Svein Flåtten (H) (ordfører for saken): Under finanskomiteens behandling av Dokument nr. 8:136 om større åpenhet og bevissthet om lederlønninger har ikke komiteen kommet frem til noen flertallsinnstilling. På grunn av en debatteknisk inkurie har jeg tidligere i dag faktisk gått gjennom en del av synspunktene i saken. Jf. side 3575 De ligger for så vidt også i våre merknader.

Jeg har nå lyst til å si at det synes å være typisk for denne saken at man er tidlig ute, fordi de argumentene og forslagene som tas opp av forslagsstillerne, Stoltenberg og Halvorsen, er allerede innarbeidet i det mandatet som Evalueringsutvalget – de som skal gå gjennom den nye regnskapsloven – har fått. Dette utvalget ble utnevnt av Regjeringen for bare noen dager siden.

Jeg vil advare mot at man nå tar hastebeslutninger som kan skade norsk næringsliv ved at man får nye beslutninger, nye ting å forholde seg til som ikke er tilstrekkelig utredet. Jeg benytter derfor anledningen til sterkt å anbefale det forslag som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet, forslag nr. 1, og som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Flåtten har tatt opp det forslag han refererte til.

Torstein Rudihagen (A): Leiarlønene har auka formidabelt, sett i forhold til løner elles dei siste åra.

I perioden 1995–2001 hadde toppleiarar i norske bedrifter med over 250 tilsette hatt ein auke på 111 pst., medan arbeidstakarar i gjennomsnitt hadde ein lønsauke på 33 pst. Dette er ikkje berre med på å auke forskjellane i Noreg, men det har utvilsamt vore med på å vanskeleggjere lønsoppgjera. Laussleppet av leiarlønene er samfunnsmessig uheldig og svekkjer bedriftenes omdømme. Det er ei utvikling som både politikarar frå fleire politiske parti og fargar og arbeidslivets organisasjonar har uttrykt stor bekymring for, men som det har vore gjort lite med.

Eg må understreke at dette forslaget ikkje er eit forsøk på at staten eller andre utanom verksemda skal bestemme leiarlønene, men det er eit forslag for å få generalforsamlinga, eigaren, til å få eit meir bevisst forhold til nivået på leiarlønene og dermed påverke til meir nøkterne leiarløner. For det er alvorleg at lønsavtaler mv. som blir omtalte i den offentlege debatten, framstår som heilt ukjende for eigarane og dei tilsette i selskapa.

No er det sjølvsagt rett, som saksordføraren sa her tidlegare i dag, at det i dag er lovreglar, m.a. i rekneskapslova, som pålegg selskap opplysingsplikt om ytingar til leiande tilsette. Men det syner seg i praksis at det er sterkt behov for å forbetre dette, nettopp for å bevisstgjere eigarane. Dette forslaget har konkrete tiltak for ei slik forbetring ved at utgreiinga i årsmeldinga òg bør omfatte ei orientering om selskapets gjeldande haldning til avløning av leiande tilsette og om forventa utvikling i desse ytingane i kommande år. Dermed vil årsmeldinga gi framtidsinformasjon som kan vere eigna til å vekkje generalforsamlinga si merksemd. Det blir gjenstand for diskusjon, og det kan på denne måten verke disiplinerande.

For børsnoterte selskap bør det bli skjerpa opplysingskrav i årsmeldinga, og ein bør i tillegg krevje oppdaterte opplysingar i kvartalsrapportane.

Her har eg eit avisutklipp frå Aftenposten frå rett etter at forslaget frå Halvorsen og Stoltenberg vart fremma. Overskrifta er eit sitat frå Bondevik om at dette er eit «lite radikalt forslag». I artikkelen står det:

«Statsminister Bondevik er enig i at «en god del lønninger er preget av en grådighetskultur». På sin månedlige pressekonferanse i går uttrykte han «sympati med intensjonene» i forslaget, men virket nærmest litt skuffet over at Ap. og SV ikke hadde gått enda lenger.»

