Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsråd Dørum:

«Hver eneste dag arresterer norsk politi utlendinger med ukjent eller falsk identitet. 274 er avslørt i år. Falsk identitet er i hovedsak skaffet via godt organisert kriminelle, som tjener inntil 55 000 kroner per smugling. «Arbeidsgivere» tjener også godt på illegale innvandrere. Politiet mener Norden blir sett på som et marked for illegalt opphold.

Hva vil statsråden gjøre med straffereaksjonene overfor «arbeidsgivere» i landet som avsløres med å ha illegale innvandrere som arbeidskraft?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er riktig at politiet avdekker mange utlendinger med falsk identitet. De fleste av disse er imidlertid kommet til landet som asylsøkere, og ikke for å arbeide svart. Det er sjelden norske arbeidsgivere er involvert i menneskesmugling eller ulovlig innvandring, men det hender at særlig mindre bedrifter og enkeltpersoner ansetter utlendinger uten lovlig opphold. En kan likevel ikke si at ulovlig arbeid representerer et alvorlig kriminalitetsproblem i Norge. Til det er nok forholdene for oversiktlige.

Antallet anmeldelser for bruk av ulovlig arbeidskraft har variert, men har de senere år vist en positiv tendens. I 1997 ble det anmeldt 168 tilfeller av ulovlig arbeid, mens det første halvår i år bare ble anmeldt 21 forhold. En medvirkende årsak til det høye tallet i 1997 skyldes trolig «Aksjon svart arbeid», der eksempelvis anleggsbransjen ble satt under lupen.

Den øvre strafferammen for bruk eller formidling av ulovlig arbeid er inntil to års fengsel. På bakgrunn av de senere års utvikling ser jeg ingen grunn til å ta noe initiativ i retning av å heve strafferammen.

Når det gjelder organisert menneskesmugling, særlig av asylsøkere, står vi overfor et mye alvorligere problem. Det var bl.a. på denne bakgrunn Stortinget i 1997 vedtok å heve den øvre strafferammen for å bedrive organisert menneskesmugling i vinnings hensikt, fra to til fem års fengsel.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg må takke statsråden for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det han sier, for han omgår egentlig det jeg spør om. Tallene jeg har referert til, er innhentet fra politiets utlendingsseksjoner, og i en rekke tilfeller har de ulovlige innbyggerne bodd og jobbet her i årevis før de er blitt avslørt og sendt ut av landet. Og det er ikke asylsøkere på rømmen jeg snakker om, men det er utlendinger som lever og arbeider i skjul for norske myndigheter. Det er det som er problemstillingen.

Politiet har ingen anslag over hvor mange fremmede som i dag skjuler seg i Norge uten myndighetenes viten. Det finnes ingen utreisekontroll for personer som har fått besøks- eller forretningsvisum til landet.

Mitt spørsmål blir da: Ønsker statsråden for justis å foreta seg noe i denne sammenhengen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet kan oversettes slik: Mener justisministeren at det skal være akseptabelt å begå en ulovlig handling? Svaret er selvfølgelig nei.

Hva trengs da for å bekjempe det? For det første vet vi at vi vil få en utreisekontroll i og med Schengen-implementeringen. For det andre vil vi selvfølgelig slå ned på ethvert tilfelle vi kjenner til, men vi er da faktisk avhengige av at gode, lovlydige borgere melder fra til politiet om dette. Så jeg vil fra denne talerstol si at enhver som kjenner til at arbeidsgiver engasjerer utlendinger til svart arbeid, bør gjøre sin borgerplikt og si fra til norsk politi. Det må være samfunnsgagnlig å bekjempe kriminalitet. Og kjenner man til dette, bør man si fra – da har politiet også noe å handle ut fra. Når politiet har noe å handle ut fra, vil de selvfølgelig handle. Vi må alltid legge til grunn at dette landet består av lovlydige borgere, som er interessert i å bekjempe kriminalitet. Hvis de borgerne slutter seg sammen, blir også politiets arbeid desto enklere.

Jørn L. Stang (Frp): Statsråden begynner å nærme seg det jeg er ute etter.

Jeg vil igjen påpeke og spørre etter strafferammene for arbeidsgivere som engasjerer arbeidskraft fra utlandet som er her ulovlig. Norden er tydelig et marked for utlendinger som prøver alle metoder for å kunne starte et nytt liv – det må vel også statsråden være enig i. En av årsakene til at flere prøver å komme seg til Norge, er etter de flestes oppfatning denne regjeringens liberale holdninger overfor utlendinger som prøver seg med opphold som asylant eller på humanitært grunnlag. Personer som lever under jorden, søker stadig kontakt med NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere. NOAS gir råd så langt de kan, samtidig som de ikke oppfordrer noen til å leve i skjul for myndighetene.

Men jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråden i denne sammenhengen: Hvilken plikt bør denne type organisasjoner for øvrig ha når det gjelder meldeplikt om utlendinger som lever i skjul, og jobber ulovlig og svart i landet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er organisasjonsfrihet i Norge. Det betyr at alle organisasjoner er underlagt de samme rettigheter og plikter som alle borgere har i det norske samfunnslivet. Det betyr at enhver borger, enten borgeren er medlem av en organisasjon eller ikke, har en plikt til å følge norsk lov, og følge opp de rettigheter og plikter som følger av dette. Det gjelder uansett hvor denne borgeren er engasjert: i en frivillig organisasjon, på en arbeidsplass, som arbeidsgiver, som arbeidstaker eller i det vanlige samfunnsliv. Det er det norsk rettstenkning hviler på, og det er det vi må legge til grunn. Og jeg legger det til grunn.

Det sier seg selv at ingen er tjent med at noen oppholder seg ulovlig i Norge. Ingen er heller tjent med at noen lurer seg unna. Den viktigste og mest kraftfulle måten en kan bekjempe det på, er at folk som vet om dette, også sier fra til de myndigheter som kan rydde opp i forholdene, og sørge for å stoppe kriminell aktivitet.