Presidenten: Representanten Fridtjof Frank Gundersen, som har vore permittert, har
igjen teke sete.
Den innkalla vararepresentanten for Troms fylke, Ruth Stenersen, har teke sete.
Det ligg føre følgjande permisjonssøknader:
frå representantane Gunn
Karin Gjul,Torny Pedersen og Jan Tore Sanner om
permisjon i tida frå og med 22. november til og med
24. november
frå representanten Hilde Frafjord Johnson i dagane 22. og 23. november,
alle for å delta på sjette partskonferanse under
FNs klimakonvensjon i Haag
Etter forslag frå presidenten vart
samrøystes vedteke:
For Akershus fylke: Julie Christiansen
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Rogaland fylke: Olaf Gjedrem
For Sør-Trøndelag fylke:
Inga Balstad
Val av settepresidentar
Presidenten: Presidenten vil foreslå at
det blir valt to settepresidentar for Stortingets møte
i dag – og ser det som vedteke.
Presidenten ber om forslag på settepresidentar.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Ursula Evje
og Kenneth Svendsen.
Presidenten: Ursula Evje og Kenneth Svendsen er foreslått
som settepresidentar. – Andre forslag ligg ikkje føre,
og Ursula Evje og Kenneth Svendsen er samrøystes valde
som settepresidentar for dagens møte.
Representanten John I. Alvheim vil sette fram
eit privat forslag.
John I. Alvheim (Frp): Jeg legger frem forslag om dekning av kostnader
til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt.
Presidenten: Forslaget vil bli behandla etter
reglementet.
Oppmoding om å fråvike finanskomiteens
frist for avgiving av budsjettinnstillingane
Presidenten: Presidenten vil så gjere
merksam på § 19 i Stortingets forretningsorden
og den fristen som er fastsett for finanskomiteen si avgiving av
Budsjett-innst. S. I og Budsjett-innst. S. nr. 1, jf. andre og tredje
ledd. Der er det bestemt at finanskomiteen seinast den 20. november skal
gi dei nemnde innstillingane.
Finanskomiteen har vendt seg til Presidentskapet
og oppmoda om at ein fråvik den fastsette fristen, og at
ny frist for den komitebehadlinga som no går føre
seg, blir sett til 23. november.
Presidenten vil på denne bakgrunnen
foreslå for Stortinget at ein fråvik den fristen
for avgiving som er fastsett i § 19 andre ledd, og at ny
frist blir sett til 23. november.
Carl I. Hagen (Frp): At man sannsynligvis må utsette fristen,
er det ikke noen vei utenom, slik som regjeringspartiet og de tre
tidligere regjeringspartier har – for å si det
rett ut – somlet med det som har ligget i kortene, at de
skulle forhandle om et budsjettkompromiss, siden i sommer. Det har
tatt usedvanlig lang tid, og de kunne ha satt i gang langt tidligere.
Det som imidlertid nå er et problem,
og som kan bli et demokratiproblem, er at opposisjonen ikke vil
få den nødvendig anledning til å respondere
på et eventuelt forlik mellom regjeringspartiet og de tre
tidligere regjeringspartier. Vi kan derfor ikke slutte oss til å utsette
fristen til den 23., som presidenten nå har foreslått,
det er umulig å ta stilling til en ny frist før
vi er kjent med dette forliket. Hvis forliket er sånn som
det kanskje tradisjonelt har vært, hvor man har flyttet
på noen få ting, er det ikke noe problem, men
ifølge pressen og medias dekning kan det kanskje forventes
omfattende endringer i det budsjettet som opposisjonen ved SV, Høyre
og Fremskrittspartiet hittil har basert arbeidet på. Og
hvis det kommer omfattende endringer, i nærheten av det
som ligger i medias dekning, er det fullstendig uforsvarlig å forvente
at opposisjonen skal kunne forholde seg til et reelt sett nytt budsjett,
og kanskje masse ny lovgivning på bare noen timer.
På vegne av Fremskrittspartiet vil
jeg derfor si at vi tar forbehold om, hvis det skulle bli et vedtak
på den 23., å komme tilbake til Stortinget i plenum
med andre forslag når det gjelder endelig avgivelsestidspunkt.
