Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille følgende spørsmål til statsministeren:

«I Stortingets ordinære spørretime 7. november 2001 stilte representanten Bastesen spørsmål til statsministeren vedrørende utslippene av technetium 99 fra Sellafield. Statsministeren sa bl.a. dette: «... vi vil søke alle mulige virkemiddel for å nå fram og hindre at vi får en forverring av denne situasjonen.»

Hva har statsministeren gjort for å få til et møte med sin kollega Tony Blair, for der å gjøre det klart at utslippene fra Sellafield ikke vil bli akseptert fra norsk side?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeidsregjeringen har så å si fra første dag økt presset på den britiske regjering for å stoppe utslippene av technetium 99 fra Sellafield.

Allerede i oktober 2001 ble saken tatt opp på ministernivå under EUs miljøvernministermøte i Luxembourg mellom de nordiske miljøvernministere og den britiske miljøverministeren.

Saken er siden fulgt opp bilateralt under miljøvernministerens besøk i Storbritannia, også på selve anlegget, i desember i fjor. På møtet med den britiske miljøvernministeren i London var også Statsministerens kontor representert.

Den britiske regjering er ikke i tvil om hva Norge og de øvrige nordiske land mener. Jeg har selv også tatt dette opp med mine nordiske statsministerkollegaer. Stortinget selv har hatt anledning til å tilkjennegi norske synspunkter under energi- og miljøkomiteens besøk i Storbritannia i forrige måned. Utenriksministeren har tatt opp saken i bilaterale samtaler, og saken bringes opp ved alle egnede anledninger i våre politiske kontakter med Storbritannia.

Sellafields eiere vil nå søke britiske myndigheter om å prøve ut en ny rensemetode for utfelling og deponering på land av technetium 99. Kontakten med Storbritannia på ekspertnivå er innledet. Dette er positivt. Utenriksdepartementet vurderer rettslige aspekter ved utslippene, og miljøvernministeren vil ta opp saken med Europakommisjonens miljøansvarlige medlem Wallström i denne måneden. Vi vil også benytte Nordsjøkonferansen i Bergen i neste måned.

Jeg har forhåpninger om at saken vil finne en teknisk og politisk akseptabel løsning i lys av innsatsen som er utvist, og den tette oppfølging som Regjeringen har lagt opp til.

Som norsk statsminister har jeg jevnlig og nær kontakt med andre europeiske regjeringssjefer. Det har vært arbeidet aktivt for å finne tidspunkt for et møte med min britiske kollega Tony Blair. I et slikt møte vil vi drøfte en rekke viktige bilaterale og internasjonale saker av felles interesse for våre to land. Sellafield vil selvsagt være blant disse.

Jeg vil også søke samtale med Blair i internasjonale fora der vi begge er til stede. Selv skal jeg etter planen delta på FNs konferanse for finansiering i Mexico nå i mars. Den britiske deltakelsen ved konferansen er, så vidt jeg vet, ennå ikke avklart. Hvis statsminister Blair skulle være til stede, vil også dette kunne være en anledning til å drøfte saken.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker statsministeren for svaret, og registrerer at man ikke har hatt kontakt på statsministernivå, men at man vil søke å få det til i nær fremtid.

Statsministeren sa i sitt tidligere svar at man bl.a. på miljøvernministernivå og statsministernivå skulle opprettholde og forsterke vårt engasjement på dette området. Det forstår jeg slik at man vil forsøke å få gjort nå.

Signalene fra Storbritannia går i retning av at Sellafield får tillatelse til å slippe ut rundt 90 terrabecquerel technetium 99 pr. år i havet til 2006. Et slikt utslipp vil det ta 213 000 år å halvere, dvs. at utslippet vil forbli i miljøet i all overskuelig fremtid. Dette vil være en ugjerning som er umulig å reversere. Hva vil Regjeringen gjøre hvis Sellafield får denne utslippstillatelsen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først si at jeg deler representanten Swensens bekymring for hva slike utslipp vil bety. Det er også bakgrunnen for at Samarbeidsregjeringen har vist – vil jeg si – et svært sterkt engasjement i sitt press mot britiske myndigheter og ved å ta dette opp i andre fora for å hindre slike utslipp.

Dette dreier seg også i stor grad om deler av vårt eget matfat, matressurser i havet, som Norge og ikke minst kystbefolkningen er avhengig av ikke blir forurenset. Jeg kan love representanten Swensen at vi vil fortsette vårt engasjement. Det er altså noen lyspunkter i situasjonen som kanskje gjør at vi kan finne en løsning, og, som jeg sa, vi vurderer også rettslige aspekter ved utslippene – spørsmålet om sak – hvis en ikke på annen måte finner en tilfredsstillende løsning.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for svaret fra statsministeren.

Jeg vil bare presisere at Kystpartiet for sin del vil holde godt tak i denne saken, fordi det dreier seg om vår fremtid, og ikke bare vår fremtid, men våre etterkommeres fremtid og livsgrunnlaget i overskuelig fremtid.

Tenk om vi hadde brukt føre var-prinsippet i forhold til PCB! Da hadde vi kanskje sluppet kostholdsrestriksjoner i 27 norske havner og fjorder som følge av at vi ikke visste bedre. Så i likhet med statsministeren ønsker heller ikke jeg at man skal eksperimentere med forsøk når det gjelder utslipp.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeidsregjeringen deler Kystpartiets engasjement og også i stor grad vurderingen av konsekvensene av disse utslippene. Vi mener de vil kunne representere en fare, selv om en kan si at en så langt ikke har kommet opp på et direkte farlig utslippsnivå.

Når det gjelder et møte med statsminister Blair, er det absolutt min intensjon. Vi har en god stund arbeidet for å få det til, og vi kommer til å fortsette med det. Og vi gir oss ikke før vi også får tatt dette opp med min britiske statsministerkollega.

Presidenten: Spørsmålene 2 og 3 vil bli tatt opp etter spørsmål 8.