Presidenten: Stortinget mottok måndag
melding frå Statsministerens kontor om at følgjande
statsrådar vil møte til munnleg spørjetime:
statsråd Sylvia Brustad
statsråd Siri Bjerke
statsråd Olav Akselsen
Desse regjeringsmedlemene er til stades, og
vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei førehandspåmelde ønskjer å stille
hovudspørsmål, blir bedne om å reise
seg. –
Vi startar då med første
hovudspørsmål, frå representanten Kjell
Magne Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til kommunalministeren,
som også står sentralt når det gjelder
integrering og kampen mot rasisme.
Dessverre er det ting som tyder på at
også rasisme er utbredt i vårt samfunn. UDI har
gjennomført en undersøkelse i 29 kommuner som
viser dette, og de siste grufulle voldsepisodene er et nytt eksempel.
Det er nødvendig å mobilisere
på bred front med en rekke tiltak for å slå tilbake
tendenser til rasisme. Sentrumsregjeringen utarbeidet en handlingsplan
mot rasisme, etablerte et senter mot etnisk diskriminering og satte i
gang arbeidet med en lov mot etnisk diskriminering, som jeg håper
snart vil komme.
Men nå ser vi at dette på flere
punkt ikke følges godt nok opp. Det gjelder på boligsektoren,
hvor handlingsplanen mot rasisme ikke ser ut til å være
fulgt opp godt nok, det gjelder arbeidsmarkedsetaten, som henger
etter, det gjelder godkjenningsordningen for utenlandske utdanninger
og innenfor rettsapparatet.
Hva vil kommunalministeren gjøre for å sikre
en effektiv oppfølging av handlingsplanen?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at det grufulle
som skjedde i helgen, ikke bør og ikke skal skje i Norge.
Regjeringa vil selvfølgelig gjøre det som står
i vår makt for å bidra til at den slags ikke skjer,
og for å slå tilbake mot alt som har med rasisme
og nynazisme å gjøre. Vi tar sterk avstand fra
det som har skjedd.
Det er riktig som representanten Bondevik sier – helt åpenbart,
tror jeg – at det rundt omkring i Norge skjer mye som dreier
seg om rasisme. Noe skjer ubevisst, men dessverre også bevisst – mer
enn vi tror. Her mener jeg først og fremst at vi alle,
ikke bare som politikere, men også som enkeltmennesker,
har et ansvar for å slå tilbake hver eneste gang
noen prøver å si noe eller gjøre noe
som dreier seg om rasisme. I tillegg er det viktig at vi – tror jeg –går
igjennom lovverket for å se om det fungerer. Der er det
et utvalg i arbeid, som skal komme med en innstilling til høsten.
Regjeringa vil gå igjennom hele lovverket, og det er riktig
som representanten Bondevik sier, at det ikke fungerer godt nok
i forhold til f.eks. arbeidsmarkedet og boligsituasjonen. Det er
også slik at Regjeringa vil stille flere penger til disposisjon
til alle som ønsker å bidra for å gjøre
noe med dette fryktelige. Det gjelder både enkeltpersoner,
grupper og organisasjoner som vil sette i gang med tiltak for å prøve å gjøre
noe med det. Vi vil forene alle gode krefter for å prøve å gjøre
noe med det, og mobilisere til en kraftinnsats for at slike ting
ikke skal få lov til å skje.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg tror at i kampen mot rasisme er en mer
vellykket integreringspolitikk avgjørende. Vi ser eksempel
på arbeidsmarkedet, hvor f.eks. to godt utdannede sivilingeniører
har søkt 850 jobber uten overhodet å bli innkalt
til intervju. Dette tyder på at holdningene ikke har trengt
ned i systemet slik de skal.
Det er nødvendig med et tverrsektorielt
ansvar, og jeg tror det er nødvendig at én statsråd
har et spesielt pådriveransvar for å følge
opp handlingsplanen, så mitt spørsmål
til statsråden er: Vil kommunalministeren selv ta på seg
det koordinerings- og pådriveransvaret for at handlingsplanen
kan bli fulgt opp?
La meg også si at det å ha
et effektivt utlendingsdirektorat, UDI, er viktig for en positiv
flyktning-, asyl- og integreringspolitikk. Vi ser at UDI har hatt
kjempestore problemer. Kristelig Folkepartis leder, Valgerd Svarstad Haugland,
bad på fredag om at det blir foretatt en gjennomgang, en
gransking av UDI. Jeg konstaterer med glede at statsråden
i dag har varslet det, og vil gjerne kvittere det tilbake positivt.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er helt uakseptabelt at folk ikke får
jobb fordi de har et annet navn enn det som er vanlig i Norge, og
det er helt uakseptabelt at folk ikke får jobb i Norge
fordi de har en annen hudfarge, en annen religion eller en annen
bakgrunn enn de fleste i Norge. Det vil vi ikke sitte stille og
se på. Det er også noe av bakgrunnen for at Regjeringa
rett før jul la fram ei stortingsmelding, som nå er
til behandling her, om en bedre integreringspolitikk. Jeg må si
at jeg tror mange bør ta selvkritikk for at den integreringspolitikken
som har vært ført i dette landet i mange år,
på mange områder dessverre ikke har lyktes. Derfor
er det nå behov for å jobbe på en litt
annen måte, og en må være mer aktiv enn
det som har vært tilfellet fram til i dag.
Så til spørsmålet
om jeg tar på meg koordineringsansvaret i forhold
til det å følge opp også handlingsplanen. Svaret
på det er selvfølgelig ja. Når det gjelder
spørsmålet omkring UDI, er det slik som det også står
i noen aviser i dag, at jeg mener det er et behov for å ta
en gjennomgang av hvordan utlendingsforvaltningen fungerer, UDI
spesielt. Det vil jeg be om at vi får før sommeren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Jeg ser det som svært positivt at
statsråden påtar seg et koordineringsansvar.
Vi er alle kjent med at det pågår
et arbeid for å lage et lovverk mot etnisk diskriminering.
Jeg håper statsråden påskynder arbeidet,
men på veien kan man gjøre noe. Man kan f.eks.
gjøre så praktiske tiltak som å sørge
for at politiet systematisk slår ned på alle situasjoner
der ungdommer opplever at en ungdomsgruppe splittes på grunn av
hudfarge når de skal inn på et utested. Dette
er ikke en sak som er veldig stor, men det er en sak som handler enormt
mye om det å skape tillit, slik at alle føler
tillit til det norske samfunnet, spesielt de som har en annen hudfarge
enn statsråden og meg. Det er et konkret spørsmål som
jeg vil be henne om å ta opp med justisministeren.
Likeså kan man, slik som stortingsrepresentant
Bondevik tok opp her, sikre seg at når innvandrere med
kompetanse søker, blir de på bakgrunn av papirene
innkalt til et intervju, slik at ikke navn og hudfarge avgjør.
Staten kan gå foran for å forsikre seg om at dette
skjer, og setter det som en norm.
Det er to konkrete bidrag som gjør
at vi kan snakke om vi, og ikke om de og vi.
Statsråd Sylvia Brustad: Når det gjelder det siste spørsmålet,
er jeg selvfølgelig helt enig. Det med å få gjort
noe i forhold til den kompetansen som er, er også viktig.
