Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Avisa Ny Tid skrev 5. januar 2001 at Norge har søkt Irak om erstatning for å få dekket blant annet evakueringskostnader i forbindelse med Golfkrigen. Det opplyses at det er reist internasjonale erstatningskrav til Irak på totalt 320 mrd. dollar, og at FN har bestemt at disse utgiftene skal tas fra Iraks «olje for mat»-program.

Oppfatter utenriksministeren det som rimelig at erstatningene skal tas fra penger som skulle gå til å dekke innkjøp av mat til sivilbefolkningen i Irak?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke rimelig, og derfor gjør vi det heller ikke.

Faktum er følgende: Iraks omfattende og vedvarende folkerettsbrudd mot Kuwait etter invasjonen i august 1990 førte da til betydelige ødeleggelser. Og folkeretten har klare regler for erstatningsansvar for skader som påføres andre ved folkerettslige handlinger. Det er også bekreftet av Sikkerhetsrådet, som i 1991 opprettet FNs erstatningskommisjon. Kommisjonen behandler erstatningskrav og utbetaler erstatninger til enkeltpersoner, selskaper og stater.

Finansieringen av erstatningene hentes fra inntekter Irak har fra det FN-kontrollerte oljesalget. Kommisjonen har på grunnlag av Sikkerhetsrådets kriterier foretatt omfattende utbetalinger til en rekke kravshavere. Den norske stat har i den forbindelse mottatt erstatninger for utgifter som oppstod ved at norske borgere ble holdt som gisler i Irak i tre måneder. Disse erstatningene er av meget beskjedent omfang i forhold til de totale utbetalingene.

Kommisjonen har hatt stor betydning for svake grupper som har lidd store tap, bl.a. en rekke fremmedarbeidere og deres familier, særlig fra Filippinene, Sri Lanka og Bangladesh, som oppholdt seg i Kuwait og mistet sitt livsgrunnlag som følge av invasjonen. Midlene som går til erstatningsformål, går derfor i stor grad også til humanitære formål.

Kun 25 pst. av inntektene til «olje for mat»-programmet går i dag til erstatningsformål. Når det gjelder de resterende 75 pst. av inntektene for «olje for mat»-programmet, er disse i det vesentlige øremerket humanitære formål.

Det er for øvrig beklagelig at flere milliarder kroner øremerket til humanitære formål fremdeles står ubenyttet på grunn av sviktende oppfølging fra irakiske myndigheter, noe det internasjonale samfunnet har hatt få muligheter til å påvirke.

Det er altså penger som er overført til fondet i Genève, som har gått til disse norske formålene. Og hvis vi ikke hadde fått penger til Norge, hadde ikke det kunnet blitt tillagt «olje for mat»-programmet, som Irak har muligheter for å bruke. For øvrig er det beklagelig at Irak ikke bruker de pengene de har til dette programmet.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Faktumet blir altså stående, at omkring 25 pst. av «olje for mat»-inntektene til Irak skal gå til erstatninger.

Ifølge informasjon fra UD har Norge ikke tidligere stilt slike erstatningskrav som de som ble stilt til Irak. Og det er også en nokså merkelig liste med krav som ble innlevert fra norsk side. Så selv om ikke dette dreier seg om mye penger, reiser det noen prinsipielle spørsmål, etter mitt syn.

Fra listen kan jeg nevne krav om erstatning av møbler som ble stjålet i Kuwait, opprusting av den norske staben i Tel Aviv, overtidsbetaling til lokalt ansatte ved ambassaden i Bagdad og internatskoleutgifter til barn av en norsk diplomat som måtte flytte. Listen er mye lengre, og mye av det er utgifter som det synes naturlig å regne med når en har diplomatisk representasjon i en konfliktfylt region.

På bakgrunn av de noe spesielle kravene og at tilsvarende krav ikke er stilt i andre tilfeller, ville det vært naturlig, etter mitt skjønn, om Stortinget hadde blitt informert i forkant av dette, og det har ifølge UD ikke skjedd. Mener ikke også utenriksministeren at det ville vært naturlig å informere Stortinget?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke Norge som har funnet på at man skal ha denne erstatningskommisjonen, som har sitt sete i Genève, det er Sikkerhetsrådet. Og det er Sikkerhetsrådet som har åpnet for at 25 pst. av «olje for mat»-programmet skal tilstilles denne kommisjonen.

Og hvis Norge ikke hadde fremmet disse kravene, er det ikke slik at «olje for mat»-programmet, som Irak kan bruke til å kjøpe mat og medisiner, hadde fått mer penger. Fortsatt hadde de 25 pst. blitt stående på kontoen til kommisjonen i Genève. Og vi fant det rimelig å fremme krav om dette.

Hvorvidt Stortinget skulle vært informert om det, vel, det får man stille spørsmål om fra Stortingets side. Men et faktum er at Norge har en politikk som er diskutert i Stortinget når det gjelder sanksjonene mot Irak, når det gjelder «olje for mat»-programmet og når det gjelder kommisjonen i Genève. Det føler jeg at det er viktig for Stortinget å bli informert om og å være involvert i, men detaljene i dette, reiseregninger osv., det synes jeg må tilligge UD.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker nok en gang utenriksministeren for svaret.

Men det gjenstår etter min mening mange spørsmål når det gjelder politikken overfor Irak, både når det gjelder Norges og det internasjonale samfunnets tilnærming, og også når det gjelder hvordan erstatningskrav på til sammen 320 milliarder dollar som er reist, skal håndteres.

Gjennom lederskap for sanksjonskomiteen vil Norge kunne spille en sentral rolle i å skape en ny strategi overfor Irak. Den vanskelige og fastlåste situasjonen i Irak og forholdet mellom Irak og FN tilsier at det bør skapes nye virkemidler og tenkes nytt.

Har eller vil utenriksministeren få utarbeidet en helhetlig Irak-politikk, eller en Irak-strategi, og vil denne i så fall bli presentert for Stortinget?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det har jeg allerede presentert for Stortinget i den redegjørelsen som ble holdt om arbeidet i Sikkerhetsrådet. Det er ikke riktig at vårt formannskap i sanksjonskomiteen gir oss muligheter for å legge en ny strategi, det er det vårt sete i Sikkerhetsrådet som eventuelt gir oss muligheter for. Sanksjonskomiteen mot Irak skal bare administrere den politikken Sikkerhetsrådet trekker opp. Så det er vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet som i så fall gir oss mulighet for å legge en ny strategi.