Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«I den senere tid har det vært en stor økning i antall søknader om å få starte privatskoler. En kristen organisasjon har planer om en omfattende utvidelse av sitt nettverk av skoler. Disse er godkjent etter lovens bestemmelse om religiøst alternativ. Privatskoleloven er spesiell på den måten at det automatisk utløses tilskudd dersom skolen godkjennes.

Vil statsråden ta initiativ til å endre loven slik at det skal være rom for skjønn før det utløses rett til tilskudd?»

Statsråd Trond Giske: Det er riktig at en godkjenning i henhold til privatskoleloven automatisk utløser en rett til tilskudd til skoledriften. Det har sammenheng med at privatskoleloven er en tilskuddslov.

Private grunnskoler kan også godkjennes i henhold til opplæringsloven § 2 12. En grunnskole som oppfyller minstevilkårene i opplæringsloven, har rett til godkjenning, men godkjenningen utløser ikke tilskudd til driften.

Ved behandling av søknader etter privatskoleloven må departementet ta stilling til om den enkelte skole tilfredsstiller de minstekrav som følger av loven. Dersom skolen oppfyller minstevilkårene, må departementet etter en samlet vurdering avgjøre om skolen bør godkjennes med rett til tilskudd i henhold til privatskoleloven § 25 nr. 3.

Privatskoleloven åpner altså for utøvelse av skjønn. Departementet kan avslå søknader om godkjenning selv om skolen oppfyller lovens minstevilkår. Det foreligger altså ingen rett til godkjenning i henhold til privatskoleloven, herunder statstilskudd til skoledriften. Praktiseringen av loven bør imidlertid samlet sett være slik at lovens formål om å bidra til opprettelse og drift av private skoler, blir fremmet på en tilfredsstillende måte.

Det er ingen hemmelighet at jeg vil ha en strammere praktisering av privatskoleloven enn min forgjenger. Jeg vil legge større vekt på hensynet til den offentlige skolen. Videre vil jeg legge vekt på om skolene vil fremme likestilling mellom kjønnene og de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom ratifisering av FNs barnekonvensjon. Jeg er glad for at privatskoleloven åpner for at slike vurderinger kan tillegges vekt, og at det i de enkelte tilfellene kan medføre avslag.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Om det var svar på spørsmålet, er jo litt uklart, men det var i iallfall et svar. Og svaret var at statsråden ville praktisere bestemmelsene noe strammere enn tidligere, og at han nok ikke vil godkjenne så mange skoler. Slik oppfattet jeg det. Det går på selve godkjenningen av skoler, men mitt spørsmål gikk på selve tilskuddsordningen. Og dette er en tilskuddslov, det er jeg fullstendig klar over, men også innenfor en tilskuddslov kan en eventuelt åpne for skjønn. Jeg tror at det er vanskeligere å bevege seg inn på det som går på et skjønn, når en skal vurdere om en skole skal godkjennes eller ikke godkjennes som et religiøst eller pedagogisk alternativ – de to mulighetene vi har. Jeg tror nok at det ville være mer fornuftig å gå inn og bruke skjønn i forbindelse med tilskuddet. Det er jo mange andre land som gjør det. I mange land får de godkjent skoler, men de får ikke automatisk tilskudd. Jeg tror det ville være ønskelig å gå i retning av å bruke skjønn på selve tilskuddssystemet. Jeg vil derfor igjen utfordre statsråden på om det er den type skjønn han vil bruke, eller om han vil åpne for større skjønn når det gjelder om skolen skal godkjennes som privatskole.

Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam har helt rett i at det er i forhold til tilskuddet skjønnet kan utøves, eller rettere sagt, det er når en skole skal godkjennes i henhold til privatskoleloven at man kan utøve skjønn. For godkjenning i henhold til opplæringsloven har man helt klare kriterier, og da skal skolen godkjennes dersom den oppfyller de kriteriene, men det utløser ikke støtte. Så det er akkurat når det gjelder den hjemmelen i privatskoleloven som gir rett til støtte, det er rom for skjønn, så der føler jeg at vi er helt på linje. Jeg mener at det innenfor dagens lov kan praktiseres et mer restriktivt skjønn enn det som har vært gjort tidligere, og det vil jeg altså gjøre.

Når det gjelder konkrete endringer i loven, tror jeg departementet må gå inn og se om Barnekonvensjonen på en eller annen måte skal innarbeides i norsk lovverk, og om det får betydning for privatskoleloven og lovverket vårt. Utover det har departementet pr. i dag ingen konkrete planer om endringer i privatskoleloven.

Rolf Reikvam (SV): Jeg vet ikke om det er tid for å minne statsråden om Arbeiderpartiet og SVs syn på tilskuddssatsene. Arbeiderpartiet støttet jo et forslag fra SV om å operere med flere satser, graderte satser, så det i seg selv burde åpne for at statsråden var interessert i å fremme en proposisjon om endring av loven. Det blir jo et tilleggsspørsmål om det på bakgrunn av det forslaget som Arbeiderpartiet og SV har stått sammen om, er tid for å prøve å legge fram en slik endring, for å få med seg det forslaget.

Så til Barnekonvensjonen. Det må være klinkende klart at også SV vil forsvare de avtalene som vi har internasjonalt. Men jeg føler at statsråden blander en del kort. Det å ha rett til å etablere privatskole er én ting, og det skal vi ikke tukle med, men det å gi statstilskudd er noe annet, og det er vi ikke forpliktet til i forhold til internasjonale avtaler. Men jeg velger likevel å oppfatte statsråden slik at de signalene som går ut fra denne talerstolen i dag, er at det skal bli vanskeligere for private å få etablert privatskoler. Og det synes jeg er et godt signal å gi.

Statsråd Trond Giske: Jeg oppfatter det slik at representanten Reikvam og jeg er ganske på linje i den diskusjonen vi fører akkurat nå. Det er igjen helt riktig at det skal være mulig å opprette privatskoler, men det skal være et skjønn i forhold til om disse skolene får støtte når de blir godkjent etter privatskoleloven.

Når jeg drog inn FNs barnekonvensjon, var det i forhold til om det skal gjøres noen lovendringer, fordi Regjeringen vil se på hvorvidt de konvensjonene vi har inngått internasjonalt, må innarbeides i norsk lovverk. Jeg vil praktisere skjønnet strengere i den grad loven gir rom for det. Jeg er bekymret over en utvikling hvor vi får en sortering av elevene i forskjellige skoler ut fra religion, eller kanskje etter hvert ut fra betalingsevne eller forskjellige andre ting. Jeg tror den offentlige felles skolen er en av kjernefaktorene i velferdssamfunnet vårt og for den solidariteten, det likeverdet og samholdet som denne nasjonen har.