I en situasjon der vi har stor mangel på arbeidskraft f.eks.
i store deler av vårt land, er det helt hårreisende
at arbeidsledigheten blant våre nye landsmenn er mye, mye
høyere enn i befolkningen for øvrig. Jeg har selv møtt
mange som er utdannet som leger, advokater, hjelpepleiere
osv., som ikke får jobb i det norske samfunnet. Uansett
hvilken utdanning og hvilken kompetanse de har, så har
vi behov for de ressursene i det norske samfunnet. Vi skal gjøre
alt som står i vår makt for å bidra til at
det skal skje, men vi må også gjøre det
i nært samarbeid med partene i arbeidslivet hvis vi skal
greie å få dette til i praksis.
Når det så gjelder spørsmålet
omkring f.eks. dette med utesteder, som er ett konkret eksempel
på hvordan diskrimineringen faktisk foregår, er
det noe helt grunnleggende galt at hvis det kommer fire hvite nordmenn
til et sted, så er det greit, mens vi ser at hvis det kommer
fire med mørk hud til samme sted, er det plutselig en gjeng, og
dermed er det et problem. Slik skal det ikke være. Jeg vil
selvfølgelig ta med de synspunktene Dørum har,
videre til justisministeren, og vi skal se på det.
Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er glad for at statsråden nå så klart
og åpent innrømmet at den integreringspolitikken som
tidligere arbeiderpartiregjeringer og andre regjeringer har ført,
ikke har gitt det ønskede resultat. Jeg skulle ønske
at man da kanskje hadde gått litt mer i seg selv og sett
på grunnleggende elementer i dette, men det er nå til behandling
i Stortinget. I den forbindelse er selvsagt kampen mot all forskjellsbehandling
av mennesker på grunn av deres etniske opprinnelse, rase
eller religion, fullstendig uakseptabelt og må bekjempes.
Vil Regjeringen innføre det prinsipp at den vil motarbeide
alle tendenser og alle forslag som går på forskjellsbehandling
av mennesker basert på rase, religion og etnisk opprinnelse, altså i
alle retninger?
Statsråd Sylvia Brustad: For Arbeiderpartiet og for Regjeringa er det
helt grunnleggende at alle mennesker er like mye verdt uansett hvor
de kommer fra, uansett hvilken bakgrunn de har, uansett hvilken
hudfarge de har og uansett hvilken religion, kjønn eller
alder folk har. Det må være helt klart. Det mener
jeg er noe av det viktigste også i den debatten vi nå står
midt oppe i, når vi har sett så grufulle hendelser
som vi har. Men da er det viktig at alle politiske partier tar sterk
avstand fra slike ting som her har skjedd, og tar sterk avstand
når det kommer utsagn som kritiserer en bestemt gruppe
fordi de kommer fra et bestemt land eller har en bestemt hudfarge.
Den type ting er ikke med på å minske rasismen
eller fremmedfrykten i dette landet.
Jeg vil appellere tilbake til Carl I. Hagen,
som representerer et stort parti i Norge, om også å ta
det ansvaret innover seg i forhold til det ansvaret som jeg mener
alle politiske partier i dette landet har for å slå tilbake
mot fremmedfrykt og rasisme. Og jeg føler vel ikke akkurat at
det er Fremskrittspartiet som har stått i spissen for å bidra
til å minske fremmedfrykt og rasisme i Norge.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson – til
oppfølgingsspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg har som tidligere menneskerettighetsminister
hatt et koordineringsansvar sammen med kommunalministeren
på nettopp dette feltet, og den erfaringen man gjør
seg, er at det er en del propper i systemet. Vi kan dele den appellen
som statsråden kommer med, og være helt grunnleggende
enig, men spørsmålet er hvordan vi kan sikre en
skikkelig oppfølging. Jeg skal nevne to propper,
og den ene går på Arbeidsmarkedsetaten.
Så vidt jeg er kjent med, gikk Arbeidsmarkedsetaten
mot forslaget til endring i § 55 A i arbeidsmiljøloven,
som statsråden kom med mot diskriminering ved ansettelse.
Hvis Aetat skal følge dette skikkelig opp, må de
også være en etat som er overbevist om betydningen
av denne endringen.
Den andre er godkjenningsordningen for utenlandske utdanninger,
som kirke- og undervisningsministeren har ansvar for. Jeg vil faktisk
si at her er det en skandaløs håndtering, ikke
av statsråden, men med hensyn til hvordan godkjenningsordningen
fungerer. Det er slik at utdanninger blir godkjent på Harvard,
men ikke ved Universitetet i Oslo. Dette må vi gjøre
noe med, og dette har statsråden et viktig pådriveransvar
for å følge opp.
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, i forhold til det siste er jeg helt enig
med representanten i at det er håpløst at vi har
et system som gjør at det tar så lang tid å få godkjent eller
omgjort den kompetansen en har med seg fra andre land. Derfor har
vi også fremmet noen forslag i integreringsmeldinga, som
nå ligger til behandling her i Stortinget. Jeg mener vi
må få vekk den proppen i systemet slik at dette
går langt fortere, og der ønsker vi også å bidra, det
må være helt klart.
Når det gjelder det første
spørsmålet om forslaget til endring i § 55
A i forhold til diskriminering, har vi nå, som representanten
er godt kjent med, også det liggende til behandling her
i Stortinget, og det er ingen tvil om at Arbeidsmarkedsetaten er
veldig sentral i forhold til dette hvis vi også skal greie å få flere
av våre nye landsmenn inn i jobb. Vi trenger faktisk mer
arbeidskraft, og det er mange ressurser som i dag går tapt
ved at vi ikke lykkes med det, og vi vil selvfølgelig ha
en nær dialog med Arbeidsmarkedsetaten i oppfølging
av det vedtak som Stortinget måtte fatte i den konkrete
saken, § 55 A.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg håper statsråden er enig
med meg i at en av de viktige tingene for å bekjempe rasisme er å fokusere
litt mer på de positive sidene både ved innvandring
og det å ha et multikulturelt samfunn, istedenfor å være
opptatt av de utfordringer og problemer som vi til enhver tid har,
og at arbeidsinnvandring kanskje vil bidra til å bekjempe
rasisme ved at man får flere innvandrere i en ressursgruppe
som vil være selvhjulpne og ha andre typer arbeid enn det
mange av de flyktninger og asylsøkere vi har, har hatt
til nå.
Så er det ett konkret område
som går på rasisme i arbeidsmarkedet, som jeg
nok synes statsråden kunne ta tak i, også i forhold
til arbeids- og administrasjonsministeren. En del innvandringsorganisasjoner
har ønsket å etablere tiltak for aktivt å markedsføre
sin etniske gruppe overfor aktuelle arbeidsgivere. I dag finnes
det ikke rom for å gi bevilgninger innenfor noen poster
til den typen tiltak. Vi har fra Høyres side foreslått
et tiltak, nemlig en prøveordning for et bredt spekter
av slike tiltak, men har fått nei fra departementet så langt.
Vil statsråden forsøke å finne midler
til den typen tiltak innenfor bevilgninger til bekjempelse mot rasisme.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke svare rett over bordet her i
dag, men jeg tar med meg de signalene tilbake og skal love å snakke
med arbeids- og administrasjonsministeren om det. Det må i
hvert fall ikke herske noen tvil om at Regjeringa ønsker å gjøre
det vi kan når det gjelder å ta i bruk de mange
ressurser som i dag er ubrukt blant våre nye landsmenn,
bl.a. i arbeidslivet. Så jeg tar med meg det forslaget
tilbake.
