Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ola D. Gløtvold til miljøvernministeren,
vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren, som
er bortreist.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål:
«Giftutslipp til
vann er mangedoblet i forhold til forutsetningene ved etablering
av Regionfelt Østlandet. Årlige utslipp anslås til 19 tonn
bly, 40 tonn kobber, 3 tonn sink, 3 tonn antimon og 11,3 tonn hvitt
fosfor. Stortinget var forespeilet utslipp av kobber og bly på 7
og 10 tonn og ubetydelige mengder hvitt fosfor. Antimon var ikke nevnt.
Gråfjellområdet består av store deler
vann og myr, som gjør utslipp vanskelig å håndtere.
Mener statsråden de økte
utslippene er miljømessig forsvarlige?»
Statsråd Torild Skogsholm: Arbeidet med helse- og miljøfaglige
kjemikalier er blant de høyest prioriterte oppgavene
i Regjeringens miljøvernpolitikk, og det er et nasjonalt
mål at utslippene av bl.a. bly, kobber og sink skal reduseres
vesentlig, senest innen 2010. Stortinget vedtok 23. mars
1999 å etablere et skyte- og øvingsfelt for
Forsvaret på Gråfjellet i Åmot kommune i Hedmark, Regionfelt
Østlandet. Spørsmål vedrørende bl.a.
forurensningsproblemer ble behandlet i konsekvensutredningen
forut for Stortingets vedtak i 1999.
Opplysningene representanten viser til i sitt
spørsmål, er hentet fra en konsekvensutredning
av det planlagte anlegget utført av NIVA i 2001
på oppdrag av Forsvaret.
Forsvaret har ennå ikke
søkt Statens forurensningstilsyn, SFT, om utslippstillatelse
for Regionfelt Østlandet, og miljøvernmyndighetene har
derfor ikke vurdert utslippene. Konsevensutredningen av
det planlagte anlegget utført av NIVA er et av
dokumentene som vil måtte legges til grunn i vurderingen
av hva som vil være miljømessig akseptable
utslipp, når en søknad fra Forsvaret om
utslippstillatelse etter
forurensningsloven kommer til behandling i SFT.
Det er derfor for tidlig nå å ta
stilling til om utslippene fra Regionfelt Østlandet er miljømessig
forsvarlig.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er klar over at det kan være
for tidlig å konkludere, men det som er viktig i en så alvorlig
sak med så høy forurensningsgrad, er at en får
gjort de riktige konsekvensanalysene før denne utslippstillatelsen
behandles. Vi vet at antimon er et tungmetall som det har vært lite forsket
på, det har en kompleks kjemi og høy gifteffekt
i lave konsentrasjoner. Når det gjelder hvitt
fosfor, er det flere sider ved det, bl.a. lokal forsuring, økt
algevekst og en spesiell fare for antenning. Det hvite
fosforet antennes ikke hvis det deponeres i vann eller
snø, men det blir liggende der og er høyantennelig
senere. Det er både vilt og store skogressurser rundt dette
området, og i forhold til forurensning
og varme er det store farer forbundet med disse utslippene.
Jeg mener at statsråden
nå bør love på Regjeringens og
Miljøverndepartementets vegne at en får en skikkelig konsekvensutredning.
NIVA-utredningen er vel og bra, men dette bør også utredes
av miljøvernmyndighetene i forkant før man behandler
søknaden.
Statsråd Torild Skogsholm: Når Forsvaret søker om utslippstillatelse,
vil søknaden gå til nettopp
Forurensningstilsynet, som har den riktige kompetanse i forhold til
de spørsmål som her reises. Det er riktig at disse
typer utslipp som vi nå snakker om, vil gi større
skadevirkninger i vann og fuktige forhold enn på tørt
land. Tørt land vil kunne gi muligheter for innsamling
på en annen måte enn vått område.
Når det gjelder de tallene representanten
refererte til her, vet ikke jeg om de er knyttet til utslipp
til miljøet, eller om det er utslipp av ammunisjon
som er kilden.
Jeg har tillit til at det blir gjort en kvalifisert
vurdering av dette når søknaden
kommer til Forurensningstilsynet. Miljøverndepartementet
vil være en klageinstans i etterkant, og det
vil være uriktig av meg på vegne av miljøvernministeren
i dag å si hva som blir resultatet av prosessen og saksgangen
her.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er for så vidt enig i at Miljøverndepartementet
skal komme inn som siste instans. Men det er viktig å legge
føringer i prosessen nå, slik at disse konsekvensanalysene
blir gode nok, og at man ikke i offentlig sammenheng
bruker for mye ressurser og låser prosjektet ikke bare
på grunn av prestisje, men også på grunn
av økonomi, slik at det må gjennomføres
koste hva det koste vil. Det er derfor at vi nå retter
søkelyset mot disse enorme forurensningene, ikke
minst fra tungmetall. Statsråden var inne på at
det er større skadevirkninger i dette området,
som består av mye våtmark og myr, og jeg er helt
enig i det. Jeg mener at området er svært
uegnet til skytefelt og til nedslagsområde for så mye
tungmetall gjennom ammunisjonen som brukes. Derfor håper
jeg at en nå gjør grep som viser hva dette vil bety
på lang sikt. Jeg har tatt opp støyforurensningen
før; den blir jo på en måte
borte hvis aktiviteten opphører. Men hvis man starter aktivitet
her, vil denne tungmetallforurensningen og disse kjemikaliene ligge
der i grunnen for all tid.
Statsråd Torild Skogsholm: SFTs arbeid er basert på miljøfaglig
kompetanse, ikke på politisk håndverk eller
hva det måtte være. Det er snakk om å vurdere
en søknad som kommer inn fra Forsvaret, ut fra
de miljømessige utfordringene man har i det konkrete
området. Da må vi forholde oss til den prosessen
og se hva SFT kommer til i sine vurderinger når
saken er kommet dit.
Det er helt riktig at det trengs gode
konsekvensutredninger for at vi skal få en riktig beslutning.
Men denne prosessen får gå sin gang, og så får
vi se hva som blir resultatet når det er søkt
om utslippstillatelse.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.