Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Torild Skogsholm

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Olav Akselsen.

Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til statsministeren.

Dagleg kjem det meldingar om konkursar, nedleggingar, utflagging, permitteringar og oppseiingar. Signala kjem frå heile landet og gjeld alle delar av konkurranseutsett næringsliv. Tusenvis av arbeidsplassar går tapt. Me har no den sterkaste veksten i arbeidsløyse på over ti år. Sidan Bondevik blei statsminister, er over 16 000 fleire registrerte som arbeidslause. Det er ein auke på 28 pst. Dessverre tyder alt på at denne trenden vil halda fram. Ei undersøking gjord av TBL viser at over 50 pst. av medlemsbedriftene vurderer utflagging, og endå fleire vurderer nedbemanning.

Ein av dei få som ikkje ser ut til å vera bekymra, er næringsministeren. Hans innsats så langt har vore å bagatellisera og prøva å skulda på alle andre. Mitt spørsmål til statsministeren er om han er einig med næringsministeren i at me ikkje har ei krise i norsk industri i dag.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Urovekkende utviklingstrekk når det gjelder arbeidsmarkedet, og spesielt i den eksportrettede industrien, bekymrer oss alle – også næringsministeren. Men han har også tillatt seg å peke på at situasjonen varierer en god del fra bransje til bransje, og at det i noen bransjer har vært en vekst i sysselsettingen.

Regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe en økende arbeidsledighet. Jeg har selv reist en del rundt i distrikter som er rammet av fare for nedleggelse av arbeidsplasser og utflagging, og gjennomgangsmelodien var en bønn til oss politikere om å få vedtatt et budsjett som gjør at vi kan dempe presset på renten og kronekursen, som er hovedårsaken til problemene i den eksportrettede delen av næringslivet.

Regjeringen har lagt fram et slikt stramt budsjett. Nå håper jeg, og det er opp til partiene på Stortinget, at også Stortinget til slutt vedtar et stramt budsjett. Representanten Akselsens parti er inne i forhandlinger om dette akkurat i disse dager og i disse timer og kan levere sitt bidrag. Jeg håper det, og at Arbeiderpartiet også ser sitt ansvar i en situasjon hvor vi har en mindretallsregjering.

Det er også, på grunn av at lønnsutviklingen har spilt en vesentlig rolle for at vi har fått svekket vår konkurranseevne, tatt initiativ til og nå fått i gang et inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet for å få bedre kontroll over en høy lønnsutvikling.

Vi har også gitt betydelige skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. Investeringsavgiften, som alene betød 6 milliarder kr, har falt bort fra 1. oktober. Vi har satset ytterligere på bedriftenes mulighet til å avsette ressurser til forskning og utvikling, og vi fører en aktiv kamp mot skjemavelde og byråkrati for å gjøre det lettere for bedriftene.

Olav Akselsen (A): Eg er glad for at statsministeren slår fast at ein er bekymra for næringslivet, og at det også gjeld næringsministeren. Men så seint som førre laurdag sa næringsministeren i Nationen at det ikkje er noka krise i norsk industri. Etter mitt syn er den første føresetnaden for handling at ein har forståing for situasjonen. Når me har ein næringsminister som har som hovudoppgåve å prøva å skubba under teppet at me har eit konkurranseutsett næringsliv som har store problem, så har me òg eit problem med å få til handling. Eg kan ikkje sjå at dei verkemidla som statsministeren her hevdar at ein har sett i verk, nemneverdig har vore med på å endra situasjonen. Det er i løpet av det siste året kronekursen har forverra seg. Så seint som i vår prøvde Arbeidarpartiet i samband med revidert nasjonalbudsjett å få til eit anna opplegg for å få ned renta og få ned kronekursen. Den gongen blei me latterleggjorde, og det blei bagatellisert. Eg håpar verkeleg at kunnskap om den krisa som no er i norsk næringsliv, også når fram til næringsministerens dør, og at statsministeren er behjelpeleg med det.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Næringsministeren har ikke skjøvet under teppet at vi har problemer i konkurranseutsatt næringsliv. Man kan ikke ta en setning eller et ord fra et intervju ut av sin sammenheng, slik representanten Akselsen nå gjorde. Jeg har lest hele dette intervjuet. Det er et nyansert intervju, og næringsministeren innrømmer også at særlig den konkurranseutsatte delen av næringslivet har problemer. Regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe de problemene. Dette er problemer som har bygd seg opp over lang tid.

Når det gjelder Arbeiderpartiets bidrag i revidert nasjonalbudsjett sist vår, tror jeg nok – med all respekt – at det ikke hadde hjulpet noe særlig på renten og på kronekursen. Det måtte vi i tilfelle hatt en mer inngående debatt om. Men det var flere deler av det alternative budsjettet som kunne ha stimulert økonomien på en slik måte at presset ikke hadde blitt noe lavere.

Men nå er det opp til Stortinget å vedta et ansvarlig budsjett, hvor vi også gjerne diskuterer ytterligere tiltak for å bekjempe en truende arbeidsledighet. Det har vi invitert Arbeiderpartiet til. Og uten å gå inn i de drøftingene kan vi åpent si at vi er villige til å drøfte ytterligere tiltak med Arbeiderpartiet i disse dager.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Trond Giske.

Trond Giske (A): Hver eneste dag siden statsminister Kjell Magne Bondevik tok over, har 50 mennesker i Norge fått beskjed om at de har mistet arbeidet og gått ut i arbeidsløshet. Det hadde vært flott hvis Regjeringen hadde lagt fram et budsjett som hjalp på det. Men det står altså i budsjettpapirene at dette skal fortsette neste år. Faktisk vil 60 mennesker hver eneste dag neste år gå ut i arbeidsløshet, få beskjed om at det ikke er bruk for dem. Hva gjør Regjeringen? Hva er håpet til disse menneskene og alle de hundretusener som frykter for at de skal miste arbeidet? Jo, det er å kunne kvalifisere seg for det nye arbeidsmarkedet, få mer kompetanse og føle seg trygge på at det er bruk for dem i framtidas arbeidsmarked. Men Regjeringen kutter jo i de ordningene som kunne ha hjulpet dem til det. Man kutter i kompetanseutviklingsprogrammene, som skulle hjelpe arbeidstakere til å ta etter- og videreutdanning. Man har en stram kommuneøkonomi, som gjør at videregående opplæring og grunnskole for voksne blir kuttet. Man kutter i voksenopplæringsprogrammene, og man halverer veksten i forskning, som statsministeren skryter av. Mitt spørsmål er: Er dette det riktige svaret til alle dem som nå går ut i arbeidsløshet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utover de tiltak jeg allerede har nevnt, kan jeg også opplyse om at vi, som representanten Giske sikkert er fullstendig klar over, har styrket Aetat med 220 årsverk i forslaget til statsbudsjett for neste år, nettopp for å kunne være med og håndtere disse problemene. Vi har foreslått å øke antall tiltaksplasser. Men som jeg allerede har sagt: Vi inviterer gjerne – og har gjort det – Giskes parti til å diskutere ytterligere tiltak med dette som siktemål.

