innsats for å dokumentere bifangstproblemene og konsekvensene dette har for næringsutøvelsen. Ikke minst arbeides det med å finne praktiske løsninger på bifangstproblemene.

Problemene med bifangst i linefisket er lite i forhold til i garnfisket etter torsk. I den senere tid har mange fiskere også gått over til å bruke pålesatt line, noe som ser ut til å bøte på bifangstproblemene på en tilfredsstillende måte.

Alternative fangstmetoder kan være løsningen i garnfisket. I en ny rapport fra Havforskningsinstituttet vises det til svært positive resultater fra forsøk med fløyting av garn og utprøving av torsketeiner. I perioder av året vil bruk av torsketeiner være et godt alternativ. Dette kan kombineres med bruk av fløytede garn, dvs. garn som heves til ca. en halv meter over havbunnen. Bruk av slike garn reduserer bifangsten av kongekrabbe betraktelig. Det arbeides nå med å forbedre fangsteffektiviteten på fløytede garn fordi fangsten av fisk blir redusert med opp mot 50 pst. Dette problemet kan antakelig reduseres ved å justere hvor høyt og hvor tett garnene skal stå sammen.

På bakgrunn av disse lovende resultatene, vil fiskeriministeren se på mulighetene for å bruke offentlige tilskuddsmidler som kan hjelpe fiskerne til å utvikle alternative redskaper og dermed få redusert problemet med ødelagte garn og reduserte fangster.

Når det gjelder selplagen, vises det til at kvoten for kystsel er økt og at det de senere årene har vært etablert en erstatningsordning ved tap av garn i forbindelse med selinvasjon langs kysten.

Rita H. Roaldsen (Sp): Kystfiskerne i Finnmark har nå lidd store økonomiske tap som følge av krabbeinvasjonen. En fisker fikk over 2 000 krabber fordelt på 20 garn. Og som sagt er det nesten håpløst å få krabbene ut av garnene, så garnene må kastes. Da hjelper det lite, som statsråden lover, at man skal forske og utvikle nye redskap. Fiskerne har fått ødelagt en masse redskap og garn, og de trenger økonomisk kompensasjon nå for å kunne fortsette i næringen. Hvis ikke, står de uten fangstredskaper og vil dermed lide store økonomiske tap.

Hvilke konkrete tiltak vil fiskeriministeren iverksette? Og: Vil man gi kompensasjon for ødelagte bruk?

Statsråd Siri Bjerke: Utover de konkrete forslagene jeg nevnte i svaret, vil jeg vise til at fiskeriministeren vil gå inn i diskusjoner med næringsutøverne om disse forholdene og se på hvordan vi på best mulig måte kan angripe de utfordringene vi står overfor i forvaltningen av kongekrabben i norske farvann.

I slutten av april reiser fiskeriministeren til Finnmark, og vil benytte anledningen til å drøfte alle disse spørsmålene med dem som er sterkest berørt av bifangstproblemet.

Rita H. Roaldsen (Sp): Statsråden sier at fiskeriministeren vil ta initiativ til å reise til Finnmark for å møte fiskerne, og det synes jeg er positivt. Vi håper at han da kan komme med konkrete lovnader om økonomisk kompensasjon for de skadene som er påført fiskerne der oppe.

Men når det gjelder krabben og kongekrabben som en ressurs hvis den blir utnyttet bedre, skulle det ikke være noe i veien for å øke kvotene nå. Norges Naturvernforbund har også sagt at den ikke er fredet i norske farvann, da den naturlig ikke hører til langs norskekysten. Det burde derfor være mulig å få økt kvotene, slik at man kan få fanget opp kongekrabben og dermed redusert de store skadene og de følgene det får for kystfiskerne.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg er helt enig i behovet for å øke kvoten for fangst av kongekrabbe. Som jeg sa i svaret mitt, er dette norsk politikk, og det arbeides videre i fellesskap med russiske myndigheter for å få økt denne kvoten ytterligere.