John I. Alvheim (FrP): «Bare en liten del av de pasienter som ved bruk av motgift reddes fra overdosedødsfall av ambulansetjenesten i de større byene, blir fulgt opp med akuttinnleggelser i somatisk eller psykiatrisk sykehus, noe som burde vært rutine.

Hva kan statsråden gjøre for å bedre den medisinske oppfølgingen av pasienter som akuttreddes fra overdosedødsfall?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Rusmiddelmisbrukere skal ha den samme rett som alle andre til nødvendige helsetjenester når de har behov for det og ønsker det. Når det gjelder overdosesituasjoner, er nok dette en spesielt krevende situasjon for alle involverte parter. Misbrukerne må få akutt hjelp, men er ikke nødvendigvis motivert for hjelp og behandling. Hjelpepersonell må handle raskt og på en forsvarlig måte. Rusmiddelmisbrukere som har tatt overdose, og som har behov for akutt hjelp utover det ambulansepersonell kan gi, må tas inn i somatiske sykehus for videre behandling.

Når det gjelder videre oppfølging og behandling utover det akutte hjelpebehovet, er det rusmiddelmisbrukerens situasjon og antatte hjelpebehov på det aktuelle tidspunkt, det være seg av somatisk, psykisk eller annen art, som må være avgjørende for den videre oppfølging og behandling.

Oslo kommune kan opplyse at det i dag rutinemessig blir gitt tilbud om oppfølging fra Oppsøkende og koordinerende tjeneste ved overdoser. Situasjonen når misbrukerne våkner etter akutt behandling, er som regel komplisert, fordi de fleste rusmiddelmisbrukere ofte er svært forvirret og misfornøyd med at rusen er blitt ødelagt, og det er heller ikke nødvendigvis slik at vedkommende ønsker videre behandling. Frivillighet er det beste utgangspunktet for videre behandling, da misbrukerens egen motivasjon vil være avgjørende for rehabiliteringen. Behandling uten samtykke kan selvfølgelig være aktuelt i enkelte av disse tilfellene. Dersom vedkommende misbruker motsetter seg videre behandling, og det ikke lenger foreligger en øyeblikkelig hjelp-situasjon, må det finnes et lovgrunnlag for videre behandling uten pasientens samtykke. Lov om sosiale tjenester m.v. § 6-2 gir hjemmel for tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere. Dersom det foreligger en alvorlig sinnslidelse i tillegg til rusmisbruket, kan lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern være aktuell i forhold til å etablere et tvunget vern.

Det er vel kjent at rusmiddelmisbrukere ofte har omfattende behov for helsetjenester. Det er grunn til å anta at den sterkt svekkede helsetilstanden gjør misbrukerne mer utsatt for overdoser, altfor ofte med døden til følge. De viktigste tiltakene fra Regjeringens side er:

For det første: Videre satsing på de såkalte lavterskelhelsetiltak for tyngre rusmiddelmisbrukere. Gjennom disse tiltakene er det gitt et helsetilbud til et betydelig antall rusmiddelmisbrukere, og mye tyder på at de bidrar til at rusmiddelmisbrukere blir mindre utsatt for overdoser. Tiltakene har også en viktig funksjon ved at misbrukerne henvises til videre relevant behandling. Jeg viser til at Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om en økning på 20 mill. kr til dette tiltaket i år. Midler fra denne bevilgningen er nylig fordelt på 21 kommuner med store utfordringer når det gjelder nettopp overdosedødsfall.

For det andre: Sosial- og helsedirektoratet har i år fått i oppdrag å gjennomgå og vurdere erfaringene både med lavterskelhelsetiltak og med legemiddelassistert rehabilitering med sikte på å videreutvikle disse tiltakene. Direktoratet er videre bedt om å vurdere hvordan den ordinære helsetjenestens innsats kan styrkes i forhold til rusmiddelmisbrukere.

For det tredje: Departementet har nylig sendt på høring forslag om statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere. Forslaget innebærer at staten alene får ansvaret for å yte spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Jeg har tro på at denne omleggingen på sikt vil innebære en bedre utnyttelse av ressursene og en bedre helsetjeneste for rusmiddelmisbrukerne.

For det fjerde: Regjeringen har under arbeid en handlingsplan mot rusmiddelproblemer som vil dekke flere departementers arbeidsområde. Videre utvikling av helsetiltak vil stå sentralt i denne. Handlingsplanen planlegges fremlagt i løpet av inneværende år.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret, og er langt på vei på linje med departementet og helseministeren når det gjelder de tiltak som her listes opp.

Det har vært vanskelig å få eksakte opplysninger om hva som egentlig skjer i forbindelse med at pasienter akuttreddes fra overdosedødsfall. Det er ofte påstand mot påstand. Jeg har derfor bestemt meg for å følge utrykningsbilen to ettermiddagsskift for å få en god oversikt over hva som egentlig skjer.

Det er ellers vanlig i helsevesenet at pasienter med intoksikasjoner, altså forgiftninger av ulike slag, legges inn som øyeblikkelig hjelp. Jeg mener det burde være en selvfølge at det også skjedde i denne sammenheng. Men – og det er vi vel alle enige om – så langt har de narkomane ikke møtt særlig stor velvilje i det offentlige helsevesen, verken ved akuttinnleggelser eller ved sykehusinnleggelser.

Jeg spør da helseministeren: Vil det bli gjort noe i forhold til helseforetakene nå og i forhold til instruksjon av helsepersonell om å imøtekomme disse menneskenes behandlingsbehov?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler mye av representanten Alvheims utgangspunkt, at denne gruppen mennesker ikke får en god nok og en likeverdig oppfølging av helsetjenesten. Det er bakgrunnen for at jeg har satt i gang Sosial- og helsedirektoratet med å gjennomgå måten helsetjenesten møter rusmiddelmisbrukere på. I forlengelsen av den gjennomgangen forventer jeg at det vil komme opp spørsmål om hvordan vi kan styrke kompetansen, hvordan vi kan bedre holdningene. Og sammen med de tiltakene som vi setter inn når det gjelder selve organiseringen av tilbudet og styrkingen av helsetilbudet til denne gruppen, mener jeg at vi skal kunne møte denne situasjonen og denne utfordringen på en bedre måte.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.

Jeg har bare et kort spørsmål: Vil helseministeren medvirke til at dette blir et tema i de regionale helseforetakene når man nå får den statlige reformen på skinnene og vi har fått inn en annen lovgivning på dette området?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er selvsagt at de regionale helseforetakene skal være gjennomføringsorganer for den nasjonale helsepolitikken. Når dette spørsmålet løftes så tydelig i den nasjonale helsepolitikken som Regjeringen gjør, vil én naturlig oppfølgingsvei være å sette dette på kartet overfor de regionale helseforetakene og stille krav til dem i den forbindelse.