Vi har i vårt budsjettforslag styrket bedriftenes muligheter til omstilling gjennom gode muligheter for skattefrie avsetninger til forskning og utvikling. Vi har fjernet en rekke skatter og avgifter som virket uheldig for næringslivet, hvor dessverre Arbeiderpartiet ikke har gått like langt som oss i slike skatte- og avgiftsreduksjoner. Så jeg mener bestemt at Regjeringen fører en aktiv kamp for bedriftene, for næringslivet, mot en økende ledighet, og vi inviterer Arbeiderpartiet til et ytterligere samarbeid om dette.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Det ville vel ha vært litt for enkelt hvis en statsminister fra Kristelig Folkeparti satte sin lit til skatte- og avgiftspolitikken alene når det gjelder næringspolitikken.

Jeg er glad for at statsministeren erkjenner at det er problemer, og jeg er enig i at de varierer fra bransje til bransje. Men nettopp det tilsier at man bør føre en målrettet nærings- og industripolitikk, rettet mot dem som har det verst, møbelindustrien, skipsfarten, prosessindustrien, og at en ikke bør legge stein til byrden for industrien ved å øke kostnadene for arbeidsgiverne når det gjelder permittering, ved å halvere bevilgningene til SND i en tid med kapitaltørke og ved å avskaffe refusjonsordningene for sjøfolk. Ser ikke statsministeren at Regjeringen gjennom budsjettet legger stein til byrden for et næringsliv som allerede har det vanskelig?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan ikke skjønne hvordan representanten Arnstad kan få det til å framstå som at jeg støtter meg til skatte- og avgiftslettelser alene som tiltak for å bekjempe ledigheten. Jeg refererte jo i et innlegg like før representanten Arnstad gikk på talerstolen, en rekke andre tiltak som vi også setter inn i kampen mot ledighet.

Så nevner representanten Arnstad bestemte bransjer. Og det er riktig at noen bransjer er hardere ute å kjøre fordi de har en klarere eksportprofil enn andre. Men jeg håper ikke vi skal tilbake til en bransjevis næringspolitikk, med selektive støtteordninger rettet mot bestemte bransjer – hvis det er det som er Senterpartiets oppskrift. Jeg tror vi først og fremst må føre en livskraftig næringspolitikk som gjør at bedrifter og bransjer kan klare seg uten selektive støtteordninger.

Når det gjelder SND, har vi økt bevilgningen til SNDs landsdekkende ordning, og vi har foreslått en ny låneordning rettet mot næringslivet i distriktene med en årlig ramme på 1 milliard kr. Det kunne kanskje Senterpartiet ha kostet på seg en positiv bemerkning om.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP): For en drøy uke siden kom Finansdepartementet med nye prognoser for utsiktene for norsk økonomi. Flere av de viktige anslagene er korrigert, noe som tyder på at også Finansdepartementet har kommet til erkjennelsen av at det nå blir kjøligere i norsk økonomi. Til tross for det svarer finansministeren på et spørsmål om dette at Regjeringen ikke har tenkt å foreta seg noe hva gjelder å endre anslagene i forhold til hvilket grunnlag statsbudsjettet blir vedtatt på. Mener statsministeren det er forsvarlig når anslagene for hele budsjettet har endret seg, at man allikevel i Stortinget skal vedta et budsjett basert på de anslagene som gjaldt da statsbudsjettet ble fremlagt, sett i lys av at vi nå særlig får betydelige varsler om innstramminger i konkurranseutsatt industri?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det viktigste for konkurranseutsatt industri er at vi vedtar et budsjett innenfor så ansvarlige – og i dette tilfellet stramme – rammer at vi demper presset på rente- og kronekurs. Jeg er klar over at Fremskrittspartiet i så måte er tilhenger av en helt annen økonomisk teori, som de har ytterst få støttespillere for. Jeg kan ikke som statsminister ta sjansen på det ansvar jeg pådrar meg – og nå snakker jeg i stort alvor – ved å sprenge disse rammene og pøse mer penger inn i norsk økonomi enn vi tror den har kapasitet til, med stigende lønninger, priser, rente- og kronekurs som resultat. Det kan slå over ende tusener av arbeidsplasser. Det kan påføre barnefamilier og andre husholdninger store økte utgifter, og det vil jeg som statsminister ikke stå ansvarlig for. Men jeg er klar over at Fremskrittspartiet har en annen teori om dette. Når det gjelder prognoser, oppdaterer vi dem jevnlig, og hvis det hadde gitt grunnlag for at vi ville foreslå endringer i statsbudsjettet, ville vi kommet med det umiddelbart. Det har vi ikke funnet grunnlag for.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Virkeligheten slår jo i hjel det statsministeren prøver å forsikre Stortinget om. Virkeligheten er jo den at arbeidsledigheten stiger, og stiger dramatisk. Den siste rapporten fra Aetat viser at den øker med mer enn 30 pst. for ungdom i aldersgruppen 25 – 29 år. Det betyr at det må helt andre tiltak til – målrettede tiltak, særlig for ungdom – for å få disse i arbeid. Det var den forrige Bondevik-regjeringen som fjernet garantien for at ungdom skulle få arbeid eller utdanning med den begrunnelse at arbeidsledigheten da var lav. Det er ett av de målrettede tiltak man nå kan gjøre bruk av for å sørge for at ungdom får brukt sin arbeidskraft. Særlig nyutdannet ungdom står uten arbeid, står det i rapporten fra Aetat. Det betyr at må man fokusere på disse spesielt, og det betyr at man igjen må gi disse en garanti for å få enten studie- eller arbeidsplass. Min utfordring til statsministeren er denne: Ser han det bekymringsfulle i at statistikken entydig viser at det er mennesker fra 25 år og oppover mot 30 år som har den bratteste økningen i ledighetskurven, og at man derfor må ha egne tiltak, spesielle tiltak, og ikke minst gjeninnføre en jobbgaranti for disse unge menneskene?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg deler bekymringen over tendenser til stigning i arbeidsledigheten generelt og i den aldersgruppen representanten Djupedal nevnte, spesielt. Derfor er også arbeidsmarkedstiltakene i første rekke rettet inn mot de områdene hvor vi har en mest bekymringsfull utvikling. Det gjelder ungdom, som nå nevnt, det gjelder innvandrere og langtidsledige, herunder langtidsledige sosialhjelpsmottakere. Så en søker å rette arbeidsmarkedstiltakene mest mulig inn mot dem som er hardest rammet.

En bestemmelse om garanti har jeg liten tro på i seg selv gir arbeidsplasser eller utdanning. Vi må passe oss for å utstede garantier som lett kan bli papirbestemmelser. Jeg synes det er mye viktigere å føre både en generell økonomisk politikk og en arbeidsmarkedspolitikk som gir både unge og andre arbeid framfor å gå på stønad. Derfor er vi også opptatt av det inntektspolitiske samarbeidet som et ledd i dette.

Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Statsministeren seier at Regjeringa foreslår å styrkje Aetat med 220 årsverk til neste år. Det er i og for seg riktig, men først etter å ha kutta 276 årsverk i inneverande år. Vidare foreslår Regjeringa å auke talet på tiltaksplassar for neste år. Det er òg ei sanning med visse modifikasjonar. Aktivitetsnivået er faktisk lågare enn første halvår 2002.

