Stortinget - Møte onsdag den 5. mars 2003 kl. 10

Dato: 05.03.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Både Regjeringen og stortingsflertallet har flere ganger hevdet at det skal satses på utbygging av småkraftverk i Norge. Vinterens strømkrise har i tillegg vist nødvendigheten av økt kraftproduksjon. Ifølge Stavanger Aftenblad 18. februar d.å. blir grunneiere i Frafjord nektet å bygge minikraftverk i en bekk som renner ut i Frafjordelva.

Hva vil statsråden nå gjøre for at dette og andre lignende prosjekt kan bli realisert slik at Regjeringens og Stortingets målsetting blir fulgt opp?»

Statsråd Einar Steensnæs: For å bidra til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene er Regjeringen opptatt av å legge til rette for utbygging av småkraftverk. Slike anlegg medfører som hovedregel små konflikter med miljøinteressene.

Om lag 330 vassdrag er i dag vernet etter Verneplan I–IV for vassdrag. Stortinget har bestemt at det ikke skal være adgang til å gi konsesjoner til verken små eller store kraftutbygginger i vernede vassdrag. I vurderingen av om et planlagt kraftverk utløser konsesjonsplikt, er det tiltakets virkninger på allmenne interesser i vassdraget som er avgjørende. Der vassdraget er vernet, skal det tas spesielt hensyn til verneinteressene. Likevel finnes det prosjekter som medfører så små virkninger i det vernede vassdraget, at det ikke utløser konsesjonsplikt. Slike kraftverk vil være tillatt i vernede vassdrag.

Den planlagte utbyggingen i Frafjord, som representanten Vaksdal viser til, ble i 1996 forelagt for NVE. Kraftverket er plassert mellom Giljastølsvatnet og Frafjorden, som inngår i verneplanen for vassdrag. NVE konkluderte med at kraftverkets virkninger på allmenne interesser medførte konsesjonsplikt. Siden det altså ikke er adgang til å gi konsesjoner til kraftutbygging i vernede vassdrag, innebar NVEs avgjørelse i realiteten også et avslag på en konsesjonssøknad.

Det er vedtatt at verneplanen for vassdrag skal suppleres. Olje- og energidepartementet har fått oversendt NVEs innstilling. I innstillingen åpnes det for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Begrunnelsen for forslaget er at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltakets miljøvirkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgjørende er om konsesjonsplikten utløses. Det er mange gode grunner for å likestille bygging av mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. Regjeringen vil derfor ta opp dette spørsmålet i den proposisjonen som ventes å bli framlagt ved årsskiftet om supplering av verneplanen for vassdrag. En forutsetning for å tillate slike utbygginger i vernede vassdrag må være at vi ikke svekker verneverdiene i vassdraget.

Jeg vil understreke at NVE er delegert kompetansen til å treffe avgjørelser knyttet til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW. Videre er det i forslaget til endringer i vassdragslovgivningen, som nå er ute på høring, foreslått å heve grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven. Sammen med forslaget om å åpne for konsesjonsbehandling av mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag, er dette tiltak som gjør det enklere å få etablert småkraftverk rundt om i landet til beste for kraftoppdekkingen.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det var iallfall positivt at vi nå får forslag om å heve grensene for konsesjonsplikt.

Det har vært hevdet at vi har et potensial på kanskje 10–15 TWh ved bygging av småkraftverk i Norge, og dette er jo om lag det dobbelte av det vi mangler i innenlandsmarkedet i et såkalt normalår, ifølge Regjeringens egne tall. Samtidig har det vært pratet og pratet om å ta i bruk mer av våre bekker og elver til kraftproduksjon, men dessverre har altfor lite blitt gjort.

Ser ikke statsråden at det nå må mer handlekraft og mindre prat til for å få disse fornuftige prosjektene igangsatt snarest?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan ikke gå god for det tallet representanten Vaksdal nå nevnte, på 10–15 TWh, men det er utvilsomt et interessant potensial å ta ut. Ved siden av at disse småkraftverkene, mikro- og minikraftverkene, kan bidra til nyttig tilleggsproduksjon til elnettet, så vil de også representere betydelige og interessante tilleggsinntekter for bønder og andre eiendomsbesittere i distriktene. Med andre ord: Det er også god distriktspolitikk å satse ytterligere på slike kraftverk. Det er derfor en interessant utfordring å finne et regelverk og en avbalansering mot miljøhensyn som i større grad legger til rette for bygging av slike kraftverk. Jeg har sett flere slike kraftverk i distriktene, og jeg synes det gjøres på en nennsom og god måte og i tråd med de strenge krav som vi bør sette til miljøvernet og naturvernet, så jeg ser faktisk store og positive muligheter for økt innsats på dette feltet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det er jo myndighetene som i dag har ansvaret for kraftoppdekkingen og konsesjoner til ny kapasitet. Samlet Plan har ikke fungert tilfredsstillende, og Stortinget har tidligere etterlyst en effektivisering av konsesjonsbehandlingen. Det virker lite rasjonelt at det er energimyndighetene gjennom NVE som har ansvaret for vernet gjennom verneplanen for vassdrag, og miljømyndighetene gjennom Direktoratet for naturforvaltning som har ansvar for Samlet Plan.

Vil statsråden ta initiativ for å rydde opp i dette, slik at vi kan få økt kraftutbyggingen?

Statsråd Einar Steensnæs: Det foreligger ingen planer om en annen prosedyre eller en overflytting av oppgaver eller myndighet fra ett organ til et annet. Men jeg vil understreke at det må være det samme regelverket, den samme politikken, som må være gjennomgående for de ulike organer som behandler disse søknadene – jeg legger stor vekt på det. Og samarbeidet mellom Direktoratet for naturforvaltning, NVE, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet er i så måte utmerket.

Jeg tror at vi skal kunne få etablert en fornuftig politikk, som ikke er avhengig av en bestemt organisering, men av at alle parter ser sitt ansvar og legger til grunn den samme holdning og de samme prinsippene under behandlingen.