Når det så gjelder spørsmålet
i forhold til arbeidsinnvandring, kommer Regjeringa tilbake til
en del konkrete forslag i løpet av veldig kort tid om hva
vi mener bør gjøres for lettere å kunne
få flere i jobb i landet vårt, noe vi også trenger.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Statsråden tok sjølkritikk
på vegne av sin egen og andres regjering for at vi ikke
har lyktes ordentlig med integreringspolitikken og hindret rasisme.
Da har jeg behov for å spørre om hvorfor Regjeringa
har lagt fram en stortingsmelding som, bortsett fra ett tiltak,
så vidt jeg kan skjønne, ikke inneholder noe nytt.
Alt sammen er ellers tiltak som Stortinget stort sett har gitt sin
tilslutning til. Det eneste nye tiltaket i meldingen er at kommuner
skal tvinges til å bosette flyktninger og asylsøkere.
Mener statsråden at en slik tvang er med på å minske
en eventuell diskriminering og rasisme i befolkningen?
Statsråd Sylvia Brustad: For det første tar jeg avstand fra
påstanden om at det bare skulle foreligge ett eneste nytt
tiltak i den meldinga. Da må vi i hvert fall snakke om
to forskjellige meldinger, for det ligger en lang rekke forslag
til tiltak om hva som bør gjøres i forhold til
integreringspolitikken, det være seg det temaet som representanten
Karin Andersen her tok opp i forhold til bosetting – jeg
skal kommentere det etterpå – i forhold til utdanning,
i forhold til arbeidsliv, i forhold til asylmottak, i forhold til
enslige mindreårige osv. Men dette regner jeg med at vi
får tilstrekkelig anledning til å diskutere når
saken skal behandles her i Stortinget.
Når det gjelder bosetting av flyktninger,
er i hvert fall jeg helt sikker på at den ordninga vi har
pr. i dag, ikke fungerer. Det er så mange som blir sittende
i mottak i måneder og år fordi kommunene av ulike
grunner ikke vil ta imot dem. Det har vi tatt på alvor
ved at vi har økt integreringstilskuddet fra 300 000 kr
til 365 000 kr. Jeg er glad for at Stortinget
har vedtatt det; det er så å si det kommunene
har bedt om. Men da forventer jeg at flere kommuner i dette landet
tar et større ansvar for å bosette flere, og da
mener jeg at vi også må vurdere nye ordninger
for å få gjort det fortere.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til
oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kampen mot framandfrykt og rasisme må førast
på mange plan, både gjennom lovverket og gjennom
holdningsskapande arbeid. Eit trygt, inkluderande oppvekstmiljø er
svært viktig om vi skal koma vidare. Det vekte oppsikt
at det var så lite samsvar mellom det Arbeidarpartiet seier
når det gjeld alt frivillig arbeid, og det som skjedde
konkret i det siste statsbudsjettet då det vart gått
med ostehøvel over dei fleste laga og organisasjonane,
og der ein altså fekk kutt i forhold til aktivitetar som
i svært mange tilfelle er avgjerande viktige for nettopp å sikra
eit betre miljø i kvart einskilt lokalsamfunn. Kan ein
venta at Arbeidarpartiet kan prøva å syta for
større samsvar mellom alle dei fine orda som vert framførte
når det gjeld frivillig arbeid, og dei midlane som vert
stilte til disposisjon?
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, jeg mener faktisk at det er samsvar mellom
ord og handling, og jeg er ikke enig i representanten Meltveit Kleppas
beskrivelse av at det var ostehøvelkutt over alle frivillige
organisasjoner. Det er jo slik at frivillige organisasjoner i dette
landet – som vi f.eks. har sett etter det fryktelige som
skjedde i helga, at de har samlet seg, i denne sammenhengen i regi
bl.a. av Røde Kors og andre frivillige organisasjoner,
kirke, idrett osv., – gjør en veldig viktig jobb.
Og det er ingen tvil om at de er vi helt avhengige av for å lykkes
i kampen mot fremmedfrykt og rasisme. Vi bruker penger på det, og
vi kommer til å bruke penger på det også i
framtida.
Men la meg også si: Hvis vi skal lykkes
med dette, tror jeg det er særdeles viktig at vi greier å opprettholde tiltak
som f.eks. barnehager, at vi greier å opprettholde tiltak
som gjør at foreldrene har råd til å ha
barna sine i barnehagen, og at vi ikke opplever det som jeg har
sett i denne byen, at skolefritidsordninga blir så dyr
at halvparten av foreldrene er nødt til å ta barna
sine ut fordi foreldrebetalinga blir altfor høy, og de
fleste av disse er innvandrerbarn. Hvis vi skal greie å lykkes,
må vi starte allerede mens barna er små,
og det er særdeles viktig at en da lærer at alle
er like mye verdt uansett hvordan man ser ut og hvordan man prater.
Presidenten: Vi går då vidare
med hovudspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille
et spørsmål til kommunalministeren.
Det er slik at vi har hatt flere oppslag i
den senere tiden om UDI og problemer knyttet til ulike måter å forvalte økonomireglement
på og til behandling av byggesaker. Jeg er glad for at
statsråden nå har vist handlekraft i denne saken,
og nå vil ha en full gjennomgang av UDI. Men jeg har et
problem, og det er knyttet til at statsråden også i
høst skulle vise handlekraft i forhold til flaskehalsene
i saksbehandlingen og gav UDI en ganske kort frist for å legge
konkrete tiltak på bordet for statsråden, slik
at man skulle få saksbehandlingstiden på alle
typer saker ned.
Nå er det gått to måneder
siden UDI la frem for statsråden det dokumentet som inneholder
en rekke forslag til enklere saksbehandling i utlendingsforvaltningen,
og statsråden har ennå ikke gitt noe styringssignal
for behandlingen av disse og forandringene av regelverket. Når kommer
statsråden til å begynne å vise handlekraft – mer enn å be
om utredninger?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener at Regjeringa viser handlekraft
hele tida. Vi jobber nær sagt dag og natt med å prøve å gjøre
noe med dette, som jeg er helt enig i, nemlig at saksbehandlingstida
i svært mange saker er blitt altfor lang.
Så er det riktig at på bakgrunn
av at jeg bad om å få en rapport eller et forslag
fra UDI, fikk jeg det i desember. Det har vi gått nøye
igjennom. Jeg vil komme med konkrete forslag i løpet av
et par uker til hva jeg mener bør gjøres for å forenkle
saksbehandlingsrutinene og saksbehandlingstida for at det skal gå raskere
enn det som er tilfellet pr. i dag. La meg også si at jeg
synes det ligger veldig mange gode forslag i det UDI har lagt fram.
Men jeg tror det er veldig viktig at vi går nøye
igjennom og ser på hvilke konsekvenser det har om vi gjør
det ene kontra det andre, osv. Men som sagt, jeg kommer tilbake
med konkrete forslag i løpet av et par uker om hva jeg
mener bør gjøres i den sammenhengen.
