Trine Skei Grande (V): Vi lever i en stadig mer internasjonal og globalisert verden. Språkkunnskap og kunnskap om ulike kulturer blir stadig viktigere. Arbeidsmarkedet blir mer og mer internasjonalt. Kunnskap man tilegner seg gjennom studieopphold i utlandet, vil være et stort fortrinn i det senere arbeid.

Allerede for 100 år siden sa en amerikansk-britisk medisinprofessor, William Osler, som følger:

«La ungdommen, særlig de som ønsker å bli akademiske lærere, dra utenlands! Hjemme kan du riktignok finne klinikker og laboratorier som er likeså gode som noen i verden. Men i utlandet kan du finne mer enn du leter etter. Du kan lære å skjønne andre bedre, få høyere ideal, ja kanskje litt av en Weltkultur.»

Det er velkjent at utveksling av studenter og lærekrefter mellom ulike land og kulturer styrker kunnskapsbasen generelt og bringer fram ny kunnskap, kreativitet og forståelse. Et kjernepunkt for utveksling er at det skal være en mellommenneskelig og kunnskapsmessig investering i en verden med stadig kortere avstander, flere aktuelle språk, økende behov for kulturforståelse, for kommunikasjon, spredning av informasjon og for nye muligheter for kreativitet.

Studenter er morgendagens forskere. I en global verden er satsing på studenter en direkte satsing på utvikling. Studenter er også framtidas samfunnsbyggere, som vil bringe sin teoretiske og metodekritiske utdanning med inn i yrkeslivet.

Det er universitetenes og høyskolenes oppgave å bidra til at holdninger om samarbeid, likeverd og respekt på den måten får grobunn hos de utenlandske og norske studentene, som et godt grunnlag for utvikling.

Det er et klart mål innenfor høyere utdanning at flest mulig tar deler av sin utdanning ved utenlandske institusjoner. De aller fleste norske studentene tar imidlertid utenlandsoppholdet i vestlige land, mens liknende samarbeid med utviklingsland i hovedsak er avgrenset til at studenter får besøke oss. Samtidig har det norske samfunnet problem med å takle kulturforskjeller i forbindelse med innvandring fra sør og øst.

Det er bl.a. derfor et stort behov for å styrke en likeverdig utveksling av både studenter og lærekrefter med institusjoner i sør og øst. Kunnskap, kunnskapsbygging og innspill fra andre kulturer enn vår vestlige er et vesentlig, men uteglemt moment i vår egen utvikling, og ikke bare et utviklingstilbud vi kan gi til de andre landene.

Det bør derfor være et klart mål at flere studenter velger å studere også i sør og øst, og at vi kan realisere studentutveksling til sør og øst på lik linje med den utveksling Norge har med institusjoner rundt omkring i den vestlige verden. For å klare det er det helt nødvendig å styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i disse landene.

En av årsakene til at relativt få studenter velger å studere ved f.eks. u-landsinstitusjoner, er problemer med godkjenning av vekttall fra utenlandske universiteter og høyskoler. Få utenlandsstudenter vil investere mye tid og penger på et studieopphold i sør eller øst hvis de ikke får godkjent vekttallene i Norge. Dersom vi skal få flere norske studenter til å foretrekke studieopphold i sør og øst, må de føle sikkerhet for at det de studerer, får full uttelling i en norsk grad når de vender tilbake.

For å kunne garantere det og gi dem en forhåndsgodkjenning må vi kjenne emnene, fagene og studieprogrammene til vertskapsinstitusjonene inngående, og de må sammenliknes i omfang og nivå med våre egne. Med en forhåndsgodkjenning fra hjemmeuniversitetet vil de norske studentene få lån og stipend fra Lånekassen, slik ordningen allerede fungerer for utvekslingsstudentene.

Et annet viktig virkemiddel for å øke antallet studenter i sør og øst må være å opprette et studentutvekslingsprogram for utviklingsland på linje med det vi har med EU, ERASMUS. Det er jo paradoksalt at vi har flere tosidige ordninger for utveksling med EU, USA og Australia, men omtrent bare ensidige ordninger for Afrika, Sentral-Amerika og Sørøst-Asia.

ERASMUS-samarbeidet fokuserer på student- og lærerutveksling med EU for universiteter og høyskoler. Det som trengs, er et tilsvarende sør-øst-ERASMUS der gjerne Kvoteprogrammet og NORADs stipendprogram kan inngå, men det må være gjensidig og må i tillegg inkludere utveksling av lærekrefter.

En rekke samarbeidsprogram inkluderer at lærekrefter fra norske universiteter inngår i undervisning som tilbys av en samarbeidspartner i sør. Det er likevel sjelden at lærekrefter fra sør inngår i vår undervisning og på den måten gjør sin kunnskap og sine synspunkter direkte tilgjengelig for våre studenter. Det må derfor legges bedre til rette for at utenlandske lærekrefter kan undervise i Norge.

Etter den nye finansieringsmodellen skal det gis incentivmidler for internasjonalisering. Ett virkemiddel kan være å gi økte ressurser til institusjonene for studenter som kommer fra eller som drar til land i sør og øst. Det er viktig at det tilbys muligheter til å reise til alle typer utland, både Norden, Europa, resten av Vesten og sør og øst, i alle studieprogram som universitet og høyskoler tilbyr.

