Berit Brørby (A) (ordfører for saken):Den rapporten som kontrollkomiteen har hatt til behandling, tar for seg integreringen av miljøhensyn i NORAD- finansierte bistandstiltak og hvilke resultater dette arbeidet kan vise til. Gjennomgangen er basert på elleve bistandstiltak i Tanzania og Sri Lanka under resultatområdene økonomisk og sosial utvikling. Videre er ODA-godkjent bistand for perioden 1998-2000 gjennomgått for å vise volum og tematisk og geografisk innretning.

Undersøkelsen viser at bevilgningene til miljørettet bistand har ligget på et veldig høyt nivå, og i 2000 ble hele 11 pst. av de norske bistandskronene benyttet til slik bistand. Men det har altså ikke vært mulig å få fram hvorledes bistanden fordeler seg på de fire hovedtemaer som Stortinget tidligere har vedtatt at den miljørettede bistanden skal konsentreres om, og det har heller ikke vært mulig å skaffe en oversikt over hvor stor andel av bistanden som går med til å hindre miljøforringelse. Når dette er tilfellet, og det er ingen som bestrider det, er det rett og slett ikke godt nok at departementet ikke har orientert Stortinget om dette.

Riksrevisjonen stiller også et berettiget spørsmål om rapporteringen om miljørettet bistand tilbake til Stortinget gir tilfredsstillende informasjon om det som er oppnådd, og hva midlene faktisk er brukt til. Flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, har merket seg departementets svar og forutsetter at det nå settes fortgang i arbeidet for å framskaffe den informasjonen som komiteen og Riksrevisjonen har påpekt ønskeligheten av.

Det er ikke bra nok når Riksrevisjonen kan opplyse at det i tre av fire avsluttede tiltak ikke har vært mulig å finne spor av at miljøhensyn har vært ivaretatt slik forutsetningene har vært. Jeg har også merket meg at Utenriksdepartementet vil benytte innspill fra Riksrevisjonens rapport i det videre arbeidet.

Videre har jeg også notert den uenighet det er mellom departementet og Riksrevisjonen om hvilket ansvar NORAD skal ha for kontroll og dokumentering av miljøhensyn når mottakerlandene i tråd med prinsippet om mottakeransvar har ansvaret for tiltaket. Jeg tror at det med litt velvilje må være mulig å komme til enighet om spillereglene for dette.

Oppsummert vil jeg si at rapporten peker på viktige forhold som det må tas tak i, og jeg forutsetter at Riksrevisjonen følger saken og gir tilbakemelding til komiteen dersom forholdene ikke er brakt i orden i løpet av forholdsvis kort tid.

Modulf Aukan (KrF): Å gjennomføra forvaltingsrapportar om effekten av miljøretta bistand er viktig for at Stortinget skal kunna danna seg eit bilete av om resultata vart slik som venta. Det vil alltid vera ei avveging i høve til kor mykje ressursar ein skal bruka på slik etterkontroll. Det må vera eit rimeleg forhold mellom å setja inn ressursar og den forbetringa ein kan dokumentera som resultat av kontrollen.

For å få best mogleg samanlikningsgrunnlag av effekten av denne typen bistand mellom dei forskjellige landa er det fornuftig å bruka felles OECD-/DAC-kodar og på den måten ha felles målsetjingar å halda resultata opp mot.

FN har sett internasjonale mål for arbeidet mot ei globalt berekraftig utvikling. Noregs bidrag til ei slik utvikling må kunna målast på ein forståeleg måte, slik at den innsatsen Noreg bidreg med, vert synleg for Stortinget og for folk flest. Det vil vera avgjerande for folks haldning til denne bistanden i tida som kjem.

Det er ikkje tvil om at dette er ei pedagogisk oppgåve samtidig som det er ei systemteknisk utfordring. Komiteen var på komitereise bl.a. i Bangladesh, og der vart det tydeleg understreka – i alle fall oppfatta eg det slik – at det vert lagt stor vekt på miljøaspektet.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Riksrevisjonen har i sin rapport om miljørettet bistand i perioden 1998–2000 påpekt betydelige svakheter, bl.a. når det gjelder den overordnede rapporteringen.

Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre forvaltningen av norsk bistand. Vi ønsker også å gi Stortinget og den norske offentligheten et så godt bilde som overhodet mulig av innsatsen og hvordan denne bidrar til internasjonal fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling, og her vil Riksrevisjonens rapport være til god hjelp.

Jeg ønsker å understreke at statistikken over norsk miljørettet bistand generelt er god. Norsk bistandsstatistikk baserer seg i all hovedsak på internasjonale statistikkoder som er utarbeidet av OECDs utviklingskomite, DAC. Det er slik det bør være. DACs sektorkoder gir oss mulighet til å lage oversikter over spesifikke miljøtiltak. I tillegg har vi på norsk side også en markør som gjør det mulig å føre statistikk over tiltak hvor miljø inngår som en integrert del av større tiltak. Det kan imidlertid være en utfordring å gjøre bedre bruk av statistikkbasen i rapporteringen. Dette er noe vi vil se nærmere på.

Jeg noterer meg at kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall mener at statsråden på eget initiativ burde ha oversendt Stortinget informasjon om at det ikke har latt seg gjøre å foreta en kvantitativ fordeling av den miljørettede bistanden i forhold til de temaer som ble nedfelt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 for 1995-1996. Jeg kan si meg enig i dette.

Vanskeligheten har sin bakgrunn i – og dette var representanten Aukan inne på – at de internasjonale kodene for fordeling og rapportering, DAC-kodene, bare i begrenset grad samsvarer med de fire områdene for norsk miljørettet bistand, slik de hos oss er nedfelt i nevnte stortingsmelding.

