Ursula Evje (Frp): Jeg ønsker å stille et spørsmål til samferdselsministeren:

«Med bakgrunn i generell forurensning og trafikksikkerhet legges tungt trafikkerte veier utenom tett bebygde områder og bykjerner. Det er i den sammenheng interessant at Rv 120 fortsatt skal føres tvers igjennom Lillestrøm sentrum, spesielt siden annet trasévalg er gjort mulig.

Vil statsråden foreta seg noe konkret slik at Lillestrøm blir behandlet på samme måte som andre byer med tanke på fremtidig trafikkavvikling?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ny Rv 159 ble åpnet i 1998 og er omkjøringsveg forbi Strømmen og Lillestrøm.

Planlegging av trafikk- og gatebruksplan for Lillestrøm sentrum har pågått over en tiårsperiode i et samarbeid mellom Skedsmo kommune og Statens vegvesen Akershus. Reguleringsplaner er vedtatt av Skedsmo kommune, den siste i 1999.

Rv 120 er en del av sentrumsringen rundt bykjernen og inngår i ovennevnte plan. Rv 120 har også funksjon som atkomstveg til ny Lillestrøm terminal. Det er derfor ikke helt korrekt slik stortingsrepresentant Ursula Evje hevder i sitt spørsmål, at Rv 120 fortsatt skal føres tvers gjennom Lillestrøm sentrum.

De nye trafikkløsningene med Rv 159 og Rv 120 fjerner i stor grad gjennomgangstrafikken i Lillestrøm sentrum.

Planlegging og bygging av riksvegnettet forbi og i Lillestrøm gjennomføres på vanlig måte etter reglene i plan- og bygningsloven. Jeg kan ikke se at det er grunn til å hevde at Lillestrøm blir behandlet annerledes enn andre byer med hensyn til framtidig byutvikling.

Ursula Evje (Frp): Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg vil henvise til at denne planleggingen – med sentrumsutviklingen – har pågått siden midten av 1960-årene. Jeg vil vise til diverse dokumenter, bl.a. «Problemsoner» av Vegdirektoratet – og en blå bok, også utarbeidet av Vegdirektoratet – hvor nettopp miljøforutsetningene ved utvikling av slike veier blir tillagt enormt stor vekt, og jeg vil i den sammenheng spørre statsministeren hvordan han finner begrepet «MPG-vei» forenlig med det som skjer når det gjelder riksveirundkjøringer i en bykjerne i en planleggingssituasjon.

Presidenten: Presidenten går ut frå at det er samferdselsministeren ein spør og ikkje statsministeren.

Ursula Evje (Frp): Jeg beklager, men jeg får kanskje lov til å promotere …

Presidenten: Nei, vi stoppar der. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll får ordet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg skjønner at det i spørsmålet ligger to elementer. Jeg finner det derfor viktig å understreke at planleggingen har fulgt regelverket i plan- og bygningsloven. Skedsmo kommune og Statens vegvesen Akershus har i samarbeid stått for planlegging av fremtidig gatebruk og trafikkmønster i Lillestrøm sentrum. Målet har vært å utnytte miljøeffekten som trafikkavlastningene vil gi ved å legge forholdene best mulig til rette for gående og syklende og for aktiviteten i sentrum. Videre har det vært et mål å styrke Lillestrøm som regionalt handelssenter.

Når det gjelder hva som gjøres på MPG-siden i planleggingssammenheng, vil jeg si følgende: Miljøspørsmål, herunder kulturvern, får stadig større betydning ved behandling av plansaker. Det pågår en kompetanseheving på miljøområdet i Statens vegvesen. Det kan i denne forbindelse nevnes ulike kurs og etterutdanning. Det pågår i tillegg et kontinuerlig arbeid med forbedring av konsekvensanalysemetodikken for bedre å kunne belyse konflikter med miljø, herunder kulturminner og kulturmiljø.

Ursula Evje (Frp): Til samferdselsministeren: Jeg er glad for at det stadig pågår noe med tanke på kultur. I 1993 ble det utgitt et hefte fra Statens vegvesen om «Problemsoner», og der står det:

«Bygging av nye veger må ikke bidra til at det skapes nye problemsoner.»

Og det er nettopp det som har skjedd i denne sammenhengen. Jeg må igjen henstille til samferdselsministeren å være snill og se på denne planleggingsprosessen. Jeg kjenner den meget vel. Jeg forventer ikke at han skal kjenne den like godt, men jeg vil be ham være snill og titte på den.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er nok riktig at samferdselsministeren ikke kjenner alle detaljene i selve prosessen helt tilbake til 1960-årene. Jeg tar med meg det ønsket som representanten nå har fremsatt, og vil gjerne gå ytterligere inn i selve prosessen, men det virker for meg i dag som om alle aktuelle deltakere har vært inne i prosessen. Om den kan gjøres bedre i fremtiden, og at det kan være noe å lære av den, vil jeg selvfølgelig ikke bortforklare.