Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Hjemfallsretten har vært
et viktig virkemiddel i de norske konsesjonslovene.
Mener Regjeringen at hjemfallsretten
fortsatt skal være et viktig virkemiddel for
at staten og fellesskapet skal ha kontroll med vannkraftressursene?»
Statsråd Einar Steensnæs: Forvaltningen av våre vannkraftressurser
bygger på et omfattende lovverk som går helt tilbake
til 1906. For å oppnå styring og kontroll med
vannkraftressursene kan myndighetene med hjemmel i dette lovverket
ta i bruk et knippe av virkemidler, slik som konsesjoner, forkjøpsrett
og hjemfall.
De senere årene har myndighetene blitt
kritisert fra ulike hold for sin praktisering av hjemfallsreglene.
Gjennom mange år har offentlige kraftforetak fått
tidsubegrensede konsesjoner uten hjemfallsvilkår, mens
private har blitt meddelt tidsbegrensede konsesjoner på inntil
60 år med hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp.
Flere kommuner og fylkeskommuner som eier
kraftverk, mener at en slik praktisering fører
til at for få interessenter kommer på banen
ved salg av kraftverk, og at det kan påvirke prisingen
av kraftverk i markedet.
Regjeringen nedsatte sist høst en
interdepartemental arbeidsgruppe som nå er i full gang
med å utrede hjemfallsordningen i forhold til virkninger
på ressursbruken og konkurransen i kraftsektoren, langsiktig
nasjonal handlefrihet og hensynet til offentlige
inntekter. Formålet er å gi grunnlag for å vurdere
konsekvenser av å harmonisere hjemfallsreglene mellom offentlige
og private aktører og gi beslutningsgrunnlag for hvordan
en eventuell harmonisering bør gjennomføres.
I forrige uke sendte ESA norske
myndigheter en såkalt reasoned opinion, der det fremgår
at overvåkingsorganet mener vår praktisering
av hjemfallsreglene ikke er i samsvar med EØS-avtalens
bestemmelser om fri etableringsrett og fri flyt av kapital. Denne
uttalelsen skal vi nå gå grundig gjennom før
vi melder tilbake det norske standpunktet til ESA.
Som representanten Brustad også skriver
i sitt spørsmål, har hjemfallsretten vært
et viktig virkemiddel i vår konsesjonslovgivning. Jeg anser
det som en prioritert oppgave å søke
løsninger som kan ta vare på de grunnleggende
prinsipper som hjemfallsretten bygger på også i fremtiden.
Det er derfor viktig at vi nå tar oss tid til å gå gjennom alle
sider ved hjemfallsordningen, før vi konkluderer med hva
som skal skje. Fra Regjeringens side er dette en oppgave
som vil bli gitt høy prioritet fremover. Det standpunktet
Regjeringen kommer fram til, vil bli fulgt opp i en proposisjon
til Stortinget.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men
jeg følte nok ikke at statsråden var
helt klar i sitt svar til meg, og jeg håper ikke
det betyr at Regjeringa er på vikende front når
det gjelder kampen for hjemfallsretten. Jeg tror ikke
jeg trenger å dra noen flere argumenter med hensyn
til hvorfor det er viktig. Vi har jo sett – også i
denne sak, vil jeg si – litt ulike signaler fra Kristelig Folkeparti
og fra Høyre, og jeg håper ikke at det
er slik at det også i denne saken, som vi nå har
sett noen eksempler på i
andre saker, er Høyre som får
bestemme politikken, mens Kristelig Folkeparti
nøyer seg med statsministeren.
Jeg gjentar mitt spørsmål:
Hva er Regjeringas primærstandpunkt i forhold til hjemfallsretten?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må da gjenta mitt svar, hvor jeg
sa at det jeg ønsker, er å søke
løsninger som kan ta vare på de grunnleggende
prinsipper som hjemfallsretten bygger på. Jeg sa også at
vi nå går gjennom dette i en egen interdepartemental
arbeidsgruppe. Jeg legger ikke skjul på at dette
er viktige problemstillinger som krever betydelig arbeid og innsikt,
slik at vi får kartlagt alle sider ved denne
saken, både i forhold til den kritikk vi møter
blant fylkeskommunale og kommunale kraftverkseiere, og også i
forhold til den «reasoned opinion» som ESA har
sendt oss. Formålet med denne gjennomgangen er å kunne
vurdere konsekvensene av å harmonisere hjemfallsreglene.
Det er det som i hvert fall i forhold til ESA har skapt problemer,
nemlig at vi behandler offentlige kraftverk på en annen måte
enn private kraftverk.
Mitt utgangspunkt er altså at de prinsippene
og de viktige virkningene av hjemfallsretten skal videreføres
gjennom et eventuelt nytt regime.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker igjen for svaret og er jo glad for
at statsråden søker løsninger der en
vil ivareta «grunnleggende prinsipper»,
slik statsråden formulerer seg. Likevel er jeg
litt usikker, for det jeg synes jeg hører statsråden sier
her, er at han tenker i retning av et kompromiss. Er det det som
er tilfellet med hensyn til det som har skjedd i forhold til ESA?
Og i så fall, kan statsråden antyde i hvilken
retning Regjeringa nå vurderer eventuelle kompromisser
i denne saken?
Statsråd Einar Steensnæs: Av respekt for den grundige gjennomgang som
Regjeringen nå har tatt initiativ til
gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe, skal jeg ikke
her forskuttere en løsning. Jeg har angitt en retning for
arbeidet og har håp om at vi skal finne gode
løsninger som også ivaretar det som
jeg forstår representanten Brustad og jeg står
sammen om, nemlig at hjemfallsretten har vært viktig for
forvaltningen av vannkraftressursene våre og også vil være
viktig fremover. Og så må vi finne en løsning
i forhold til den kritikk og de imøtegåelser som
er kommet, både fra nasjonale eiere av kraftverk
og også utenfra, gjennom EØS-avtalen i den «reasoned
opinion» som ESA har fremsatt.