Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten May Hansen til barne- og familieministeren, vil
bli besvart av helseministeren på vegne
av barne- og familieministeren.
May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Barne- og familiedepartementet har
lagt til rette for MST-team rundt i fylkene. MST har som mål å gi
hjelp til foreldre og lærere til å håndtere
og løse atferdsproblemer hos ungdom i hjemmet
og i lokalmiljøet. En del av finansieringen var psykiatrimidler,
som nå er trukket ut. For Østfold sin del betyr dette bortfall
på 3,4 mill. i 2003. Dette betyr at det ikke
er mulig å videreføre og videreutvikle dette viktige
arbeidet.
Hva vil statsråden gjøre
for å få til en videreføring?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg besvarer altså spørsmålet
på vegne av barne- og familieministeren.
Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet,
det tidligere Sosial- og helsedepartementet, har siden 1999 samarbeidet
om å gjennomføre behandlingsmetoden Multisystemic
Therapy, MST, som er rettet mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer
og deres familier. Ofte er det snakk om ungdom
som ellers ville blitt plassert på institusjon. Metoden
innebærer et intensivt fire–seks måneders
behandlingsopplegg, utført i hjemmet og nærmiljøet,
med daglig kontakt mellom terapeut og familie. MST-metoden
er utviklet ved Medical University of South Carolina, og evaluering
fra USA har vist gode resultater. Dette blir nå bekreftet
gjennom den norske evalueringen, som utføres
ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis
ved Psykologisk institutt i Oslo. Senteret har også ansvaret
for opplæring av terapeuter i fylkene. Det er etablert
25 MST-team i 17 fylker, og mer enn 600 familier har gjennomgått
MST-behandling. Opplæringen av terapeutene er finansiert
over Barne- og familiedepartementets budsjett, mens driften av
MST-teamene er finansiert av fylkeskommunene. Teamene er organisatorisk
tilknyttet det fylkeskommunale barnevernet.
Det er mange samarbeidsflater mellom
barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien, og det bør være
det. For barn og unge med sammensatte problemer
er det avgjørende at de to tjenestene samarbeider og er
samordnet i det tilbudet som ytes. Poliklinikkene innen
psykisk helsevern for barn og unge må styrke
samarbeidet med bl.a. barnevernet, og en del
av kapasitetsveksten må skje ved at det ytes konsultasjon
og veiledning til samarbeidende tjenester. I Opptrappingsplan for
psykisk helse og i rundskriv til kommunene og til sykehusene
er behovet for å styrke samarbeidet mellom
barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien
tatt opp.
Østfold fylkeskommune har tidligere tatt opp
spørsmålet med Helsedepartementet om det økonomiske
samarbeidet mellom barnevernet og
barne- og ungdomspsykiatrien. Helsedepartementet har i et brev til
Østfold fylkeskommune og Helse Øst forutsatt at de nødvendige
tiltak følges opp fra begge parter overfor de aktuelle klienter.
Helse Øst har redegjort for departementet om at samarbeidet mellom
barne- og ungdomspsykiatrien
og barnevernet ikke skal trappes ned, men at samarbeidet må være
på det faglige plan og ikke gjennom overføring av økonomiske
midler. Jeg forutsetter at det nødvendige samarbeid mellom
barne- og ungdomspsykiatrien
og barnevernet, som bl.a. er beskrevet i sentrale helsepolitiske
dokumenter, følges opp på en god måte
og med hensynet til de aktuelle ungdommene som det sentrale. De
politiske signalene er tydelige. Det skal samarbeides, og det skal samarbeides
tettere. Men det foreligger altså ikke
noe pålegg om at foretakene skal overføre midler
fra psykiatriplanen til tiltak i barnevernet.
I Østfold er det for tiden ett MST-team. MST-tilbudet i
Østfold bør opprettholdes, som i de andre fylkeskommunene.
Helse Øst og Østfold fylkeskommune bør finne en løsning
slik at det blir mulig. Begge departementer vil følge utviklingen
og vurdere tiltak dersom det blir nødvendig.
May Hansen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er jo en del problemer
med økonomien både i kommuner og fylker.
Alvorlige atferdsproblemer er vanskelige å behandle.
Å øke innsatsen når det gjelder det forebyggende
arbeid for barn og unge og deres familier, er
nødvendig og meget ressursbesparende.
St.meld. nr. 40 for 2001–2002, som
skal behandles rett over jul, legger stor vekt på at ressurser
må settes inn i familien. Det er Regjeringas klare signal
at institusjoner skal brukes i avgrenset grad. MST er, som statsråden
sier, en metode som erfaringsmessig har god effekt. I St.meld. nr.
40 sier Barne- og familiedepartementet at MST skal bli
så godt utbygd at alle med atferdsproblemer skal
få et tilbud om denne behandlingsformen. Hvor i all verden
skal disse midlene komme fra? Det ligger ikke noen
føringer inne i St.meld. nr. 40, og psykiatrimidlene
er trukket ut fra dette teamet i Østfold.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at dette tilbudet er et ønsket
og villet tilbud. Derfor har det vært en klar satsing fra
Barne- og familiedepartementets side på oppbyggingen
av dette, der opplæringen er finansiert av staten, mens
driften av teamene er finansiert av fylkeskommunene. Dette er en
del av fylkeskommunenes ansvar for barnevernet.
I Østfold har fylkeskommunen brukt av øremerkede psykiatrimidler
til barnevernet. De har overført penger fra Opptrappingsplan
for psykisk helse til det fylkeskommunale barnevernet. Den muligheten
har også det regionale
helseforetaket, men de har ingen instruks eller pålegg
om å gjøre det. Derimot har de en klar forventning om
sammen med fylkeskommunen å søke å finne
en løsning slik at dette teamet kan opprettholdes. Begge
de berørte departementer vil følge med på hvordan
den prosessen går.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg vil vri siste spørsmål
litt. Tverrfaglig samarbeid legges det stor
vekt på i St.meld. nr. 40. Kommuner og fylker pålegges
på tvers av etater å samarbeide for å få til et
bedre nettverk rundt barn og unge – sterke
føringer fra sentralt hold.
Den skremmende utviklingen med gjengvold og
jentevold krever handling. Vi har i friskt minne et godt
eksempel fra Moss i forrige uke. Når
skal departementene samarbeide helhetlig om tiltak for barn og unge
og se konsekvensene av sin egen politikk? Man pålegger
nye tiltak hele tiden, fra det ene departementet og fra
det andre departementet, mens man ikke legger
de samme påleggene på f.eks. helseforetakene,
som statsråden sier. Man legger ikke press på dem
for å ivareta denne biten når det gjelder
MST. Hvem er det egentlig som har ansvar for at barns rett til rett
hjelp blir ivaretatt? Er det Barne- og familiedepartementet, eller
er det Helsedepartementet? Når skal man begynne det samarbeidet
på departementsnivå?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det samarbeidet på departementsnivå har
begynt for lenge siden, og det er ganske intensivt i forhold
til de målgruppene som trenger sammensatte tjenester, hvor
ansvaret ligger i forskjellige samfunnssektorer eller
departementer og etater.
Det er ikke vanskelig å få øye
på trekk ved situasjonen som tilsier at samarbeidet
kan bli bedre. Men det er jo fullstendig feil av representanten
Hansen, i hvert fall ut fra det svaret jeg har gitt her i dag, å si
at det ikke legges press på helseforetaket for å komme
fram til en løsning. Det svaret jeg har gitt her i dag,
er uttrykk for et slikt press.