Knut Storberget (A): «Det har over tid vært kjent at soningskøene i Norge er uakseptabelt lange. Debatten om kriminalitetsforebygging har ingen verdi så lenge idømt reaksjon ikke kan fullbyrdes raskt og effektivt.

Hvordan er situasjonen i dag, hva vil statsråden gjøre for å redusere køene, og er arbeidet med å ta i bruk nedlagte forsvarsinstitusjoner i rute, f.eks. Vardåsen ved Kongsvinger?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen grunn til å legge skjul på at den såkalte soningskøen bekymrer meg. Det er viktig at den enkelte straffedømte får en merkbar reaksjon på kriminaliteten så raskt som mulig, og det er viktig at samfunnet ser at det reageres. Soningskøen er dermed med på å svekke både effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen og troverdigheten aktørene i straffesakskjeden må ha.

Den faktiske situasjonen er at soningskøen øker. Ved årsskiftet var det 2 057 rettskraftige dommer hvor det ikke var iverksatt soning innen tomånedersfristen. Ved forrige telling, pr. 30. september 2001, var tallet 1 620 – økningen har altså vært 27 pst.

De fleste dommene i soningskøen er korte og har en lengde på under 60 dager. Bare en femtedel av dommene er over 90 dager. Ca. 60 pst. av soningskøen er lokalisert til østlandsområdet.

Soningskø er ikke noe nytt fenomen. På slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-årene hadde vi en soningskø med i underkant av 7 000 dommer. Denne restansen ble sakte nedarbeidet og køen utkvittert i 1994. Deretter var det en overdekning av fengselskapasitet fram til slutten av 1999, da det oppstod nye domsrestanser fordi Oslo fengsel og Stavanger fengsel måtte redusere kapasiteten på grunn av nødvendige bygningsarbeider. Deretter har soningskøen vokst sakte fram til dagens nivå.

Situasjonen i dag er at den alminnelige produksjonen av straffesaker i politi/påtalemyndighet og domstoler overstiger den fengselskapasiteten som er etablert. Det er ingenting som tyder på at straffevolumet i årene framover vil bli redusert, og Regjeringen har derfor i Sem-erklæringen fastsatt at den vil arbeide for å øke fengselskapasiteten.

Det er dessverre ikke gjort i en håndvending å etablere økt fengselskapasitet. Også nye fengselsplasser skal ha tilfredsstillende standard både i forhold til sikkerhets- og kontrollutfordringer og i forhold til den rehabiliterende innsatsen for å redusere tilbakefallet og bli bemannet med fagutdannet personell. Disse forholdene gjør at det ikke uten videre er et relevant virkemiddel å overta nedlagte forsvarsanlegg eller andre institusjoner. Erfaring viser at ombygging av anlegg til fengselsformål koster like mye som å bygge nytt.

Vardåsen leir vurderes nå av Statsbygg, og vi vil få en analyse av kostnader ved å omgjøre anlegget til fengsel. De foreløpige indikasjonene er at dette synes å være et godt grunnlag for et nytt Kongsvinger Fengsel som vil gi en økt kapasitet.

Som en forutsetning for utvidelse av fengselskapasiteten har vi lagt opp til økt opptak til Fengselsskolen. Vi tar sikte på at dette høye opptaket må vare noen år framover for å sikre kompetansen i kriminalomsorgen.

For øvrig arbeider vi med et nytt stort fengsel i Østfold. Det vil jeg komme tilbake til i budsjettprosessen. I tillegg arbeider vi med å utvide kapasiteten i allerede eksisterende anstalter. Der har vi grunnlagsinvesteringer, bl.a. i infrastruktur, vi kan få god kvalitet i utvidelser med lavest mulig kostnadsnivå. Også dette vil jeg komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret. Svaret er jo godt når det gjelder beskrivelse av faktum, som er svært alvorlig. At man har en økning i løpet av det siste halvåret på 27 pst. i forhold til soningskø, og at man nå er oppe i 2 057 usonede dommer, kan jo ikke betegnes som noe annet enn svært alvorlig. Vi ser også at høyprofilerte domfelte i alvorlige straffesaker faktisk må gå og vente for i det hele tatt å bli innkalt til soning.

