Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): I Dokument nr. 8:51 blir det foreslått å be Regjeringa fremje endringsforslag i veglova, endringsforslag som gjeld opplæring i glattkøyring for tyngre køyretøy. I 1992 vedtok Stortinget krav om obligatorisk glattkøyringsopplæring for personar som skal ta førarkort for tyngre køyretøy. Dette kravet gjeld i dag for førarprøvekandidatar i Sør- og Aust-Noreg, dei områda av landet der det er glattkøyringsbaner for slik opplæring. Andre delar av landet er fritekne frå kravet om slik opplæring. Glattkøyringsbana i Nord-Noreg har etter opninga hatt tekniske problem og har som følgje av dette også hatt økonomiske problem, og den har difor ikkje fungert slik det var tenkt.

I tillegg til å peike på at kravet til glattkøyringopplæring ikkje gjeld for førarprøvekandidatar frå heile landet, blir det i Dokument nr. 8:51 også vist til evalueringsstudiar, der det m.a. blir vurdert og stilt spørsmål ved om glattkøyringskurset har ulukkesreduserande effekt.

I brev av 13. mars 2001 frå Samferdselsdepartementet v/statsråden har komiteen fått opplyst at departementet vurderer opplæringsordninga og også rammevilkåra for dei aktuelle glattkøyringsbanene. Samtidig har det vore ynskjeleg å utforme ei meir rettferdig og smidig ordning for førarprøvekandidatane. I tillegg har vi fått opplyst at Vegdirektoratet no gjennomfører ei høyring med forslag til endringar i rammevilkår og regelverk for glattkøyringsopplæring for førarar av tunge køyretøy.

Med bakgrunn i det arbeidet som er i gang i departementet og Vegdirektoratet, foreslår difor fleirtalet i komiteen, alle utan Framstegspartiet, at Dokument nr. 8:51 blir å leggje ved protokollen.

Fleirtalet vurderer det slik at det arbeidet som det er bedt om i Dokument nr. 8:51, allereie er i gang, og det er naturleg å avvente det som no blir gjort i departementet og Vegdirektoratet.

Eirin Faldet (A): Kravet om at personer som skal ta førerkort for buss, lastebil eller vogntog, skal ha gjennomgått obligatorisk glattkjøringsopplæring, gjelder i dag for førerprøvekandidater som er bosatt i Sør- og Øst-Norge. Som følge av at banen i Nord-Norge for tiden ikke er i drift, har personer fra deler av Nordland samt Troms og Finnmark midlertidig fritak fra opplæringen.

I dag er det drift bare ved to anlegg. For å gjøre en slik opplæringsordning landsomfattende må det derfor etableres drift ved glattkjøringsbanen til Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik som gikk konkurs sommeren 2000. Stortinget har tidligere bevilget mange millioner kr til bygging av dette anlegget. I tillegg er det gitt tilskudd på til sammen 14 mill. kr fra kommune og fylkeskommune.

Lenvik kommune har behandlet saken politisk og vedtatt kjøp av banen. Det er gitt tilslag fra boet på kjøpesum 3,2 mill. kr. Kjøpesummen er forutsatt finansiert gjennom låneopptak i påvente av statlig tilskudd. Totale kostnader for kjøp og oppstart er av kommunen beregnet til anslagsvis 4 mill. kr.

Lenvik kommune har i brev av 19. desember 2000 søkt departementet om tilskudd på 1,6 mill. kr. Det er i tillegg søkt om tilskudd på inntil 50 pst. av kostnader i tilknytning til støyproblematikk samt andre tilleggsinvesteringer som kreves før oppstart. Det er ikke redegjort nærmere for grunnlaget for disse kostnadene og investeringene.

Det er en uttalt målsetting at anlegget kan settes i drift i 2001. Forutsetningen for framtidig drift ved anlegget er imidlertid endrede rammebetingelser. Kommunen ber om at samferdselsministeren i denne forbindelse bidrar aktivt for å tilrettelegge forholdene for ny drift.

Støtte fra staten til Lenvik kommune til delvis finansiering av kjøp av glattkjøringsanlegget bør ikke føre til at staten får noen eierandel i anlegget. Anlegget vil bli drevet uten noen form for statlig garanti for ytterligere investeringer eller drift.

Departementet har overfor Lenvik kommune skrevet at det er innstilt på at det gis et tilskudd på 1,6 mill. kr. Dette vil imidlertid kreve stortingsbehandling. På denne bakgrunn har Regjeringen sagt at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil bli foreslått at Lenvik kommune gis et tilskudd på 1,6 mill. kr over Samferdselsdepartementets budsjett.

