Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å reise følgende
spørsmål til barne- og familieministeren:
«For at barn med minoritetsbakgrunn
skal integreres og lykkes med skolegangen, er det å beherske
norsk avgjørende. Helst skal barna beherske norsk før
de begynner på skolen. Et enstemmig Storting vedtok i mai
1999: «Stortinget ber Regjeringen utrede ulike prøveprosjekter for å bedre
norskkunnskapene for barn i førskolealder, og legge fram
dette for Stortinget på en egnet måte.»
Når vil Regjeringen legge frem forslag
om slike prøveprosjekter?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Både nasjonal og internasjonal forskning
viser at barn med innvandrerbakgrunn som får systematisk
språkstimulering i førskolealder, har klare fortrinn
når de begynner på skolen. Allerede høsten
1998 startet Barne- og familiedepartementet et treårig
forsøk for å bedre norskkunnskapene hos barn i
førskolealder. Forsøket gir gratis korttidstilbud i
barnehage til alle fire- og femåringer i bydel Gamle Oslo.
Helsestasjoner, sosialkontor og skoler er viktige samarbeidspartnere.
Alle barn som innskrives på skolen, får tilbud
om barnehageplass dersom de ikke allerede har fått et slikt
tilbud. Hittil har alle barn i målgruppen som det har vært
mulig å oppnå kontakt med, vært med i
gratistilbudet hele eller deler av året.
Forsøket med gratis tilbud i Gamle
Oslo evalueres av NOVA og Høgskolen i Hedmark. Evalueringsinstansene følger
også barna som har gått i forsøksbarnehagene,
inn i skolen. Resultatene fra evalueringen skal foreligge ved årsskiftet
2001/2002. På bakgrunn av denne evalueringen vil
Regjeringen ta stilling til videre oppfølging.
I St.meld. nr. 27 for 1999-2000, Barnehage
til beste for barn og foreldre, følger Regjeringen opp
Dokument nr. 8:28 for 1998-99, som representanten Foss viser til
i sitt spørsmål. Barne- og familiedepartementet
skal i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
systematisere kunnskap om ulike språkopplæringsmodeller
for femåringer fra språklige minoriteter. Videre
arbeider Barne- og familiedepartementet med å innhente
og systematisere kunnskap og erfaringer fra kommuner og bydeler
om ulike barnehageformer som kan møte minoritetsfamilienes
behov. I forbindelse med den treårige kvalitetssatsingen
i barnehagesektoren vil vi særlig se på tiltak
som kan bidra til å styrke barnehagepersonalets kompetanse
i et flerkulturelt arbeid. Like viktig er det å rekruttere
flere unge med minoritetsbakgrunn til arbeid i barnehage. Stortinget
vil bli orientert om arbeidet i de årlige budsjettproposisjonene.
Jeg vil også få minne om
at tiltaket med gratis barnehage til fire- og femåringene
i Gamle Oslo vil fortsette også i den perioden som forsøket
evalueres.
Jeg har merket meg at ulike representanter
fra Høyre har vært bekymret for norskkunnskapene
til barn med minoritetsbakgrunn. Den bekymringen deler jeg fullt
ut med Høyre. Jeg har også merket meg at Høyre ønsker å sjekke
ut om fire- og femåringene snakker godt nok norsk. Da er
det et par poeng jeg har lyst til å presisere.
Det må være viktigere – og
det håper jeg representanten Foss er enig med meg i – å sikre
at disse barna faktisk lærer seg norsk, enn at man skal
kontrollere i etterkant om de kan det. Jeg har også lyst
til å si at representanten Foss tilhører et parti
som har byrådsmakten i Oslo. Det ville være utmerket
om det partiet Foss leder i hovedstaden, tok et godt grep for å sikre
at barn med minoritetsbakgrunn både fikk barnehageplass
og ikke minst fikk dette gratis eller i hvert fall til priser som
ligger under dagens barnehagepriser i Oslo.
Jeg har også merket meg at byrådsleder
Erling Lae ønsker å tilby fire- og femåringene
i 12 av Oslos bydeler gratis korttidsbarnehage. Han ber om Regjeringens
hjelp til å gjennomføre planene. Igjen: Kommunene
kan ikke rope på staten hver gang de ser en problemstilling
de selv har et klart ansvar for. Regjeringen har vist gjennom handling
at den satser på barnehager, og jeg vil tillate meg å etterlyse
den samme handling fra Oslo kommune. Men vi skal selvfølgelig
gå i dialog med Oslo kommune, og vi skal også legge
opp til at de svakeste ungene skal få et godt tilbud i
hovedstaden. Men de kan ikke fritas for det selvstendige ansvaret
som byrådet i Oslo har.
