Stortinget - Møte onsdag den 3. november 1999 kl. 10

Dato: 03.11.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 19

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Akershus fylkeskommune har innført ungdomskort til bruk på buss, tog og bane. Kortet koster nå 375 kr per måned. Fylkeskommunens årlige kostnader er anslått til ca. 40 mill. kr. Målet er å stimulere ungdom til å reise kollektivt. Kortbrukere som ønsker å bruke Romeriksporten, har fått et påslag på 250 kr fastsatt av NSB. Dette undergraver fylkeskommunens politikk for å få flere til å reise kollektivt.

Vil statsråden påse at NSB fører en prispolitikk som støtter opp om fylkeskommunens miljøsatsing?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ved behandlingen av St.prp. nr. 90 for 1991-92 og Innst. S. nr. 1 for 1992-93 har Stortinget lagt til grunn at utbyggingen av Gardermobanen skal brukerfinansieres. Investeringene i NSB Gardermobanen AS, inkludert bygging av kjørevegen, er lånefinansiert og skal dekkes gjennom billettinntekter og trafikkeringsavgift. Som en konsekvens av dette må NSB BA betale for bruken av Gardermobanen.

NSB og Stor-Oslo Lokaltrafikk, forkortet SL, har et takstsamarbeid for Akershus. Hovedprinsippet i avtalen mellom NSB og SL er at kundene i Akershus skal ha takster som SL fastsetter. I den grad det er avvik mellom takstene til SL og NSB, fastsettes økonomisk kompensasjon fra fylkeskommunen til NSB for avviket gjennom årlige forhandlinger mellom NSB og SL. Ungdomskortet som Akershus fylkeskommune har innført, inngår som en del av denne avtalen.

Romeriksporten ligger innenfor SLs takstområde, og NSB og SL har drøftet hvordan avgiften skal kreves inn for SL-kunder. Partene har blitt enige om at kunder i SLs takstområde skal betale et tillegg på 7 kr pr. reise gjennom Romeriksporten, mens tillegget for månedskort og ungdomskort er 250 kr. Avgiften blir innkrevd som et tillegg til alle priser.

Eventuelle endringer i takstbetingelsene i tilknytning til bruken av Gardermobanen, med tilhørende spørsmål om økonomisk kompensasjon til NSB, bør derfor tas opp gjennom det takstsamarbeidet som er etablert mellom NSB og SL. I tilfelle Akershus fylkeskommune ønsker å opprettholde prisen på ungdomskortet uendret også for de togene som bruker Romeriksporten, må fylkeskommunen dekke takstpåslaget. Det er i så tilfelle naturlig at Akershus fylkeskommune tar et initiativ overfor NSB BA.

Rolf Reikvam (SV): Jeg må si det rett ut: Dette var et skuffende svar. I løpet av dette svaret kom det ikke ett politisk signal om hvorledes samferdselsministeren ser på kollektivtrafikk og det å stimulere ungdom til å reise kollektivt. Det var en beskrivelse av en del forhold som gikk på Romeriksporten, som de fleste av oss kjenner til. Vi vet jo i dag at dette er statlig finansiert, og det betales ikke rente på lånet osv.

Jeg er også kjent med at NSB har lagt på 7 kr og 250 kr. Men det er ikke noe som tilsier at en bør ha det samme påslaget på ungdomskortet – som Akershus fylkeskommune i utgangspunktet har brukt forholdsvis mye penger på, nemlig 40 mill. kr, for å få ungdom til å reise kollektivt.

Jeg vil da stille et helt konkret politisk spørsmål til samferdselsministeren: Er det viktig for samferdselsministeren å stimulere ungdom til å reise kollektivt, å gjøre ungdom til kollektivbrukere, og tror han at prispolitikk er et virkemiddel i den sammenheng?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Samferdselsministeren er helt enig med spørreren i at det er et mål å stimulere ungdom til å reise kollektivt. Det er viktig å stimulere til det tidlig i livet, også fordi det har konsekvenser og gir erfaring for senere år. Derfor skjønner jeg godt det engasjementet som spørreren har i denne sammenheng. Jeg deler egentlig dette engasjementet. Derfor åpnet jeg så klart for at det kanskje bør være en dialog mellom Stor-Oslo Lokaltrafikk og NSB for å se på fordelingen på nytt. Det er nemlig ingen automatikk som sier at påslaget på ungdomskortet nødvendigvis skal være 250 kr, det kan fordeles på en annen måte dersom Akershus fylkeskommune og NSB skulle bli enige om dette. Men da bør noen ta et initiativ med hensyn til en annen fordeling. Samtidig er samferdselsministeren nødt til å legge til grunn Stortingets forutsetning om brukerfinansiering av selve Gardermobanen og Romeriksporten.

Rolf Reikvam (SV): Et lite tilleggsspørsmål: Er samferdselsministeren enig i at man med dagens lån aldri kan få til noen brukerfinansiering av Gardermobanen, at det der må til andre løsninger? Det er første spørsmål som det er viktig at han svarer rimelig konkret på.

Hvis han mener det, må staten inn på en eller annen måte. Mener samferdselsministeren det er viktig å gi et signal til NSB allerede nå om at en prispolitikk som undergraver fylkeskommunens miljøsatsing, vil han, i alle fall så langt han kan, ikke anbefale NSB? Vil statsråden i de forhandlingene som eventuelt nå skal tas opp mellom fylkeskommunen og NSB, med sin forlengede arm inn i dette systemet, si til NSB at et påslag på 66 pst. på et ungdomskort er urimelig og et feil signal å gi til ungdom som vi ønsker å få til å reise kollektivt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg bare her og nå, som jeg har gjort før, innrømme at med de lånebelastningene som er knyttet til Romeriksporten og Gardermobanen, ser det ut til å bli vanskelig å få Stortingets forutsetning om lønnsom drift og brukerfinansiering til noen gang å komme i mål helt og fullt. Dette skal Stortinget få seg forelagt til behandling i vår etter at vi har et helt års drift bak oss. Da skal vi foreslå en åpningsbalanse i denne sammenheng. Staten må etter mitt syn inn på en eller annen måte. Hvordan, kan jeg ikke skissere i dag, fordi jeg gjerne vil fremme det som en total sak for Stortinget.

Jeg er også enig med spørreren i at vi ikke skal undergrave miljøsatsinger. Vi skal ikke undergrave ungdommens vilje til å bruke kollektivmidler, men jeg ber om forståelse for at det er rimelig at de parter som forhandler fram avtalene om hvor belastningen skal være, på hvilke kort, hvilke billetter osb., får anledning til å gjøre dette først, før jeg har en bastant mening om hvordan løsningen bør være.