Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Avisa Ny Tid skrev 5. januar 2001
at Norge har søkt Irak om erstatning for å få dekket
blant annet evakueringskostnader i forbindelse med Golfkrigen. Det
opplyses at det er reist internasjonale erstatningskrav til Irak
på totalt 320 mrd. dollar, og at FN har bestemt at disse
utgiftene skal tas fra Iraks «olje for mat»-program.
Oppfatter utenriksministeren det som rimelig
at erstatningene skal tas fra penger som skulle gå til å dekke
innkjøp av mat til sivilbefolkningen i Irak?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke rimelig, og derfor gjør
vi det heller ikke.
Faktum er følgende: Iraks omfattende
og vedvarende folkerettsbrudd mot Kuwait etter invasjonen i august 1990
førte da til betydelige ødeleggelser. Og folkeretten har
klare regler for erstatningsansvar for skader som påføres
andre ved folkerettslige handlinger. Det er også bekreftet
av Sikkerhetsrådet, som i 1991 opprettet FNs erstatningskommisjon.
Kommisjonen behandler erstatningskrav og utbetaler erstatninger
til enkeltpersoner, selskaper og stater.
Finansieringen av erstatningene hentes fra
inntekter Irak har fra det FN-kontrollerte oljesalget. Kommisjonen har
på grunnlag av Sikkerhetsrådets kriterier foretatt
omfattende utbetalinger til en rekke kravshavere. Den norske stat
har i den forbindelse mottatt erstatninger for utgifter som oppstod
ved at norske borgere ble holdt som gisler i Irak i tre måneder.
Disse erstatningene er av meget beskjedent omfang i forhold til
de totale utbetalingene.
Kommisjonen har hatt stor betydning for svake
grupper som har lidd store tap, bl.a. en rekke fremmedarbeidere
og deres familier, særlig fra Filippinene, Sri Lanka og
Bangladesh, som oppholdt seg i Kuwait og mistet sitt livsgrunnlag
som følge av invasjonen. Midlene som går til erstatningsformål,
går derfor i stor grad også til humanitære
formål.
Kun 25 pst. av inntektene til «olje
for mat»-programmet går i dag til erstatningsformål.
Når det gjelder de resterende 75 pst. av inntektene
for «olje for mat»-programmet, er disse
i det vesentlige øremerket humanitære formål.
Det er for øvrig beklagelig at flere
milliarder kroner øremerket til humanitære formål
fremdeles står ubenyttet på grunn av sviktende
oppfølging fra irakiske myndigheter, noe det internasjonale
samfunnet har hatt få muligheter til å påvirke.
Det er altså penger som er overført
til fondet i Genève, som har gått til
disse norske formålene. Og hvis vi ikke hadde fått
penger til Norge, hadde ikke det kunnet blitt tillagt «olje
for mat»-programmet, som Irak har muligheter for å bruke.
For øvrig er det beklagelig at Irak ikke bruker de pengene
de har til dette programmet.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.
Faktumet blir altså stående,
at omkring 25 pst. av «olje for mat»-inntektene
til Irak skal gå til erstatninger.
Ifølge informasjon fra UD har Norge
ikke tidligere stilt slike erstatningskrav som de som ble stilt
til Irak. Og det er også en nokså merkelig liste
med krav som ble innlevert fra norsk side. Så selv om ikke
dette dreier seg om mye penger, reiser det noen prinsipielle spørsmål,
etter mitt syn.
Fra listen kan jeg nevne krav om erstatning
av møbler som ble stjålet i Kuwait, opprusting
av den norske staben i Tel Aviv, overtidsbetaling til lokalt ansatte
ved ambassaden i Bagdad og internatskoleutgifter til barn
av en norsk diplomat som måtte flytte. Listen er mye lengre,
og mye av det er utgifter som det synes naturlig å regne
med når en har diplomatisk representasjon i en konfliktfylt
region.
På bakgrunn av de noe spesielle kravene
og at tilsvarende krav ikke er stilt i andre tilfeller, ville det
vært naturlig, etter mitt skjønn, om Stortinget
hadde blitt informert i forkant av dette, og det har ifølge
UD ikke skjedd. Mener ikke også utenriksministeren at det
ville vært naturlig å informere Stortinget?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke Norge som har funnet på at
man skal ha denne erstatningskommisjonen, som har sitt sete i Genève,
det er Sikkerhetsrådet. Og det er Sikkerhetsrådet
som har åpnet for at 25 pst. av «olje
for mat»-programmet skal tilstilles denne kommisjonen.
Og hvis Norge ikke hadde fremmet disse kravene,
er det ikke slik at «olje for mat»-programmet,
som Irak kan bruke til å kjøpe mat og medisiner,
hadde fått mer penger. Fortsatt hadde de 25 pst.
blitt stående på kontoen til kommisjonen i Genève.
Og vi fant det rimelig å fremme krav om dette.
Hvorvidt Stortinget skulle vært informert
om det, vel, det får man stille spørsmål
om fra Stortingets side. Men et faktum er at Norge har en politikk
som er diskutert i Stortinget når det gjelder sanksjonene
mot Irak, når det gjelder «olje for mat»-programmet
og når det gjelder kommisjonen i Genève. Det føler
jeg at det er viktig for Stortinget å bli informert om
og å være involvert i, men detaljene i dette,
reiseregninger osv., det synes jeg må tilligge UD.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker nok en gang utenriksministeren
for svaret.
Men det gjenstår etter min mening
mange spørsmål når det gjelder politikken
overfor Irak, både når det gjelder Norges og det
internasjonale samfunnets tilnærming, og også når
det gjelder hvordan erstatningskrav på til sammen 320 milliarder
dollar som er reist, skal håndteres.
Gjennom lederskap for sanksjonskomiteen vil
Norge kunne spille en sentral rolle i å skape en ny strategi
overfor Irak. Den vanskelige og fastlåste situasjonen i
Irak og forholdet mellom Irak og FN tilsier at det bør
skapes nye virkemidler og tenkes nytt.
Har eller vil utenriksministeren få utarbeidet
en helhetlig Irak-politikk, eller en Irak-strategi, og vil denne
i så fall bli presentert for Stortinget?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det har jeg allerede presentert for Stortinget
i den redegjørelsen som ble holdt om arbeidet i Sikkerhetsrådet.
Det er ikke riktig at vårt formannskap i sanksjonskomiteen
gir oss muligheter for å legge en ny strategi, det er det
vårt sete i Sikkerhetsrådet som eventuelt
gir oss muligheter for. Sanksjonskomiteen mot Irak skal bare administrere
den politikken Sikkerhetsrådet trekker opp. Så det
er vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet som i så fall
gir oss mulighet for å legge en ny strategi.