Ein ting som statsministeren ikkje nemnde, er forslaget til ny permitteringslov der lønnsplikta blir auka frå 3 til 20 år Skal vere «dagar». Ser ikkje statsministeren at det vil ha store konsekvensar for næringslivet, med oppseiing av arbeidstakarar, auka omfang av innleigd og mellombels arbeidskraft – trass i avgrensingar i lovverket – store rekrutteringsvanskar i enkelte bransjar og ikkje minst fleire konkursar, særleg i distrikta? Meiner statsministeren at Regjeringa sitt forslag er eit godt tiltak for å redde arbeidsplassar?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Aetat blir foreslått styrket i vårt budsjett. Antall tiltaksplasser blir foreslått økt. Vi er i drøfting med Arbeiderpartiet om budsjettet i disse dager og drøfter gjerne også disse postene. Det er en åpen invitasjon. Det er bare for Arbeiderpartiet nå å bruke denne innflytelsen hvis de vil ta ansvar.

Nå tok vel Oppebøen Hansen litt hardt i når han sa at lønnspliktperioden under permittering økes fra 3 til 20 år. Det dreier seg om dager selvsagt, det er vi begge klar over. Dagens ordning innebærer at en subsidiering av bransjer som er utsatt for variabelt aktivitetsnivå og et generøst permitteringsregelverk, kan medføre at for mye arbeidskraft kanaliseres til sektorer med varierende aktivitet. Vi har funnet grunn til en viss innstramming på dette, fordi vi ser at en såpass raus ordning, hvor det offentlige betaler så mye, har sidevirkninger som er uheldige. Men igjen: Det er en åpen invitasjon til Arbeiderpartiet til å drøfte også slike spørsmål som har med sysselsettingen å gjøre, hvis Arbeiderpartiet nå ser dette og vil ta ansvar.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

Kostnadene ved den meget naive asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk som Regjeringen fører, nærmer seg nå 5 000 mill. kr for neste års budsjett. I den senere tid er det avdekket at det er ting som tyder på at ganske mange har fått opphold på humanitært grunnlag i Norge ved å hevde at de har konvertert fra den islamske religion til den kristne, og at dette ikke har vært gjort som ekte troende kristne, men det er hevdet at de har konvertert for å få opphold. Et slikt misbruk av kristendommen er uhyrlig. Jeg går ut fra at statsministeren vil ta de nødvendige initiativ, slik at der hvor konvertering til kristendommen har vært utslagsgivende for å gi opphold på humanitært grunnlag, vil UDI på nytt gå igjennom sakene for å forsikre seg om at ingen har fått opphold i Norge ved å bløffe med at de er kristne.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er en bestemmelse i vår lovgivning at der hvor det ikke er grunnlag for opphold som asylant, kan det være sterke menneskelige grunner som gjør at en kan få opphold på såkalt humanitært grunnlag.

Jeg tror nok representanten Hagen skal være litt forsiktig i sin språkbruk omkring disse spørsmål. At det er reelle problemer for tidligere muslimer som konverterer til kristendommen, skal ikke forsøkes underslått. At det også kan ha vært tilfeller hvor det ikke har vært en reell konvertering, kan jeg selvsagt ikke utelukke. Men å uttale seg i så generelle vendinger som representanten Hagen her nå gjorde, og nærmest trekke i tvil troen til de fleste kristne som har konvertert fra islam, tror jeg nok en i så alvorlige personlige spørsmål som dette dreier seg om, skal være litt forsiktig med.

Der hvor det måtte ha forekommet gale opplysninger i så måte, og i så tilfelle misbruk, regner jeg med at ansvarlige myndigheter vurderer det seriøst. Skulle de finne grunnlag for å gå igjennom noen av disse sakene på nytt, regner jeg også med at de gjør det. Dette ligger nå som kjent under Utlendingsdirektoratet og, som ankeinstans, Utlendingsnemdna.

Men jeg vil nok mane til en viss varsomhet med de sterke ord omkring slike spørsmål, som dreier seg om enkeltmennesker. Jeg har nok også grunn til å tro at mange har ment det alvorlig med sin kristne tro, og at mange av disse etter å ha latt seg døpe har vært aktive i kristne menigheter i mange år. Da skal en være litt forsiktig med språkbruken.

Carl I. Hagen (FrP): Hvis statsministeren går tilbake og leser igjennom det jeg sa, vil han se at jeg tok de nødvendige forbehold og var meget forsiktig. Jeg snakker om de som eventuelt har bløffet. Og der må jeg si jeg finner statsministerens svar meget passivt.

Når det har vært en stor aktivitet også fra Kristelig Folkeparti-politikere for å øve innflytelse på politisk ledelse for å omgjøre fagmyndighetenes avgjørelse, som statsministeren her snakker om, hadde jeg ventet en noe mer ydmyk statsminister, som i hvert fall ville ta et initiativ overfor UDI, som fortsatt er under instruks av kommunalministeren – det er nemnda som ikke er det – og sørge for at UDI går igjennom og får avdekket de mulige tilfellene ved kontroll med om de som har fått opphold på humanitært grunnlag, fortsatt er aktive kristne, eller om det var kortvarig. Det er det initiativet jeg synes statsministeren burde sørge for at hans regjering tok, for nettopp eventuelt å rette opp det den forrige Bondevik-regjeringen muligens har kommet i skade for å utøve gjennom den politiske omgjøring av beslutninger.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første er det slik at når en har ankeinstanser – tidligere Justisdepartementet, nå Utlendingsnemnda – er det selvsagt for at en skal kunne få sin sak prøvd på nytt. Det er ikke noe generelt mistenkelig at noen saker blir omgjort. En har jo ankeinstanser for at en skal vurdere om det er et grunnlag for omgjøring. Det må heller ikke mistenkeliggjøres at representanter engasjerer seg i saker. Meg bekjent har representanter i dette hus fra samtlige partier gjort det fra tid til annen. Jeg synes ikke det er noe galt i at representanter og andre politikere engasjerer seg også i enkeltmenneskers skjebne.

Det blir galt dersom det utøves et urimelig påtrykk, eller dersom avgjørelsen skulle tas på et usaklig grunnlag. Når det gjelder den konkrete saken som jeg skjønner Hagen har i tankene, skal det sendes et skikkelig svar til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite på de tolv spørsmål som er stilt. Hvorvidt UDI kan gjenoppta saker hvor det skal ha vært et mulig misbruk, skal vi selvsagt undersøke muligheten for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Signe Øye.

Signe Øye (A): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til statsministeren. I Norge har vi et asylinstitutt som vi mener skal være et viktig og riktig institutt i forhold til hvem som skal få opphold her i landet. Men etter de siste dagers avisoppslag er det klart at mange setter spørsmålstegn ved om rettssikkerheten og rettferdigheten er så god som vi kanskje har trodd. Det kan ikke være sånn at det er bekjentskaper eller andre ting som gjør at man kan få opphold her i landet – det må være helt klart.