I tillegg kan vi forbedre organiseringen av studiene i Norge. I dag er det en del engelskspråklige programmer der det kun tas opp utenlandske studenter. Dette fører ofte til at de utenlandske studentene i liten grad integreres i det norske studentmiljøet. Slike program bør i større grad settes sammen av en blanding av norske og utenlandske studenter, slik at både norske og internasjonale studenter kommer i det samme studentmiljø og vi får en sterkere internasjonalisering også her hjemme.

I tillegg kommer andre utfordringer. Språktesten, TOEFL-testen, kan i dag være en stor barriere for studenter fra ikke-engelskspråklige land i sør og øst, både fordi testen er kostbar og fordi den som oftest bare er mulig å ta i hovedstaden i en rekke land. Vi bør se på om universitet og høyskoler kan lage avtaler om gratis engelsktester i institusjonsavtaler med læresteder i sør og øst.

Det finnes allerede gode eksempler på et vellykket nord-sørsamarbeid, bl.a. et meget vellykket samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og universitetet i Ngaoundéré i Nord-Kamerun. Samarbeidsprosjektet kalles Anthropos og omfatter bl.a. oppbygging av et stort visuelt og skriftlig kunnskapssenter, doktorgradsstudier, kvinneforskning og visuelle kulturstudier i Tromsø. Det tas på dette studiet i Tromsø opp 50 pst. studenter fra sør og øst hvert år, og noen av dem kommer fra Kamerun. Norske og utenlandske studenter samarbeider om de forskjellige prosjektene. Det planlegges også å starte visuelle kulturstudier ved universitetet i Kamerun. Slike gode samarbeidsprosjekt trenger vi flere av.

Jeg har i denne interpellasjonen lagt vekt på den store betydningen av økt samarbeid med utdanningsinstitusjoner i sør og øst, pekt på utfordringer og skissert noen forslag til samarbeid. Min utfordring til statsråden er å se på hva som videre kan gjøres for å stimulere flere universitet og høyskoler til å lage samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i sør og øst, og gjøre det enklere for flere norske studenter å reise til disse landene for å studere.

Statsråd Kristin Clemet: Det er en viktig side ved internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning representanten Trine Skei Grande tar opp når hun spør om hva som kan gjøres for å stimulere til økt studentutveksling og annen kontakt når det gjelder land i sør og øst.

Regjeringen er som kjent i ferd med å gjennomføre Stortingets vedtak om kvalitetsreformen i høyere utdanning. De viktigste punktene i reformen er å styrke kvaliteten på høyere utdanning og forskning, etablere et tettere samarbeid mellom lærere og studenter, utvikle alternative evalueringsreformer og endre gradstrukturen til et 3+2-løp med bachelor og master. En viktig del av reformen er å fremme internasjonalisering av høyere utdanning. Blant annet er institusjonene pålagt å legge til rette for at studenter kan ta deler av sin utdanning i utlandet, og institusjonene skal arbeide mer målbevisst for å bli attraktive for utenlandske studenter og forskere. Samtidig som jeg ønsker flere utenlandske studenter til Norge, vil jeg at norske studenter i mye større grad enn hva tilfellet er i dag, bruker de muligheter som finnes innen EUs utdanningsprogrammer og Nordplus-samarbeidet. Departementet arbeider for tiden med oppfølgingen av også denne delen av kvalitetsreformen.

Men jeg er enig med interpellanten i at det er ønskelig å øke utveksling med land utenom kretsen av de vestlige, hovedsakelig angelsaksiske områder. For å bidra til å gjøre det mulig for studenter fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa å studere i Norge og slik skaffe kompetanse hjemlandet trenger, er Kvoteprogrammet opprettet. 1 100 studenter er til enhver tid på studieopphold i Norge. Det blir finansiert gjennom kvoteordningen. Ordningen ble evaluert i 2001 med positive skussmål. Evalueringen påpeker at kvoteordningen har vært en døråpner for norske læresteders samarbeid med land i sørlige og østlige regioner. Kvoteprogrammet har etter hvert utviklet seg til å bli et viktig virkemiddel i de norske institusjonenes internasjonaliseringsarbeid, og departementet oppfordrer nå universitetene og høgskolene til å inngå samarbeidsavtaler med institusjoner i kvotestudentenes hjemland og rekruttere nye studenter gjennom disse avtalene.

Erfaringene så langt viser også at ordningen er med på å trekke norske studenter til andre land enn de vesteuropeiske.

Det er opprettet tre separate programmer for forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland, Sørøst-Europa og søkerlandene til EU. Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet administrerer disse programmene, som stimulerer både til forskningssamarbeid og studentutveksling. I tillegg skal Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet etablere et prosjekt for bilaterale utvekslinger med søkerlandene til EU som ledd i handlingsplanen for søkerlandene til EU. Det er avsatt 3 mill. kr over Utenriksdepartementets budsjett i 2002 til slik student- og lærerutveksling. De baltiske land og Polen er prioriterte land i denne sammenheng. Vi regner med at et slikt prosjekt kan være en motor for å stimulere til økt samarbeid mellom universiteter og høgskoler i Norge og østersjølandene.