Jeg skal selvfølgelig vurdere spørsmålet
fra Lae seriøst, men som sagt, mye er avhengig av hva kommunen selv
gjør. Da må det også være et
tankekors for mange – jeg kan ikke dy meg – at
vi nå nettopp har fått en evaluering av kontantstøtten
som bl.a. peker på at den fører til færre
innvandrerbarn i barnehagene. Dermed får vi dårligere
språkforståelse og en dårligere integrering.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg hadde foretrukket at statsråden
som fagstatsråd hadde holdt seg til faget og ikke til polemikken.
Jeg tror arbeidet for å bedre norskkunnskaper for barn
med ulik språkbakgrunn utover den norske er tjent med at
vi samles om løsninger og ikke henfaller til billig, partipolitisk polemikk
eller til polemikk mot enkelte kommuner.
Jeg kan opplyse statsråden om, siden
hun ikke er kjent med det, at barnehageprisene i Oslo er lavere
enn i de fleste omegnskommuner, hvis det skulle være noen
bekymring i særdeleshet. Men mitt spørsmål
etterlyste rett og slett Regjeringens oppfølging i en sak
der alle i mai 1999 mente det hastet med å få igangsatt
flere prøveprosjekter. Jeg registerer at Regjeringen ikke
haster. Siden den gang har verken den forrige regjering eller denne
regjering igangsatt noe nytt eller utvidet prøveprosjekt. Mitt
tilleggsspørsmål er da: Hvor lenge vil Regjeringen utrede
og vente? Når vil Regjeringen handle, med flere prøveprosjekter,
slik Stortinget har etterlyst?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg kan jo ikke helt dy meg, når
jeg skal møte representanten Foss i Stortinget, for å benytte
meg av polemikk, som for øvrig representanten Foss behersker
på en utmerket måte. Så jeg regner med
at representanten Foss tåler det godt.
Jeg er helt enig med representanten i at det
er viktig at vi samler oss om gode løsninger i forhold
til disse gruppene. Men vi har et lokaldemokrati i Norge, og det
er en kjensgjerning at Oslo kommune er Høyres utstillingsvindu
i forhold til hva man får til av politikk. Da kan det ikke
være slik at hver gang Høyre har problemer med å finne
gode løsninger, når man skal gjøre tøffe
prioriteringer, roper man på staten om hjelp. Jeg har i
mitt svar nøye redegjort for hvordan Regjeringen følger
opp denne biten. Jeg vil vise til det og ser ikke grunn til å gjenta
det jeg sa i mitt hovedsvar.
Per-Kristian Foss (H): Det å dy seg er av og til noe man
er nødt til å gjøre, også politikere.
Jeg tror nok ikke det er spørsmål om hva representanter
eller statsråder tåler, men hvor lenge problemene
tåler å vente. Jeg er lite imponert over regjeringer
som polemiserer og ikke gjør noe. Jeg minner om at Oslo
har søkt om utvidet prøveprosjekt utover en eneste
bydel. Årsaken til at dette er viktig, utover denne bydelen, er
at befolkningsmønstrene skifter. Folk flytter i en by.
Etter hvert er det flere andre bydeler som har et større
og like stort innslag av barn med fremmedspråklig bakgrunn.
Derfor trenger man, for å få et godt materiale
til å evaluere dette til slutt, et utvidet forsøk.
I møte den 14. februar ble dette lagt frem for kommunalministeren.
Barne- og familieministeren var også forventet å være
til stede. Det var ikke et spørsmål fra Oslos
byrådsleder, men det var en søknad fra Oslo kommune – for å holde
meg til den formelle form – om et slikt utvidet prøveprosjekt
i flere bydeler.
Kan jeg regne med at Regjeringen ut fra alt
som nå er sagt, særlig i forbindelse med den senere
tids debatt om integreringsproblemer, vil stille seg positiv til
en slik søknad, som også forutsetter at kommunen
medvirker økonomisk?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Som sagt, det er ingen trenering verken fra
statsråden eller Regjeringen når det gjelder disse
spørsmålene, det må være klinkende
klart. Vi har lagt et løp og skal følge opp det Stortinget
har sagt, og den evalueringen må foregå på en ordentlig
måte. Vi er jo helt avhengig av at det er uavhengige organ
som foretar evalueringen, men vi skal legge den fram ved årsskiftet
2001/2002.
Hvis vi kan komme fram til gode løsninger
sammen med Oslo kommune, skal vi gjøre det, men vi er på et
vis også avhengig av å følge opp den
klare henstillingen som Stortinget har gitt på det feltet,
og det er faktisk at vi skal ha en bred evaluering, og så skal
vi gi Stortinget en tilbakemelding om det.