Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til barne- og familieministeren:
«Hva vil statsråden gjøre
for at det skal bli en rettferdig økonomisk fordeling av
fødselspenger?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Representanten Per Sandberg stiller spørsmålet
om hva jeg vil gjøre for at det skal bli en mer rettferdig økonomisk
fordeling av fødselspenger. Det er litt uklart for meg
hva slags fordeling representanten Sandberg her sikter til. Fordeling
kan ses i et kjønnsperspektiv, og fordeling kan ses i perspektivet
hjemmeværende mødre og mødre med rett til
fødselspenger. Jeg velger å ta utgangspunkt i
begge forhold.
Vi vil i framtiden ha stor bruk for arbeidskraft
i Norge. Det har vært en bred enighet i Norge om at lønn
og opptjening av rettigheter som pensjonspoeng, trygd og sykepenger
fortrinnsvis har vært knyttet til deltakelse i arbeidslivet.
Slik må det etter min oppfatning også være. Vi
har ikke som samfunn råd til å utbetale lønn
til hjemmeværende foreldre, og det er heller ikke ønskelig å stimulere
til at flere forlater arbeidslivet. Arbeiderpartiet ønsker
en motsatt utvikling, noe vi ser at kvinner selv også ønsker.
Kvinners deltakelse i arbeidslivet styrker kvinners stilling i samfunnet.
Norsk arbeidsliv trenger kvinners arbeidskraft. Utbetaling av fødselspenger
må ses i et slikt perspektiv. Fødselspenger er
en kompensasjon for inntektsbortfall ved fødsel og spedbarnsomsorg.
For at man skal få rett til fødselspenger
etter folketrygdloven, må man ha vært yrkesaktiv
med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene
før stønadsperioden tar til. Inntekten må ha
tilsvart minst halvparten av grunnbeløpet, dvs. 23 475 kr
på årsbasis. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder
der man har mottatt sykepenger, stønad ved barns sykdom,
dagpenger under arbeidsløshet, fødselspenger,
adopsjonspenger eller svangerskapspenger. Likestilt med yrkesaktivitet
er også tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under
permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning og tidsrom
med ventelønn eller løpende etterlønn.
Fødselspenger til hver av foreldrene
beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme
reglene som for sykepenger.
I 1999 var det ca. 59 200 fødsler
i Norge. Om lag tre fjerdedeler av de kvinnene som føder
barn, har opptjent rett til fødselspenger. De kvinnene
som ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger
etter folketrygdloven, har krav på engangsstønad,
som i 2000 utgjør 32 138 kr.
Etter mitt syn er det rettferdig at opptjening
av rettigheter i forbindelse med fødsel først
og fremst skal være koblet til yrkesaktivitet. Ettersom
Stortinget har vedtatt fødselspengeordningen i folketrygdloven,
legger jeg til grunn at flertallet i denne salen mener at gjeldende
ordning innebærer en rettferdig økonomisk fordeling
av trygdeytelsene i forbindelse med fødsel.
Det er et mål for meg at flere menn
skal ta omsorg for sine barn mens de er små. I et likestillingsperspektiv
er det tvingende nødvendig at menn tar og får
mer omsorg for sine små barn. Dette er ikke bare viktig
ut fra et likestillingsperspektiv. Det er også viktig for
barnet. Gode rollemodeller av begge kjønn gir et godt utgangspunkt for
videre utvikling. En utvikling der menn bruker mer tid med sine
barn, kan ikke bare gjøres til et spørsmål
om individuelle valg. Vi trenger også politiske virkemidler for å fremme
en slik utvikling.
I løpet av våren tar jeg
sikte på å fremme et lovendringsforslag som vil åpne
for at yrkesaktive fedre skal kunne ta ut fødselspenger
selv om mor ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Farens
rett skal imidlertid knyttes opp mot at det foreligger et omsorgsbehov
etter fødselen.
Avslutningsvis vil jeg få si at Arbeiderpartiet
innførte den såkalte kvoteordningen for fedre.