Jeg har også i 2002 gitt min tilslutning til mobilitetsprogrammet north2north i regi av Arktisk råd og Arktisk universitet. Dette er et mobilitetsprogram mellom landene i nord, og har en annen profil enn EUs utdanningsprogrammer. Programmet fokuserer på studenter med bakgrunn i urbefolkning, og prioriterer fagområder med en arktisk profil. Dette programmet er også et spleiselag mellom Utenriksdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Utdannings- og forskningsdepartementet underskrev i 2000 en avtale med NORAD om samarbeid innen utdanningsbistand for å øke norsk aktivitet på utdanningsområdet i sør. Norske utdanningsinstitusjoner er involverte i denne avtalen på en operativ måte. De deltar også i bistandsprogrammet NUFU, som er finansiert av NORAD. Programmet ble evaluert i 2001, og rapporten viser bl.a. at programmet inspirerer og tilrettelegger for at norske studenter kan ta en del av sin utdanning ved institusjoner i sør.

Innenfor Den nordiske stipendieordningen for Baltikum og Nordvest-Russland i regi av Nordisk Ministerråd tildeles det også støtte til etablering av nye og tilslutning til eksisterende akademiske nettverk og nettverk innenfor den frivillige sektor. Innen akademiske nettverk er kultur og samfunn, nordiske språk samt miljøteknologi prioriterte områder. Etter en omfattende evaluering av ordningen etableres det i 2004 nye nordiske mobilitetsprogrammer innen utdanning og forskning. Nærområdesamarbeidet innen utdanning og forskning vil etter planen fortsette som eget program også etter 2004. Ordningen vil ha interesse for norske studenter og læresteder, og vil være med på å fremme student- og lærerutveksling mellom de nordiske land, Russland og de baltiske stater.

Jeg kan trygt si at norske høyere utdanningsinstitusjoner arbeider systematisk med å utvikle bilaterale avtaler med institusjoner utenom Europa. Aktiviteten er økende, men bør utvides videre. Med Kvalitetsreformen ønsker jeg å fokusere på at norske studenter skal ta en del av sin utdanning i utlandet. En av grunnene til dette er at utvekslingsstudenter statistisk viser større tilbøyelighet til å studere i land utenom de vestlige og Australia. Finansieringsordningen gjennom Lånekassen legger forholdene godt til rette for slik studentutveksling, og tall derfra viser at i studieåret 2000–2001 var vel 1 100 norske studenter på hele studieprogram i land i sør og øst. Samtidig var det ca. 1 200 som tok en del av utdanningen sin i de samme landene. Dette er en utvikling jeg vil stimulere ytterligere. Det vil kunne virke positivt at det er innbakt en egen komponent i det nye finansieringssystemet i kvalitetsreformen som premierer institusjonene med 5 000 kr for hver inn- og utreisende student.

Regjeringen har samme målsetting som representanten Skei Grande. Det er viktig at Norge som nasjon oppfordrer studentene til å opparbeide seg språk-, kultur- og samfunnskompetanse med land i sør og øst. Jeg vil sterkt oppfordre norske utdanningsinstitusjoner til å styrke kontakten med læresteder i disse områdene. Tiltakene jeg har informert om ovenfor, bør gi gode bidrag for å nå dette målet.

Trine Skei Grande (V): Jeg er veldig glad for svaret jeg fikk fra statsråden, som viste et oppriktig engasjement for denne sida. Jeg syns det er viktig at vi her i denne salen kanskje prøver å tenke ut andre måter for å utvikle dette området, enn det som SV foreslo, nemlig å bruke tvang.

Det er en utfordring for Regjeringa å ikke bare kikke mot øst. Vi har i dag gode programmer innad i EU, og det er viktig at vår utvikling videre ikke bare går på EUs nye søkerland, men at vi også har et søkelys rettet mot sør, og kanskje enda lenger mot øst.

Så er det også to andre argumenter som er bakenforliggende for min interpellasjon. Det er klart at det kommer mange hit til landet som også har problemer med å få godkjent sin utdanning. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner rundt omkring i verden tror jeg vil bedre muligheten for folk til å få godkjent utdanningen sin når de kommer hit.

Det andre er at jeg tror det er viktig for holdningen til kunnskap i andre land. Jeg er litt preget av at jeg tilbrakte weekenden i Russland, et land som ikke akkurat har – føler jeg – lik levestandard med Norge, for å si det pent. Likevel er det et land som ligger helt i front når det gjelder f.eks. kulturutdannelse, forskning og en rekke andre områder. Man kan reise til St. Petersburg og se hva den byen har å by på av utdannelse innen kunst og kultur. Den ligger helt i front. Derfor er det viktig for land og viktig for holdningene til folk at vi også klarer å utnytte og se på de mulighetene som en sånn type samarbeid fører til.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vil bare komme med et par korte bemerkninger.

Først takk for positiv respons til innlegget. Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at vi ikke bare kan kikke mot øst. Når det har vært nødvendig å kikke litt mot øst de senere måneder, er det fordi Norge – fordi vi ikke er medlem av EU – faktisk var utestengt fra et godt samarbeid med en del av søkerlandene. Vi kom ikke inn i den samme typen samarbeid som kunne være mellom søkerland og EU-land. Men det bidrar vi nå til å rette på ved at vi selv bidrar med finansieringen gjennom den ordningen jeg nevnte i mitt innlegg, med de 3 mill. kr som er bevilget fra Utenriksdepartementet.

