Rolf Reikvam (SV): Jeg har et spørsmål til arbeids- og
administrasjonsministeren:
«De store entreprenørbedriftene
står bak prosjektet «Skole på arbeidsplassen».» – Her
er det en feil i spørsmålet. Den offisielle betegnelsen
er «Skole på byggeplass». Jeg ber om
at vi bruker den betegnelsen videre. – «Mange
har fått fagbrev innenfor ulike byggfag.
Tilbudet er primært rettet mot arbeidsledige, og opplegget
er et samarbeid mellom utdanning og
arbeidsmarkedsetaten. På grunn av reduserte bevilgninger
til arbeidsmarkedstiltak er tilbudet utsatt.
Vil statsråden ta initiativ
til å sikre et utdanningsopplegg som er i samsvar med Stortingets
vedtak om at det skal åpnes for ulike veier fram til fagbrev?»
Statsråd Victor D. Norman: Prosjektet som representanten Reikvam henviser
til, er en kursmodell som er prøvd ut i flere fylker, i
hovedsak innenfor byggfag, i samarbeid
med Veidekke ASA og videregående skole. Dette
er en modell der læring av teorifag skjer gjennom erfaring
fra praksis på arbeidsplass. Kurs etter denne
metodikken er også under vurdering i nye fylker
og vurderes videreført i et par av fylkene som har igangværende kurs.
Det er derfor ikke snakk om et tilbud som er utsatt, i
betydningen ett enkeltstående kurs/prosjekt.
Det har vært meget gode
erfaringer og resultater med bruk av denne modellen siden den ble
startet opp i Telemark i 1998. Opplæringen foregår
i stor grad som veiledet praksis med videregående
skole som ansvarlig for opplæringen
i teori. Metodikken har vist seg særlig godt egnet for
arbeidssøkere som har falt ut av eller ikke
har fullført videregående skole og som
har liten arbeidserfaring. Tilbudet har resultert i mange fagbrev
og god rekruttering til en bransje med stort arbeidskraftbehov.
Tilnærmet alle arbeidssøkere som gjennomgår
opplæringen, får varig arbeid. Det er derfor god
grunn til å bygge videre på opplæringselementene
i modellen ved planlegging og gjennomføring av opplæring også innenfor
andre fagretninger.
Det er viktig at Aetat til enhver tid benytter sine
tiltaksressurser på en slik måte at
den samlede effekten blir best mulig. I Telemark vil etaten derfor
i andre halvår i år prioritere andre
fagområder med dokumenterte flaskehalsproblemer. Metodikken
vil da bli videreført innenfor plate-
og sveiseområdet. Målgruppene vil være
tilsvarende som for «Skole på byggeplass», unge
langtidsledige, innvandrere, og yngre arbeidssøkere
under 30 år som ikke har fullført videregående
opplæring.
Denne opplæringsmodellen er relativt
kostbar med høy månedsverkspris. Aetat prioriterer
i tillegg utprøving av et annet nytt kurskonsept rettet
inn mot rekruttering til helsesektoren
hvor det benyttes elementer fra modellen «Skole på byggeplass».
Ut fra gjeldende retningslinjer og fullmakter
er det opp til Aetat i det enkelte fylke å vurdere og beslutte hvilke
fag- og yrkesområder det skal settes igang AMO-tilbud på.
Slike beslutninger må tas både ut fra
etterspørselen i arbeidsmarkedet og de arbeidssøkendes
kvalifiseringsbehov, og det må særlig legges vekt
på utsatte grupper som er spesielt prioritert
i arbeidsmarkedspolitikken.
