Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2001 kl. 10

Dato: 14.02.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til sosialministeren:

«Narkotikamisbruket i Noreg er aukande og talet på dei som døyr av overdose er skremmande høgt. Dette skjer til tross for meir opplysning, auka ressursar og informasjon om faren ved desse stoffa.

Kva tiltak meinar statsråden må gjerast for å forhindre denne uheldige utviklinga?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Representanten tar opp et særdeles viktig tema. Det er riktig at narkotikamisbruket i landet vårt er økende. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har nylig anslått at antallet sprøytemisbrukere er fordoblet i løpet av 1990-tallet, og at det nå er mellom 9 000 og 12 000 personer som tar narkotika med sprøyte på regelmessig basis. Vi har også en urovekkende økning i antallet overdosedødsfall. I 2000 døde flere av overdose enn noe tidligere år – 327 mennesker mistet livet på denne måten.

Vi står i dag overfor en situasjon hvor den internasjonale, ulovlige produksjonen av og handelen med narkotika er større enn noensinne. Heroin er tilgjengelig over hele landet. Stoffet er renere og billigere. Dette er en farlig kombinasjon når vi samtidig vet at mange av sprøytemisbrukerne er sterkt nedslitte og forkomne både fysisk og psykisk. Det fikk jeg ved selvsyn bekreftet forrige onsdag da jeg var med Uropatruljen ved Oslo politikammer ut i de mest belastede misbrukermiljøene.

Oslo kommune melder at ca. 80 pst. av de narkotikarelaterte dødsfallene skjer utenfor det offentlige rom – i private hjem eller på hospits. Mange av de avdøde er ikke kjent for hjelpeapparatet. Dette er enda en ny utfordring.

I tillegg til heroin og andre stoffer er det trolig 327 enkeltårsaker til at disse menneskene døde som følge av sitt narkotikamisbruk. Misbrukerne er ingen homogen gruppe. Det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner. Vi må selvsagt gjøre alt som står i vår makt for å forebygge og hindre dødsfall. Det er, slik som representanten Kaland påpeker, gjort mye allerede for å motarbeide utviklingen. Likevel ser vi at det går som det gjør. Det peker mot behovet for ny satsing. Vi trenger mer kunnskap på alle felt. Vi må få bedre grep om forebygging og behandling. Vi må i enda større grad få tak i stoffet og finne de kyniske bakmennene.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at det skal utarbeides en handlingsplan mot rus. Dette arbeidet er vi nå i gang med, og vi skal komme sterkt tilbake i forhold til det.

Laila Kaland (A): Eg er glad for det som statsråden sa her, at det skal kome ein handlingsplan mot rus. Det trur eg trengst.

Når vi ser på alderen til dei som brukar narkotika, blir den stadig lågare. Det er registrert misbrukarar heilt ned til 14-15 år. Årsakene er, som statsråden peika på, mange, men det er også at dei sterkare narkotikastoffa er blitt billegare, og så blandar dei piller med alkohol, som dei ofte brukar, og så er det mange unge som prøver narkotika rett og slett ut frå det at det er spennande. Dei trur heller ikkje sjølve at dei blir avhengige av stoffet.

Eg ser også at talet på klientar på dei psykiatriske avdelingane har vore sterkt aukande det siste året. Eg trur auken var på 25 pst. på ein del institusjonar, og her var det ein auke av yngre klientar. Eg trur dette er eit veldig vanskeleg område, og at heile samfunnet må syne ansvar for dette. Vi har ikkje råd til å vere likegyldige overfor det store problemet som narkotika- og anna rusmisbruk er. Det er rett, som statsråden seier, at vi må drive eit aktivt førebyggjande arbeid, men også dette med ettervernet må kome sterkt inn i handlingsplanen.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er meget bekymret når det gjelder dette. Jeg har sagt det mange ganger, og jeg kan gjenta det her: Det drives nesten ikke noen krig i dag som ikke er finansiert gjennom narkotikasalg. Det er slik at vår ungdom nærmest faller på krigens mark langt unna der konflikten er.

Vi ser også at ecstasy og den type stoffer er i ferd med å ta for seg av en del av ungdommen som tidligere ikke har vært narkotikamisbrukere, som kanskje mer har eksperimentert med alkohol. Det synes å tilby en type spenning som vi ikke har sett maken til tidligere. Samtidig ser vi at langvarig og stort forbruk av denne typen narkotika fører til nye psykiske lidelser, og det er grunnen til den økningen vi nå ser i psykiatrien. Derfor gjentar jeg: Vi trenger mer kunnskap, vi skal hente inn mer kunnskap, og vi skal bli bedre når det gjelder både forebygging og behandling.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Laila Kaland (A): Berre nokre få kommentarar til slutt.

Eg må seie at dette med narkotika skremmer meg i dag. Eg synest det er eit svært alvorleg problem, og eg kunne ha tenkt meg at statsråden, som kjenner dette området, fekk fram ei vurdering av korleis dette med ecstasy verkar, om kanskje ein eller to eller tre gongers bruk er medverkande årsak til at dei unge blir totalt avhengige. Det har eg nemleg lese i forskingsrapportar frå Amerika.

Når eg går ned til Østbanen og skal ta flytoget heim igjen og ser ungdommar som er i drift, som står openlyst og tar sprøyte, eller som står i heroinsjokk, så får eg lyst til å grine, for eg synest det er så skremmande. Eg meiner at vi ikkje må bli likegyldige overfor dette problemet. Derfor ser eg med forventing fram til den handlingsrapporten som skal kome.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Ecstasy er, som jeg sa, et stoff vi ennå ikke vet alt om. Når det gjelder hvor mye som skal til for å bli avhengig, er det nok med ecstasy som med andre stoffer, at det er individavhengig.

Jeg har planer – nesten klare – som jeg skal legge fram om noen spesielle tiltak i forhold til ecstasy, særlig for å få ut kunnskap til foreldrene, for jeg tror at vi kommer ingen vei videre hvis vi ikke har foreldrene med i det arbeidet som nå skal gjøres.