Mener statsministeren at tilliten til asylinstituttet vårt er så god? Og mener han at det nå er nødvendig med en full gjennomgang for å gjenopprette tilliten?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig med representanten Øye i at rettssikkerhet og likebehandling her er viktig, og vi har ankeinstanser for at aktuelle søkere skal få prøvd sin sak på nytt. Det må ikke mistenkeliggjøres. Det må heller ikke mistenkeliggjøres at enkeltpersoner engasjerer seg i andres sak.

Jeg er helt enig med representanten Øye i at bekjentskaper ikke skal avgjøre slike saker. Den aktuelle statsråd, som for øvrig er justisminister i dag også, og hans statssekretær den gang som avgjorde saken, har uttalt at de ikke har vært utsatt for et påtrykk eller et urimelig press. Jeg synes kanskje en skal høre på dem som har avgjort saken.

For øvrig blir det svart på disse spørsmål til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Derfor synes jeg ikke det er riktig å gå mer inn i denne saken nå. Men vedkommende fikk ikke asyl, vedkommende fikk opphold på humanitært grunnlag. Det er noen som blander sammen begrepene her.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP): Asylanttilstrømmingen i Norge har økt med 600 pst. siden Bondevik I tiltrådte i 1997. Det bor 16 000 asylanter i mottak. Vi får ca. 1 500 nye asylanter hver måned. Vi greier ikke å sende tilbake mer enn 500, så det er stor kø, og det hoper seg opp i mottakene. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Hvilket menneskesyn er det som ligger til grunn for den forskjellsbehandlingen som tydeligvis skjer ved asylbehandling i Norge? Og hvilket menneskesyn er det som ligger til grunn for å tillate en så stor asylanttilstrømming til Norge, slik at mennesker må leve i uvisshet og under uverdige forhold i flere år før vi greier å gjøre vedtak om å sende dem ut av landet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skjønner at representanten Sandberg ønsker en debatt om menneskesynet i forbindelse med flyktning- og asylpolitikken. En slik debatt har jo Fremskrittspartiet med indignasjon avvist tidligere når andre har forsøkt å reise den, så dette synes jeg var ganske overraskende. Mitt menneskesyn tilsier at vi skal søke å hjelpe så mange som mulig som er i en vanskelig situasjon, først og fremst fattige og forfulgte. Det er også det vår flyktning- og asylpolitikk tar sikte på – forfulgte mennesker hvis liv eller sikkerhet er i fare, skal kunne få asyl i Norge. Andre kan få opphold på humanitært grunnlag dersom det foreligger sterke grunner for det. Vedkommende som avgjorde den nå mye omtalte saken, hadde sine grunner for det når det gjaldt menneskelige hensyn, men det vil det bli redegjort for overfor kontrollkomiteen. Jeg ønsker ikke uverdige forhold i asylmottak. Tilstrømmingen er nå stor, vi treffer tiltak for å redusere den. Men mange lever i uverdige forhold i andre land. Jeg håper representanten Sandberg vil avhjelpe det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren. Statsministerens parti sliter med elendige meningsmålinger, og den siste i dag gir Kristelig Folkeparti en oppslutning på under 6 pst. Nå skal man jo ikke fortvile over én dårlig måling, og en skal heller ikke la seg styre av dårlige meningsmålinger hvis en har et viktig politisk prosjekt. Men når man får mange dårlige målinger, kan det jo være et uttrykk for at velgerne er skuffet og ikke har tillit til den politikken som Regjeringen fører, og som sådan mane til ettertanke hos statsministeren. Land og strand rundt lyser fortvilelsen fra folk som opplever kutt i omsorgstjenester og på skolesektoren. Jeg har noen tilfeldig valgte eksempler her, fra Evenes kommune, som må kutte i rammetimetall, fra Tysfjord kommune, der man diskuterer å slå sammen klasser, fra Bergen kommune, der en av foreldrene sier at det særlig er de svakeste elevene det går ut over. (Presidenten klubber.) Kan statsministeren skjønne at velgerne er skuffet?

Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at tidsrammen forutsetter at også spørsmålet skal kunne stilles innenfor tidsrammen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det var jo en lang innledning om meningsmålinger før en endelig kom fram til et spørsmål. Nå har også SV erfaring med dårlige meningsmålinger, så jeg tror kanskje representanten Halvorsen gjør klokt i å ligge litt lavere når det gjelder å bruke det, for disse målingene kan svinge, både for den ene og den andre. Nå har de siste målingene ikke vært gode for Kristelig Folkeparti, men de har faktisk vært noe bedre enn det ene eksemplet representanten Halvorsen fant det opportunt å nevne. Men vi får se. Det er helt riktig som representanten Kristin Halvorsen sier, at vi kan ikke la meningsmålingene styre vår politikk. Det håper jeg heller ikke SV er ute etter. Det er også et interessant trekk at de to partiene som for tiden har de beste målingene i forhold til siste valgresultat, er de to partier som aldri har hatt regjeringsansvar – de to ytterpartiene Fremskrittspartiet og SV. Det kan hende det sier noe. Det kan hende det sier at det koster å ta ansvar, det koster å ta ansvar i en krevende økonomisk situasjon hvor vi også må ha en stram økonomisk politikk for å trygge arbeidsplasser og for å trygge folks økonomi. Intet ville vært bedre for meg enn å si at det skal bli masse mer penger til skoler, og det skal bli masse mer penger til det ene og det andre, som noen partier i Stortinget utmerker seg ved. Det kan jeg ikke ta ansvaret for, selv om det koster, fordi jeg er opptatt av at landet skal ha en god økonomi med tanke på arbeidsplasser og folks økonomi. Jeg har sett noe på SVs alternative budsjett. Det er en masse skatte- og avgiftsøkninger som også vil slå uheldig ut for næringslivet – det næringslivet minst av alt trenger nå, når en skal berge utsatte arbeidsplasser. Og det er en omgang med forsvarsbudsjettet, hvor jo SV alltid finner masse ressurser, som jeg ikke kan ta ansvaret for med tanke på vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Så jeg kan dessverre ikke følge SVs oppskrift. At noen blir skuffet fordi kommuneøkonomien er trang – ja, det forstår jeg.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg er veldig glad for at statsministeren studerer SVs alternative statsbudsjett, for da vil han også se at de forslagene som vi fremmer, der en systematisk satser på velferd og utdanning, er innenfor Regjeringens egne rammer, slik at beskyldningene om overbud rammer ikke oss. Det jeg ønsker fra statsministeren, er noen kommentarer i forhold til alle de henvendelsene som statsministeren sikkert får – i hvert fall får jeg dem – fra foreldre, lærere og elever rundt omkring i skolen som nå opplever at det kuttes dramatisk på deres skoletilbud. Jeg har selv sittet på foreldremøte og kjent raseriet når vi får beskjed om at det kanskje skal kuttes lærerstillinger på skolen der mine egne unger går. Dette er jo stikk i strid med de løftene statsministeren selv kom med i valgkampen, og det er ikke rart at foreldre, elever og lærere forventer en økning, en styrking, en forbedring innenfor skolesektoren og ikke det motsatte. Er det nå slik at statsministeren slår seg til ro med at dette er situasjonen rundt omkring i landets klasserom?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, statsministeren slår seg ikke til ro med det.