Vi må se forliket før vi kan ta stilling. Basert
på den forutsetningen og det forbeholdet vil vi akseptere
presidentens forslag, men vi vil ikke føle oss forpliktet
av fristen den 23. november. Hvis forliket blir omfattende, vil
vi ta forbehold om å komme tilbake i plenum.
Per-Kristian Foss (H): Som det har fremgått av avisene,
har forhandlingspartiene nå arbeidet i 41 dager med et
opplegg som ikke Stortinget, ei heller Stortingets organer, Stortingets
fagkomiteer for dette spørsmålet, er kjent med.
Vi blir etter planen kjent med dette i ettermiddag. Slik finanskomiteens
arbeidsopplegg er etter den søknad som nå ligger
på bordet, gir det opposisjonspartiene ingen mulighet for
samlet som gruppe å ta standpunkt til helt nye forslag.
Vanligvis er den type henvendelser omforent fra komiteens side.
At det skulle bli utsettelse, har komiteen selvfølgelig
vært innforstått med – man er i stand
til å lese almanakken enten man sitter i forhandlinger
eller eventuelt i opposisjon – men datoen for dette er ikke
omforent. Det er helt uforsvarlig å anbefale et sånt opplegg
etter Høyres gruppes syn. Derfor vil jeg antyde for presidenten
at forslaget ikke behandles nå, men tas opp i nytt møte
over helgen. Det gir oss muligheter for å ta standpunkt
og sette en realistisk frist som gjør at alle Stortingets
partier kan delta i arbeidet.
Dag Terje Andersen (A) (finanskomiteens leder): Spørsmålet om eventuell
utsettelse av fristen for avgivelse var oppe i det siste komitemøtet.
Der ble det fra komiteen ytret ønske om allerede da å varsle
presidentskapet om at fristen sannsynligvis måtte flyttes,
uten at en da kunne si noe om hva som var en naturlig ny frist.
Da var vi innforstått med at det måtte fastsettes
en ny frist. Etter henvendelse fra Presidentskapet er den fristen
som ble antydet, den presidenten nå har foreslått.
Utgangspunktet for den fristen som nå foreligger, er at
tiden fra reell til formell avgivelse er romslig nok til å følge
en ordinær kjøreplan, og den tiden dokumentene
ligger ute fra formell avgivelse til debatt i salen, holder i timer – godt
og vel – i forhold til de regler som gjelder for hvor lenge
den type dokumenter skal ligge ute. Fristen er derfor foreslått utsatt
tre dager, da holder resten av løpet slik at Stortingets
dager for debatt av finansinnstillingen ikke behøver å endres.
Jeg er selvfølgelig innforstått
med det representanten Hagen konkluderte med, at skulle det vise
seg umulig for opposisjonspartiene å gå gjennom
det opplegget som kommer, er vi i en ny situasjon. Den fristen som
er satt nå, er satt med det som bakgrunn og på bakgrunn
av den behandlingen i komiteen som konkluderte at det er bedre å utsette
fristen enn å ha for dårlig tid til å få en
ansvarlig behandling innenfor fristen.
Jeg støtter presidentens forslag.
Øystein Djupedal (SV): Finanskomiteen har fått seg forelagt
en revidert arbeidsplan som innebærer at finanskomiteen
i dag skal meddeles om det blir et forlik, og også hovedpunktene
i dette forliket. Etter hva vi er kjent med gjennom media, er dette
et svært omfattende forlik, som berører svært
mange kapitler og poster, bl.a. fordi en del av de større
endringene som er annonsert i media, er momskompensasjon og også kompensasjon
for konjunkturavgift, som da berører 01-poster over hele
budsjettet. Det vil i praksis være svært vanskelig
for opposisjonen å finne ut om denne kompensasjonen, som åpenbart
skal tas fra mange poster, er riktig. Opposisjonen vil ha mange
spørsmål til departementet, og vi vil faktisk
ha behov for en helt ny budsjettbehandling. Dette betyr at vi vil
ha bruk for lengre tid enn det som er antydet ut fra den arbeidsplanen
som komiteen nå har fått seg forelagt. Det eneste
forsvarlige, når finanskomiteen i dag får seg
forelagt om det blir et forlik, og også hovedpunktene i
dette forliket, vil være at Stortinget i plenum tidlig
neste uke tar stilling til hvordan en forsvarlig fremdriftsplan
kan være, slik at opposisjonen får muligheten
til å sette seg inn i det som i realiteten er et helt nytt
statsbudsjett i forhold til det som vi nå har brukt mer
enn 40 dager på å sette oss inn i. Vi vil få et
og et halvt døgn – i beste fall – hvis
denne arbeidsplanen følges, og det er, med all respekt,
svært vanskelig å forholde seg til for oss.
