Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er under rammeområde 7:

• forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

  Under rammeuavhengige forslag:

• forslagene nr. 1 og 2, fra Per Sandberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslagene nr. 4–8, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslagene nr. 9–14, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 15 og 16, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 17–22, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet

Hans Kristian Hogsnes (H) (fra salen): President! Jeg ber om ordet til stemmeforklaring.

Presidenten: Hans Kristian Hogsnes får ordet til stemmeforklaring.

Hans Kristian Hogsnes (H): Tidligere i debatten ble det fra undertegnede uttalt atskillig sympati for det forslag som er gjengitt som forslag nr. 9, fremmet av Fremskrittspartiet. På vegne av regjeringspartiene varsler jeg med dette at vi ikke kommer til å stemme for forslaget. Vi viser til at Regjeringen arbeider med et hurtigarbeidende utvalg som skal behandle mulige ordninger for likestilling av egendrift og kjøp av tjenester, og som vil kunne fungere bedre enn momskompensasjonsordningen. Som kjent er det en litt tungvint ordning, og den innebærer stor forsinkelse.

Med den begrunnelse kommer regjeringspartiene til å stemme mot forslag nr. 9, og vi anbefaler Fremskrittspartiet å gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Presidenten minner om at tiden for debatt er over. Stemmeforklaring skal først og fremst gå ut på å gi en forklaring om hvordan de ulike partier skal stemme – ikke være noen debatt om selve forslaget.

Per Sandberg (FrP) (fra salen): President! Jeg ber om ordet til stemmeforklaring.

Presidenten: Per Sandberg får ordet til stemmeforklaring.

Per Sandberg (FrP): Jeg tar anmodningen til følge og skal være kort.

Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot V under Tilsagnsfullmakter; dette har ikke noen påvirkning på rammen, da det ikke er en overslagsbevilgning.

Vi ber også om å få stemme mot III under rammeuavhengige forslag.

Når det gjelder oppfordringen fra Høyre, vil jeg si at etter lang tenketid og sterk vurdering aksepterer vi at både forslag nr. 9 og forslag nr. 14 oversendes Regjeringen.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at V er en del av rammen, og ser at en vanskelig kan ta votering over V ut fra den voteringen som skal tas over hele rammen.

Når det gjelder III, så er det et rammeuavhengig vedtak, og voteringen vil selvsagt bli lagt opp slik at det blir anledning for Fremskrittspartiet til å markere sin stemmegivning på det punktet.

Carl I. Hagen – til stemmeforklaring.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har litt problemer med å forstå presidenten. Det som er fastsatt gjennom en tvangsmessig votering under finansdebatten, er sum av bevilgninger på utgiftssiden og på inntektssiden, og selvsagt de eventuelle romertall som hvis de blir vedtatt eller ikke vedtatt, ville få en innvirkning på de tallene som inngår i denne nevnte vedtatte ramme.

V, som Per Sandberg her tok opp, har ingen konsekvenser for hva som skal bevilges av penger, og har således ingen direkte konsekvens når det gjelder rammebudsjettet, som alle komiteer er forpliktet til å holde. Det er altså en fullmakt til å gå utover de bevilgninger som er gitt, og er således en rammeuavhengig sak. Derfor vil vi fastholde at vi ønsker å stemme mot det romertallet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg deler presidentens vurdering når det gjelder voteringsopplegget. V har i sin ordlyd «selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520» Det innebærer at satsspørsmålet har økonomisk konsekvens og derfor er en del av rammebeslutningen. Jeg er derfor helt enig i presidentens vurdering.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg rår regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti til å stemma for forslaga nr. 1 og 2, der vi er medforslagsstillarar.

Vidare rår eg dei sjølvsagt til å stemma for innstillinga og for I og II, men mot III.

Presidenten: Carl i. Hagen – er det fortsatt til stemmeforklaring?