Jeg er også enig med representanten Skei Grande i at dette med godkjenning av utdanninger er en utfordring, særlig når det gjelder helgradsstudier i andre land, og kanskje land som står oss litt fjernt. Jeg har likevel blitt fortalt at det er grunnlag for å se mer optimistisk på fremtiden i den forstand at man utvikler en bedre og nyere godkjenningsdatabase her i landet. Vi har rett og slett bedre informasjon og bedre grunnlag for å kunne foreta slik godkjenning og også gjøre det raskere. Jeg synes det er meget viktig også av andre grunner enn rent utdanningspolitiske.

Det tredje, nemlig at det også finnes studier i andre land som holder høy kvalitet, kan jeg være helt enig i. Nå oppretter jo vi også i likhet med mange andre land et kvalitetsorgan, eller et akkrediteringsorgan, som etter hvert kan lære oss mer om kvaliteten på våre egne utdanninger. Da blir det mer gjennomsiktig. Det tror jeg vil fortelle oss at vi har mange utdanninger som holder meget høy kvalitet, men at vi ikke på alle områder er på topp, og at det på noen områder helt sikkert er land som ligger langt foran oss og som kan tilby studier som ikke vi kan tilby på samme måte. Dette får vi stadig mer kunnskap om. Det gjelder selvfølgelig også land i øst og i sør.

Vidar Bjørnstad (A): Det er bred enighet om at det er positivt at flere norske studenter tar utdanning i utlandet. Nettopp derfor er det viktig at vi i den framtidige utdanningspolitikken legger til rette for at flere kan ta deler av utdanningen sin i utlandet. Det gir fordeler ved at vi får en reell utveksling, og at studentene tar med seg sine erfaringer tilbake til norske universiteter og høyskoler. Utdanningsinstitusjonene må knytte seg tettere opp til studentutvekslinger.

Komiteen påpekte i forbindelse med behandlingen av kvalitetsreformen at utdanningsinstitusjonene må stimuleres økonomisk. For oss i Arbeiderpartiet har det også vært viktig at studiefinansieringen for studenter i utlandet skal være så god at det blir en reell mulighet for alle studenter uavhengig av økonomisk bakgrunn. Mitt inntrykk er, som jeg sa tidligere i dag, at norske studenter er attraktive for utenlandske undervisningsinstitusjoner på grunn av økonomien.

Det er også viktig, som interpellanten tar opp, at vi får til utveksling og samarbeid med land utenfor Europa, USA og Australia. Det vil være en fordel både fordi det er nyttig at flere lærer andre språk enn engelsk, og fordi vi har behov for mer kunnskap om ulike kulturer. Jeg synes statsråden hadde mange gode innspill til en oppfølging på området.

Det er samtidig nødvendig i internasjonaliseringen at studenter og forskere fra andre land finner det attraktivt å komme til Norge. Det er i dag langt flere norske studenter som reiser ut enn utenlandske studenter som kommer til Norge. Det er ingen overraskelse når en har for øye geografi, språk og størrelse. Det henger også sammen med at våre studenter er mobile og har gode betingelser for studiefinansiering. Skal vi klare å trekke til oss flere studenter til Norge, krever det at norske universiteter og høyskoler kan måle seg når det gjelder kvalitet sammenliknet med institusjoner i andre land. Det krever også at institusjonene aktivt legger til rette for å motta utenlandske studenter og forskere.

Det er i tillegg én problemstilling jeg ønsker å ta opp i forbindelse med utenlandsopphold for studenter. Studenters rettssikkerhet i utlandet er en sak som i liten grad er blitt behandlet og diskutert. ANSA, Samskipnaden for norske studenter i utlandet, har gitt tilbakemelding på at det er et stadig økende problem at det i dag er vanskelig å få juridisk bistand som norsk student i utlandet. Blant annet har de registrert ca. 80 henvendelser i året fra norske studenter i utlandet med forespørsel om rettshjelp. Det kan være alt fra volds- og overgrepssaker og konflikter i forhold til institusjon, til barnefordelingssaker. Når vi nå har som mål at så mange studenter som mulig skal ha utenlands studieopphold, blir dette en enda mer aktuell problemstilling. Det er derfor viktig at norske studenter i utlandet sikres juridisk hjelp og veiledning som de har behov for. Jeg håper derfor at dette er en sak som Regjeringen kan ta tak i, slik at også utenlandsstudentenes rettssikkerhet kan bli godt ivaretatt.

Søren Fredrik Voie (H): Det er en meget viktig problemstilling som interpellanten, Trine Skei Grande, reiser. Internasjonalisering av norsk høyere utdanning og gjensidig studentutveksling mellom norske og utenlandske læresteder er en viktig sak som slett ikke er ny. Det har lenge vært et uttalt nasjonalt mål å styrke norske studenters mobilitet overfor utlandet. Men på dette området som i mange andre sammenhenger er det absolutt rom og behov for sterkere satsing og positive stimuleringstiltak.

Gjennomføringen av kvalitetsreformen setter problemstillingen i nytt og forsterket fokus når målsettingen er at minst 50 pst. av norske studenter skal ha minimum et halvt års utenlandsopphold i sine studier. Jeg synes statsrådens svar til interpellanten viser at Regjeringen har en positiv vilje til aktiv handling på dette området.