Så det representanten Foss antyder,
at Stortinget i plenum på mandag eller tirsdag tar stilling
til en videre fremdrift av statsbudsjettets behandling, er etter
SVs mening en klok fremgangsmåte.
Siv Jensen (Frp): Jeg må innrømme at jeg er
relativt sjokkert over at dette er oppe til behandling i Stortinget
i dag.
For det første er ikke dette en fremdriftsplan
som er omforent i finanskomiteen. Finanskomiteen mottok den på mail
i går, som et utkast til ny fremdriftsplan. Det er helt
vanlig at komiteene behandler dette først og så går videre
til Stortinget med det.
Som sekretær i finanskomiteen var
jeg heller ikke på forhånd orientert om dette,
noe jeg synes er relativt spesielt, i og med at ledelsen i komiteene
som regel omforener den type ting før de legges frem. Jeg
var altså helt ukjent med det før jeg mottok det
på mail på lik linje med den øvrig komite.
Det er også lagt opp til at opposisjonen
skal svare så mye den makter innen kl. 23 lørdag
kveld. Det betyr at vi ikke får mange timene på å se
igjennom et muligens veldig omfattende forlik og ta stilling til
det. I tillegg vet vi at departementet har antydet at de trenger
36 timer før de kan svare på spørsmål
fra opposisjonen knyttet til dette. Og det sier seg selv at det
vil være omtrent umulig for opposisjonspartiene å forholde
seg på et saklig grunnlag til det eventuelle forliket.
Så det er all mulig grunn til å være
varsom med å presse dette gjennom, hvis man ønsker
at denne salen skal kunne forholde seg til saker på normal,
demokratisk måte.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg skal ikkje forlengja dette møtet
med eit langt innlegg, men eg har lyst til å peika på dei
momenta Dag Terje Andersen hadde i sitt innlegg i forhold til framdriftsplanar
og tidsfristar.
Eg skjønar at resten av opposisjonen
reagerer på at vi må utsetja fristen – eg
forstår den reaksjonen – men meiner likevel at
det er mogleg å gjennomføra løpet ut
frå dei tidsfristane som presidenten gjorde greie for.
Så eg vil berre kort seia at eg støttar forslaget
frå presidenten.
Dag Terje Andersen (A): Bare for ordens skyld: Når representanten
Siv Jensen nevnte den fristen som departementet har satt – 36
timer – er det den vanlige fristen for oppfølgingsspørsmål
på alternativ som er lagt inn i den siste runden. Så poenget
er at med det løpet som er lagt opp nå, er den
vanlige tidsrammen for å kunne stille spørsmål,
legge inn merknader osv. på plass. Det var grunnen til
at avgivelsesdatoen, etter anmodning fra Presidentskapet om å fastsette
en dato, ble foreslått til en dato som gjør det
mulig å få til et sånt løp,
pluss at en skulle opprettholde de to dagene som er satt av til
finansdebatt i salen. Det tror jeg kanskje ville være en
fordel for noen.
Som jeg sa i mitt første innlegg,
har jeg forståelse for at de andre partiene eventuelt kan
trenge noe lengre tid enn det som er vanlig rutine. Skulle det være
behov for det, har jeg, som jeg sa, selvfølgelig ikke noe
imot det. Alle er tjent med at budsjettbehandlingen blir så grundig så mulig.