Carl I. Hagen (FrP): Delvis. Det er bare for å få en avklaring på at presidenten har tenkt å følge forretningsordenens bestemmelser. V er ikke slik som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier; det er en fullmakt til å overskride en bevilgning. Bevilgningen er gitt i kap. 520, og vi må ha full anledning til å stemme mot en fullmakt til å overskride en bevilgning. Det er heller ikke en overslagsbevilgning, selv om flertallet av og til oppfører seg som om dette området er en overslagsbevilgning. Det er det altså ikke – det står ikke det stikkordet. Og etter forretningsordenens bestemmelser, sedvane og praksis skal vi da ha anledning til å stemme imot det vi er imot. Og vi er imot V, som ikke får noen konsekvens for bevilgningen under kap. 520. Det er et samtykke til å bruke mer penger enn bevilgningen. Det er vi uenig i, og det ønsker vi i samsvar både med forretningsordenens bestemmelser og langvarige praksis i dette hus å få lov til å stemme imot.

Presidenten: Presidenten må for sin del si at komiteen i innstillingen har beskrevet dette som et rammeavhengig forslag. Imidlertid er presidenten tilbøyelig til å være enig i representanten Hagens antydninger om at dette ikke har noen betydning for rammen som sådan. Og for å sitere forslaget, som er referert på side 91:

«Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.»

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) (fra salen): President! Presidenten refererte VIII.

Presidenten: Unnskyld, da beklager jeg.

Fremdeles må presidenten si at dette nødvendigvis ikke behøver å ha noen betydning for rammen, i hvert fall ikke for utgiftsrammen, men det kan ha betydning for disponering av disse pengene.

Jeg forstår det imidlertid slik at dette er et prinsipielt spørsmål for Fremskrittspartiet. Jeg tror ikke det vil ha noen betydning for utfallet. Presidenten er derfor innstilt på å organisere voteringen slik at Fremskrittspartiet blir gitt anledning til å stemme imot.

For øvrig vil presidenten si at når det gjelder innstillingene, bør komiteene være opptatt av å avklare slike spørsmål i komiteen, slik at vi ikke kommer i en slik situasjon som dette her i Stortinget.

Karin Andersen – er det til stemmeforklaring?

Karin Andersen (SV): Det er til dette punktet.

Jeg er enig i at dette skal avklares på forhånd.

Jeg er nok uenig i presidentens syn her. Det er tydelig at en overskridelse på disse punkter sjølsagt ikke vil påvirke akkurat de rammene vi vedtar i dag, men det er en nødvendig fullmakt til Regjeringen for å kunne håndtere sitt ansvar. Imidlertid støtter SV dette punktet, slik at Regjeringen ikke behøver å være bekymret for at dette ikke blir vedtatt. Og sånn sett er vel ordenen gjenopprettet.

Presidenten: Det var hyggelig å se at til slutt delte Karin Andersen presidentens syn – det ordner seg nok allikevel.

Den reglementsmessige tid er snart omme, men jeg tror vi gjør lurt i å fortsette til vi er ferdig med voteringen.

Vi skal først votere over rammeuavhengige forslag. Men først vil presidenten opplyse at på side 91 står det «B. Rammeavhengige vedtak». Presidenten går ut fra at det skal stå «B. Rammeuavhengige vedtak». Så blir det lettere å organisere avstemningen.

Det voteres først over rammeuavhengige forslag.

Presidenten lar votere over forslagene 17, 18, 20 og 21, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2003 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2002.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa utarbeide ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget forslag om at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerkt eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidierte bustader underlagt prisregulering.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om einslege sin livssituasjon. Saka bør m.a. innehalde ei vurdering av særskilde bustadpolitiske tiltak samt ei vurdering av korleis offentlege avgifter kan utformast etter eit system som hindrar uønskte økonomiske forskjellar.»

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.59.08)

Presidenten: Presidenten lar så votere over forslag nr. 19, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringa behalde den fordelingsnøkkelen for tilskot til landbrukskontor som vert brukt i dag.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet at det vil støtte dette forslaget.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.59.36)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 22, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringa syta for at alle kommunar som har søkt om tilskot til omsorgsbustader/sjukehjemsplassar innan fristen 1. oktober 2001 etter planar som er utarbeidde i samråd med Husbanken og fylkesmann/fylkeslege, skal sikrast tilskot.»