Når det gjelder studentutveksling, er det selvfølgelig studentenes egne valg, både for dem som reiser ut og for dem som kommer til Norge, som i første rekke er styrende for hvor studentstrømmene skal gå. Men også gode institusjonsavtaler og god studentveiledning vil virke inn. Derfor har våre læresteder en viktig oppgave med kontaktskapende arbeid og med inngåelse av utvekslingsavtaler samt med å gi nødvendig informasjon og motivasjon til de aktuelle målgruppene.

Minst like viktig som diverse avtaler, særlig for å få studenter fra sør og øst til å komme til Norge, er det at større deler av undervisningen på norske læresteder blir gitt på engelsk og med bruk av engelskspråklig faglitteratur. Her gjenstår det mye arbeid før målsettingene er nådd.

Et annet tiltak er gode finansieringsordninger for både norske og utenlandske studenter. Jeg tror det vil være nødvendig å vurdere både den satsen i finansieringssystemet som går til hver institusjon, og den som går til den enkelte student, særlig knyttet til Kvoteprogrammet. Innenfor dette programmet har bl.a. høyskolen i interpellantens eget hjemfylke, Nord-Trøndelag, gode erfaringer med studentutveksling fra øst, nærmere bestemt fra Arkhangelsk-området.

For enda bedre å nå noen av de målsettinger som tas opp, og som et bredt flertall i Stortinget tidligere har sluttet seg til, tror jeg det vil være gunstig å vurdere om deler av våre bistandsmidler i større grad kan benyttes til å øke studentutvekslingen fra våre bistandsland. Det vil styrke båndene mellom landene og bidra til kompetanseheving og utvikling på en enda bedre måte enn i dag ved at flere studenter fra sør og øst får mulighet til å studere, samtidig som gjensidig kunnskap og forståelse utvikles.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Sortevik (FrP): Utdanningsmuligheter i utlandet ser vi selvfølgelig positivt på også i Fremskrittspartiet. Det har mange gode sider ved seg. Utveksling er også bra. Vi bør åpne for gode og romslige ordninger for begge deler. Men styring av studenter i bestemte himmelretninger vil vi i Fremskrittspartiet ta bestemt avstand fra, for ikke å snakke om gammelkommunistisk dogmegods som enten å nekte studenter å studere i utlandet eller sterkt å begrense anledningen til å studere i utlandet, slik vi har oppfattet at SV av og til tenker høyt omkring. Det vil vi også bestemt ta avstand fra i Fremskrittspartiet.

Før man tar helt av i denne saken, bør man ta innover seg at vi må utstyre våre elever i skolen, de fremtidige studentene både innenlands og utenlands, med kunnskap som ikke minst gjør at de er i stand til å studere i utlandet. Det er kanskje en av de store utfordringene i og med at vi avleser et kunnskapsnivå blant 15-åringer som ikke er det aller beste.

Vi må også sørge for at interessen for språk og ikke minst språkkunnskapene fra skolen er gode nok, slik at man uten for store problemer faktisk kan bli student i utlandet. Vi må også sørge for at ordningene for å ta språkkurs når man har bestemt seg for å bli student i utlandet, blir romslige og gode også økonomisk.

Da kommer vi til det økonomiske. De som uttaler stor begeistring for studier i utlandet, håper vi også i tiden fremover vil legge arbeid i det å bedre de ordningene som gjelder for utenlandsstudenter i dag og for de kommende utenlandsstudenter. Vi kan stille spørsmål ved om ordningen med gebyrstipend er god nok. I det hele tatt kan vi i lys av den store oljerikdommen vi har, stille spørsmål ved om vi har en ordning for utenlandsstudenter som er vår oljenasjon verdig. Det er vel kjent at Fremskrittspartiet på sitt utenlandsbudsjett, det er foreslått flere ganger, nettopp har med kjøp av studieplasser og gode finansieringsordninger som et godt eksempel på hvordan penger på et utenlandsbudsjett kan brukes i utlandet med god samfunnsmessig avkastning. Vi beklager så langt at ikke flere partier enn Fremskrittspartiet vil være med på en sånn bruk av oljepengene. Det vil være en svært god investering for Norge å bruke litt av rikdommen til å invitere og motivere flere studenter til å søke seg ut, og også gi dem økonomiske ordninger som gjør at dette blir forlokkende. Da kan det faktisk tenkes at noen drar frivillig både mot øst og sør.

Lena Jensen (SV): Det er en viktig interpellasjon Trine Skei Grande tar opp. Det er veldig bra at det er bred enighet om at flere studenter skal ta hele eller deler av utdanningen i utlandet, og at man peker på at alle skal ha en reell mulighet uavhengig av sin økonomiske situasjon til å kunne dra til utlandet og ta deler av eller hele studiet der. Det er viktig, og Norge har en relativt god studiepolitikk for dem som tar studiet i utlandet. Men det er viktig å følge dem opp, bl.a. de som tar studier i utlandet og som har barn.

Det er viktig å ha kjennskap til og forståelse av andre samfunn og kulturer. Dette er viktig både for studenten selv, for instituttet, for Norge og for det landet som studenten befinner seg i. Det er viktig å styrke instituttenes kompetanse og å støtte dem økonomisk.