Den har ført til at fedre i dag tilbringer mer tid med
sine små barn enn tidligere. Arbeiderpartiet ønsker å utvide
den perioden/delen av foreldrepermisjonen som skal forbeholdes
fedrene.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
registrerer at det hadde et innhold som samsvarer med tidligere
uttalelser fra og politikken til Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet bruker veldig mange ord og
formuleringer for å presisere hvor viktig det er å få en
sosialt riktig fordeling av ressursene. Seinest i statsminister
Stoltenbergs tiltredelseserklæring ble dette viet stor
oppmerksomhet. Nå er det altså slik, og jeg forstår
det slik at statsråden bekreftet det og vil stadfeste og
styrke det også i Arbeiderpartiets framtidige politikk,
at fødselspengene fordeles etter en nøkkel der
de med høyest samlet inntekt får tildelt de største
overføringene. Realiteten er faktisk den at en to-inntektsfamilie
med 500 000 kr i samlet inntekt ikke bidrar mer
til de offentlige kassene enn en en-inntektsfamilie med 400 000 kr
i inntekt. Hvis det er det statsråden mener med rettferdig
fordeling i forhold til innbetaling, vil jeg gjerne utfordre statsråden
på det. Når de tallene ligger på bordet,
vil statsråden fortsatt være av samme oppfatning?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå kunne statsråden være
fristet til å stille spørsmål tilbake
til representanten, men jeg forstår at min rolle skal være å svare
på spørsmålene, så jeg skal
prøve å holde meg til det.
Det er slik at de som av ulike grunner ikke
er i yrkeslivet, får utbetalt en nedkomststønad
ved fødsel. Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det
beløpet litt over 30 000 kr. Hvis vi
skal utvide svangerskapspermisjonen, ønsker Arbeiderpartiet
også å utvide engangsstøtten. Men jeg
er fristet til å spørre om det er slik at Fremskrittspartiet
nå mener at vi skal få et system her i landet der
vi alle sammen skal få utbetalt lønn fra staten
hvis vi av ulike årsaker er hjemme. Det er klart at i vårt
velferdssamfunn er vi nødt til å ha minimumsstandarder
og ordninger som fanger opp dem som av ulike grunner faller utenom.
Men jeg er litt i tvil, selv om vi er ett av verdens rikeste land,
om vi klarer å finne inndekning til den type godtgjørelser
i framtiden.
Presidenten: Stortinget er nok takknemlig for
at statsråden bestemte seg for å svare istedenfor å spørre.
Per Sandberg (Frp): Hvis jeg får lov, tolker jeg det som
et spørsmål, og da har jeg et svar. Fremskrittspartiet ønsker
ikke å bruke en krone på fødselspenger
utover det Arbeiderpartiet ønsker, men vi ønsker å fordele
potten likt på hvert enkelt barn, og det vil tilsvare ca.
130 000-140 000 kr pr. barn. Det er en
rettferdig fordelingspolitikk, mener Fremskrittspartiet. Uavhengig
av om man tjener 100 000 kr i året eller
1 mill. kr i året, får man den samme
summen.
Men det er et annet område jeg vil
utfordre ministeren på. Det er en realitet at noen ikke
har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Det kan være
av forskjellige årsaker. Det området jeg utfordrer
på nå, er tilfeller der mor kan være
delvis eller helt ufør, men allikevel er så heldig å få barn.
I slike tilfeller kan det være tvingende nødvendig
at far får permisjon utover det vanlige. Denne problematikken
hadde ikke eksistert hvis Fremskrittspartiets modell hadde vært
på plass. Kan statsråden si om det eksisterer ordninger
for disse familiene, eller kan Arbeiderpartiet tenke seg å legge
til rette for også disse gjennom at far får større
del eller like stor del av permisjonen i antall uker som mor har?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Dette er vel egentlig et nytt spørsmål,
men jeg skal prøve å svare på det.
Jeg må si at jeg ikke kjenner til
detaljene i hvordan det i dag er for den gruppa som representanten
er opptatt av, men det er klart at når vi former regelverk
for framtiden, vil vi prøve å ta hensyn til dem
som av ulike grunner vil falle utenom. Dette er en spesiell situasjon,
og det jeg kan svare representanten, er at jeg vil undersøke
den problemstillingen han tar opp, og så får vi
komme tilbake til det på et seinere tidspunkt.