Men jeg mener at vi faktisk har et problem. Når avgivelsesfristen
er mandag, og vi her diskuterer å fravike reglementet,
vil jeg tro at det er et formelt problem for oss hvis vi ikke innen
mandag, når avgivelsesfristen faktisk er, har et vedtak
i salen om en utsettelse. Jeg går ut fra at det var det
som var poenget med at Presidentskapet bad om å få en
ny dato, sånn at saken kunne behandles. Skulle Stortinget,
hvis det er i tråd med reglementet, finne på å utsette
datoen uten å angi fast ny avgivelsesdato, ville det for
så vidt ikke påvirke løpet i forhold
til å rekke det innen den datoen dersom det er praktisk
mulig. Dette må jeg be om presidentens vurdering av, for
som sagt, det er en formalitet at det er en bestemt dato for avgivelse.
Og hvis vi ikke sier noe annet i dag, gjelder den datoen for avgivelse.
Dette bør Stortinget rydde opp i,
ellers må vi ha møte mandag. Og det er faktisk
meningen at Stortinget ikke skal møtes mandag. Jeg ber
om at en tar hensyn til at det er korrekt det vi gjør.
Det vi har lagt opp til nå, er korrekt – det kan
finnes andre modeller.
Jan Petersen (H): Jeg tror lederen i finanskomiteen har rett
i at vi nå har et problem, dvs. vi har ikke bare ett problem
her, vi har mange problemer. Og det ene problemet er at forlikspartnerne
har brukt ubegripelig lang tid i denne prosessen – svært
lang tid. Det er det som er problemets utgangspunkt.
Det som ytterligere har forsterket det, er
at noen av forhandlingspartnerne offentlig ikke engang har synliggjort
sine utgangspunkter, slik at vi vel har hatt en prosess som har
vært mer lukket enn noensinne. Og det gir oss problem nr.
2, nemlig et demokratiproblem. Det må være innsikt
i de prosessene som foregår, og med de tidsrammene som
det legges opp til, blir det meget vanskelig.
Jeg vil gi forlikspartnerne det rådet
at når man har brukt opp så mye tid på andres
vegne, bør man være usedvanlig myk med hensyn
til å lytte til den opposisjonen som er i Stortinget, og
som må ha skikkelige arbeidsvilkår.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne få understreke det
som representanten Petersen her sa, for det er i grunnen det som
er sakens kjerne. Det er ikke opposisjonen i Stortinget som har
gjort at denne fristen må utsettes eller forlenges, det
er posisjonen og dem som man nå forhandler med. Det betyr
at vi står overfor et betydelig demokratisk problem, siden
det ikke er synliggjort et eneste standpunkt så langt om
hva man forhandler om. Det betyr at de tre partiene, Høyre,
Fremskrittspartiet og SV, i det som er komiteens foreløpige
innstilling, har lagt inn alle sine primærstandpunkter
på skatter og avgifter og på alle andre spørsmål
knyttet til et statsbudsjett. Vi vet pr. dato altså ingenting
om hva som ligger der. Og etter det vi blir fortalt, er det nesten
snakk om et helt nytt statsbudsjett. Så vil fristen for
oss i opposisjonen være åtte timer til å legge
inn nye standpunkter, fra lørdag og utover lørdag
natt. Det er klart at dette er helt uholdbart. Og det bringer oss
over til spørsmålet om det er praktisk mulig. Ja,
det er mulig at det er praktisk mulig, men er det demokratisk holdbart?
Åpenbart ikke!
Det man også skal tenke igjennom,
er at det man i dag gjør, muligens kan lage presedens for
fremtidige budsjettbehandlinger. Da er det ikke sikkert at konstellasjonen
er akkurat den samme som i dag. Det betyr at man skal være
veldig ydmyk i forbindelse med opposisjonens ønske om forlenget
frist for å få en forsvarlig behandling av statsbudsjettet.
Jeg fremmer det forslaget som hr. Foss antydet.
Det er riktignok ikke berammet møte i Stortinget på mandag, men
det er formelt ikke noe problem. Stortinget kan kalles sammen på svært
kort varsel. Jeg tror at det er klokt at Stortinget tar stilling
til dette spørsmålet når vi vet innholdet
i det statsbudsjettforliket som åpenbart skal komme til
finanskomiteen i dag kl. 16. Før den tid vet vi ingenting,
og vi vet heller ikke omfanget at det arbeidet som pålegges
opposisjonen for å få en forsvarlig behandling.