Av de 14 000 studentene som i fjor fikk støtte til å utdanne seg i utlandet, og de 4 000 som fikk støtte til språkstipend, er faktisk størstedelen i engelskspråklige land. Det er et problem som SV tidlig har pekt på, at man på en måte har en opphoping av studenter i enkelte institusjoner. SV ønsker ikke å bruke tvang, og vi har heller aldri tatt til orde for tvang overfor studentene. Men det er viktige påpekninger, og man er nødt til å satse på studentveiledning, informasjon, som f.eks. en portal på nettet for interesserte studenter.

En annen barriere for studenter som ikke studerer i engelskspråklige land, er språket. Jeg mener at departementet bør vurdere å gi støtte til et helt semester med språkstudier. I dag er det sånn at man kun får støtte til deler av et språkkurs.

SV har vært levende opptatt av internasjonalisering – å få flere studenter til utlandet og å få flere utenlandske studenter hjem til oss. Under behandlingen av kvalitetsreformen når det gjelder høyere utdanning, gikk også flertallet inn for SVs forslag om 5 000 kr i stimuleringstiltak for hver student man tar inn og hver student man tar ut fra et institutt.

Det er viktig å satse på internasjonalisering, og SV vil gjøre det med, men uten tvang.

Elsa Skarbøvik (KrF): Interpellanten tar opp en svært aktuell side ved utdanningen i dag, nemlig internasjonaliseringen av høyere utdanning, og statsråden hadde gode innspill i sitt svar.

Det er 15 000 norske helgradsstudenter som studerer i utlandet i år, og vi har også 4 500 som tar deler av studiene ute. I St.meld. nr. 19 for 1996-97, om studier i utlandet, uttrykkes det et ønske om at 50 pst. av norske studenter tar deler av eller hele utdanningen i utlandet. Dette ligger nok enda et godt stykke fram i tid, selv om dette målet også ble fulgt opp i St.meld. nr. 27 fra i fjor.

Med økende samhandling over landegrensene er det viktig med bred kompetansebygging. Erfaring fra andre land og kulturer har også en egenverdi i seg selv. I innstillingen til meldingen om studier i utlandet gikk komiteen inn for mange gode tiltak som skulle stimulere til studier også utenfor Nord-Amerika og Vest-Europa. Kristelig Folkeparti var bl.a. med på en uttalelse om at studier i fattige land på kvalifiserte studiesteder vil bidra til å styrke sør-perspektivet i norsk opinion. Dessuten skal det tas sikte på å tilføre landet kompetanse som ikke kan skaffes innenfor det norske utdanningssystemet eller som det er særlig knapphet på i Norge. Det ble foreslått en stimuleringspott på 25 mill. kr til opprettelse av utvekslingsavtaler med institusjoner i land utenfor Vest-Europa.

Ofte er slike studier avhengig av språkkurs, og språkkunnskap må man ha. Derfor er språkkurs et viktig tilretteleggingstiltak for studier i utlandet. Det er positivt med et stipend til språkkurs, og dette er et viktig virkemiddel for å få flere til å studere i ikke-engelskspråklige land, men dagens språkstipend på fire uker er ikke nok. Svært få studenter har anledning til å dekke det beløpet som et lengre språkkurs vil koste. Dagens språkstipend fungerer derfor ikke tilfredsstillende. ANSA har utarbeidet et forslag om et tilretteleggingssemester, som jeg synes ser svært interessant ut. ANSA representerer jo de 20 000 utenlandsstudentene. Dette er et stimuleringstiltak i forhold til språkstudier for å forberede seg best mulig til studiet. Dette er en gulrot som man sammen med Lånekassa kan tilby aktuelle studenter. Flere studenter vil med dette kunne få en reell mulighet til å velge en utdanning også i et ikke-engelskspråklig land, i øst og sør. Dette bør vurderes sammen med de tiltak som man la opp til i stortingsmeldingen i 1997. Vi trenger insentiver som gjør dette mulig.

Språkkunnskaper innebærer nemlig mer enn bare språk. God og inngående kjennskap til et språk betyr også større kjennskap til og bevissthet om vedkommende lands kultur og politikk. Studenter som bor og oppholder seg i et bestemt land, har større forutsetninger for å tilegne seg denne kunnskapen, basert på egne erfaringer. Dette betyr gode muligheter for å kunne opparbeide seg kontakter under studietiden.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg vil også understreke at det er en viktig interpellasjon representanten Skei Grande har reist, og det er gode spørsmål hun stiller til utdannings- og forskningsministeren.

Etter å ha hørt på innleggene fra statsråden lurer jeg på om hun helt har forstått Trine Skei Grandes egentlige intensjon, for jeg opplever at dette handler om hvordan norske studenter i større grad kan studere i øst og i sør, altså at målet til interpellanten er å sette fokus på hvordan norske studenter lettere kan få tilgang til studier i øst og i sør.

Utdanningsministeren nevner Kvoteprogrammet, med hittil 1 100 studenter. Så er hun tydelig på – og det synes jeg er veldig bra – at hun oppfordrer universiteter og høyskoler her i landet til å inngå avtaler med utdanningsinstitusjoner i øst og i sør. Det synes jeg er veldig bra. Når det samtidig kan ligge noen sterke økonomiske insentiver for institusjonene til å gjøre denne type avtaler, er det også veldig bra.