Et alternativ kan være å formulere målene for norsk miljørettet bistand slik at DAC-kodene kan brukes til å dokumentere hvor mye bistandsmidler som brukes til oppfølging av de ulike politiske føringene. I denne sammenheng bør det også vurderes hvordan de norske politiske føringene kan legges tettere opp mot tusenårsmålene. For å bedre rapporteringen bør det i tillegg vurderes hvordan den eksisterende statistikkbasen kan utnyttes bedre, og hvordan også den kvalitative rapporteringen i forhold til bruken av bistandsmidler til miljøformål kan forbedres.

Vi ser nå nærmere på hva de ulike tilnærmingene vil gi i form av ny og pålitelig informasjon i forhold til ressursbruken. Dette er blant de spørsmålene vi vil ta opp i diskusjonen mellom departementet og NORAD når status for oppfølging av Riksrevisjonens påpekninger skal drøftes i etatsstyringsmøtet som skal avholdes i begynnelsen av mars.

Selv om utviklingen internasjonalt går i retning av felles planlegging og felles rapportering – og det vil jeg understreke – vil det uansett være en stor utfordring for oss å bedre den overordnede rapporteringen til Stortinget. Det er nylig nedsatt en arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som skal arbeide med dette, med sikte på å få til forbedringer allerede i 2004-budsjettet. Det vil være et første skritt. Det vil trolig først og fremst være i senere budsjetter vi vil kunne få på plass et tilfredsstillende rapporteringssystem. Vi vil ta med Riksrevisjonens rapporter i dette arbeidet.

Riksrevisjonens rapporter er et viktig verktøy i arbeidet med å forbedre forvaltningen av norsk bistand, og alle sentrale påpekninger i Riksrevisjonens gjennomgang av miljørettet bistand vil bli tatt opp i den videre dialogen med NORAD.

Avslutningsvis vil jeg vise til at NORAD har en omfattende bistandshåndbok som skal legge til rette for sikring av kvalitet i utviklingsarbeidet. Den inneholder også krav til vurdering av bærekraftselementer, herunder miljø. Som en oppfølging av Riksrevisjonens påpekninger på dette punkt har NORAD satt i gang et arbeid for å innarbeide klarere instrukser i bistandshåndboken, samtidig som det utarbeides et klart og lettfattelig miljøvedlegg til håndboken. Det skal ikke være rom for tvil om hva grunnleggende krav til forvaltning av norske bistandsmidler er. Det opplegget NORAD nå arbeider med, er i stor grad basert på et omfattende arbeid foretatt av SIDA i Sverige, og opplegget planlegges ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av våren.

Jeg vil avslutte med å gjenta at jeg anser Riksrevisjonens rapport for å være et meget nyttig redskap i vårt videre arbeid med å tilrettelegge for relevant og dekkende informasjon til Stortinget og til samfunnet for øvrig.

Martin Engeset (H): Jeg er glad for statsrådens understreking av at Riksrevisjonens arbeid og rapport vil bli lagt vekt på i oppfølgingen og arbeidet fremover. Det har jeg for så vidt aldri vært i tvil om at ville bli gjort, men det er greit at det blir sagt så tydelig fra denne talerstol.

Ellers har jeg lyst til bare kort å fremheve et poeng som vi har kommet med i innstillingen, nemlig diskusjonen om årsak-virkningsammenhenger i forhold til bistand. Det er et problem som viser seg ofte, ikke bare i bistandspolitikken, men også på mange andre samfunnsområder. Full kunnskap om et bistandsprosjekts virkning er det vanskelig å få. Skulle man tenke seg at man skulle få full kunnskap og viten om den faktiske effekten av et bistandsprosjekt, måtte man faktisk se for seg at bistandsprosjektet ikke var blitt gjennomført, og målt situasjonen i dag opp mot en situasjon hvor man ikke hadde gjennomført det. Man vil aldri kunne bevise fullt ut hva som skyldes hva, årsak og virkning, eller kall det gjerne høna og egget.

Fra Høyre og Kristelig Folkepartis side legger vi i innstillingen vekt på at det er vanskelig å måle effekter av bistand ved å tilbakeføre det til enkelte prosjekter, organisasjoner eller giverland. Ikke minst er dette vanskelig fordi det ofte er mange giverland involvert. Landenes egen politikk og bestrebelser for en bedre utvikling gir resultater, og hva som er hva, er ofte vanskelig å vise. Men jeg tror at med det arbeidet som er gjort av Riksrevisjonen, og departementets oppfølging, vil vi bli i stadig bedre stand til å kunne gi bedre svar på også dette. Men det er alltid en avveining mellom hvilket byråkrati og rapporteringssystem som skal bygges opp, og utnyttelsen av pengene i forhold til å nå dem som virkelig trenger det. Det ble fra Modulf Aukans side referert til vår studietur til Bangladesh. Den var meget interessant, og det kom veldig tydelig frem hos dem vi møtte der, både norske myndigheters representanter og det lokale miljøet, at akkurat denne problemstillingen ble tatt på alvor, men at dette var problematisk. Men det var iallfall ingen tvil om at den tilbakemeldingen vi fikk, var at norske myndigheter fulgte godt med på hvordan pengene ble anvendt, og at det ikke var noen mangel på kontroll og oppfølging av disse temaene. Det var på mange måter en meget nyttig studietur og meget interessant, og det har vært meget relevant i forhold til den saken som vi nå behandler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.