Carl I. Hagen (Frp): Finanskomiteens leder, Dag Terje Andersen,
har selvsagt helt rett i at det formelt er viktig at Stortinget
i plenum fatter et vedtak om at fristen 20. november, som er fastsatt
i § 19 i forretningsordenen, ikke vil bli gjort
gjeldende, og at man må vedta at den fristen fravikes.
Det er helt korrekt. Det aksepterte jeg også i mitt første
innlegg.
For ryddigheten når det gjelder formalitetene – det
er kommet frem fra flere opposisjonspartier at man ikke føler
seg beredt til å fastsette ny tidsfrist, og i forslaget
som presidenten leste opp, er det en setning hvor det står
at ny frist settes til 23. november – vil jeg på vegne
av Per-Kristian Foss og meg selv få lov til fremme følgende
alternative forslag:
«Bestemmelsen
i § 19, annet ledd, i Stortingets forretningsorden
om avgivelse av finansinnstillingen senest 20. november fravikes.
Stortinget fastsetter i et senere møte
ny tidsfrist for avgivelse av finansinnstillingen.»
Da behøver vi ikke noe ekstraordinært
stortingsmøte på mandag, men det kan tas opp basert
på de drøftelser som skjer ordinært i
finanskomiteen og sikkert også mellom opposisjonspartiene,
når vi er rede til å fastsette en ny dato. Så kan
det formidles slik at det kan tas opp til ny behandling.
Dersom presidenten opprettholder sitt forslag,
ber vi om alternativ votering mellom forslaget om ny tidsfrist den
23. november og forslaget om at Stortinget fastsetter ny tidsfrist
i et senere møte.
Dag Terje Andersen (A): Den måten å løse
dette på som nå ble antydet, har vi selvfølgelig
ingenting imot. Det er for så vidt etter henvendelse fra
Presidentskapet at vi har kommet tilbake med en ny dato. Og i den
grad vi løser problemet ved at vi faktisk vedtar at den
20. november skal fravikes – som egentlig ikke var en del
av de første innleggene her – så har
vi formalitetene på plass.
Som jeg sa: Løpet med de datoene som
er foreslått, innebærer at vi har rom til de frister
som gjelder for forsvarlig behandling. Det er heller ikke slik som
representanten Djupedal sa, at det er siste frist lørdag
natt. Det er faktisk første frist for å legge
inn nye svar, og det er mange frister etter det. Så det
er mulig å få til et ansvarlig løp i
forhold til den antydede datoen. Men det er helt i orden for oss
at vi ikke fastsetter noen ny dato, bare vi sørger for
at Stortinget ikke bryter sitt eget regelverk ved å oversitte
den 20. november.
Presidenten: Presidenten vil då spørje
om det er slik å forstå at Arbeidarpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre kan stø forslaget
frå Carl I. Hagen, framsett på vegner av Per-Kristian
Foss og Carl I. Hagen; Øystein Djupedal har vore inne på det
same. For det viktigaste, som det har vore sagt her, er at fråviking
av § 19, som set fristen til den 20., blir vedteke.
Sidan det ikkje er møte i Stortinget korkje måndag
eller tysdag, kan det tidlegast på onsdag eventuelt bli
fastsett ein ny dato. Den 23., som presidenten nemnde i sitt forslag,
er på torsdag – for den som ikkje har orden på kalenderen
sin. – Det ser ut til at presidenten kan trekke sitt forslag.
Då vil presidenten la votere over
forslaget frå Carl I. Hagen:
«Bestemmelsen
i § 19, annet ledd, i Stortingets forretningsorden
om avgivelse av finansinnstillingen senest 20. november fravikes.
Stortinget fastsetter i et senere møte
ny tidsfrist for avgivelse av finansinnstillingen.»
Votering:
Forslaget frå Carl I. Hagen vart samrøystes
vedteke.Presidenten: Det er vidare Presidentskapet sitt
mål at finansdebatten skal gå føre seg
måndag den 27. november og tysdag den 28. november som
tidlegare fastsett. Det er klart at om fristen blir langt utover
den 23. november, vil det også måtte kunne fråvikast.
Men det får vi ta i eit seinare møte i Stortinget.
Så vil presidenten foreslå at
dagens møte om nødvendig held fram utover den
reglementsmessige tida for formiddagsmøte, kl. 15.00, til
sakene på dagens kart er ferdigbehandla. – Det
er vedteke.