Jeg tror det er mange barrierer som gjør at norske studenter velger bort land som f.eks. ikke er engelskspråklige, og der en kanskje ikke kjenner utdanningssystemet på samme måte som en gjør i EU, i Australia eller i USA. Derfor er det så viktig at norske universiteter og høyskoler kan inngå spesielle avtaler med spesielle utdanningsinstitusjoner i sør, slik at studenten får trygghet for at den utdanningen vedkommende tar der, også gir uttelling til studiet. Jeg synes det er flott at utdanningsministeren så tydelig sier at dette må universitetene og høyskolene her i Norge arbeide mer med.

Det er mange studenter som reiser ut, og vi har et uttrykt ønske om at de skal ta utdanningen eller deler av utdanningen i utlandet. Men det er en voldsom konkurranse. I Australia drives det en veldig sterk markedsføring for å vinne studentene. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjonene her kan ha gode og klare avtaler med de institusjonene som ikke når opp i konkurransen ellers.

Arne Lyngstad (KrF): Interpellanten fokuserte på øst og sør, og det synes jeg er et nyttig korrektiv til strømmene til anglosaksiske land. Statsråden svarer også med å gi interessante signaler om nærområdesamarbeid innen utdanning og forskning i regi av Nordisk Ministerråd, hvor hun allerede nå gir signaler om at dette programmet skal videreføres etter 2004, og det synes jeg er svært positivt.

Jeg har i det hele tatt vært litt forundret over at en del norske studenter er så opptatt av å finne utdanningssteder langt unna i stedet for å se på sine nærområder, bl.a. i de nordiske land og i øst. Jeg tror vi kunne ha gjensidig nytte av å øke student- og forskersamarbeidet i denne regionen – det er faktisk vel så relevant som å reise til andre kontinenter. Jeg er enig med representanten Skei Grande når hun tar opp behovet for å harmonisere og gjensidig godkjenne utdanningsgraden, for det er et problem. Det er helt klart at hadde vi fått dette til, ville det lette studentutvekslingen. Og denne utfordringen er jeg glad for at statsråden vil ta tak i.

Kontakter og utdanning i nordiske land gir også nødvendigvis økte reiseutgifter for disse studentene. Det er et tankekors for meg at det i Statens lånekasse er de samme begrensningene og de samme reglene for reisestipend i Norge som for studier i våre nordiske naboland. Det er klart at da ligger det en del automatiske begrensninger her. Skal vi øke interessen for samarbeidet i de programmene vi har i Nordisk Råd-sammenheng, må vi også se på finansieringen, f.eks. reisestipendordningen.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil statsråden se på studiefinansieringsordningen for våre studenter i nordiske land, og slik stimulere til økt studentutveksling innen Norden og våre nærområder?

Rolf Reikvam (SV): Dette har vært en debatt stort sett med honnørord, og det er bra. Og så har det vært noen tendenser til skjellsord, og de har stort sett vært rettet mot SV. Vi er gammelkommunistiske, og vi går inn for tvang – hva nå det måtte være. Gammelkommunistisk er jeg litt usikker på hva er for noe, men når det gjelder at SV har gått inn for tvang, så er det positivt galt.

Da vi behandlet stortingsmeldingen om kvalitetsreformen, foreslo vi helt konkret at det skulle legges inn en variabel som tok hensyn til studenter ut og inn, nettopp for å prøve å stimulere. Også vi tror jo på den type økonomiske stimuleringstiltak. Da vi behandlet statsbudsjettet i år, la vi inn dette som en variabel i inntektssystemet for høyskolene og universitetene – altså et positivt stimuleringstiltak.

Det som bekymrer meg litt i forhold til akkurat dette tiltaket, er at det i og med at vi også har en variabel som går på vekttallsproduksjon, kan være at det kan virke litt mot hverandre. Det vil si at når vi prøver å stimulere til at flere studenter skal reise ut, at flere studenter skal ta en del av utdanningen ute, ta en del av vekttallene ute, så kan det virke mot dette at hver enkelt institusjon skal produsere mest mulig vekttall. Så jeg vil be statsråden være litt obs på og kikke litt på om dette kan virke mot hverandre slik at vi ikke oppnår den effekten som vi ønsker. Dessuten er det viktig det statsråden var inne på, at vi må finne bedre ordringer for gjensidig godkjenning av hverandres utdanninger. Der har vi et langt stykke vei å gå. Dette har vært problematisk i mange tilfeller, og der må vi bli flinkere, der må vi finne ordninger som er bedre enn i dag. Jeg håper inderlig at statsråden klarer å gripe fatt i det. Mange statsråder tidligere har sagt at vi skal gjøre det, og det er like vanskelig hver gang, for det er såpass mange interessegrupper som står mot hverandre. Men jeg vil iallfall henstille til statsråden å prøve å skjære igjennom og finne gode løsninger, løsninger som er effektive, slik at vi får bedre ordninger, slik at det blir lettere å få godkjent utdanningen fra utlandet.

Jeg tror at de stimuleringstiltakene som ligger her nå, vil virke bra. Og jeg vet at de høyere utdanningsinstitusjonene er opptatt av å lage utdanningsprogrammer der en del av utdanningen ligger i utlandet. Så jeg ser ganske optimistisk på at vi skal få til bedre utveksling i tiden fremover.