Ein ønskjer meir radikale forslag. Da må eg seie meg nokså forundra over at regjeringspartia ikkje kan vere med på dette forslaget. Dei fremjar i alle fall ikkje noko meir radikalt, men dei vil altså gjere dette til eit element i det vide og store arbeidet med evaluering og revidering av rekneskapslova. Det betyr at dette vil bli skove langt fram og fort bli eit underordna element i arbeidet. Det er verdt å gjere merksam på at sist rekneskapslova blei revidert, tok arbeidet fem år.

Nei, om ein verkeleg meiner at det er behov for at eigarane blir meir bevisste på spørsmålet om fastsetjing av leiarløn i eiga bedrift, må ein sanneleg vere med på desse tiltaka og ikkje berre dytte det inn i eit evalueringsutval.

Det vil ikkje vere ein ny praksis å endre rekneskapslova etter vanlege prosedyrer, sjølv om lova skal til ei større revidering. Det blei gjort i perioden 1990–1995, og etter det har rekneskapslova elles vore revidert på fleire punkt.

Framstegspartiet uttrykkjer i sin merknad at det må vere opp til leiarar og aksjonærar i private selskap korleis dei vil løne sine leiarar. Ja, for all del, det er eg einig i – det er heller ikkje noko i forslaget her om noko anna enn det. Men når vi vil auke eigaren si bevisstheit om leiarløner som eit verkemiddel for meir disiplinerte løner, må det gjelde både for private og offentlege bedrifter. Det blir underleg dersom tiltaka berre skal rettast mot statlege verksemder, slik Framstegspartiet foreslår.

Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Fremskrittspartiet har uttrykt sympati for tanken bak forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, om mer åpenhet om lederlønninger, og det har vi fortsatt.

Vår skepsis ligger i den konkrete forslagsutformingen fra forslagsstillerne om allerede nå å gjøre endringer i både regnskapslov og børsforskrifter. Derfor har vi utformet forslaget slik det ligger fra vår side i innstillingen. Formuleringen er noe mer rund, og man ber faktisk Regjeringen foreta en vurdering av diverse tiltak som kan bidra til åpenhet og mer edruelig utvikling av lederlønninger.

Derfor er det underlig at Arbeiderpartiet og SV, når de ikke skaper flertall for sitt forslag, ikke subsidiært stemmer for Fremskrittspartiets forslag, som tross alt peker mer i retning av det som er intensjonen i forslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Da kan man jo undre seg over hva som er ambisjonene til de to partiene. Er det først og fremst å foreta en markering? Det synes jeg i så fall er rart, når man fremmer et forslag, for ambisjonen burde jo være å få til et flertall for det som er den ønskelige måloppnåelse. Det bidrar Arbeiderpartiet og SV til at ikke skjer. Derfor vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte forslaget fra regjeringspartiene, nettopp fordi finansministeren har varslet at de forslag som ligger fra forslagsstillerne, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av regnskapsloven. Jeg tar derfor opp Fremskrittspartiets forslag, som står i innstillingen.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslag hun refererte til.

Øystein Djupedal (SV): La meg bare kort si at jeg er helt enig i det innlegget representanten Rudihagen hadde som begrunnelse for forslaget. Jeg skal derfor ikke gå i detalj om det.

Det som er bakgrunnen for dette, er jo den evige debatten vi har i det norske samfunn om lederlønninger. Det er gjort utallige forsøk fra både NHO og også fra mange andre instanser i det norske samfunn for å få ledere til å vise noe større måtehold og noe mindre griskhet enn det de faktisk gjør. Det er stadig vekk avsløringer som kommer overraskende faktisk både på aksjonærer og på ansatte i bedrifter, om hvilke vilkår enkelte har blitt tilbudt. Vi tror at åpenhet rundt dette i enhver henseende er av det gode. Den tilnærming vi har valgt i dette forslaget, er etter SVs og Arbeiderpartiets mening viktig og klok. Vi er nok noe overrasket over at det ikke har vært mulig å samle flertall om det vi oppfatter som et relativt harmløst forslag. Det er harmløst i den forstand at åpenhet om dette i seg selv vil virke dempende. Avsløringene er jo bestandig ganske pinlige for dem det angår. Det er enkelte som ikke har magemål, og derfor må de hjelpes litt for å få det magemålet. Det er egentlig det som ligger i dette forslaget.

Utover dette har jeg ingen kommentarer. Rudihagen har også gjort rede for også SVs standpunkt i dette spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.