Når det så gjelder det eksterne
firmaet jeg vil sette på UDI nå og fram til sommeren,
så skal det gå igjennom og se på hvordan
UDI fungerer i forhold til f.eks. saksbehandlingsrutiner, og hvordan
UDI fungerer i forhold til økonomi. På bakgrunn
av bl.a. noen oppslag vi har sett i én avis, hvor også lederen
i UDI har tatt selvkritikk, føler jeg et ansvar for å være
sikker på at de penger som skattebetalerne betaler
inn, blir forvaltet på en skikkelig måte, og jeg
har bedt om å få den gjennomgangen før
sommeren.
Men la meg også si at UDI er i en
veldig presset situasjon. Det kommer nå veldig mange flere
asylsøkere til vårt land. Vi har fra mange hold
sagt at UDI nesten skal prioritere alt, og det er ikke så enkelt.
Og det er også slik at det er vanskelige saker, som har
stor oppmerksomhet, og vi har ikke minst med mennesker å gjøre.
La det også være med i bildet. Men vi skal bidra
fra vår side til å prøve å gjøre
situasjonen bedre, og jeg er ikke tilfreds slik det er pr. i dag
når det gjelder saksbehandlingstid.
Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å ta opp uttrykket «prioritere
alt». Fra Stortinget har vi faktisk gitt ganske klare signaler
ved flere budsjettbehandlinger om hva som skal prioriteres, at behandlingen
av arbeidstillatelser skal prioriteres og behandlingstida for asylsøknader
skal prioriteres. Nå rapporteres det altså at
behandlingen av arbeidstillatelser er gått opp til et år,
og fremdeles er det mellom 12 og 13 instanser som skal uttale seg
om hver enkelt søknad om arbeidstillatelse.
Vil statsråden garantere at det nå blir
en enklere behandling av arbeidstillatelser, og at man eventuelt
vil kunne lette UDIs totale kapasitet ved i hvert fall å ta
kurante arbeidstillatelser ut av UDIs behandling og enten la arbeidsmarkedsetaten
eller politiet behandle disse sakene? I dag opplever vi altså at
akutt mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer ikke lar
seg løse på grunn av byråkratiske problemer.
Statsråd Sylvia Brustad: Først når det gjelder prioritering.
Det er riktig som representanten Erna Solberg sier at det er sagt
fra politisk hold også her i Stortinget at bl.a. asylsaker
skal prioriteres, og der ser vi en viss positiv utvikling. Men så er
det også slik at i hvert fall jeg får henvendelser
både fra stortingsrepresentanter og mange andre om at saksbehandlingstida
når det gjelder arbeidstillatelser, familiegjenforening,
visum osv., bør være mye kortere, og det er jeg
enig i.
Når det gjelder spørsmål
om saksbehandlingstida konkret, kommer jeg tilbake til det om 14
dager. Men bare la meg si det på den måten at
jeg vurderer seriøst mange forslag for å se på om
det er noe vi kan løfte ut av UDI, om andre kan gjøre
det, og mitt klare mål er at det skal skje på en
enklere og raskere måte i forhold til det som er tilfellet
i dag – og det kommer jeg tilbake til i løpet
av veldig kort tid.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sverre
J. Hoddevik.
Sverre J. Hoddevik (H): Aftenposten hadde sist lørdag en
betraktning om Norges attraktivitet overfor asylsøkere.
Overskriften var «Færre søker asyl i
Norge». Etter å ha drøftet en viss fallende
tendens i tallmaterialet, blir det kommentert av en representant
fra NOAS at Norge har en streng asylpolitikk. Dette blir imøtegått
av statssekretær Gelius, som hevder det motsatte, og i
tillegg bebudes en oppmyking av norsk asylpolitikk.
Spørsmålet til statsråden
blir: Hvor hentet statssekretæren dette mandatet? Er det
en ny politikk som Regjeringen vil komme til Stortinget med, eller
var det hentet fra stortingsdokument tidligere, noe som andre av
oss vanskelig kan huske å ha sett?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først kommentere spørsmålet
omkring opphold i forhold til asyl kontra humanitært
grunnlag. Det er riktig at vi tar imot veldig mange på humanitært
grunnlag, og at det er litt færre som søker om
asyl i forhold til en del andre land. Men det er jo fordi det har
noe å gjøre med hvem som søker til vårt land,
og det er det som er avgjørende for på hvilket grunnlag
man får opphold i Norge, om man trenger beskyttelse, og
hvordan det bildet ser ut. Vi har ikke tenkt å legge opp
til en ny politikk på dette feltet, men det er klart at
noen av de forslagene som nå vurderes, bl.a. i forhold
til det representanten Erna Solberg tok opp, vil, hvis en går
inn for alle de forslag som er lagt fram, kunne medføre
at det på noen områder blir litt annerledes enn det
er i dag. Det mener jeg vi da får ta konkret stilling til, men
vi har ikke tenkt å legge oss til en ny politikk generelt
sett.
Presidenten: Vi går vidare til neste
hovudspørsmål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt spørsmål går
til olje- og energiministeren.
I St.prp. nr. 36 sier Regjeringen at 15 pst.
av SDØE-andelene skal overføres til Statoil, og at ytterligere
5 pst. av andelene skal selges til Norsk Hydro og de andre selskapene.
Nå ser jeg gjennom diverse presseoppslag de siste dager
at forhandlinger allerede er i gang mellom Olje- og energidepartementet
og Statoil om disse andelene.
I Dagens Næringsliv mandag forsvarte
statsråden denne fremgangsmåten med at «det
haster mer for Statoil enn for de andre». Jeg vil derfor
spørre statsråden: Vil det ikke være
naturlig og ikke minst mer rettferdig å innlede forhandlinger
med Hydro og de andre selskapene samtidig med Statoil dersom han
mener at forhandlinger er den rette fremgangsmåten? Og
hvilke eventuelle andre fremgangsmåter vurderer statsråden å bruke
overfor Hydro og de andre selskapene på sokkelen?
Statsråd Olav Akselsen: Den saka me her snakkar om, er ei av dei største
og viktigaste sakene – i alle fall i denne perioden. Det
er derfor viktig at me diskuterer usemje der usemja er, og ikkje
på andre punkt.
Mottakinga denne saka fekk då den
blei presentert for Stortinget, føler eg var særs
god frå dei politiske partia si side. Det har kanskje ført
til at denne saka i mediesamanheng verkar keisam, og eg føler
faktisk at den motsetnaden som har blitt prøvt framstilt
på dette punktet i den seinare tida, først og
fremst er skapt av media, for det blir ikkje gjort noko frå Regjeringa
si side i denne saka som ikkje er beskrive i det som er lagt fram
for Stortinget. Og det er sjølvsagt heller ikkje slik at
Regjeringa gjer noko som helst konkret i denne saka før
dei endelege avgjerdene er tatt av Stortinget. Men som det er beskrive
i den saka som er lagd fram, blir det gjort eit arbeid i forhold til
Statoil, slik at ein har eit grunnlag for å gå vidare
med denne saka når Stortinget har tatt si endelege avgjerd.
Så er det altså slik at Statoil
er i ein annan situasjon enn dei andre oljeselskapa. Når
det gjeld Statoil, skal ein gjennomføra to ting samtidig.