Fremskrittspartiet har ytret ønske om å støtte dette forslaget.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.01)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 15 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2003 redegjøre for de distriktspolitiske virkningene av endret skatteandel og at det legges til grunn at skatteandelen i 2003 trappes ned til 47 pst.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2003 foreslå å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.28)

Presidenten: Forslagene nr. 9 og 14, fra Fremskrittspartiet er omgjort til oversendelsesforslag. De får dermed innledningen «Det henstilles til Regjeringen».

Forslag nr. 9 lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell.»

Forslag nr. 14 lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om at arbeidsmiljøloven endres slik at regelverket for overtidsarbeid liberaliseres.»

Presidenten foreslår at forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering – og anser det som vedtatt.

Forslagene nr. 10, 11, 12, 13, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 om at politiet ikke skal kunne gå inn i kirker og bedehus for å hente ut folk med makt.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Senter mot etnisk diskriminering.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Utlendingsnemnda, samt sørge for at politiet igjen får ansvaret for avhør av asylsøkere.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Sametinget.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.15)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4, 5, 6, 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa legge til rette for forsøk med friare lokalt skattøre, slik at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Inntil gjennomgangen av Utlendingslovverket er gjennomført, ber Stortinget Regjeringen om å stille i bero utsendelsen av kvinner som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse eller fått utsendelsesvedtak med hjemmel i bestemmelsen om oppholdstillatelse for kvinner etter samlivsbrudd.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram ein årleg oversikt over den geografiske fordelinga av statlege investeringar.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen etablere et statlig boliginvesterings- og tomteselskap med formål å etablere sosiale utleieboliger i samarbeid med kommuner, boligbyggelag eller andre allmennyttige tiltak/stiftelser.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for bostedsløse.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.38)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge følgende prinsipp til grunn: Enslige mindreårige asylsøkere skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.

Mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 66 mot 35 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.04)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om ikke å sette i gang et nytt utleietiltak i regi av Aetat.»

Votering:Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 56 mot 45 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.02.35)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å komme med et opplegg for et rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har fremtidige dokumenterte inntektstap. Det anmodes om en særlig oppmerksomhet på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen.»

Votering:Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 56 mot 45 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.03.03)

Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med romertall VIII.

Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 6

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
500		Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
	1	Driftsutgifter	151 850 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag	9 200 000
	22	KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene, kan overføres	12 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 400 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	16 300 000
502		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	5 000 000
	60	Refusjon til kommuner	5 400 000
503		Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503)
	1	Driftsutgifter	10 050 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 500 000
520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
	1	Driftsutgifter	344 627 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 108 700 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	99 300 000
521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	2 717 175 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	12 000 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 350 000
	71	Kunnskapsutvikling, kan overføres	16 700 000
	72	Tilbakevending for flyktninger, kan overføres	10 815 000
	73	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	21 600 000
	74	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m..	1 500 000
	75	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet	27 200 000
522		Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)
	1	Driftsutgifter	6 000 000
523		Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523)
	1	Driftsutgifter	3 650 000
524		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	76 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	33 300 000
526		Nasjonale minoriteter
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	2 700 000
540		Sametinget (jf. kap. 3540)
	50	Sametinget	120 100 000
	54	Avkastning av Samefolkets fond	7 400 000
541		Tilskudd til samiske formål
	70	Tilskudd til samiske formål	1 300 000
	71	Kompetansesenter for urfolks rettigheter	1 800 000
	72	Samisk språk, informasjon, o.a.	2 500 000
550		Lokal næringsutvikling
	63	Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	20 000 000
551		Regional næringsutvikling i fylker og kommuner
	51	Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 50	232 000 000
	55	Etablererstipend, fond	115 000 000
	57	Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond	67 000 000
552		Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.	8 000 000
	53	Programmer for kompetanseutvikling, fond	54 000 000
	54	Program for vannforsyning, fond	20 000 000
	56	Omstilling og nyskaping, fond	72 000 000
	70	SIVA – utviklingsarbeid, inkubatorprogram, mv.	29 000 000
	71	Næringshager	23 000 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	1 757 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	60	Handlingsprogram for Oslo indre øst	51 800 000
	71	Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres	106 000 000
	73	Tilskudd til opplysning, informasjon m.m.	12 800 000
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres	646 000 000
	78	Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres	36 500 000
	79	Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres	10 050 000
582		Skoleanlegg
	60	Rentekompensasjon	70 000 000
585		Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 3585)
	1	Driftsutgifter	4 000 000
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	60	Oppstartingstilskudd, kan overføres	1 696 200 000
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 065 600 000
587		Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)
	1	Driftsutgifter	31 300 000
1570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
	1	Driftsutgifter	238 717 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 700 000
1571		Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 4571)
	1	Driftsutgifter	117 054 000
	21	Spesielle driftsutgifter	700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	800 000
	70	Tilskudd til Norsk Brannvern Forening	1 500 000
	71	Tilskudd til Norsk Elektrotekniske Komité	2 600 000
1573		Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573)
	1	Driftsutgifter	57 774 000
	21	Oppdrag	6 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 000 000
1574		Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 4574)
	1	Driftsutgifter	25 400 000
1575		Forskning og utredning
	21	Forsknings- og utredningsoppdrag, m.m., kan overføres	8 800 000
	50	Norges forskningsråd	32 700 000
	70	Tilskudd til forskning og informasjon	700 000
1577		Norges brannskole
	1	Driftsutgifter	38 950 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 000 000
1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter	1 566 360 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 716 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	199 780 000
1591		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591)
	21	Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres	22 474 000
	70	Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres	1 184 558 000
1592		Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
	70	Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap. 1591 post 70	2 660 246 000
	73	Arbeidsmarkedstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 70	103 447 000
	74	Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning	36 000 000
1593		Aetats salg av bedriftstjenester (jf. kap. 4593)
	1	Driftsutgifter	11 000 000
1595		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4595)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	269 078 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	1	Driftsutgifter	242 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 000 000
	72	Rentestøtte	67 000 000
		Totale utgifter		17 871 121 000
Inntekter
3520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
	2	Gebyr nødvisum	90 000
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	514 066 000
3521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
	1	Tilbakevending for flyktninger	10 815 000
	3	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet	27 200 000
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	61 988 000
3540		Sametinget (jf. kap. 540)
	51	Avkastning av Samefolkets fond	7 400 000
3585		Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 585)
	1	Gebyrer	200 000
3587		Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)
	4	Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett	12 200 000
4570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570)
	1	Diverse inntekter	1 800 000
	4	Kjemikaliekontroll, gebyrer	3 800 000
	5	Tvangsmulkt	1 600 000
	7	Byggesaksbehandling, gebyrer	12 600 000
4571		Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 1571)
	2	Gebyrer	93 000 000
4573		Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573)
	1	Laboratorievirksomhet	1 000 000
	2	Informasjon, kurs og tjenesteyting	1 100 000
	3	Oppdrag	6 600 000
4574		Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 1574)
	1	Diverse inntekter	300 000
	3	Oppdragsforskning	16 200 000
4577		Norges brannskole
	1	Diverse inntekter	7 153 000
4590		Aetat (jf. kap. 1590)
	4	Salgsinntekter m.m.	343 000
	80	Innfordret misbruk av dagpenger	30 000 000
	81	Innfordret feilutbetalte attføringsytelser	14 000 000
4591		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591)
	1	Utleieinntekter	53 080 000
	2	Opplæringstjenester	1 710 000
4592		Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (jf. kap. 1592)
	1	Utleieinntekter	14 477 000
4593		Aetats salg av bedriftstjenester (jf. kap. 1593)
	1	Driftsinntekter	30 000 000
4595		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1595)
	1	Refusjon statlig virksomhet mv.	21 522 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	1	Gebyrer	29 900 000
	4	Tilkjente saksomkostninger	100 000
	9	Salg av datatjenester	1 550 000
	10	Husleie, tjenesteboliger	60 000
5326		SIVA (jf. kap. 2426)
	71	Låneprovisjon	3 000 000
5613		Renter fra SIVA (jf. kap. 2426)
	80	Renter	46 700 000
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	80	Renter	6 629 000 000
		Totale inntekter		7 654 554 000

II Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

III Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med regionale utviklingsprogram

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 i forbindelse med videreutvikling av regionale utviklingsprogrammer i Hedmark og Oppland fylkeskommuner, får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:

• 1. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond.

