Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Aud Blattmann (A) (ordfører for saken): Dagens innstilling omfatter tre saker: utbygging av oljefeltene Kvitebjørn og Grane, disponering av installasjonene på Tommeliten Gamma og Lille-Frigg og til slutt kostnadsutviklingen for Åsgardkjeden.

Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om å redusere SDØE-andelen i Grane og Kvitebjørn. SV har fremmet forslag om bl.a. utsettelse av produksjonsstart for Grane-feltet til tidligst 2004. Jeg formoder at de nevnte partiene selv vil redegjøre for sine forslag. For øvrig forutsetter jeg at dagens innstilling blir enstemmig vedtatt.

Leverandørindustrien vil i år og i første del av neste år være inne i en periode med få nye utbyggingsprosjekt. Flere leverandørbedrifter har allerede gått til oppsigelser og permitteringer. Utbyggingen av Kvitebjørn og Grane vil være viktig for sysselsettingen i leverandørindustrien.

I den aktuelle utbyggingsperioden som er planlagt for disse feltene, er det et stort behov for nye oppdrag i offshorerettet næringsliv i Norge, og det er mitt håp at de berørte selskapene, Statoil og Hydro, legger stor vekt på at de store oppdragene her kan gå til norsk verftsindustri. Den norske verftsindustrien bør være konkurransedyktig i en anbudsrunde om de største kontraktstildelingene. I tillegg til direkte oppdrag for det olje- og gassrelaterte næringslivet vil aktiviteten gi store ringvirkninger for andre næringer og i mange lokalsamfunn.

De totale investeringene for Kvitebjørn er vurdert til 8,7 milliarder kr inklusiv investeringer i rørledninger og utvidelse i landanlegg på Kollsnes. For Grane-feltet er de totale investeringene vurdert til 15 milliarder kr inklusiv investeringer i rørledninger og endringer i landanlegg på Sture.

Komiteen slutter seg til at installasjonene på Tommeliten Gamma og Lille-Frigg blir disponert i samsvar med Olje- og energidepartementets anbefaling.

Til slutt: Komiteen har merket seg kostnadsøkningene i forbindelse med utvidelsene av Kårstø-anleggene, som er et ledd i Åsgardkjeden – et forhold komiteen i likhet med departementet ser alvorlig på. Komiteen viser derfor til en felles merknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og SV i Innst. S. nr. 67 for 1999-2000:

«Flertallet mener derfor det fortsatt er sider ved Åsgardsaken som bør vurderes nærmere, deriblant beslutningsprosessen, informasjonsgangen, departementets og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.

Flertallet forutsetter at Riksrevisjonen i sitt kontrollarbeid er oppmerksom på nevnte forhold, og legger videre til grunn at kontroll- og konstitusjonskomiteen ivaretar Stortingets kontrollansvar i denne saken.»

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg skal ikke bruke lang tid.

Utbyggingen av Kvitebjørn og Grane, som vi i dag behandler, er etter det jeg kan se, fornuftige utbyggingsprosjekter, som i tillegg kan gi positiv sysselsettingseffekt for offshorerettet næringsliv i Norge. Dette er svært viktig etter at vi nå har vært gjennom en tid med investeringstørke. Som følge av dette har vi hatt store strukturelle endringer med permitteringer, oppsigelser og oppsplitting av kompetansemiljøer som det har tatt flere tiår å bygge opp.

Når det gjelder kostnadsutviklingen ved Åsgard-prosjektet, og Kårstø-prosjektene spesielt, er den fortsatt bekymringsfull. Jeg er imidlertid tilfreds med at en enstemmig komite denne gangen viser til flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 67, som saksordfører Aud Blattmann siterte fra.

SDØE-andelene i Kvitebjørn og Grane er etter vår mening for høye. De er også høyere enn det som er vanlig i nye lisenser. Vi foreslår derfor at Regjeringen gis fullmakt til å redusere SDØE-andelene.

Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 1 på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Vaksdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bror Yngve Rahm (KrF): Stortinget behandler i dag godkjennelse av plan for utbygging og drift av Kvitebjørn, som er et større gass- og kondensatfelt i den nordlige delen av Nordsjøen. Statoil har på vegne av Trollgruppen også søkt om mindre modifikasjoner av gassmottaksanlegget på Kollsnes, som skal ta imot og behandle gassen fra Kvitebjørn. Feltet er anslått til 47 milliarder kubikkmeter gass og 17 millioner kubikkmeter kondensat og nafta. Kvitebjørn representerer således et felt med betydelige ressurser.

