Lena Jensen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Ved Finnfjordbotn videregående
skole i Troms er to kosovoalbanske gutter elever. Begge guttene
har fått avslag på sine søknader
om utvidet oppholdstillatelse
i Norge og er nødt til å forlate landet
uten en fullført utdannelse.
Er dette i tråd med Regjeringens politikk,
og vil statsråden ta initiativ til
en politisk gjennomgang av dette feltet?»
Statsråd Erna Solberg: Innledningsvis vil jeg si at jeg besvarte
dette spørsmålet fra stortingsgruppen til SV i
et brev datert 31. oktober 2001, og svaret der er i tråd med
det svaret jeg gir nå.
Det er i tråd med Regjeringens politikk
at personer som får avslag på søknad
om asyl, skal forlate landet så raskt som mulig etter
at de har fått beskjed om vedtaket. Det skal sterke grunner
til for at de ikke skal gjøre det. Det er positivt
at de som søker asyl i Norge, har en meningsfull tilværelse
mens de er her som asylsøkere, enten ved å ta
utdanning eller ved å jobbe. Dette kan imidlertid ikke
forhindre at de skal returnere til hjemlandet når det er
avklart at de ikke har krav på asyl eller
opphold på annet grunnlag her i landet.
Utgangspunktet er at asylsøkere ikke
har rett til inntak i videregående
skole mens søknaden om asyl er til
behandling. Det blir imidlertid gjort unntak for mindreårige asylsøkere,
som får gå på videregående
skole inntil de eventuelt får avslag på søknad
om oppholdstillatelse
i landet. Men når det avslaget kommer, mener
vi altså at de bør reise ut av landet omgående.
Jeg ser ingen grunn til å endre
praksis på dette området.
Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke statsråden
for svaret. Det var et veldig klart, men veldig lite nyansert svar.
Jeg er veldig skuffet over svaret.
Denne saken har engasjert og opprørt
et helt lokalsamfunn. Den har engasjert skoleledelsen, elever, lokalbefolkningen
og kommunestyret. Ser statsråden det poenget som man har
pekt på hele tiden, at disse guttene er midt
i en utdannelse som de på helt ordinært grunnlag har
blitt opptatt til tidligere, og at det vil være både lite menneskelig
og lite humant å sende disse guttene ut av landet
før de har fått fullført sin påbegynte
utdannelse?
Statsråd Erna Solberg: I veldig mange saker som dreier
seg om asylsøkere og flyktninger som har fått
lov til å bli integrert og omgås nordmenn
i vårt samfunn, er det faktisk slik at det er motreaksjoner
om de er i arbeid eller om de går på skole,
i det øyeblikket man sender dem ut. For meg som statsråd
er det viktig å si at det asylinstituttet
vi har, dreier seg om at folk som har behov for beskyttelse,
skal få beskyttelse i Norge. Så skal vi legge
til grunn også strengt humanitære kriterier knyttet til
spesielle situasjoner, men det å fullføre et skoletilbud er etter
min mening ikke et slikt strengt humanitært grunnlag.
Det er også slik at det
er viktig at folk reiser tilbake til Kosovo i dag. Det er viktig
at folk er med og bidrar for å bygge opp igjen landet sitt,
og det har skjedd en ganske stor utvikling i Kosovo de
senere årene, bl.a. innenfor skolesystemet.
Nye skoler er bygd, og tilbudet er blitt bedre enn det
var for et par år siden. Departementet har – i
tillegg til SVs stortingsgruppe – også hatt
korrespondanse med Finnfjordbotn videregående
skole hvor disse barna er elever. Vi har gitt anbefalinger i dette
brevet om hva de bør sørge for å få med
seg av dokumentasjon for den utdanningen de tross alt har tatt her,
slik at det lett kan omsettes i utdanningssystemet i Kosovo når
de kommer hjem. Men vi synes som sagt ikke at dette er
et sterkt nok humanitært grunnlag til at man skal få bli
for å fullføre utdanning. Jo lenger man er borte,
jo vanskeligere er det å komme tilbake.
Lena Jensen (SV): Det har vært flere lignende saker tidligere
også, så dette er ikke det eneste eksemplet.
Men jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål,
fordi jeg ønsker å gå inn og
diskutere og drøfte den politikken som gjennomføres
i dag: Hvordan vil statsråden at jeg skal gå fram
for å skape en dialog med Regjeringen i dag?
Statsråd Erna Solberg: Slik regelverket
er nå, er det ikke lenger politisk behandling
av enkeltsaker.
Jeg går ut fra at representanten mener
at det er et spørsmål om prinsipper knyttet til
det å få lov til å bli hvis man først
er under utdanning. Det er i så fall et spørsmål
der representanten står fritt til å ta opp til
diskusjon i de ulike typer dokumenter som kan fremmes i Stortinget – og
få en tilbakemelding fra Regjeringen, regjeringspartiene
og stortingsflertallet på – om man ønsker å legge
nye typer føringer på denne politikken. Så jeg foreslår
at representanten bruker de vanlige formene som en stortingsrepresentant
har med hensyn til å reise spørsmål til
diskusjon på et prinsipielt grunnlag og ikke
knyttet opp til helt konkrete saker, som vi altså ikke
har til behandling i departementet, og hvor jeg ville bryte norsk lov
hvis jeg skulle begynne å gå inn i de enkelte
sakene.
Kari Lise Holmberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.