Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Rune E. Kristiansen til kirke, utdannings- og
forskningsministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren
på vegne av kirke, utdannings- og forskningsministeren.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til statsråden:
«I Dagsrevyen 22. november 1999 ble
det kjent at svaksynte og blinde ikke har et skoleboktilbud som
fastsatt i opplæringslova.
Når vil statsråden sørge
for at dette skjer?»
Statsråd Laila Dåvøy: Kvart år vert det i Noreg fødd fire-fem
heilt blinde barn som bruker punktskrift i skulen, og fire-fem svaksynte
barn som både lærer punktskrift og bruker forstørrande
leseutstyr. Desse elevane har rett til eit opplæringstilbod
likeverdig med andre elevar.
Staten skal etter § 5-9 i
opplæringslova syte for at det vert utarbeidd lærebøker
og andre læremiddel for spesialundervisning. Nasjonalt
læremiddelsenter koordinerer arbeidet med å utvikle
spesialpedagogiske læremiddel for grunnskule og vidaregåande
opplæring. Sjølv om talet på blinde og
svaksynte elevar er lite, kom det inn 221 bestillingar på nyproduksjonar
i punktskrift det skuleåret vi er inne i. Utviklings- og
produksjonsmiljøa, kompetansesentra Huseby og Tambartun,
har dessverre ikkje greidd å følgje opp med å levere
punktskriftutgåvene i rett tid, slik ein hadde føresett.
Elevar har difor måtta vente fleire månader på enkelte
bøker. Dette er svært leitt, og ikkje slik det
skal vere.
Årsakene til leveringsproblema er fleire. Innføringstakta
for grunnskulereforma har gjort at ein har fått nye bøker
for tre klassetrinn samtidig kvart av dei to siste åra. Punktskrifttilpassinga
kan fyrst gjerast etter at boka ligg føre frå forlaget.
Ei vanleg trykt lærebok for sjåande elevar utgjer
8–14 permar i punktskrift, og det kan ta inntil tre månader å lage
slike bøker. Dette har skapt eit stort arbeidspress. I
tillegg har vi ikkje nok personar med nødvendig synspedagogisk
og punktskriftfagleg kompetanse. Særleg i grunnskulen krevst
stor grad av pedagogisk tilrettelegging av stoffet, aller mest i
faga matematikk og naturfag, og generelt når det gjeld
illustrasjonar. Mange ressursar går også med til å utarbeide
parallellutgåver, og ein har tre målformer å ta
omsyn til: bokmål, nynorsk og samisk.
Så snart bestillingane for inneverande år
er ekspedert, byrjar produksjonen av lærebøkene
for neste skuleår. Tambartun har ei liste på 74
bøker for skuleåret 2000/2001 og har
opplyst at arbeidet med produksjonen vil pågå i
tida januar – august år 2000. Etter den informasjonen
eg har i dag, er det grunn til å vente at vi for neste skuleår
vil vere à jour og ikkje oppleve ein liknande situasjon
som i år. Eg har likevel teke initiativ til eit møte med
Nasjonalt læremiddelsenter og styret for statlege spesialpedagogiske
kompetansesenter i neste veke, der vi vil drøfte nærmare
status og vidare arbeid på området spesielt. Intensjonen
min er sjølvsagt å gjere det eg kan for at blinde
og sterkt svaksynte skal sikrast tilpassa læremiddel på punktskrift
i rett tid, dvs. samtidig som andre elevar.
Eg nemner elles at eg før jul vil
sende ut på allmenn høyring forslag om rett til
opplæring for blinde og sterkt svaksynte elevar i punktskrift,
i samsvar med tidlegare vedtak i Stortinget. Eg vil i sjølve
lovproposisjonen kome nærmare tilbake til spørsmålet
om konsekvensar med omsyn til punktskriftopplæring, læremiddel-
og kompetansesituasjonen og økonomisk oppfølging.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfatter av svaret at her er nå departementet i fullt
arbeid i forhold til problemstillingen, og at man forventer å finne
en tilfredsstillende løsning – i hvert fall skal
alt være klart for skoleåret 2000/2001.
Jeg syns også statsrådens svar bærer
preg av at departementet tar denne saken svært alvorlig.
Mitt tilleggsspørsmål går
da på hva departementet gjorde da man oppdaget at tilbudet
ikke forelå, altså at det var for sent. Dette
er jo en sak som berører mange, og har, så langt
jeg har blitt opplyst, satt mange elever helt utenfor det undervisningstilbudet
de skulle ha hatt.
Spørsmålet blir da: Hva foretok
departementet seg da man ble kjent med at det ikke ville kunne foreligge
et slikt tilbud?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at departementet har grepet
alvorlig fatt i saken og er i fullt arbeid. Og det er alvorlig at
disse elevene ikke har fått det nødvendige tilbud.
Generelt kan jeg si om det som skjer når
elevene står uten tilbud om bøker, at det er flere
ting som da kan gjøres. Det som gjøres vanligvis,
er at elevene får en foreløpig utgave, uten korrekturlesning
og taktile illustrasjoner. Det andre som gjøres, er at
eleven kan få deler av den foreløpige utgaven
uten korrektur og taktile illustrasjoner, eller så får
eleven tilbud om alternativt eksisterende læreverk i faget,
altså gjerne eventuelt på en annen målform.
Så det finnes alternativer selv om det selvsagt ikke vil
føles godt nok.