Ein skal selja SDØE-delar til dei, og ein ønskjer å innføra
privat kapital i selskapet, og for oss har det vore viktig at ein
tar det i den rekkjefølgja. Derfor meiner vi det er naturleg å ha
samtalar med Statoil for å sikra framdrifta i saka. Men
det er ikkje slik som det har blitt framstilt i media, at Statoil
får moglegheit til å velja på øvste
hylle. Det er slik at delar av dei SDØE-delane staten har, er til
sals, og det er altså staten sjølv som bestemmer
kva delar han vil selja, ikkje dei ulike oljeselskapa.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Slik jeg ser det, vil departementets fremgangsmåte med
forfordeling av Statoil ikke akkurat styrke norsk sokkels konkurransekraft,
og heller ikke bidra særlig positivt når norske
selskaper skal ut og hevde seg internasjonalt.
Jeg vil derfor spørre statsråden:
Hvor mye av de resterende 5 pst. bør en etter hans mening
selge til Hydro og de andre selskapene? Og vil statsråden
vurdere å ta i bruk auksjonsprinsippet ved salg av SDØE-andeler,
for det er vel bare dette som kan få synliggjort de reelle
verdiene av disse andelene?
Statsråd Olav Akselsen: No er det slik at representanten Vaksdal går
inn i sjølve saka, som ligg til behandling i komiteen,
og komiteen og Stortinget skal seinare avgjera mange av dei spørsmåla
som han no stiller til meg. Det er vanskeleg for meg å vera
konkret på kva som blir sluttresultatet, og det er vanskeleg å vera
konkret på kva del Hydro skal få kontra dei andre
internasjonale selskapa; det vil t.d. vera avhengig av den avhendingsprosessen
ein vel.
Og for å svara på det siste
spørsmålet: Eg vil vurdera ulike typar avhending,
men det er òg sjølvsagt eit spørsmål
Stortinget vil ha eit syn på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (Frp): Som tidligere hevdet har altså Regjeringen
til hensikt å selge 15 pst. av SDØE-andelene til Statoil.
Vi ser at det foregår forhandlinger om dette allerede,
og det er mye som tyder på at Statoil på denne
måten vil sikre seg «indrefileten», altså de
beste arealene.
Synes statsråden virkelig det er en
riktig fremgangsmåte? Skal disse andelene gis bort til
Statoil, eller på hvilken måte skal Statoil eventuelt
betale for dem?
Statsråd Olav Akselsen: Eg må berre presisera at dette er
ei sak som ligg til behandling i Stortinget, og det er Stortinget
som skal svara på mange av desse spørsmåla
og på den måten gje rammer for kva avgjerder Regjeringa
etterpå kan ta.
Men eg vil på ein måte avvisa
at Statoil får moglegheit til å velja mellom alle
SDØE-delane som staten har. I det forslaget eg har, vil staten altså behalda
80 pst. av SDØE-delane, og me vil sjølvsagt behalda dei
delane som me synest er viktigast for staten å ha. Men
for å førebu den vidare saksgangen er
det altså innleidd samtalar med Statoil for å fastleggja
verdiar og ein del andre ting. Og då er det altså slik
at ein del av grunngjevinga for desse endringane som Regjeringa
gjer framlegg om, er m.a. at me skal få meir verdi ut av
felta. Det er såleis ikkje nødvendigvis samanheng
mellom dei felta som Statoil ønskjer, og dei
felta som andre selskap ønskjer. Men ingen avgjerder blir
tatt på dette området før Stortinget har
tatt sine avgjerder.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson – til
oppfølgingsspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): I denne saken er jeg opptatt av rollen til
Stortinget, fordi kjernepunktet i diskusjonen dreier seg om hvor
langt Regjeringen skal kunne gå i sine samtaler mens behandlingen
pågår i komiteen.
I stortingsproposisjonen står det: «Drøftelser
med Statoil om salg av SDØE-andeler vil pågå i
tiden fremover». Formuleringen er «drøftelser».
I media er det blitt fremstilt slik at det pågår
forhandlinger. En ting er tentative drøftelser om prosess
og ulike alternativer for håndtering av SDØE. Selv om jeg
selvfølgelig primært hadde ønsket at
det ikke foregikk, er det mulig å få til uten
at det går ut over Stortingets håndtering. Men
det er noe helt annet hvis man går inn i konkrete forhandlinger
om tildeling eller salg av konkrete andeler. Da er det ikke semantikk, da
er det substansielle forskjeller det dreier seg om, og mandatet
er drøftelser og ikke forhandlinger.
Jeg ønsker derfor statsrådens
forsikringer – siden han sier dette primært er
medieskapt – om to ting: Det ene er at det ikke inngås
forhandlinger om salg av konkrete andeler av SDØE mens behandlingen
pågår, og det andre er at det raskest mulig settes
i gang en prosess i forhold til de andre selskapene.
Statsråd Olav Akselsen: Det som Regjeringa no held på med,
er beskrive i dei dokumenta som er overleverte til Stortinget, og
me går sjølvsagt fram i høve til dei.
Det er slik at alle drøftingar med andre involverte partar
skjer med atterhald om dei avgjerdene som Stortinget til sjuande
og sist må ta.
Når det gjeld dei andre selskapa,
er det ikkje noko ønske for oss at dei skal stå på gangen
og venta. Men det er likevel slik at det finst ei grense for kapasiteten
i departementet, og me har derfor valt å begynna med Statoil
litt før dei andre. Det betyr ikkje nødvendigvis
at ein sluttfører dei forhandlingane før ein har
begynt å diskutera med dei andre selskapa.
Eg føler, i alle fall på bakgrunn
av det oppslaget som har vore med meg, at det har vore eit mål
for media å laga ei sak av dette,
som det etter mitt syn ikkje er grunnlag for.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er selvfølgelig klokt av statsråden å forsikre
om at det er Stortinget som skal bestemme, og at det ikke skal foretas
endelige beslutninger før Stortinget har sagt sitt. Men
samtidig er det slik at når man inngår drøftelser
av denne karakter, er det veldig nærliggende å tro
at man her har forskuttert beslutninger og gitt ett selskap muligheten
til å posisjonere seg på en helt annen måte
enn andre selskaper.
Den særbehandling det her legges opp
til, har selvfølgelig en historisk årsak ved at
Statoil har en helt spesiell plass i vår oljehistorie,
men samtidig, ut fra alle de premisser som ellers gis i det som
nå er Regjeringens nye oljepolitikk, skal det
jo ikke fortsette sånn.
Det som da er mitt spørsmål
til statsråden, som en forlengelse av de ulike spørsmål
som her har vært stilt, er: Ville det ikke vært
klokt av statsråden nå å legge disse drøftelsene
på is i påvente av at Stortinget faktisk tar de beslutninger
man har tenkt å ta? Man beskriver at man skal ha drøftelser,
men Stortinget har ikke kvittert ut og gitt tilslutning til disse
drøftelsene som står omtalt i proposisjonen.
Statsråd Olav Akselsen: Det er altså slik med dei drøftingane
som går føre seg med Statoil i dag, at alle er med
atterhald om dei endringane som Stortinget måtte koma til å gjera.
Dette er ei kjempestor reform. Det er viktig med mest mogleg informasjon,
og det arbeidet som no blir gjort, vil leggja eit grunnlag for å kunna gjennomføra
det vedtaket som Stortinget til slutt kjem fram til.