Når det gjelder Grane, har Norsk Hydro søkt om godkjenning av plan for utbygging og drift, inkludert utbygging og drift av en oljerørledning fra Grane til Stureterminalen og en gassrørledning fra Heimdal til Grane. Produksjonen, som vil starte høsten 2003, utgjør 112 millioner kubikkmeter olje, med en investeringsramme på ca. 10 mil- liarder kr. Til sammen utgjør produksjonen på toppnivå ca. 6,5 pst. av norsk oljeproduksjon.

Komiteen ser positivt på de store sysselsettingseffekter som følger av utbyggingene av Kvitebjørn og Grane. Offshorerettet industri og næringsliv er i en situasjon hvor nye oppdrag og leveranser er nødvendig, samtidig som utbyggingene også vil få positive konsekvenser for andre næringer. Samtidig representerer disse et betydelig bidrag til å opprettholde og videreutvikle norsk verftsindustri.

Kristelig Folkeparti har sammen med en samlet komite merket seg at det er lagt opp til en best mulig avgrensing av de miljømessige skadevirkninger som kan følge i kjølvannet av utbyggingene og drift av de to feltene. Det er fra komiteen side også understreket viktigheten av at også utslipp til luft søkes mest mulig redusert ved hjelp av tilrettelegging og utvikling av teknologiske løsninger, ikke minst i forhold til NOx -utslipp. Kristelig Folkeparti er kjent med at driften av Kvitebjørn og Grane vil medføre noe utslipp, men mener det likevel vil være riktig å åpne for utvikling og drift nå, da signalene fra de involverte selskapene om å ta de miljømessige utfordringene på alvor, er sterkt fremhevet. Vi forutsetter at dette blir fulgt opp, og at teknologiske nyvinninger fortløpende vil bli tatt i bruk for ytterligere reduksjon av utslipp. Det er viktig å merke seg at utslippene totalt sett er relativt små i forhold til eksisterende petroleumsindustri. Komiteen har videre merket seg at konsekvensene for fiskerivirksomheten er små, og forutsetter selvsagt at de varslede avbøtende tiltakene gjennomføres.

Når det gjelder kostnadsøkningen i forbindelse med utvidelsene av Kårstø-anleggene, føyer den seg inn i rekken av uheldige overskridelser også ved andre anlegg og felt innen petroleumsvirksomheten. Komiteen har tidligere drøftet dette problemet. Kristelig Folkeparti deler de bekymringer som komiteen gir uttrykk for, og forutsetter at departementet følger opp på egnet vis for å begrense fremtidige overskridelser mest mulig ved utbygging av nye felt og utvidelser av eksisterende felt.

Kristelig Folkeparti slutter seg til utbygging og drift av Kvitebjørn og Grane, slik proposisjonen i dag foreligger.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje bruka lang tid på denne saka, for SV er einig i det meste. Men det er ein ting eg skal bruka litt tid på, nemleg spørsmålet om kraftforsyninga til Grane-plattforma.

Det er spesielt interessant at sentrumsregjeringspartia, som for kort tid sidan gjekk av fordi den ikkje fekk bygga CO2-frie gasskraftverk i staden for dei som det blei vedtatt å bygga, ikkje vil vera med på SVs forslag om å bygga eit CO2-fritt gasskraftverk på Grane.

Men det er jo ikkje berre dei som har eit problem, for heile Stortinget var opptatt av å utvikla ny teknologi, dei var opptatt av reinseteknologi, men òg dei moglegheitene som ligg i ny teknologiutvikling, ikkje minst på gasskraftsida, og monalege moglegheiter for arbeidsplassar. Hydro lanserte Grane-feltet til sitt CO2-frie gasskraftverk. Altså var det klart at ein kunne bruka CO2, og injisera det i staden for å bruka naturgass. Då synest eg det er merkverdig at sentrumspartia spesielt ikkje er med på SVs forslag.

Ein skal òg hugsa på at utbyggaren her, Hydro, flagga dette med CO2-fritt gasskraftverk veldig høgt. Nå seier Hydro at det blir for dyrt. Og det er vel det som vil bli argumentasjonen frå sentrumspartia òg. Dyrt i forhold til kva? Kva sparar ein f.eks. ved å bruka CO2 i staden for naturgass? Kva sparar ein i forhold til eit framtidig klimakvoteregime? I tillegg: På Grane-feltet vil det vera ei utgiftsdeling, i og med at SDØE er inne med 43,6 pst.

