Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): «Frå tid til anna
er det medieoppslag om ulike former
for alternativ medisin, som t.d. i Bergens Tidende 9. februar
i år, der det går fram at nærare definerte
naturprodukt har gjeve gode resultat i behandling av kreft.
Kva tid tek statsråden sikte på å leggja
fram stortingsmelding om alternativ medisin, slik det m.a. er nemnt
i Sem-erklæringa?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Alternativmedisinske behandlingsmetoder har
for mange vist seg å være et verdifullt
supplement og et godt alternativ til det ordinære tilbudet
av helsetjenester. Jeg mener at det er viktig å ha en åpen
holdning til alternativ medisin og til naturmiddelprodukter.
Å sette pasienten i sentrum innebærer også at
pasienten må ha frihet til å velge behandlingsmetoder
som tradisjonelt ikke har vært en del av den
alminnelige helsetjenesten. For at pasientenes valgmulighet skal være
reell og trygg, må det arbeides for å oppnå økt
vitenskapelig innsikt i de prinsippene som alternative utøvere
bygger virksomheten sin på. Det er nødvendig at
effekten av de ulike behandlingsmetodene blir godt dokumentert,
og at denne informasjonen blir tilgjengelig for pasientene og for
helsetjenesten.
Departementet arbeider nå med en gjennomgang
av legemiddellovens regulering av hvilke helsepåstander som
kan knyttes til ikke-legemidler. Jeg tar sikte på å presentere
en odelstingsproposisjon
om dette i vår.
Norges forskningsråd har finansiert
etablering av et kompetansemiljø innen alternativ
medisin lokalisert ved Institutt for farmasi ved Universitetet i
Tromsø. Miljøet har en sentral rolle
i forskningsprogrammet som omfatter pasientnær klinisk
forskning og alternativ medisin. Programmet har potensial
for å skape fruktbare møteplasser mellom
den etablerte medisinen og ulike former for alternativ medisin.
I programplanen er studier som kan gi konsekvenser for
klinisk praksis i helsetjenesten, prioritert. Det betyr at dokumentasjon
av effekt av alternative behandlingsformer er et sentralt
tema.
For pasientenes valgfrihet og trygghet er det også viktig
at alternativmedisinske behandlingsmetoder gis en riktig plass i
forhold til den etablerte helsetjenesten. Å løse
denne problemstillingen på en god måte
er en viktig utfordring.
I Sem-erklæringen er det varslet at
Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om alternativ medisin
på bakgrunn av Aarbakke-utvalgets innstilling.
Under budsjettbehandlingen for 2002 bad Stortinget Regjeringen
om å legge frem en slik stortingsmelding i løpet
av 2002. Regjeringen ble i den forbindelse også bedt
om å vurdere autorisasjon for nye helsepersonellgrupper.
Jeg vil følge opp dette. I den forbindelse vil jeg også vurdere
nødvendige lovendringer.
En generell problemstilling i forbindelse med
lovarbeidet vil være hvilken rolle
alternative utøvere og behandlingsformer skal
ha i forhold til den ordinære helsetjenesten.
Særlige spørsmål
som må vurderes, er bl.a. om det skal etableres en egen
godkjenningsordning for alternative utøvere, og i hvilken
grad nye grupper utøvere eventuelt kan autoriseres
som helsepersonell i henhold til helsepersonelloven.
Et annet spørsmål er om det
i stedet for en godkjenningsordning skal etableres en registerordning
for denne gruppen behandlere. Videre må problemstillinger når
det gjelder taushetsplikt for alternative behandlere som ikke
er helsepersonell, og strafferettslig
regulering av alternativmedisinsk behandling vurderes. Sistnevnte
vil i så fall kunne innebære at kvakksalverloven oppheves.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for eit positivt svar. Eg er glad
for at statsråden har ei open haldning til alternativ medisin
og til naturmiddelprodukt, og for at statsråden streka
under at det her er omsynet til pasienten som skal vera
i sentrum. Det er òg gledeleg å få opplyst
at statsråden er offensiv i behandlinga av dette temaet.
No trur eg at det tidvis kan vera
vanskeleg å skilja mellom
kva som er tradisjonell medisin, og kva som er definert som alternativ
medisin. Heile tida er det jo ei utvikling på gang.
Mitt spørsmål vert då: Vil det i det
arbeidet som no pågår, òg verta sett
på ein grenseoppgang mellom alternativ og tradisjonell
medisin?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Noe av kjernen i behandlingen av dette spørsmålet
vil være hvordan vi skal skape et godt møtepunkt
for det vi kaller skolemedisin, og alternativ medisin.
Jeg tror det beste svaret på det
spørsmålet er dokumentert effekt. Der man kan
dokumentere effekt av alternativ medisinsk behandling, vil man naturlig
ha et faglig møtepunkt med skolemedisinen. Og jeg tror
det er fra slike møtepunkter, definert ut fra dokumentert
effekt, vi må utvikle et mer naturlig samspill mellom
den ordinære helsetjenesten
og alternativ medisin.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for svaret på oppfølgingsspørsmålet.
Eg oppfatter det slik at legemiddel som verkar,
og som ikkje er altfor kostnadskrevjande, i grunnen alltid
vil vera interessante, for dette dreier seg
om grunnleggjande tryggleik. Liv og helse vil aldri verta
likegyldige tema for oss menneske. Derfor er eg veldig
glad for dei positive signala som no kjem frå statsråden,
og som i realiteten inneber, slik eg oppfattar det, at departementet
her vil vera på hogget og medverka til ei trygg
og positiv utvikling, anten preparatet vert kalla alternativ eller
tradisjonell medisin.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte en offensiv holdning. Samtidig
vil jeg understreke at det er et krevende terreng å bevege
seg i – ikke spesielt ryddig. Det å ha noen
grunnleggende prinsipper trukket opp fra Stortingets side, vil være
nødvendig for å komme videre. Det vil jeg invitere
Stortinget til i den varslede stortingsmeldingen.
Presidenten: Da går vi over til spørsmål
35.