Vegdirektoratet gjennomfører nå en høring med forslag til endringer i rammebetingelser og regelverk med følgende forutsetninger:

• Ordningen skal gjøres landsdekkende.

• Kandidater kan avlegge kurs på bane etter eget valg.

• Kurs gjennomføres før avleggelse av føreprøve eller senest innen et år etter utstedelse av førerkort.

• Banene skal ha lik pris som fastsettes av Vegdirektoratet.

• Baneeier/kursarrangør avgjør selv i hvilken periode de vil tilby kurs.

• Godkjenning av kursarrangør og bane, fastsetting av normalplan for opplæring mv. videreføres som i dag.

Blir dette hovedtrekkene i en ny ordning, blir ordningen mer rettferdig ved at alle blir pålagt å gjennomføre kurset. Ved at det gis anledning til å ta kurset inntil et år etter at førerprøven er avlagt, vil elevene også kunne ha et bedre kjøreteknisk nivå når de møter på kurset. Dette vil gjøre undervisningssituasjonen lettere for instruktørene på banen. I mange tilfeller kan det også i forhold til arbeidssituasjon, bostedsforhold, reiseforhold mv. være mer praktisk for kursdeltakeren å avlegge førerprøven først. Samtidig vil det kunne bidra til å utjevne kostnadsforskjeller mellom elevene. Jeg anser at gjennomføring av disse forslagene i stor grad vil rette opp mangler ved gjeldende ordning. Dette vil langt på vei imøtekomme de hensyn som er vektlagt i forslagsstillernes forslag til endring.

Hensikten med å legge noe av opplæringen til baner er å tilrettelegge for en undervisning hvor elevene får oppleve kjøresituasjoner som ofte fører til ulykker ved kjøring på glatt føre. Med bakgrunn i analyse av mange tungbilulykker har en søkt å legge opp til øvelser og demonstrasjoner hvor elevene får oppleve at førerfeil kan ha svært alvorlige konsekvenser. Dette er situasjoner som det kan være vanskelig å erfare på trafikkert vei uten at eleven og andre trafikanter utsettes for fare. Mange tar også førerkort i den lyse årstid når føreforholdene ikke er spesielt problematiske. Uten opplæring på glattkjøringsbane ville disse ikke få noen spesiell opplæring i forhold til å kjøre på glatte veier.

Innholdet i glattkjøringskurset er endret noe det siste året. Det er fokusert mer på sikkerhetstenking – mindre på framkommelighet. En vanlig innvending mot spesiell trafikkopplæring som eksempelvis glattkjøringskurs, er at økte ferdigheter blir brukt til å velge en mindre forsiktig kjøreatferd. En bilfører som vet at han eller hun har gode ferdigheter på ett område, kan bli fristet til å kjøre mindre forsiktig enn en fører som er mer usikker på egne ferdigheter. For å dempe dette mestringsaspektet er det nå i større grad enn tidligere lagt vekt på å demonstrere på banen hvordan førerfeil, feil med utstyr eller lasting kan forårsake alvorlige ulykker.

Jeg har hatt gleden av å følge med Norsk Trafikksenter A/S i Våler kommune i Hedmark. Der er tungbilopplæringen godt ivaretatt. Banen er blitt en viktig øvingsbane også for ungdom som skal ta førerkort, og et samlingssted for unge mennesker som er interessert i motorisert sport. Tungbilopplæringen på Norsk Trafikksenter A/S er et meget godt eksempel på hvordan dette bør fungere over hele landet.

Christopher Stensaker (Frp): Stortinget bestemte i 1992 at det skulle innføres obligatorisk opplæring i glattkjøring for førere av tunge kjøretøy. I den forbindelse måtte det bygges glattkjøringsbaner som var store nok til lastebiler, busser og vogntog. Allerede i juni 1993 var første bane operativ i Våler i Hedmark. Denne banen var allerede i byggefasen da dette forslaget kom opp.

Den 1. januar 1994 åpnet Skandinavisk Trafikksenter i Kristiansand. Fire år senere, i oktober 1998, åpnet enda en ny bane, Nordnorsk Trafikksenter. Banen hadde en turbulent start og er for tiden konkurs.

Forskrift om obligatorisk opplæring i glattkjøring for førere av tunge kjøretøy § 1 gjelder for personer som skal erverve førerkort for første gang i klassene C, CE, D eller DE. Denne forskriften gjelder bare for personer som er bosatt i 13 fylker og halvdelen av et annet, mens de øvrige fylker er fritatt for obligatorisk opplæring i glattkjøring. Til tross for manglende opplæring i glattkjøring har disse ubegrenset adgang til å kjøre i alle landets fylker. Dette gjelder også førere av tyngre kjøretøy fra utlandet.