Grane-feltet passar altså glimrande til å bygga såkalla CO2-fritt gasskraftverk, og vil kunna bidra til den teknologiutviklinga som eit samla storting har sagt er så viktig. SV føreslår derfor at Grane-feltet blir bygd ut med såkalla CO2-fritt gasskraftverk til kraftproduksjon til feltet. Og lat det vera sagt til dei partia som meiner at me ikkje skal blanda oss opp i dette: Det er for seint, seier nokre. Men kva skal me gjera på Stortinget då? Skal ein berre sitta her og godta alt det som selskapa og Regjeringa kjem med? Skal me ikkje prøva sjølve å koma med kreative innspel, f.eks. i forhold til klimaproblematikken? Er det ikkje så viktig for sentrumspartia lenger at ein kan redusera utsleppa med 90 pst.? Var det viktig berre då det var snakk om regjering? Dette synest eg er spørsmål som sentrumspartia må svara på.

Med utgangspunkt i dette er det klart at om ein skal bygga eit CO2-fritt gasskraftverk, vil ein måtta utsetta produksjonsstarten noko. Men etter SV si oppfatning er ikkje det problematisk. Tvert imot vil ein då sikra seg ei meir stabil sysselsetting for verfts- og leverandørindustrien og ei sysselsetting over lengre tid. Og det var i det minste Senterpartiet einig med SV i før var viktig.

Ei lita utfordring til Venstre til slutt, som ofte kallar seg miljøparti, men altså ikkje er med SV i denne saka. Kvassheim seier til Stavanger Aftenblad at han har lite til overs for SVs forslag. Det ville bli ramaskrik om oljepolitikken skulle styrast etter innfallsmetoden på denne måten, og det ville trua tusenvis av arbeidsplassar.

Venstre skal nå ha ordet etter SV. Er det sånn å forstå at det at ein ønskjer å fremma gode miljøalternativ, er ein innfallsmetodepolitikk? Er det ikkje nettopp det som er jobben til eit storting, å koma med det som ein meiner er dei beste alternativa, og for SV sin del det som er best for miljøet i denne saka?

Eg tek opp forslaget frå SV.

Presidenten: Representanten Langeland har tatt opp det forslaget han har referert til.

Gunnar Kvassheim (V): Venstre har samme mål som SV, det er snarest mulig å legge til rette for at gassproduksjonen kan foregå uten så store utslipp av CO2 som det vi nå opplever, både når produksjonen skjer på kontinentalsokkelen, og når den skjer i Fastlands-Norge.

Jeg tror at den mest effektive måten å nå det målet på, er å bidra til at en utvikler denne teknologien, stimulerer til teknologiutvikling. Det var bakgrunnen for at sentrumspartiene laget en omfattende pakke med stimuleringstiltak som ville gjort at det ble mye mer attraktivt å jobbe med disse løsningene, det ville gjort at det var de løsningene som ble valgt, og ikke de forurensende gasskraftverkene. Og jeg tror dette kunne skjedd raskt om den nødvendige politiske viljen var til stede.

Dessverre var det slik at stortingsflertallet ikke ønsket å gå inn for disse forslagene, og det var også slik at bare noen av dem fikk SVs støtte. For i SVs store dilemma mellom det å gi rammevilkår for det som de opp- fatter som storindustri og det å drive miljøpolitikk, valgte de å slå kontra i forhold til rammebetingelser, selv om de visste at det gav mindre «trøkk» på utviklingen av ny teknologi, slik som bl.a. miljøorganisasjonen Bellona ønsket.

Og hvis vi skal rangere svikene i forhold til miljøet, slik Langeland la opp til, vil jeg si at det å ikke gå inn for den CO2-frie pakken som sentrumspartiene hadde, har mye større negative virkninger enn det å forholde seg slik Venstre gjør i denne enkeltsaken som vi behandler nå. Det var det jeg la til grunn da jeg betegnet SVs politikk på dette området som etter innfallsmetoden. Det vil være helt urimelig å forvente at utbyggere og verftsindustrien skal legge til grunn at en skal bruke den konvensjonelle teknologien helt fram til Stortinget tilfeldigvis i en enkelt sak kommer til et annet standpunkt.