Trine Skei Grande (V): Framtida er internasjonal. I framtida tror jeg at mange barn vil snakke flere språk. I framtida vil noen ha en bestemor som snakker et annet språk, eller ha foreldre som har bodd i et land med et annet språk. Jeg snakket med en språkforsker for en stund siden som sa at hun bl.a. hadde forsket på en familie der far var palestiner, mor var finne. Far snakket arabisk til barna, mor snakket finsk til barna, mor og far snakket engelsk sammen, og barna snakket norsk sammen, og barna mestret alle språkene.

Skjælaaen har forstått meg helt riktig. Det er akkurat den internasjonale biten av utdannelsen til norske studenter jeg har vært mest opptatt av.

Jeg ble faktisk litt oppløftet av denne runden her. Jeg tror og håper at vi som politikere i denne salen og departementsledelsen kan være med og gi status til dette arbeidet, for alle her har sagt at det er viktig. Alle her har også sagt at man ikke vil ha tvang. Og det eneste i forhold til kommunistiske stater er at man faktisk ønsker å samarbeide med dem, slik at de skal komme seg ut av de problemene de har.

Da jeg var skolebyråd i Oslo, hadde jeg en del prosjekter. Et av mine prosjekter var at jeg, når jeg kom inn i en klasse med mange minoritetsspråklige elever, hadde ett ønske til læreren: Overtal én av disse elevene til å bli lærer! Klarer du det, har du gjort en stor jobb i din lærergjerning.

Jeg tror at ledelsen i dette landet på samme måte må ha et felles prosjekt om å gi status til denne type utveksling, til denne type internasjonalt samarbeid. For jeg tror studentene tør. Jeg tror studentene vil. Jeg tror ikke studentene har et intenst ønske om å komme til et engelskspråklig land. Men jeg tror de har et intenst ønske om å bli noe, og da må vi ha en professor, en høyskolelærer eller andre som åpner døra og sier: Her kan du bli noe. Da tror jeg at også søknadsstrømmen kommer til å bli annerledes. Men å motivere med at dette faktisk gir status for våre høyskoler og universiteter, er et politisk løft.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg synes dette var en oppløftende liten debatt, som jeg tror vi får anledning til å komme tilbake til.

Departementet er i ferd med å finalisere arbeidet med en internasjonaliseringsstrategi i kjølvannet av at vi nå skal implementere kvalitetsreformen. Da vil vi se på alle sider ved dette, også på en del spørsmål som har vært reist i debatten – selv om mitt svar til interpellanten var avgrenset til det som var temaet her i dag, nemlig internasjonalisering i forhold til sør og øst. Men det er klart at internasjonaliseringsspørsmålet når det gjelder høyere utdanning er mye større og bredere enn som så, og det får vi helt sikkert anledning til å komme tilbake til. Generelt er jeg svært positiv til internasjonalisering, både når det gjelder studenter, studentutveksling, forskerutveksling og institusjonenes arbeid.

Siden jeg antakelig ikke står i fare for å bli kalt gammelkommunist – muligens gammel, men ikke kommunist – kan jeg kanskje avslutte med å komme SV i møte på et ganske lite punkt. Jeg tror det er viktig å være klar over at norske studenter fremstår som svært attraktive for en del studiesteder og land utenfor Norge, bl.a. fordi vår studiefinansiering fremstår som generøs, sett med andres øyne. Derfor har vi, relativt sett, allerede ganske mange studenter ute. Jeg er ikke mot det, og det kan gjerne bli flere, men hvis vi sammenligner med andre land, må vi konstatere at det er situasjonen.

Hovedutfordringen er etter min mening tredelt: For det første å få studentene – uten å bruke tvang – til å interessere seg for å reise til andre steder, slik at det ikke blir så høy konsentrasjon. For det andre at flere interesserer seg for å ta deltidsstudier ute, ikke nødvendigvis bare heltidsstudier. Og for det tredje å få studenter hit til Norge fra andre land – at også vi kan fremstå som et attraktivt studiested.

Så til det som representanten Vidar Bjørnstad tok opp, nemlig studenters rettssikkerhet ute. Jeg kan da fortelle representanten Bjørnstad at nettopp fordi våre studenter fremstår som så attraktive – siden det har vært reist her, går jeg nå utenfor temaet sør og øst – får jeg mange henvendelser fra andre land, fra studiesteder ute, fra ambassadører fra andre land osv., som gjerne vil markedsføre seg. Det er vel og bra. Men jeg kan forsikre representanten Bjørnstad at jeg da også tar opp temaer med sikte på å sørge for at de norske studentene som er der, har en best mulig situasjon. Det kan være rettssikkerhetsforhold, men også andre forhold, som ANSA og andre melder at vi bør ta opp. Så det benytter jeg enhver anledning til.

Helt til slutt til dette med språk. Jeg er enig i at det er viktig. Jeg synes kanskje at vi bør diskutere og engasjere oss i det spørsmålet enda litt videre, nemlig ved å se på situasjonen for annet fremmedspråk i grunnopplæringen, som faktisk legger føringer for i hvilken grad norske studenter er beredt til å studere i andre land enn engelsktalende.

Presidenten: Sak nr. 8 er da ferdigbehandlet.