For å vurdere ordningen er det gjennomført en evalueringsstudie, herunder i forhold til om glattkjøringskurset har en ulykkesreduserende effekt. Resultatet med hensyn til sistnevnte foreligger i TØI- rapport 334/1996. Tendensen i resultatene fra denne undersøkelsen var at glattkjøringskurs har en ugunstig effekt med hensyn til ulykkesrisikoen, og at kurset ikke reduserer risikoen på glatt føre.

Cirka tre fjerdedeler av fagmiljøet i Norge, herunder offentlige og private opplæringsinstitusjoner som driver tungbilopplæring, er også av samme oppfatning, at glattkjøringskursene ikke gir den ønskede effekten. Det viser seg at når tiltroen til egen kjøreferdighet øker, så øker i realiteten også risikoen.

Det er helt klart at departementet og dets fagmyndighet, Vegdirektoratet, som også har ansvaret for Statens vegvesen, ikke har andre motiver enn å forsvare politikernes beslutning om etableringen av obligatorisk glattkjøring og byggingen av svært kostbare anlegg.

For å øke trafikksikkerheten i Norge må denne etter Fremskrittspartiets mening bygge på realistisk opplæring som gir grunnleggende defensiv forståelse og forebyggende kompetanse hos sjåførene. Dette kan best oppnås ved opplæring på vei, der hvor alle andre elementer befinner seg, og hvor man hele tiden forventes å forutsi medtrafikantenes handlingsmønster, som ikke alltid er det mest rasjonelle.

Til yrkessjåfører stilles det atskillig større forventning til riktig og risikofri kjøremåte, til tross for at kjøretøyene er lengre, bredere og tyngre enn personbiler. For å gi fremtidens sjåfører av tyngre kjøretøyer kompetanse må utdanningen gå over to perioder, hvor den første er grunnutdanning etter læreplan for førerkort tyngre klasser, uten glattkjøring, for deretter å avlegge førerprøve ved en trafikkstasjon. Dette vil gi førerett i en periode fram til førstkommende vinter. Førstkommende vinter, i perioden november–mars året etter, gjennomføres obligatorisk kurs på landeveier som er snø-/isdekket, og som har normalt vintervedlikehold, og hvor bl.a. vurdering om bruk og pålegging av kjetting er et sentralt punkt. Førerkortkandidater som tar sin førstegangsopplæring i perioden november–mars, deltar på dette kurset samme vinter.

Som følge av at banen i Nord-Norge for tiden ikke er i drift, har personer fra deler av Nordland, samt Troms og Finnmark midlertidig fritak fra opplæringen. Fremskrittspartiet mener at TØI-rapport 334/1996 viser at tendensen i resultatene var at glattkjøringskurset gav en ugunstig effekt med hensyn til ulykkesrisikoen. Rapporten konkluderte med at kurset på det tidspunkt ikke reduserte risikoen på glatt føre, samt at ordningen fører til store økonomiske forskjeller ut fra hvilket fylke den enkelte kommer fra.

Fremskrittspartiet er enig i at glattkjøringskurs kan gjennomføres inntil ett år etter at førerprøven er avlagt, og slik har man et visst kjøreteknisk nivå når man møter til kurset. Det vil bety at kandidater som ikke består førerprøven, slipper å betale for et relativt dyrt kurs.

Fremskrittspartiet ser også problemene for tungbilbanene, som ved utsettelse av glattkjøringskurset inntil ett år til det blir vinterføre, vil kunne oppleve en klar reduksjon i elevtilgangen, som dermed vil ha betydning for banenes økonomiske situasjon. Vi mener imidlertid at for å øke trafikksikkerheten i Norge må denne bygge på realistisk opplæring, som gir en grunnleggende defensiv forståelse og forebyggende kompetanse hos sjåførene. Dette mener vi best kan oppnås ved opplæring på vei, der hvor alle andre elementer befinner seg, og hvor man hele tiden må forvente og forutsi medtrafikantenes handlingsmønster.

Fremskrittspartiet mener derfor at obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre kjøretøy på bane må erstattes med en risikoforebyggende og rettferdig opplæring.

Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i veitrafikkloven hvor obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre kjøretøy på bane erstattes med risikoforebyggende og rettferdig opplæring.»

Presidenten: Representanten Stensaker har fremsatt det forslag han refererte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Hans J. Røsjorde overtok her presidentplassen.