Som kjent er skolesektoren primært et kommunalt ansvar, men det henger bl.a. sammen med statlige overføringer innenfor inntektssystemet. Og vi skulle gjerne sett at de kunne ha vært større. De øker fra år til år. De øker også betydelig på neste års statsbudsjett. Men vi må innse at over flere år har neppe overføringene fra staten til kommunesektoren økt nok til å holde tritt med utgiftsprofilen i kommunesektoren og oppgaveøkningen, som til tider øker mer enn inntektsoverføringene. Og det er et problem. Det har i en del kommuner bl.a. gått ut over skolesektoren.

Nå skal en, for å være sannferdig i dette bildet, også gjøre oppmerksom på at Norge faktisk er av de land som bruker mest penger i skolen pr. elev. Det viser statistikken. Og det hører med i bildet. Men at noen kommuner nå har problemer i skolesektoren, erkjenner jeg.

Det pågår forhandlinger i Stortinget i disse dager, også om kommuneøkonomien. Vi er også villige til å drøfte denne posten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Det er jo spesielt å høre en statsminister gjentatte ganger sette sin lit til opposisjonen for å få gjennomført sin egen politikk, men la det ligge.

Situasjonen i Kommune-Norge er ganske dramatisk, og det er jeg glad for at statsministeren erkjenner. Det skyldes en kombinasjon av mange ting, men det skyldes først og fremst at overføringene fra staten er mangelfulle i forhold til de oppgavene som kommunene er satt til å løse. Dette smerter selvfølgelig alle de ulike partienes lokalpolitikere, for det er ikke mulig å innfri de forventningene og de selvfølgelige ønsker som befolkningen har når det gjelder skole, barnehager og omsorgssektoren.

80 pst. av landets kommuner må kutte i budsjettene til neste år. Og på toppen av det fikk finanskomiteen forrige dagen et brev fra finansminister Foss som sier at bare på årets budsjett er skatteinngangen 1 milliard kr mindre enn det man hadde forventet. På toppen av alle andre økninger får man altså 1 milliard kr mindre, som Regjeringen sier den ikke skal gjøre noe som helst med. Denne milliarden ekstra i mindre inntekter må kommunene i tillegg dekke av egne driftsbudsjett. Dette kan da umulig være i tråd med Bondeviks ønske. Denne milliarden kan vi få på plass i saldert budsjett. Vil han det?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nysalderingen av statsbudsjettet for 2002 skal drøftes her i Stortinget like før jul, så det kan vi da komme tilbake til.

Det er riktig at skatteinngangen for 2002 nå ser noe mindre ut enn det vi hadde prognoser for da vi la fram nasjonalbudsjettet, men den ser fortsatt ut til å bli noe høyere enn det en la til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, altså statsbudsjettet for det året vi snakker om, 2002.

Jeg setter ikke min lit til opposisjonen når det gjelder å få innfridd egne ønsker, men jeg setter faktisk min lit til at i hvert fall noen i opposisjonen, og forhåpentligvis tilstrekkelig mange, ser sitt ansvar for å få vedtatt et ansvarlig budsjett som kan trygge landets økonomi, styrke grunnlaget for arbeidsplassene og dempe presset på renten. Men vi kan ikke gjøre det på den måten SV har anbefalt, med masse skatter og avgifter som også vil slå negativt ut overfor bedrifter, og med en omgang med forsvarsbudsjettet som det i Stortinget heldigvis bare er SV som står for.

SV holder seg for øvrig innenfor de budsjettrammene vi har foreslått, men det er et par andre partier i Stortinget som ikke gjør det, og deres oppskrift kan vi derfor heller ikke følge.

Presidenten: Vidar Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Vidar Bjørnstad (A): Utdanningsministeren i Bondevik-regjeringen har uttalt at skolen har nok penger. Det er Arbeiderpartiet fullstendig uenig i når vi ser på den situasjonen som skolene opplever landet rundt, og hvor mange her har vist til de innspill vi har fått i forhold til nedlegging av skoler, kutt i materiellinnkjøp, kutt i lærerstillinger osv.

Arbeiderpartiet ønsker å satse på den offentlige fellesskolen, hvor 98 pst. av våre barn går. Regjeringen har valgt å kutte i forhold til den offentlige skolen, både i direkte bevilgninger og i kommuneøkonomien. Til tross for at det bare er 2 pst. av våre barn som går i private skoler, har regjeringen Bondevik, til tross for budsjettsituasjonen, funnet rom for en kraftig økning til private skoler på over 30 pst., dvs. over 400 mill. kr. Hvorfor velger Regjeringen bare å satse på et lite mindretall av barna i Norge?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det gjør vi selvsagt ikke. Samarbeidsregjeringen er for en sterk og god offentlig skole. Det er dels avhengig av direkte statlige bevilgninger over Utdanningsdepartementets budsjett, dels avhengig av kommuneøkonomien.

En god del kommuner sliter. Det erkjenner vi, og vi ønsker å bidra til å redusere det problemet. Men en skal ikke glemme at vi i den offentlige skolen i Norge har større bevilgninger pr. elev enn nesten alle andre land i verden. Så en skal ikke male et svart bilde når situasjonen og statistikken er slik. Men at det er problemer en god del steder, er vi kjent med.

Så blir det også helt galt å framstille det som at vi nå satser noe enormt på private skoler. Bevilgningsforslaget vedrørende private skoler følger av loven. Og vi må jo følge loven. Det er godkjent flere nye skoler siden sist, og da sier loven at de skal få sine utbetalinger.

Jeg har alltid undret meg over Arbeiderpartiets holdning til private skoler. Det er et supplement, og, som representanten Bjørnstad sier, meget beskjedent, så hvorfor vil Arbeiderpartiet at det skal være så lite støtte til de private skolene at bare folk med god råd får sende barna sine dit?

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt spørsmål går også til statsministeren. Det blir for så vidt en oppfølging av det temaet som nettopp har vært diskutert, for jeg synes det er et særdeles viktig tema.

Vi kan ikke stikke under stol at det nå er foreldre som hver dag opplever at skoletilbudet til ungene deres forringes. Det er unger som må bytte skole, klasser blir slått sammen og fylt opp til maksimal størrelse, grendeskoler legges ned, og så mange som 2 500 lærerstillinger kan nå komme til å forsvinne i skolen i det året som kommer. Dette er en dramatisk situasjon.

Jeg er for så vidt glad for at statsministeren sier at dette er Regjeringen opptatt av, men problemet er at Regjeringen ikke gjør noen ting med det. Og mitt spørsmål til statsministeren er: Kan ikke Regjeringen i det minste se på pensjonsavsetningene, som faktisk er avsetning til fond, og løfte dette ut av en fra før vanskelig kommuneøkonomi, slik at man kan rette opp noe av den situasjonen kommunene er i?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg opplyse representanten Enoksen om at det har vi faktisk gjort noe med. Kommunaldepartementet har sendt ut skriv til kommunene om regnskapsregler når det gjelder avsetning til KLP, hvor kommunene gis adgang til å gjøre dette over flere år, slik at den pressede økonomiske situasjonen som skyldtes økte krav fra KLP, altså pensjonskassen for kommunene, blir redusert. Så her spør representanten Enoksen om noe som vi allerede har truffet tiltak i forhold til. Hvis Enoksen mener at man skal løfte det helt ut av de kommunale regnskap, går man over på regnskapsmessige prinsipper i forhold til det å ha en forsikringskasse, som vil være ganske oppsiktsvekkende og helt nye, og som man i tilfelle måtte vurdere konsekvensene av, i tilfelle også for andre forsikringstakere enn kommunene.

