Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Annelise Høegh til helseministeren,
vil bli teke opp av representanten Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil på vegne av Annelise Høegh
stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Pengemangel ved sykehusene hindrer
at alvorlig kreftsyke får behandling med nye medisiner
som er bedre, men også dyrere. Sosialkomiteen bad allerede
i 1995 Regjeringen finne en akseptabel refusjonsordning for de meget
kostbare cellegiftpreparatene, og Høyre, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslo våren 1998 å gi
sykehusene rett til å forskrive medikamentell kreftbehandling
på blå resept.
Når vil statsråden presentere
et forslag til løsning?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til mitt svar til representanten
Alvheim vedrørende finansiering av dyre kreftmedikamenter.
Refusjon pr. behandlet kreftpasient er basert på gjennomsnittlig
kostnad pr. behandling. Dette vil, som for andre pasientgrupper,
innebære at noen behandlinger blir overfinansiert, mens
andre blir underfinansiert.
Allerede før innføringen
av innsatsstyrt finansiering i 1997 ble medikamentell kreftbehandling
identifisert som et område hvor det er behov for bedret
registrering og finansiering. Det ble altså våren
1997 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra fagmiljøet
som fikk i oppdrag å finne en løsning til utprøving
ved innføring av innsatsstyrt finansiering 1. juli 1997.
Arbeidsgruppen fremmet en løsning hvor registrering og
finansiering var basert på behandlingskurer. Forslaget
til registreringspraksis ble sendt på høring og
er prøvd ut ved alle region- og statssykehusene i 1997
og 1998. Erfaringene fra dette er imidlertid delte, og departementet
har ikke funnet det forsvarlig å implementere denne løsningen
til å gjelde for alle landets sykehus. Derfor tok vi initiativ
høsten 1998 til en ny arbeidsgruppe som fremmet et forslag
til justert løsning våren 1999. Men heller ikke
denne løsningen tilfredsstiller de minimumskrav som må være
oppfylt for å kunne være en forsvarlig finansieringsordning.
Sosial- og helsedepartementet arbeider nå med
sikte på at man tidligst mulig i 2000 får en løsning
hvor refusjon for dagbehandling av kreftpasienter prisdifferensieres
i større grad enn i dag. Fagmiljøene vil delta
i dette samarbeidet. Departementet har også initiert et
arbeid som på litt lengre sikt skal føre til en
medisinsk-faglig bedre registrering og ytterligere prisdifferensiering
av refusjonene pr. behandlet pasient.
Så viser representanten Sjøli
til et mindretallsforslag om bruk av blåreseptordningen
i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal kreftplan.
Jeg viser til det jeg sa i mitt tilleggssvar til representanten
Alvheim om dette. Det ville etter min oppfatning by på store
problemer å skille enkeltbehandlinger fra det generelle
prinsipp som går på at kjøp av medisiner
i sin helhet belastes sykehusenes budsjett og ikke folketrygden.
Hvis behandlingsformen eller medisineringen endres slik at dette
fører til radikale endringer i kostnadsnivået,
må løsningen være å justere
refusjonsordningene for sykehusene. Det er med sikte på det
vi nå arbeider.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret.
Jeg er glad for at han i sitt svar til representanten
Alvheim presiserte at kreftpasientene skal få den beste
behandlingen. Jeg er også glad for at departementet arbeider
grundig med disse spørsmålene, og at det vil bli
en løsning neste år.
Men jeg må si at jeg syns dette tar
lang tid. Det bekymrer meg. Det hindrer at alvorlig kreftsyke får
helbredende og livsforlengende behandling med nye virksomme medikamenter.
Derfor slår jo også kreftekspertene alarm. Det
er heller ingen nyhet. Helt siden 1995 har Stortinget etterlyst
en akseptabel refusjonsordning for de kostbare cellegiftmedisinene.
Jeg tror ikke dette er så vanskelig
hvis man vil,og
innser at det koster penger. Det er uverdig og uakseptabelt at kreftpasienter
ikke får den beste behandlingen.
Jeg vil spørre helseministeren om
han vil vurdere å la denne blåreseptordningen
virke til man finner en løsning når det gjelder
refusjonsordningen.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at det ikke skal være
slik, og at det heller ikke er slik, at kreftsyke generelt hindres
i å få behandling med nye medisiner fordi refusjonene
pr. behandlet pasient generelt er basert på rimeligere
medikamenter. Det er sykehusene som gjennom sin totalfinansiering
har ansvaret for å gi en god og forsvarlig behandling til
den enkelte pasient. Det kommer man ikke utenom.
Det er heller ikke slik at det har stått
på vilje når det gjelder å finne fram
til en bedre løsning. Hvorfor skulle vi da ha initiert
alt dette arbeidet som vi nå har redegjort for? Men vi
har faktisk hatt problemer med å finne en god løsning.
Vi tror nå at vi kan finne fram til en god løsning
innenfor DRG-systemet, og da ser jeg i de månedene som
er igjen til dette er på plass, ingen grunn til å trekke
inn blåreseptordningen.