Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Torstein Rudihagen til finansministeren, vil
bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.
Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande
spørsmål:
«Et asylmottak brenner ned i Gausdal,
og ifølge avisa Gudbrandsdølen Dagningen uttaler
eieren at ingen norske forsikringsselskap ville forsikre
bygget pga. driftsformen. Ifølge samme avis har også en
annen utleier til et asylmottak på Lillehammer samme problemet.
Det blir rettet fokus mot myndighetene, som oppretter asyl- og flyktningmottak
samtidig som en godtar at forsikringsselskap nekter å forsikre
bygga.
Opptrer selskapene i tråd med lovgivningen,
og er det behov for lovendringer her?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ikke grunnlag for å kommentere
de aktuelle sakene som representanten refererer til.
Forsikringsselskapene har i dag ingen generell
plikt til å inngå avtale om forsikring. Det lovutvalget
som forberedte forsikringsavtaleloven av 1989, vurderte om det burde
foreslå en alminnelig regel om rett til forsikring, eller
med andre ord en plikt for selskapene til å inngå en avtale
om forsikring. Utvalget fant imidlertid ikke grunn til å foreslå det,
og loven har dermed ikke noen slik regel. Annerledes
stiller det seg på et område hvor forsikring
er obligatorisk, som etter bilansvarsloven. Med hjemmel
i § 2 i pristiltaksloven av 1993 kan dessuten
Konkurransetilsynet gripe inn mot en nektelse av å inngå forsikringsavtale
som er urimelig av konkurransehensyn. Det er lite avklart
om det i enkelte tilfeller i tillegg kan oppstilles en plikt til å inngå forsikringsavtale
på ulovfestet grunnlag.
Spørsmålet om en plikt til å inngå forsikringsavtale
er senere vurdert i en offentlig utredning, NOU 2000:23, med sikte
på personforsikring og helseopplysninger. Flertallet i
dette utvalget foreslår en regel om plikt til å begrunne
et avslag om personforsikring, og at selskapet plikter å tilby
forsikring hvis avslaget bygger på helseopplysninger
som forsikringsselskapet ikke kan kreve. Denne utredningen
er nå under oppfølging i Justisdepartementet.
Forslaget vil imidlertid ikke ha noe direkte å si for
skadeforsikring, som representantens spørsmål
gjelder.
Slik jeg ser det nå, gir ikke
denne saken alene tilstrekkelig grunn til å reise spørsmål
om å innføre en generell regel om plikt
for forsikringsselskapene til å tilby avtale om skadeforsikring.
Hvilke vilkår – medregnet forsikringspremie – som
selskapet kan sette for å inngå forsikringsavtale,
vil i alle tilfelle være avhengig av
den aktuelle skaderisikoen.
De aktuelle forsikringsbehov bør selvsagt være
brakt i orden før et asyl- eller flyktningmottak
blir etablert. Dette er i første rekke et forhold mellom
bygningenes eier og forsikringsselskapet. Avslår
selskapet å tilby forsikring, kan det være
fordi de anser skaderisikoen for høy. Det naturlige er
da at eieren treffer tiltak for å redusere skaderisikoen, eller
avstår fra å gi anbud til innvandringsmyndighetene
på å bruke bygningene som asyl- eller flyktningmottak.
Det er imidlertid en lite ønsket situasjon at
forsikringsselskap nekter å forsikre asylmottak, og jeg vil
derfor ta spørsmålet opp med Finansnæringens
Hovedorganisasjon. Hvis en ikke finner en tilfredsstillende løsning,
er jeg ikke fremmed for å ta spørsmålet
om lovendring opp til vurdering senere.
Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Det siste signalet
som statsråden gir, synest eg er bra. Svaret viser elles
at det er aktuelt å gå inn og sjå på heile
lov- og regelverket her, i og med
at selskapa ikkje har noka plikt til å forsikre,
og at dei som ønskjer å bli forsikra, heller ikkje
har nokon rett til å bli det.
Det er fleire ting i desse aktuelle sakene
som er litt påfallande. For det fyrste gjeld dette bygningar
som heilt fram til dei blei asylmottak var forsikra utan
problem. Dette gjeld jo eit hotell på Lillehammer, og eigaren
uttalte til avisa at etter at hotellet blei asylmottak,
var det ikkje noko norsk forsikringsselskap
som sa seg villig til å teikne forsikring.
Statsråden var inne på at
forsikringsselskapa sjølvsagt må stille krav til
brannsikkerheit og andre tiltak. Eigaren har tilbode seg å kome
slike krav i møte, samtidig som han òg har tilbode
seg å betale ein høgare premie, dersom det er
slik at ein vurderer at risikoen er stor, slik som det er med unge
bileigarar som må betale høgare premie, osv.
Det som er viktig, er rett og slett å ha
kontakt med Finansnæringens Hovedorganisasjon
for å få dei til å gå inn i
denne problematikken, for det er altså ikkje
til å leve med at bygga som husar asylmottak,
ikkje har moglegheit til å få ei
forsikring.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg gjorde i mitt første svar rede
for den generelle lov- og avtalesituasjon. Det er også nyttig
med de opplysninger representanten nå gir i sin tilleggskommentar.
Jeg står ved det jeg har sagt, at
jeg ønsker å ta det som er berørt
i representantens spørsmål, opp med Finansnæringens
Hovedorganisasjon, og jeg ønsker å følge
saken videre.
Torstein Rudihagen (A): Frå avisa ser ein òg at ein har vore
i kontakt med UDI, som eigenleg har den same reaksjonen
på at forsikringsselskapa ikkje vil teikne ei nødvendig
forsikring. Eg håpar derfor at statsråden kan følgje
dette opp overfor alle som har påverknad i denne saka,
og i neste runde vurdere ei eventuell lovendring dersom
ikkje noko anna fører fram.
Statsråd Odd Einar Dørum: I mitt første svar sa jeg at
hvis en ikke finner en tilfredsstillende løsning,
er jeg ikke fremmed for å ta spørsmålet
om en lovendring opp til vurdering senere. Det
er en konklusjon jeg fortsatt holder fast ved.