Ingen av oss underslår at mange kommuner har betydelige økonomiske problemer. Jeg tror de fleste av oss har så pass nærkontakt med det livet at vi vet det. Vi vet at det også i noen tilfeller går ut over skolen, bl.a. fordi vi har måttet sette inn kraftige ressurser til en del øremerkede ordninger, ikke minst barnehagesektoren, som gjør at de frie midlene som skal brukes til skole, blir mindre. Det kan de som har vært med på dette i Stortinget, ikke underslå. Men på tross av det er vi i gang med en gjennomgang av kommuneøkonomien. Vi har den kontinuerlig til vurdering. Vi har det også i budsjettforhandlinger i Stortinget og er åpne for å drøfte slike spørsmål, men vi må også fastholde at norsk skole når det gjelder ressurstilgang er en av de aller beste i verden.

Odd Roger Enoksen (Sp): Først til pensjonsregningen. Det er riktig at Regjeringen har gjort noe med regnskapsreglene, men man oppnår kun én ting med det, og det er å pynte på resultatet for neste år og la kommunene skyve det framfor seg. Utbetalingene vil finne sted til neste år uavhengig av endringer som Regjeringen gjør i regnskapsreglene, og det er utbetalinger i krone og øre som betyr noe for kommunene, ikke hvordan man bokfører dette.

Så er det selvsagt riktig at vi bruker mye penger på skole, men det har sine grunner. En vesentlig årsak til det er bl.a. at vi har et spredt bosettingsmønster med mange små skoler med få elever i hver klasse. Ønsker statsministeren å beholde det bosettingsmønsteret, vil det koste penger. Det må vi erkjenne, og det vil koste mer penger enn det man bruker på skole i andre land. Men noe av hovedproblemet i forhold til den situasjonen kommunene er i nå, er at Regjeringen legger opp til en vekst i privat konsum som er sju ganger høyere enn vekst i offentlig konsum. Det kan Regjeringen gjøre noe med. Syns statsministeren det er forsvarlig å gi skattelettelser og sterk vekst i privat konsum i en situasjon hvor skolen bl.a. må betale prisen for dette?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror representanten Enoksen, som også har vært statsråd, vet at sammensetningen av det såkalte private konsumet bl.a. har sammenheng med hvor mange som er ute i arbeidslivet. Det har i stor grad sammenheng med lønnsoppgjør, og derfor er det også en del positive elementer som ligger bak den såkalte sterke stigningen i det private konsumet. Jeg er klar over at Senterpartiet når det gjelder offentlig konsum, etter hvert har fått et annet syn enn det stortingsflertallet har på det å ta ut avkastninger fra Petroleumsfondet. Så vidt jeg skjønner, har Senterpartiet levert inn et forslag som i klartekst sier at man kan bruke mye mer fra Petroleumsfondet til en del formål. Det er det Senterpartiet og Fremskrittspartiet som står for. Det får jeg registrere. Jeg kan ikke ta ansvaret for det, for jeg føler meg ganske trygg på at det ville sette i gang en pris- og rentekarusell som kom til å koste både kommunene, skolesektoren og alle de andre områdene som Enoksen er opptatt av, mye, mye mer enn det Senterpartiet vil bevilge mer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er vanskeleg å ta statsministeren si bekymring for skulesektoren og kvardagen for folk elles heilt på alvor når vi veit at han leier ei regjering som heilt bevisst har prioritert skattelette for folk med inntekter godt over 300 000 kr framfor å tilføra kommunane meir pengar. Det er jo det som gjer at det no kjem meldingar ikkje berre om reduksjon av 2 500 årsverk i skulen, men også om kutt i så basale tenester som dagtilbodet i psykiatri, stenging av eldresenter, ja til og med stenging av nye sjukeheimsplassar. No er det fleire parti her i Stortinget, Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV, som har teke til orde for ein opptrappingsplan over fleire år for å sikra kommunane betre økonomi, slik at dei betre kan sikra kvardagen for folk. Vil statsministeren ta eit slikt initiativ?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder det siste, kan jeg svare at som representanten Kleppa veldig godt vet, er det en konsultasjonsordning mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund om kommunesektorens økonomi i årene framover. Der kommer nok også dette spørsmålet opp. Det vil vi håndtere i ansvarlige drøftinger med Kommunenes Sentralforbund.

Representanten Kleppa sier at hun tar ikke min bekymring alvorlig. Jeg må nok si at det var et stivt stykke. Jeg tror jeg selv kan vurdere min egen bekymring eller mangel på sådan best, og den er til stede. Jeg reiser nok rundt i landet til å ta den inn over meg. Men jeg kan ikke følge Senterpartiets oppskrift som i realiteten ville bety å bruke mye mer penger over de offentlige budsjetter, med pris- og renteøkning som et sannsynlig resultat. Det skulle tatt seg godt ut overfor kommunene, hvor 1 pst. renteøkning betyr 800 mill. kr mer i utgifter, masse bedrifter som blir slått over ende, mange husholdningers økonomi som blir vanskeligere. Det vil jeg ikke være med på.

Når det gjelder skattelettelser, har de i veldig stor grad gått til bedriftene og næringslivet og også til lavtlønte ved økt minstefradrag.

Presidenten: Reidar Sandal – til oppfølgingsspørsmål.

Reidar Sandal (A): Ordføraren i Ålesund seier til ei avis i dag at han aldri har hatt slike vanskar i sin kommune som han vil få neste år. For lite pengar til kommunane fører særleg til at dei som er svakast og vanskelegast stilte, blir sterkast ramma. Det gjeld elevar som har behov for særleg hjelp i opplæringa og behov for spesialopplæring, og det gjeld eldre personar i kommunane som kjem til å få mindre og dårlegare omsorg i året som kjem.

Statsministeren har tidlegare i denne spontanspørjetimen snakka om at han ikkje kan ta ansvar for ei ugunstig og negativ utvikling. Då er spørsmålet mitt til statsministeren: Kan statsministeren ta ansvar for denne negative utviklinga for mange unge og eldre i kommunane våre i året som kjem?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har også hørt både den omtalte ordføreren fra Ålesund – han er fra mitt eget valgdistrikt – og andre komme med slike bekymrede uttalelser. Det er også noe av bakgrunnen for det jeg har sagt tidligere i denne spontanspørretimen.

Det må nok også i rettferdighetens navn sies at dette ikke er en helt ny type utsagn. Også da representanten Sandal satt i regjering, var det mange meget bekymrede ordførere, også fra Arbeiderpartiet, som uttalte lignende ting. Det er ikke til forsvar for det som er situasjonen i dag, men det kan kanskje være nyttig av og til å friske opp hukommelsen litt. Det var til og med snakk om et opprør i arbeiderpartiregjeringens tid.