Så vil eg igjen presisera at ein del
av føremålet med å gjennomføra
dei endringane som Regjeringa no føreslår, er
at ein skal få meir effektiv drift, samdriftsfordelar og slikt,
på ein del felt. Då er det slik at Statoil står
sterkare på ein del felt enn dei andre oljeselskapa gjer,
mens Statoil på andre område ikkje har
interesser. Så det er ikkje automatisk slik at desse oljeselskapa
som ønskjer å kjøpa SDØE-delar, er opptatt
av å kjøpa dei same SDØE-delane. Og som sagt er
det altså staten og ikkje Statoil som til sjuande og sist
skal bestemma kva for delar som er til sals.
Presidenten: Vi går vidare til neste
hovudspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit spørsmål
til olje- og energiministeren.
Spørsmålet om privatisering
av Statoil har utløyst spekulasjonar i høve til
framtidig plassering av Statoils hovudkontor. Hovudkontoret i Stavanger
har vore av uvurderleg verdi for Rogaland og for Vestlandet elles – direkte
i form av arbeidsplassar og kompetanse, indirekte i form av alle
dei ringverknadene som det har medført. På kva
måte vil statsråden sikra at Statoil sitt hovudkontor ikkje
blir flytta?
Statsråd Olav Akselsen: For å vera heilt ærleg trur eg
dette er ei heilt uaktuell problemstilling.
Stavanger er det viktigaste oljesenteret i
Noreg, og det vil det halda fram med å vera – rett
og slett fordi der er dei viktigaste institusjonane på dette
området, og fordi det er den naturlege geografiske plasseringa
på grunn av ressursane i Nordsjøen og den umiddelbare
nærleiken til Stavanger. Me ønskjer å vidareutvikla
og verna om Stavanger som den oljebyen den er. Og det er sjølvsagt
slik at med den eigardelen staten vil ha i Statoil etter det forslaget
som Regjeringa no har lagt fram, vil spørsmålet om
lokalisering etter mitt syn ikkje bli eit aktuelt problem.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er godt å høyra at statsråden
og Regjeringa her har eit ynske. Det er reist som tema, eg forstår òg
i komiteen – på høyringa – av BI-professor
Arne Jon Isachsen, som åtvarar mot å tru at hovudkontoret
vil liggja i Stavanger. Han seier at det er eit spørsmål
om tid når det kjem inn andre eigarar. Det er òg
følgt opp av tidlegare redaktør i Arbeiderbladet,
Wiktor Martinsen.
Om ein har opna for andre interesser og òg
har ei aukande fokusering på utlandet, vil det
ikkje då vera slik at auka krav til lønnsemd vil
vera naturleg og i seg sjølv vera eit tema som kan tilseia
at òg plasseringa av hovudkontoret kjem i fokus?
Statsråd Olav Akselsen: Eg trur tvert imot. Dei endringane som Regjeringa
no føreslår, vil føra til at Statoil vil
bli eit meir slagkraftig selskap, og at det dermed vil greia seg
betre, og det vil vera med og forsterka deira stilling som eit stort
selskap med base og utgangspunkt i Noreg.
Og så er altså reglane slik
at det finst minoritetsmoglegheiter til å avgrensa slike
viktige ting. Dersom eg ikkje tar heilt feil, er det slik at så lenge
staten eig meir enn ein tredjedel av selskapet, så kan
ein t.d. ikkje flytta hovudkontoret ut av Noreg. Og eg kan ikkje
sjå nokon andre plassar i Noreg som kan konkurrera med
Stavanger når det gjeld hovudkontoret til Statoil; Stavanger
har vore ein utmerkt vertskapsby. Og eg har aldri høyrt
noko ønske uttrykt frå nokon av dei som jobbar
eller har funksjonar innanfor oljebransjen i Stavanger, at byen
ikkje er ein eigna plass for denne typen aktivitet. Eg kan heller ikkje
sjå at den saken me no har lagt fram, vil endra på det.
Presidenten: Då går vi til neste
hovudspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til
kommunal- og regionalministeren.
Det viktigste vi kan gjøre nå for å hindre
mer mobbing og rasisme, og for at det skal gå bedre med
barn og unge, er f.eks. at foreldre skal ha råd til barnehager
og skolefritidsordninger. Det var omtrent ordrett det statsråden
sa nettopp i stad. Det er SV helt enig i. Men det er ikke slik nå,
fordi kommunene har store underskudd, og det har stort sett gått
ut over barn og unge. Barnevernet har for lite penger, barne- og
ungdomspsykiatrien har for lite penger og kulturtilbudene legges
ned. Jeg sitter her med en avis fra Oslo som viser at barneidretten
blir skviset ut av idrettshallene til fordel for bedriftsidretten,
som kan betale for seg.
Unger mister de positive og gode tilbudene
som kunne hjulpet dem til å finne seg bedre til rette i
samfunnet. Ser statsråden at Regjeringen gjennom å gi
kommunene altfor lite penger har et medansvar for at barn og unge kommer
i vanskeligheter?
Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i stad, mener både jeg
og Regjeringa at barnehager og f.eks. skolefritidsordninger er helt
sentrale tilbud som bør være, og som er, i de
fleste kommuner. Det bør også være slik
at foreldrebetalinga er slik at en ikke ekskluderer unger fra å være
i barnehagen på grunn av det. Og det er selvfølgelig
ting som vi jobber med.
Når det så gjelder det spesielle
spørsmålet om kommuneøkonomien, som selvfølgelig
også henger sammen med dette, så har kommunesektoren
for i år, ved hjelp av det forliket som ble inngått
her i Stortinget, fått et av de største løftene
kommunesektoren har fått på veldig, veldig mange år.
Og i tillegg til de reelle overføringene til kommunesektoren
var det også slik – som representanten Andersen
er godt kjent med – at Regjeringa og også Stortinget
for første gang på ti år gikk inn og
kompenserte noe i lønnsoppgjøret til bl.a. lærere.
Så er jeg klar over at det fortsatt
er slik at det finnes kommuner hvor situasjonen er vanskelig. Vi
driver nå og jobber med kommuneopplegget for neste år.
Jeg har selvfølgelig med meg den situasjonen og de beskrivelser
som kommer inn om hvordan situasjonen er, men jeg mener altså at
det løftet som kommunesektoren har fått for inneværende år,
er et kjempeløft. Jeg mener også at det er noen
kommuner som kanskje også bør se på hvordan man
prioriterer internt. Vi har kommunalt selvstyre, det mener jeg det
er veldig viktig å slå ring om, men det går ikke
an bare å skylde på at kommuneopplegget totalt
sett er slik eller slik, for det går også an å se
på de prioriteringer som skjer internt i kommunen. Og når
jeg ser enkelte kommuner som f.eks. unnlater å ta eiendomsskatt
fra de aller rikeste i landet og samtidig skjærer ned kraftig f.eks.
til barnehager eller skolefritidsordninger, da må jeg si
at det er ei prioritering som i hvert fall jeg er sterkt uenig i.
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at statsråden nå ikke
følger opp de positive signalene som hun gav i forrige
spørsmålsrunde, nemlig at Regjeringen nå skal gjøre
mer for å sikre at tilbudene til barn og unge blir bedre – for
det er de tiltakene vi vet vil virke. Blant annet kan man sammenligne
tallene for hvor mye politiets budsjetter har økt de siste årene
i forhold til tiltak for barn og unge. Dette har gått veldig
mye i barn og unges disfavør.