• 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond.

• 3. kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene, begrenset til maksimalt 20 pst.

IV Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	71	Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet	63,3 mill. kroner
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger	196,3 mill. kroner
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	60	Oppstartingstilskudd	2 991,1 mill. kroner

V Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2002. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2002, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utledningsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

VI Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1570 post 1	kap. 4570 post 1, 6, 7
kap. 1571 post 1	kap. 4571 post 6
kap. 1573 post 1	kap. 4573 post 2
kap. 1573 post 21	kap. 4573 post 3
kap. 1577 post 1	kap. 4577 post 1

VI Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1570 post 1	kap. 4570 post 1, 6, 7
kap. 1571 post 1	kap. 4571 post 6
kap. 1573 post 1	kap. 4573 post 2
kap. 1573 post 21	kap. 4573 post 3
kap. 1577 post 1	kap. 4577 post 1

VII Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1591		Arbeidsmarkedstiltak
	70	Arbeidsmarkedstiltak	334,3 mill. kroner
1592		Spesielle arbeidsmarkedstiltak
	70	Arbeidsmarkedstiltak, drift	521,6 mill. kroner

VIII Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de vil stemme imot, men presidenten er litt usikker på om Sosialistisk Venstreparti sa at de skulle støtte dette. Gjelder det bare romertall V?

Karin Andersen (SV): Ja, det gjaldt det ene romertallsvedtaket vi står sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om, og vi stemmer imot rammen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Arbeiderpartiet har varslet at vi stemmer mot disponering av rammen, og med det følger også at vi stemmer mot de rammeavhengige forslag. Dersom presidenten definerer romertall V som et rammeuavhengig forslag, så vil jeg råde Arbeiderpartiets gruppe til å stemme for det forslaget.

Presidenten: Da tar vi først opp til votering de romertall som er referert under rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med romertall VIII, med unntak av romertall V, og deretter voterer vi over romertall V.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med romertall VIII, med unntak av romertall V, bifaltes med 56 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.11)

• 2. Komiteens innstilling til rammeområde 6, romertall V bifaltes med 85 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.56)

Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag til rammeuavhengige vedtak. Presidenten gjør igjen oppmerksom på trykkfeilen i overskriften, at det skal stå B. Rammeuavhengige vedtak.

Komiteen hadde innstillet:B. Rammeuavhengige vedtak

I

Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003.

Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti nå skal støtte dette subsidiært.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

II

Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane.

Presidenten: Så vidt jeg forstår fra tidligere avstemninger, skulle dette ligge an til å bli et enstemmig vedtak.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

III

Stortinget ber Regjeringen sørge for at distrikts- og regionalpolitikken utøves på grunnlag av den politikk som ble støttet av et flertall av kommunalkomiteens medlemmer i Innst. S. nr. 318 (2000-2001).

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innstillingen, og så vidt jeg forstod Anita Apelthun Sæle, varslet hun på vegne av regjeringspartiene at de skulle stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble med 56 mot 46 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)Videre var innstillet:C. Rammeområde 7

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2540		Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	40 800 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning	7 011 000 000
2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704)
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning	350 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning	5 697 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning	2 057 000 000
		Totale utgifter		15 155 800 000
Inntekter
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542)
	2	Dividende	50 000 000
5705		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
	1	Refusjon dagpenger	18 000 000
		Totale inntekter		68 000 000

Presidenten: Til dette rammeområdet foreligger det et forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Det er forslag nr. 1. Alle de andre partiene står bak innstillingen. Det skulle derfor ligge til rette for at vi skulle kunne votere alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2540		Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	40 800 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning	6 511 000 000
2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704)
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning	350 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning	6 197 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning	2 057 000 000
		Totale utgifter		15 155 800 000
Inntekter
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542)
	2	Dividende	50 000 000
5705		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
	1	Refusjon dagpenger	18 000 000
		Totale inntekter		68 000 000»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 88 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.09.39)