Derfor vil vi jobbe også med kommuneøkonomien framover, enten det er i budsjettforhandlinger i Stortinget eller det er for de kommende år. Jeg står oppreist på den profilen dette budsjettet har – en kraftig økning av støtten til barnefamiliene, den sterkeste satsing på å bekjempe fattigdom i Norge som vi noen gang har hatt, en klar helseprofil på budsjettet, med milliarduttellinger i økning, og en sterk miljøprofil.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Hvis statsministeren ikke vil ta ordførernes bekymring på alvor, burde han kanskje ta foreldrenes bekymring på alvor. Det er mange foreldre nå som får beskjed om at all tilpasset opplæring i grunnskolen blir borte. Nå blir det slik som da Bondevik og jeg gikk på skolen: én lærer, én klasse – alle skal lære akkurat det samme på én gang. Da vet vi at det er veldig mange elever som ikke får den opplæringen de trenger. Det er en bekymring som jeg savner at statsministeren tar alvorlig innover seg. Det er ikke nok å sjonglere med tall hit og dit og si at nå er det så mye der og så mye der, og vi har ikke råd. Dette er jo et verdispørsmål. Setter vi ikke såpass pris på barna at vi syns at opplæring er viktigere enn å gi skattelette til den gjengen som sitter her, og til samtlige millionærer i Norges land?

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om hvilken «gjeng» det ble siktet til, men overlater til statsministeren å tolke spørsmålet. (Munterhet i salen)

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skal ikke bruke et så uærbødig uttrykk om representanten Andersen og andre som hun selv nå gjorde.

En gjentatt påstand om at statsministeren ikke tar ordførernes bekymring på alvor, blir ikke riktigere om også representanten Andersen nå repeterer den. Jeg har sagt og bedt om å bli trodd på at vi tar den bekymringen på alvor. Da ber jeg om at man slutter å gjenta en feilaktig påstand.

Jeg tar også foreldrenes bekymring på alvor. Jeg har faktisk i løpet av de siste ukene vært rundt og besøkt skoler i Kommune-Norge, og vet at skolen er helt annerledes enn da vi to gikk på den. Det er stort sett slutt på dette med én lærer, én klasse – selv om jeg også tror barna har behov for en gruppetilhørighet og en trygg ramme omkring seg. Det er mye mer fleksible ordninger, det er flere lærere i skolen enn i vår tid, og det er en mer spennende undervisning og en mer tilrettelagt undervisning, også for dem som trenger det. Det tror jeg fortsatt kommer til å være situasjonen. I noen kommuner har de også problemer med en del av disse tilbudene. Det tar vi faktisk på alvor, og vår økonomiske politikk er rettet inn på også å trygge kommunenes økonomi, ikke å gi dem økte renteutgifter.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det sikkert er en fordel om alle holder styr på sine egne bekymringer til enhver tid, da ville man ikke behøve å bekymre seg for andres bekymringer.

Per Sandberg – til siste oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP): Jeg er enig med statsministeren i at man skal være litt forsiktig med å tegne et bastant bilde av kommuneøkonomien, for det er nok store forskjeller ute og går. Jeg syns også det er interessant at statsministeren peker på de budsjettforhandlingene som foregår i Stortinget nå, og at også kommuneøkonomien skulle være en del av det, når vi vet at Kristelig Folkeparti har en skriftlig avtale med Fremskrittspartiet her i huset når det gjelder kommuneøkonomien for 2003.

For kommuneøkonomien er nok gjelden et større problem enn inntektene, så jeg tror vi har et utgiftsproblem i stedet for et inntektsproblem. Det er også interessant å utfordre statsministeren når han sier at Regjeringen hele tiden har kommuneøkonomien opp til vurdering: Kunne det vært mulig å ta en vurdering opp mot den gjelden som kommunene har knyttet til statlige reformer gjennom de siste tiårene, etter at staten ikke har finansiert reformene fullt ut?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror representanten Sandberg har rett i at den gjeld som mange kommuner i dag har, er et kjempeproblem for dem, for det krever selvfølgelig veldig mye tilbakebetaling. Det er derfor det er så viktig å føre en politikk som ikke øker denne gjeldsbyrden, noe som vil skje hvis vi fører en økonomisk politikk som fører til økt rente. For hver prosent økt rente vi eventuelt måtte få, vil det koste kommunesektoren 800 mill. kr. Og med allerede stor gjeldsbyrde er det uheldig. Det er det vi da bl.a. også søker å minne Fremskrittspartiet om, at det nå ikke må føres en økonomisk politikk som vil øke dette gjeldsproblemet.

Når det gjelder kommuneøkonomien, er vi klar over de avtaler vi har inngått, og skal etterleve dem. Når det gjelder presidentens bemerkning om bekymring, er jeg absolutt bekymret for kommuneøkonomien, men jeg velger nå også å se de lyse sider, både ved livet og budsjettet. Det er veldig mange lyse sider ved forslaget til statsbudsjett for neste år som jeg kanskje hadde håpet at noen av og til var innom, i stedet for å tegne et helsvart bilde som blir fullstendig misvisende.

Presidenten: Det var ikke presidentens mening å oppfordre til en økning av bekymringsvolumet. Det er stort nok.

Siste hovedspørsmål i den muntlige spørretimen blir stilt av Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsministeren. Statsministeren har i dag sagt at han er bekymret for situasjonen på arbeidsmarkedet, men til tross for det har vi ikke sett så veldig mange konkrete tiltak for å bøte på det.

For kort tid siden besøkte statsministeren Jordan tannbørstefabrikk på Flisa, hvor mange nå mister jobben fordi store deler av produksjonen flyttes ut av landet. Det var et besøk som skapte forventninger. Mange av dem som mister jobben, har jobbet store deler av sitt voksne liv der. Det er en region med et meget ensidig næringsgrunnlag, som betyr at det er vanskelig å få seg andre jobber, og at man dermed må være forberedt på å omskolere seg for å ha sjansen til å komme over i et annet arbeid. Men da må de ha et økonomisk grunnlag for å greie det. Situasjonen i Solør-regionen og en del andre regioner akkurat nå om dagen er utrolig kritisk og vanskelig. Et ønske fra de oppsagte er at man kan få lov til å beholde dagpengene sine mens man omskolerer seg til et annet arbeid. Det er et krav og et ønske som Arbeiderpartiet støtter, fordi regionen er i en så spesiell situasjon. Støtter statsministeren dette?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er riktig at jeg var på besøk i Solør-regionen, og det gav meg også et interessant innblikk både i kommuneøkonomi og i en region som er nokså hardt utsatt når det gjelder arbeidsplasser.

La meg først si at det som var gjennomgangsmelodien da jeg møtte representanter for bedriftene i Solør-regionen, var: Vær så snill, få vedtatt et budsjett som demper presset på rente- og kronekurs, for det er nå vårt hovedproblem! Det var faktisk budskapet. Det har Regjeringen lagt fram forslag til, og vi har invitert Arbeiderpartiet til å være med og vedta et budsjett innenfor disse ansvarlige rammer, men med vilje til å omdisponere innenfor dem.