På denne bakgrunn mener
jeg at det er mulig for Aetat å ivareta intensjonene
i Stortingets vedtak om at det skal åpnes for ulike veier
frem til fagbrev ved gjennomføring av kvalifiseringstiltak
i Aetats regi. Og det som har skjedd med dette konkrete prosjektet,
er altså ikke at denne linjen er forlatt.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, men det var kanskje ikke
så veldig oppløftende. Det var en veldig sterk
understreking av at dette er et bra tilbud, at det er et godt tilbud,
det fungerer godt, vi får arbeidsledige – det er
jo stort sett det det har vært – fram til fagbrev
på en god måte. Og dessuten én
ting til når det gjelder dette spesielle opplegget som
har betegnelsen «Skole på byggeplass»:
Dette skjer innenfor et område hvor
vi mangler arbeidskraft, det er mangel på arbeidskraft
innenfor byggfag. Dermed hadde jeg for så vidt
forventet at statsråden ville ha signalisert klart og entydig
at når det gjelder dette området, byggfaga, skal
det gå et klart og tydelig signal ut fra Aetat om at dette
må vi prioritere av to grunner. For det første:
Det er behov for den type arbeidskraft, det er behov for
folk med den type fagbrev. Og dessuten: Dette er vellykket,
dette er noe som vi har hatt suksess med, derfor må vi
ta vare på det. Dessuten, som også statsråden
understreket, er dette i samsvar med det som Stortinget har sagt,
at vi ønsker tettere integrasjon mellom
arbeid og skole.
Statsråd Victor D. Norman: La meg presisere – som jeg også gjorde
i mitt innlegg: Det som har skjedd i denne konkrete saken, er ikke
at man har forlatt ideen om tettere integrasjon mellom
skole og arbeidsplass; tvert imot, dette er en metodikk som Aetat
bruker i stadig flere fylker og i forhold til stadig flere bransjer.
Det som har skjedd i dette konkrete tilfellet,
er at Aetat i Telemark, ut fra en vurdering av situasjonen
i Telemark, er kommet til at det nå er riktig å avslutte dette konkrete prosjektet og gå inn
på tilsvarende metodikk i forhold til andre arbeidsplassbehov.
Samtidig har man sett på om det finnes måter å organisere
denne type aktivitet på på en noe billigere
måte.
Jeg kan ikke forsvare å overprøve
de vurderingene som man i Aetat i Telemark her har kommet til, så lenge jeg
ser at intensjonen i Stortingets vedtak er ivaretatt.
Rolf Reikvam (SV): Dette blir – jeg holdt på å si – verre
og verre. Men jeg må jo bare ta til etterretning
at det blir det. Hvis vi holder på lenge, kan det gå riktig
ille.
Det er viktig at det går ut et klart
og entydig signal om at dette er et prosjekt, en opplæring,
innenfor fagområder som vi ønsker å ta vare
på. Arbeidsmarkedsetaten har vært med på å utvikle
denne virksomheten sammen med disse bedriftene. Derfor burde det være
klart og entydig at så lenge det er behov for den type
arbeidskraft, den type personer med den type
fagbrev, og så lenge vi fortsatt har folk som er arbeidsledige,
og som ønsker å få den type
opplæring, må dette være arbeidsmarkedsetatens
oppgave – sammen med utdanningssektoren, for her jobber
de sammen. Utdanningssektoren i Østfold, i Vestfold og i Telemark
er sammen om dette prosjektet. De stiller lærere til disposisjon,
og de fungerer sammen. Derfor hadde jeg faktisk forventet at statsråden
hadde vært klar og entydig på at her mangler vi
arbeidskraft, her har vi et tilbud som fungerer, og at han skulle
gå ut og gi klare oppfordringer til sin etat om at dette
må vi ta vare på, dette må vi
utvikle videre innenfor disse fagområdene.
Og så kan vi utvikle det videre innenfor
andre fagområder også.
Jeg håper at jeg kan få en
litt mer positiv tilbakemelding.
Statsråd Victor D. Norman: Denne regjeringen og denne statsråden
har svært stor tro på delegering av ansvar og
myndighet til dem som har de beste faglige forutsetningene
for å foreta vurderingen innenfor de
politiske rammene som Stortinget og Regjeringen har trukket opp.
I dette tilfellet har Aetat i Telemark vurdert
det slik at denne metodikken er svært god, og også – ut
fra en samlet vurdering av flaskehalsproblemer – at det
nå er riktigere å få denne type
tiltak rettet inn mot plate- og sveisefagene.
Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere
om denne vurderingen av de konkrete flaskehalsproblemene i Telemark
er god eller dårlig. Men jeg har en etat som
er bygd opp for å foreta den vurderingen, og jeg har full
tillit til at den etaten kan vurdere denne problemstillingen bedre enn både
statsråden og stortingsrepresentanten.