Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ifølgje ei undersøking i regi av KS planlegg 45 pst. av 150 kommunar tilsetjingsstopp og nedbemanning som følgje av stram kommuneøkonomi. Desse kommunane representerer halvdelen av folkesetnaden i Noreg. Samstundes presenterer media graverande døme på ei uverdig eldreomsorg.

Ser statsråden at kampen for omsorgstenester der den einskilde blir møtt med respekt og verdigheit m.a. handlar om å sikra kommunane samsvar mellom oppgåver og midlar, og vil ho som ansvarleg statsråd for kommuneøkonomien setja i verk noko?»

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen har lovet realvekst i kommunesektorens inntekter i denne stortingsperioden. Det løftet har vi holdt, og vi akter å holde det også for resten av perioden. Det er imidlertid grenser for hvor stor veksten kan være uten at det får uheldige konsekvenser, også for kommunene selv. Et stramt statsbudsjett har bidratt til nedgang i rentenivået. En rentenedgang på 1 prosentpoeng innebærer at kommunene sparer 800 mill. kr årlig. Tre rentenedsettelser siden statsbudsjettet ble vedtatt, gir 1,2 milliarder kr mer til tjenester. En vesentlig del av dette beløpet frigjøres allerede i år. Et stramt statsbudsjett vil også bidra til lavere pris- og lønnsvekst for kommunesektoren.

Kommunesektorens netto driftsresultater har vært svake i de senere årene. I perioden 1998–2001 lå netto driftsresultat på 2–2,5 pst. av driftsinntektene. I 2002 fikk kommunene i gjennomsnitt et netto driftsresultat på null. Svært mange kommuner hadde likevel et positivt netto driftsresultat i 2002. I disse årene med svake netto driftsresultater har det vært realvekst i kommunenes inntekter. Det betyr at utgiftene har økt mer enn inntektene i denne perioden. For 2002 var et dyrt lønnsoppgjør i kommunesektoren medvirkende til det svake driftsresultatet.

«Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering», et treårig samarbeidsprosjekt mellom departementet og Kommunenes Sentralforbund, har i løpet av 2001–2002 gjennomført brukerundersøkelser for en rekke kommunale tjenester i drøyt 100 kommuner. Undersøkelsene har avdekket at kvaliteten oppleves som svært god innenfor pleie og omsorg. Det er imidlertid variasjoner. Brukerne av hjemmetjenester er mer fornøyde enn brukerne av institusjonsbaserte tjenester. Det er i tillegg store variasjoner i tilfredshet mellom kommuner. Når man ser etter mønstre i disse variasjonene, viser undersøkelsene ingen klar sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet. Det er ikke slik at de kommunene som bruker mest ressurser – målt i pleieårsverk pr. bruker – har mer fornøyde brukere. Vurderingene som gjøres i kommunenettverksprosjektet, går på at det er andre forhold som i større grad avgjør opplevd kvalitet, forhold som ledernes og personalets kompetanse og engasjement.

Jeg tror det er viktig å satse på å bedre kvaliteten i omsorgssektoren, bl.a. for å møte den enkelte med respekt og verdighet. Best kan dette skje gjennom å legge til rette for at kommunene lærer av hverandre, som gjennom effektivitetsnettverkene. Flere kommuner bør benytte seg av de gode driftsmodellene som Tvedestrand, Ås og bydelen Hellerud har utmerkede erfaringer med. I tillegg har Sosialdepartementet og Kommunenes Sentralforbund sammen iverksatt et omfattende lederutviklingsarbeid i omsorgssektoren. Mer penger er også viktig, men ikke viktigst hvis det er den opplevde kvaliteten i omsorgssektoren vi er ute etter å heve.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eitt graverande døme à la Asker eller Bergen er eitt for mykje.

Senterpartiet arbeider kontinuerleg for ei meir verdig omsorg. Våre lokale folkevalde er – som stortingsgruppa – sterkt opptekne av akkurat det. Vi meiner at dette handlar om både haldningar og kunnskap, og om å få fram dei gode døma og engasjementet frå dei pårørande, men det har òg med pengar å gjera.

Utgiftene i kommunesektoren har auka meir enn inntektene, seier statsråden. Ho veit òg at når mange kommunar no presenterer overskot, så er det fordi dei har kutta. Dei har kutta i så vel fagleg oppdatering som i trivselstiltak overfor dei tilsette, og dei har kutta i talet på stillingar innan omsorgssektoren.

Meiner statsråden med sitt svar å konstatera at alle kommunar har pengar nok til ei verdig eldreomsorg?

Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at vi innenfor de midlene som brukes i offentlig sektor i dag, kunne fått en betydelig bedre kvalitet i eldreomsorgen dersom alle kommuner hadde klart å legge seg på nivået til de beste når det gjelder fleksibilitet i bruken av ressursene, ledelsesevner og annet.

Jeg er sikker på at ikke minst for å møte det større antallet eldre i årene som kommer, og for å holde dekningsgraden av eldretilbud oppe, er vi nødt til både å ha flere som jobber i kommunesektoren, og å bevilge mer penger til sektoren for å opprettholde og forbedre tilbudet. Jeg er enig i at begge deler er viktige faktorer.

Men det er ganske viktig å fokusere på kvalitet i forhold til hva man kan bruke de pengene til som man har i dag, for det viser seg at vi har meget god respons på den eldreomsorgen vi har. De enkelteksemplene som vi har sett, ønsker vi ikke å ha. Men de enkelteksemplene viser det seg jo at kommuner med helt sammenlignbar økonomi – og til og med med sammenlignbar bemanning – klarer å unngå.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet deler statsråden si understreking av kvalitet i omsorgstenestene.

Men vi finn ingen grunn til å tvila på det Kommunenes Sentralforbund påviste i fjor, at kommunesektoren faktisk treng 6 milliardar kr meir i 2003. Dette handlar både om ei omsorg der den enkelte blir møtt med respekt og vørnad, og om ein god og gratis skule.

Lat meg nemna ei gruppe som no ser ut til å sakka ytterlegare akterut når det gjeld tilbod, nemleg dei demente. Regjeringa bør ikkje vekkforklara at når det gjeld ei god demensomsorg, handlar det faktisk om fleire stillingar – difor meir midlar.

No har Kristeleg Folkeparti, etter som eg forstår, fått roa sine troppar i forhold til kommuneøkonomien, fordi dei har sagt at det kjem meir pengar i revidert nasjonalbudsjett. Kan statsråden bekrefta det?

Statsråd Erna Solberg: Det er ingen som har uttalt at det kommer mer penger i revidert nasjonalbudsjett. Det kan altså ikke uttales, siden Regjeringen ikke har begynt å behandle revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at det ikke er mulig å gi den typen løfter på et tidspunkt hvor Regjeringen faktisk ikke har begynt behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Det vi har sagt om revidert nasjonalbudsjett, er at vi har en gjennomgang av kommuneøkonomien. Det lovet vi vår budsjettpartner i Stortinget – Fremskrittspartiet – at vi skulle gjøre i forbindelse med skattesvikten som ble konstatert før jul. Vi har også lovet Stortinget det i forbindelse med spørsmål knyttet til hvordan energiprisene slår ut i forhold til kommuneøkonomien, både på sosialhjelpsutgiftene og på egenutgiftene til kommunesektoren.

Hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett, kan altså ingen i Regjeringen love noe om før Regjeringen har begynt å behandle revidert nasjonalbudsjett.