Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål
til sosialministeren:
«Narkotikamisbruket i Noreg er aukande
og talet på dei som døyr av overdose er skremmande
høgt. Dette skjer til tross for meir opplysning, auka ressursar
og informasjon om faren ved desse stoffa.
Kva tiltak meinar statsråden må gjerast
for å forhindre denne uheldige utviklinga?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Representanten tar opp et særdeles
viktig tema. Det er riktig at narkotikamisbruket i landet vårt
er økende. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning
har nylig anslått at antallet sprøytemisbrukere
er fordoblet i løpet av 1990-tallet, og at det nå er
mellom 9 000 og 12 000 personer som tar narkotika med
sprøyte på regelmessig basis. Vi har også en
urovekkende økning i antallet overdosedødsfall.
I 2000 døde flere av overdose enn noe tidligere år – 327
mennesker mistet livet på denne måten.
Vi står i dag overfor en situasjon
hvor den internasjonale, ulovlige produksjonen av og handelen med
narkotika er større enn noensinne. Heroin er tilgjengelig
over hele landet. Stoffet er renere og billigere. Dette er en farlig
kombinasjon når vi samtidig vet at mange av sprøytemisbrukerne
er sterkt nedslitte og forkomne både fysisk og psykisk.
Det fikk jeg ved selvsyn bekreftet forrige onsdag da jeg var med
Uropatruljen ved Oslo politikammer ut i de mest belastede misbrukermiljøene.
Oslo kommune melder at ca. 80 pst. av de narkotikarelaterte
dødsfallene skjer utenfor det offentlige rom – i private
hjem eller på hospits. Mange av de avdøde er ikke
kjent for hjelpeapparatet. Dette er enda en ny utfordring.
I tillegg til heroin og andre stoffer er det
trolig 327 enkeltårsaker til at disse menneskene døde
som følge av sitt narkotikamisbruk. Misbrukerne er ingen
homogen gruppe. Det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner.
Vi må selvsagt gjøre alt som står i vår
makt for å forebygge og hindre dødsfall. Det er,
slik som representanten Kaland påpeker, gjort mye allerede
for å motarbeide utviklingen. Likevel ser vi at det går
som det gjør. Det peker mot behovet for ny satsing.
Vi trenger mer kunnskap på alle felt. Vi må få bedre
grep om forebygging og behandling. Vi må i enda større
grad få tak i stoffet og finne de kyniske bakmennene.
Arbeiderpartiets landsmøte vedtok
at det skal utarbeides en handlingsplan mot rus. Dette arbeidet
er vi nå i gang med, og vi skal komme sterkt tilbake i
forhold til det.
Laila Kaland (A): Eg er glad for det som statsråden sa
her, at det skal kome ein handlingsplan mot rus. Det trur eg trengst.
Når vi ser på alderen til
dei som brukar narkotika, blir den stadig lågare. Det er
registrert misbrukarar heilt ned til 14-15 år. Årsakene
er, som statsråden peika på, mange, men det er
også at dei sterkare narkotikastoffa er blitt billegare,
og så blandar dei piller med alkohol, som dei ofte brukar,
og så er det mange unge som prøver narkotika rett
og slett ut frå det at det er spennande. Dei trur heller
ikkje sjølve at dei blir avhengige av stoffet.
Eg ser også at talet på klientar
på dei psykiatriske avdelingane har vore sterkt aukande
det siste året. Eg trur auken var på 25 pst. på ein
del institusjonar, og her var det ein auke av yngre klientar. Eg
trur dette er eit veldig vanskeleg område, og at heile
samfunnet må syne ansvar for dette. Vi har ikkje råd
til å vere likegyldige overfor det store problemet som
narkotika- og anna rusmisbruk er. Det er rett, som statsråden
seier, at vi må drive eit aktivt førebyggjande
arbeid, men også dette med ettervernet må kome
sterkt inn i handlingsplanen.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er meget bekymret når det gjelder
dette. Jeg har sagt det mange ganger, og jeg kan gjenta det her:
Det drives nesten ikke noen krig i dag som ikke er finansiert gjennom
narkotikasalg. Det er slik at vår ungdom nærmest
faller på krigens mark langt unna der konflikten er.
Vi ser også at ecstasy og den type
stoffer er i ferd med å ta for seg av en del av ungdommen
som tidligere ikke har vært narkotikamisbrukere, som kanskje
mer har eksperimentert med alkohol. Det synes å tilby en
type spenning som vi ikke har sett maken til tidligere. Samtidig
ser vi at langvarig og stort forbruk av denne typen narkotika fører
til nye psykiske lidelser, og det er grunnen til den økningen
vi nå ser i psykiatrien. Derfor gjentar jeg: Vi trenger
mer kunnskap, vi skal hente inn mer kunnskap, og vi skal bli bedre
når det gjelder både forebygging og behandling.
Kjell Engebretsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Laila Kaland (A): Berre nokre få kommentarar til slutt.
Eg må seie at dette med narkotika
skremmer meg i dag. Eg synest det er eit svært alvorleg
problem, og eg kunne ha tenkt meg at statsråden, som kjenner
dette området, fekk fram ei vurdering av korleis dette
med ecstasy verkar, om kanskje ein eller to eller tre gongers bruk
er medverkande årsak til at dei unge blir totalt avhengige. Det
har eg nemleg lese i forskingsrapportar frå Amerika.
Når eg går ned til Østbanen
og skal ta flytoget heim igjen og ser ungdommar som er i drift,
som står openlyst og tar sprøyte, eller som står
i heroinsjokk, så får eg lyst til å grine,
for eg synest det er så skremmande. Eg meiner at vi ikkje
må bli likegyldige overfor dette problemet. Derfor ser
eg med forventing fram til den handlingsrapporten som skal kome.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Ecstasy er, som jeg sa, et stoff vi ennå ikke
vet alt om. Når det gjelder hvor mye som skal til for å bli
avhengig, er det nok med ecstasy som med andre stoffer, at det er
individavhengig.
Jeg har planer – nesten klare – som
jeg skal legge fram om noen spesielle tiltak i forhold til ecstasy,
særlig for å få ut kunnskap til foreldrene,
for jeg tror at vi kommer ingen vei videre hvis vi ikke har foreldrene
med i det arbeidet som nå skal gjøres.