Men vil statsråden nå i hvert
fall ta initiativet til en undersøkelse, slik at vi kan
få se på tilstanden for tiltak til barn og unge
når det gjelder barnevern og fritidstilbud f.eks., og få en
statusrapport over hvordan dette er i kommunesektoren, slik at vi
kan få fram reelle tall for hva som er behovet, og hva
som må til for at situasjonen for barn og unge skal bli
bedre? For det er ingen tvil om at innretningen på budsjettene
hittil har vært slik at når man må kutte,
så har det gått ut over tiltak for barn og unge.
Statsråd Sylvia Brustad: Denne Regjeringa gjør mye, også overfor
barn og unge, og vi akter å gjøre mer også i
framtida. Så det er positive signaler som denne Regjeringa
har gitt og fortsatt vil gi, og det vil vi selvfølgelig
også gjøre nå. Jeg sa også i
mitt hovedsvar at vi nå jobber med kommuneopplegget for
neste år. I den sammenhengen har vi selvfølgelig
også med oss tilbudene til barn og unge, som er svært
viktige ikke minst i en forebyggende sammenheng, det må det
ikke herske noen tvil om.
Så vi innhenter selvfølgelig
informasjon om hvordan situasjonen er ute i kommunene. Det gjelder
også i forhold til tilbudet til barn og unge. Her vet vi
at det er store variasjoner kommunene imellom, og vi er nødt
til å prøve å sørge for at det
tilbudet blir bedre. Men det er altså slik at vi har kommunal
sjølråderett, det er ulike politiske partier som
styrer i ulike kommuner med ulike prioriteringer. Så har
vi et felles ansvar for å sørge for at de samlede
overføringene til kommunesektoren er slik at Kommune-Norge
er satt i stand til å utføre de oppgaver vi har sagt
at de skal gjøre. Og nå jobber jeg altså med
kommuneopplegget for neste år.
Presidenten: Då går vi til nytt
hovudspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til olje- og energiministeren.
Statkraft har bedt om milliardbeløp
fra staten for å kunne ekspandere videre. Om kort tid er
det ventet en innstilling fra Regjeringen, og det ligger an til
en spennende og viktig runde om denne saken i Stortinget. Venstre ønsker
norsk eierskap av det arvesølvet som kraftressursene representerer,
men det er ulike måter dette kan sikres på.
Hvilke ambisjoner har statsråden for
Statkrafts videre utvikling? Og hvor dominerende rolle er det ønskelig
at en kraftprodusent og tilbyder bør ha i det norske kraftmarkedet?
Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa ønskjer å koma tilbake
til heile dette problemkomplekset og diskutera det i fellesskap
med Stortinget. Men det er slik at Stortinget ved fleire høve
har gjeve tilslutning til det som er styret i Statkraft sin strategi,
som går på at Statkraft skal vera aktiv og kjøpa
ein del av dei norske vasskraftverka som er til sals.
Elles trur eg det er litt viktig når
ein diskuterer dette spørsmålet, at ein mentalt
førebur seg på at Noreg i energisamanheng
ikkje lenger finst, slik at Statkraft ikkje lenger opererer i ein
norsk marknad, men i ein nordisk og nordeuropeisk marknad, og der
er det sjølvsagt slik at Statkraft – sjølv
om dei får gjennomført alle dei ambisjonane dei
har – vil vera eit lite selskap. Samtidig som eg støttar
den strategien som styret i Statkraft har, og ønskjer at
dei skal få moglegheit til å utvikla seg vidare, meiner
eg òg at det er viktig å ta vare på andre
norske energiselskap, regionale selskap. Det bør altså ikkje
vera nokon motsetnad mellom det å satsa på dei
regionale selskapa som har bygt seg opp, og det å gje Statkraft
høve til å få tilført meir kapital
og dermed kunna ta del i den utviklinga som skjer i den norske marknaden.
Det vi veit, er at veldig mange av dei som i dag eig kraftselskapa,
er kommunar som no ønskjer å selja seg ut, og
då meiner eg det er viktig at det òg finst ein
norsk aktør som har moglegheiter til å ta
del på oppkjøpssida.
Det vi veit, er at svært mange av
dei store kraftselskapa i Noreg har store pengesekker som dei ønskjer å bruka òg
i Noreg, og som ei motkraft til det meiner eg altså at Statkraft òg
må ha eit høve til å vera med i den omstruktureringa
som skjer av bransjen.
Gunnar Kvassheim (V): Statkraft har når selskapets eierandel
i andre selskap hvor de har avgjørende innflytelse, inkluderes,
en andel på nær 40 pst. av norsk kraftproduksjon.
Normalt er det den grensen som settes når konkurransemyndighetene
griper inn i forhold til en dominerende aktør. I EU har
en både i forhold til Spania og i forhold til Tyskland
satt en grense for hvor stor en aktør kan bli, og påbudt
utsalg.
Nå vil altså Statkraft bruke
milliardbeløp på å ekspandere videre.
Er ikke statsråden bekymret over at en så dominerende
aktør ekspanderer på denne måten når
konsekvensen kan bli at en står igjen uten andre norske
aktører som har kraft og styrke til å være
med i konkurransen om å overta de andre selskapene som
måtte komme for salg? For det er jo akkurat det statsråden
sier han ønsker, nemlig flere norske aktører,
men det som skjer nå, er altså at Statkraft er
i ferd med å bli så dominerende at andre mister
muligheten til å delta i konkurransen.
Statsråd Olav Akselsen: Her er eg nok litt ueinig i realitetsskildringa
til Kvassheim, men dette får me likevel høve til å koma
tilbake til igjen i den saka som blir lagd fram av Regjeringa med
det første.
Men det er altså slik at om ein samanliknar
Noreg med andre land i Nord-Europa, har me veldig mange energiselskap,
og dei er små. I Sverige t.d. har det største energiselskapet
over 50 pst. av marknaden, mens i Noreg, slik
som me reknar det i dag, har Statkraft ein plass mellom 20 pst.
og 25 pst.
Men i alle høve er det sjølvsagt
slik at konkurransemyndigheitene vil ta stilling til alle dei aktuelle
oppkjøpa, slik me har gjort fram til no. Det finst altså myndigheiter i
Noreg som skal styra den situasjonen. Men eg trur vi igjen må gjera
den intellektuelle øvinga at Noreg ikkje lenger eksisterer,
slik at det me diskuterer, er om Noreg skal ha eit stort selskap
i den nordeuropeiske marknaden eller me ikkje skal det
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V): Jeg vil nok fortsette den intellektuelle øvelsen,
jeg da, med å si at Norge eksisterer også i kraftsammenheng,
og at det er viktig å se de enorme strukturelle endringene
vi nå står overfor. Det er enormt mange titalls
milliarder kraftandeler i Norge som kommer for salg de neste årene,
og det er viktig for statsråden og for hele Stortinget
og ha en tankegang og en politikk for hvordan vi skal sikre at mest
mulig av dette blir i norsk eie, samtidig som vi sikrer at det ikke
blir én helt dominerende eier, for med den dynamikken – og
det er bra – som vi nå ser i norsk kraftproduksjon,
er det viktig at her er konkurrerende tilbydere.
Spørsmålet mitt er: Når
statsråden nå skal invitere Stortinget til samtale
om dette, som han uttrykte seg, tenker han da i retning av å være
konkret med hensyn til hvordan han kan bidra med virkemidler for å sikre
at noen av de norske regionale enhetene kan bli reelle konkurrenter
til Statkraft, der hvor Statkraft nå med ganske stor fart
vokser? Og jeg må si at 20-25 pst. må nok
være det direkte eierskapet til Statkraft, for de eier
ganske mye i mange andre selskaper også, noe som gjør
at de nærmer seg 40 pst., som er en viktig størrelse
i konkurransesammenheng.