Når det så gjaldt forholdet mellom dagpenger og utdanning, er det riktig at det ble tatt opp med meg. Jeg sa, som sant var, at den saken var til behandling i departementet – altså til vurdering, at vi skulle vurdere det. Den vurderingen er nå gjennomført, og de har kommet til at det forslaget som det her konkret var tale om, med en kombinasjon av dagpenger og en så vidt lang utdanning som det her var spørsmål om, ikke er forenlig med det regelverket som er fastlagt. Og det har de da måttet meddele søkerne. Så den kombinasjonen som det her var søkt om, er ifølge departementet ikke mulig innenfor dagens regelverk.

Sylvia Brustad (A): Olof Palme sa en gang at politikk er å ville. Jeg mener at dette også handler om å ville. Det er faktisk slik at i andre deler av landet som har vært i tilsvarende situasjoner, hvor så mange har mistet jobben på én gang og hvor det er et så ensidig næringsgrunnlag, har en, hvis en har vist vilje til det, også kunnet gå inn og gjøre denne typen ting.

For meg er det ukjent at dette skal være knyttet til veldig lange utdanninger for flertallet av dem som er oppsagt. Nei, det er ikke det det er snakk om. For mange av dem er det ikke snakk om lange utdanninger, men de må ha noe for å komme over i et annet arbeid. I så fall er alternativet for mange av dem sosialkontoret, og det betyr at de ikke kommer over i noe annet arbeid.

Jeg vil så sterkt jeg kan, appellere til at statsministeren går gjennom denne saken en gang til. Vi har greid å sette inn særskilte tiltak overfor verftsindustrien, som har vært nødvendig i visse situasjoner. Vi må også greie å gjøre særskilte ting når det gjelder innlandet, når det er nødvendig. Statsministeren har skapt en del forventninger som han nå ikke innfrir, og jeg vil håpe at han vurderer saken en gang til.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ikke grunnlag for å si, ut fra det som jeg uttalte da jeg var i Solør, at jeg har skapt forventinger som ikke innfris. Det jeg sa, var at saken var til behandling i departementet, og at den skulle vurderes på det grunnlag. Det er gjort. Og jeg regner med at Sylvia Brustad, som selv har vært statsråd, også vil erkjenne at en statsminister ikke kan sette et regelverk til side når det ansvarlige departementet sier at dette kan vi ikke forene med dagens regelverk. En statsminister kan ikke bare med et pennestrøk si at det bryr vi oss ikke om. For jeg antar at dette regelverket er utarbeidet etter nøye vurdering.

Jeg vet ikke hvor lange alle disse aktuelle utdanningene er, så jeg vil ikke generelt karakterisere dem som veldig lange utdanninger. Men jeg kan ikke drive saksbehandling i slike saker på Statsministerens kontor eller over Stortingets talersol. Etter hva jeg har fått opplyst fra departementet – og det er en statsminister helt avhengig av – har de kommet til at søknaden ikke var forenlig med regelverket for dagpengene. Det må jeg forholde meg til. Jeg skal gjerne be statsråden se på det på nytt, men jeg skjønner at de har vurdert det ganske grundig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A): Vi får også mange meldinger om hjørnesteinsbedrifter langs kysten som sliter. Konkursene i Myre Fiskeindustri i Nordland og Sunnmørsfisk på Sunnmøre for kort tiden siden er eksempler på hvordan situasjonen er. Bare i Nord-Norge har minst 25 fiskeribedrifter vært nødt til å gi opp hittil i år. Hva slags plan har statsministeren for disse lokalsamfunnene og for dem som mister jobben i slike ensidige fiskeriområder?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Fiskerisektoren er jo blant vekstnæringene i Norge, og det har skjedd utrolig mye positivt langs kysten i de senere år for økt sysselsetting innenfor fiskeribransjen og ikke minst innenfor fiskeindustrien. De er også veldig eksportavhengige. Veldig mye av disse produktene går jo som kjent ut av landet, gledeligvis, og de rammes nå også av problemer for våre eksportnæringer, som henger sammen med den høye kronekursen, som igjen henger sammen med den høye renten. Så jeg gjentar – selv om noen synes at jeg gjør det til det kjedsommelige, men jeg gjør det fordi det er så viktig – at det aller viktigste vi kan gjøre overfor dem nå, er å føre en økonomisk politikk som demper disse problemer med kronekurs og rente. Det har Regjeringen lagt opp til, og vi håper det blir resultatet også etter behandlingen av budsjettet i Stortinget.

Vår fiskeriminister er i kontinuerlig kontakt med bransjen og vurderer tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Men å gå inn med selektiv bransjestøtte tror jeg ikke er riktig, verken overfor denne eller andre næringer.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Hvis regelverket for å kunne kombinere ledighetstrygd og nødvendig kompetanseheving for å få jobb igjen står i veien for fornuftige og vettuge løsninger som vil fungere, synes jeg det er veldig underlig at statsministeren og Regjeringen ikke ser ut til å ha evne og vilje til å forandre på et slikt regelverk. Så det må vel være noe annet som ligger bak når man ikke vil gjøre dette. Det kunne jeg godt tenke meg å spørre statsministeren om, for det kan jo ikke være noe galt i det å gi folk som har blitt arbeidsledige, og som trenger noe kompetanseheving, hjelp til å kunne komme over i jobb igjen. Hva i så fall er det som er galt med det? Og hvis statsministeren er enig i at det ikke er noe galt i det –det har vært gjort andre steder i landet – ja, er det da sånn at dette bare skal få lov til å skje andre steder i landet, og ikke i innlandet? For det er faktisk det inntrykket vi nå står igjen med, at statsministeren tror mer på reglene enn på folkevettet og på det som er fornuftig, og at dette har vært mulig noen steder i landet, men når det skjer i innlandet, er det helt umulig.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg får da opplyse følgende: Arbeids- og administrasjonsministeren har opplyst at han ikke kan tilrå iverksettelsen av forsøket når det gjelder punktet om å gi mulighet for å beholde dagpenger under utdanning, fordi det vil være i strid med formålet med dagpenger under arbeidsledighet, som jo er en inntektssikring ved arbeidsledighet. Dagpengene skal ikke finansiere ordinær utdanning. Det ville i tilfelle være et unntak fra sentrale vilkår for rett til dagpengene. En statsminister må forholde seg til det. Det er ikke sikkert at regelverket er i strid med folkevettet. En må ikke ha som utgangspunkt at det er enten folkevett eller regelverk. Jeg regner med at representanten Andersen er enig i at en statsminister ikke kan stå på talerstolen og bare sette en strek over et vel utarbeidet og gjennomtenkt regelverk. Hvorvidt dette har vært gjort andre steder, må jeg i tilfelle sjekke i departementet.

Regjeringen er opptatt av å bidra til tiltak i Solør og Glåmdalsregionen. Regionen har omstillingsstatus. Totalt vil staten bidra med 30 mill. kr i omstillingsmidler i regionen fram til 2003. Det er stilt ytterligere 5 mill. kr til rådighet i 2002 til Våler og Kongsvinger. I løpet av en tiårsperiode vil denne regionen ha mottatt 50 mill. kr i statlige omstillingsmidler.

Jeg bare nevner dette for å vise at vi er opptatt av den prekære situasjonen i Solør-regionen – og gjør noe.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.