Jeg må få lov til å utfordre justisministeren: Ser man ingen mulighet for å iverksette noen strakstiltak, noen midlertidige tiltak for å kunne redusere den veksten som vi nå står overfor?

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først kommentere den høyprofilerte dom som representanten Storberget uttalte seg om til media i går. Den saken har jeg konstatert er hos statsadvokaten. Jeg regner med at statsadvokaten meget raskt på grunn av sakens karakter sender den over til domsmyndighetene. Og da kan jeg garantere at vedkommende åker fort inn. Det er dessuten i samsvar med prioriteringene i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen. Vedkommende er på en prioritert liste og skal selvfølgelig også få oppfylt sitt ønske om å sone.

Når det så gjelder situasjonen, har den utviklet seg gjennom 2000 og 2001. I disse årene hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt. Man så ikke for seg noen umiddelbare strakstiltak, men hadde et positivt arbeid, bl.a. knyttet til nytt fengsel i Østfold. Det er disse tiltakene vi jobber med.

Så har det oppstått en konstruktiv dialog med Stortinget om å se på nedlagte militæranlegg. Jeg tror at det å se på disse – og da nevner jeg spesielt Vardåsen, som så langt ser ut til å være i god stand – må være et viktig tiltak som må kunne gis prioritet.

Knut Storberget (A): Man kan gjøre dette til en debatt om hva som er gjort i fjor og i forfjor. Men jeg er viss på at justisministeren er enig med meg når det gjelder hvor viktig det er i forhold til å bekjempe kriminalitet at vi får folk inn til soning, og at det vi egentlig må dreie debatten mot, er: Hva gjør vi nå?

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Ser ikke justisministeren for seg noen mulige midlertidige tiltak, noen strakstiltak? Og jeg vil tilføye: Hva slags omfang av ressurstildeling til kriminalomsorgen ser justisministeren for seg i årene framover, for at vi i det hele tatt skal kunne bøte på veksten i antall «soningstrengende» – for å bruke et slikt uttrykk?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder budsjettet, kommer vi tilbake til det senere.

Når det gjelder strakstiltakene, vil jeg gjerne vise til at vi nå har en kapasitetsutnyttelse som er så høy som en kan komme – opp mot 100 pst. – i norske institusjoner. Vi har kjørt dubleringer der det er forsvarlig, og skal vi kjøre det lenger, vil representanten Storberget antyde et annet soningsregime. Det vil i så fall være en politikk jeg må merke meg. Jeg er i alle fall ikke kjent med at Arbeiderpartiet – så langt – har stått for det. Vi har altså presset dette så langt som det er mulig.

Det vi kan gjøre, men som ikke er aktuelt, er å gi generelle amnestier. Det synes jeg ikke vi skal gjøre. Da er vi nødt til å prioritere, og da er prioriteringen veldig klar: Varetekt prioriteres, lange dommer og dommer der politiet gir uttrykk for at domfelte er aktive gjengmedlemmer, prioriteres – og kortere volds- eller voldsrelaterte dommer. Det vil bety at andre kan bli sittende og vente en tid, dvs. lenger enn to måneder. Det største trykket har vi her på Østlandet. Derfor er det ingen tilfeldighet at Vardåsen er en aktuell mulighet som jeg så langt har fått beskrevet som positiv. Og derfor er det heller ingen tilfeldighet at det pågår arbeid med et nytt fengsel i Østfold. Det er rett og slett for å minske det trykket som foreligger.

Representanten Storberget og jeg deler én ting: Vi skal forholde oss til nåtiden, ikke til fortiden. Hvis Storberget gir meg det løftet også heretter, samarbeider man godt på det grunnlaget.