Statsråd Olav Akselsen: Det er sjølvsagt slik at me må ha
ei haldning til alle desse spørsmåla, men det
er litt viktig likevel å presisera at det er dei som eig
desse selskapa i dag, som avgjer om dei vil selja dei, og som òg avgjer
kven dei vil selja til. Og det finst altså ulike måtar å gjera
dette på. Det er ikkje nødvendigvis slik at ein treng å selja
for å få større einingar. Kommunane kan
bidra til samanslåingar og dermed vera med og byggja opp regionale
selskap. Det har me sett eksempel på.
Det er sjølvsagt slik at me kan sjå på rammevilkåra. Men
om det er kapital spørsmålet gjeld, er eg litt
usikker på om det vil bli rett for staten å bidra
til at dei regionale selskapa skal få råd til å kjøpa
seg opp, om det t.d. er det ein meiner.
I alle høve ønskjer me at
Stortinget skal få moglegheit til å drøfta
alle desse spørsmåla, fordi det skjer enorme endringar
no framover, og det er viktig at Stortinget har ei haldning til
desse spørsmåla.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Det er en svært viktig sak Venstre
reiser i dag knyttet til Statkraft. Vi opplever en statlig monopolisering
innenfor kraftsektoren. Det er svært uheldig, og det vil
også bidra til at prisen og verdiene vil falle når
det kun er én kjøper, slik vi har opplevd det
i altfor mange tilfeller.
Statsråden ønsker å foreta «en
intellektuell øvelse». La meg utfordre ham på én
til, nemlig den klare parallellen som er mellom Statoils utvikling
og Statkrafts utvikling. Begge selskaper startet som politiske redskaper,
har senere utviklet seg til mer kommersielle selskaper og opererer
nå begge i et internasjonalt marked. Nå foretar vi
en delprivatisering av Statoil. Ser ikke statsråden at den
samme utviklingen vil tvinge seg fram for Statkraft, både
for at Statkraft skal kunne gå ut i markedet og hente penger
og ikke bare putte sugerøret ned i statskassen, men også for
at selskapet skal få nødvendig handlefrihet i
et internasjonalt marked?
Statsråd Olav Akselsen: Eg ser parallellar, men eg ser òg
forskjellar. For Arbeidarpartiet er det veldig viktig at det er
det offentlege som tar hand om den naturressursen som vasskrafta
er. Me ønskjer å medverka til det på ulikt
vis. No ser me altså at dei som i dag tar vare på den offentlege
eigarskapen, nemleg kommunane, ønskjer å selja
seg ut. Då synest me det er naturleg at ein annan offentleg
aktør får mogelegheit til å kjøpa
nokre av dei delane som er til sals. Det ønskjer me altså å medverka
til.
Elles har Statkraft blitt diskutert i ulike
samanhengar her i salen. For eksempel i samband med budsjettet for
i fjor vedtok Stortinget å gjera om lån til eigenkapital,
slik at Statkraft kunne få vera med i den omstruktureringa som
skjer. Det er det arbeidet me no ønskjer å vidareføra, og
me vil leggja den saka fram for Stortinget med det første.
Presidenten: Då går vi til det
siste hovudspørsmålet.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil stille spørsmål
til miljøvernministeren.
La meg få lov til å gratulere
miljøvernministeren som en av de mest kreative statsrådene
i Regjeringen når det gjelder å pønske
ut avgifter og ufornuftige forslag. Det jeg her tenker på,
er statsrådens tidligere planer om å innføre
støyavgift på bildekk. Før jul var det
snakk om å innføre avgift på private
parkeringsplasser, som er et overgrep mot privat eiendomsrett. Og
det siste var altså å forby bygging av hytter
over 100 m2 . Dette forslaget har medført at en rekke kommuner
som har hyttebygging og turisme som inntektskilde, har protestert
kraftig. Hvorfor kan ikke statsråden la kommunene selv
få lov til å bestemme over sine arealer?
Statsråd Siri Bjerke: Debatten omkring areal på hytter
og mitt angivelige forslag om å være med på å begrense
kommunenes mulighet til å bestemme dette beror på en
misforståelse og en avsporing av den debatten jeg har ønsket å reise.
Utfordringen for oss er at vi bygger stadig større hytter
i dette landet. De legger beslag på store arealer, og det
er viktig for alle med ansvar for planlegging å ta tak
i utfordringen om hvordan vi får til en god utvikling på dette
området.
Jeg har ønsket å delta i
en debatt om hva lokale myndigheter kan gjøre, og hva sentrale
myndigheter kan gjøre. Senere i dag får jeg bl.a.
innstillingen fra det offentlig oppnevnte Planlovutvalget, som har
arbeidet med hvordan miljøhensyn i sterkere grad kan tas
inn i planleggingen.
Jeg ser det absolutt som en oppgave for kommunene fortsatt å styre
utviklingen når det gjelder hyttebygging. Dette skal i
stor grad være et lokalt ansvar. Men det må være
en riktig prioritering for en miljøvernminister å reise
en debatt om hva vi kan gjøre på nasjonalt plan,
ikke minst i forhold til å oppfordre til en fornuftig energibruk ved
hyttebygging.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg skjønner at statsråden etter hvert har moderert seg
en del i forhold til det som var utgangspunktet, og det er for så vidt
gledelig.
Dersom miljøvernministeren gjør
alvor av det såkalte hytteforslaget, vitner det etter mitt
syn mer om misforståelse og misunnelse enn sunn fornuft.
Når det gjelder hyttepalassene som statsråden
hadde som utgangspunkt, er det i mange tilfeller ikke bare snakk
om hytter, men investeringer som er gjort i lokalmiljøet
for å få økt turisme og dermed også inntekter
til de kommunene som har lagt til rette for det. Hvorfor kan ikke
folk få lov til å investere og bruke pengene sine
på tiltak som er med på å styrke sysselsettingen
og også økonomien i distriktene, noe som også kommunene
selv ønsker?
Statsråd Siri Bjerke: Miljøvernministeren har ikke foreslått
noen arealbegrensning på hytter. Tvert imot er det mange
kommuner som har foreslått et slikt virkemiddel – og
hvorfor gjør kommunene det? Det gjør de fordi de
ser det som et viktig virkemiddel nettopp for å få en ønsket
utvikling når det gjelder hyttebygging, slik at vi kan
ta vare på den gode hyttekulturen som vi har i Norge. Kanskje
tenker en del av fjellkommunene at de ikke vil komme i den situasjonen
Oslofjordområdet og store deler av Sørlandet er
i, der vi har bygd for mange hytter i områder som det senere
viser seg vanskelig å komme til for allmennheten. Hyttebygging
vil fortsatt i stor grad være et lokalt ansvar, og det
vil være store muligheter for distriktskommuner til å bruke
dette som et virkemiddel for økonomisk utvikling i egne
områder. Slik bør det være. Men vi har
store miljøutfordringer på dette området som
også må ivaretas, noe mange kommuner har sett,
og som jeg fortsatt tror vi vil ha en debatt omkring.
Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen
er no omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.