Jeg vil minne om når det gjelder Grane-utbyggingen, at f.eks. er det allerede tildelt kontrakter, og jeg synes ikke det er den måten vi skal drive fram dette på. Men jeg er helt og fullt med på det som jeg opplever som representanten Langelands hovedanliggende, nemlig å sette «trøkk» på utviklingen av de rene løsningene når det gjelder gasskraft.

Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa går i denne proposisjonen inn for å byggja ut Kvitebjørn-feltet og Grane-feltet. Utbygginga av desse felta vil vera viktig for sysselsetjinga i leverandørindustrien, og etter det desse selskapa seier, vil desse utbyggingane gje 15 000 årsverk. I tillegg kjem den indirekte sysselsetjingsverknaden. Mesteparten av arbeidet vil bli gjennomført i perioden frå 2001 til 2004.

Leverandørindustrien vil innan dette året og første del av neste år vera inne i ein periode der det er svært få nye utbyggingsprosjekt. Fleire verksemder innanfor leverandørindustrien har alt sett i verk store oppseiingar og permitteringar. Utan nye store prosjekt vil det bli fleire oppseiingar og fleire permitteringar, særleg ved offshoreverfta våre. Grane og Kvitebjørn er store feltutbyggingar som vil gje nye arbeidsoppgåver til leverandørindustrien og vera eit viktig bidrag til å halda oppe sysselsetjinga i ei elles vanskeleg tid. Det vil òg medverka til at me greier å halda på den kunnskapen og det teknologiske miljøet som me har greidd å byggja opp over fleire år.

Kvitebjørn er etter mi meining eit mode prosjekt. Gassen frå Kvitebjørn-feltet vil medverka til å auka fleksibiliteten i produksjonskapasiteten på norsk sokkel. Både gassrøyrleidninga og oljerøyrleidninga vil kunna brukast til transport av annan olje og gass frå Tampen-området. Utbygginga av Kvitebjørn medverkar derfor òg til å leggja til rette for ei god ressursutnytting i dette området. Utbygginga av Kvitebjørn er eit viktig tilskot til å dekkja ein aukande etterspørsel etter gass i Europa. Utbygginga av Kvitebjørn vil medverka til å dekkja dei gassforpliktingane som norske seljarar allereie har inngått. Den europeiske marknaden for gass er i sterk vekst, og det er venta at denne veksten vil halda fram. Noreg er i dag ein av dei viktigaste leverandørane av gass til Europa, og utbygginga av Kvitebjørn er eit viktig bidrag til å styrkja vår posisjon som seljar av gass. Kvitebjørn-utbygginga vil òg ha ein positiv effekt for å bidra til å vidareutvikla gassmottaksanlegget på Kollsnes og Mongstadterminalen.

Regjeringa går i denne proposisjonen òg inn for å byggja ut Grane-feltet. Grane er eit stort oljefunn vest for Stavanger. Rettshavarane er Hydro, Statoil og Esso. Regjeringa går inn for å byggja ut dette feltet no. Feltet vil bli bygt ut med ei integrert plattform som står på havbotnen. Produksjonen frå Grane-feltet vil etter planen starta opp hausten 2003 og ha eit platånivå på i overkant av 200 000 fat pr. dag, og produksjonen vil venteleg vara fram til 2021. Dei totale investeringane for Grane blir vurdert til 15 milliardar kr. Grane vil bli ei stor og lønsam utbygging.

Proposisjonen omhandlar òg disponering av undervassinstallasjonane på Lille-Frigg og Tommeliten Gamma. Departementet tilrår at desse undervassinstallasjonane blir fjerna. Fjerning av installasjonane er i samsvar med internasjonale avtalar, i fremste rekkje OSPAR-vedtaket frå 1998, noko som òg blei behandla i St.prp. nr. 8 for 1998-99.

Når det gjeld disponering av røyr og kablar på dei to felta, Lille-Frigg og Tommeliten Gamma, har ein enno ikkje fatta vedtak, men departementet legg opp til at ein i løpet av inneverande år skal laga ein stortingsproposisjon som omhandlar disponeringa av desse røyra og desse kablane.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er nå omme, og møtet blir hevet. Nytt møte settes kl. 18.

(Fortsett til kveldsmøtet kl. 18.00)