Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Aarøen (KrF) (ordførar for saka): Bakgrunnen for denne saka er eit Dokument nr. 8-framlegg frå Inger S. Enger, Ola D. Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om lik stønad ved assistert befrukting og adopsjon frå utlandet.

Etter at framlegget kom til Stortinget, det er datert 6. mai 2002, har Stortinget vedteke ei ordning for assistert befrukting som ein samla komite er nøgd med. Ordninga med eingongsstønad ved adopsjon av born frå utlandet har vi hatt sidan 1992. Ein samla komite seier seg glad for familieministeren sine positive utsegner om at adopsjon er ein god og likeverdig måte å danne familie på.

Inneverande år er stønaden sett til 23 400 kr, medan dei reelle kostnadene med adopsjonssaker varierer mellom 80 000 og 120 000 kr.

Fleirtalet i komiteen, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, syner i ein av sine merknader til at ein adopsjon skal vere til barnet sitt beste. Det er slått fast i adopsjonslova. Assistert befrukting er eit medisinsk tilbod til barnlause par for å få eigne born. På denne bakgrunnen gjer fleirtalet framlegg om at dokumentet vert lagt ved møteboka.

I Sem-erklæringa har regjeringspartia sagt at ein vil heve adopsjonsstønaden i løpet av perioden. Regjeringspartia, som her er aleine om ein mindretalsmerknad, ber departementet på eigna måte om å kome attende til Stortinget med ei sak om storleiken på adopsjonsstønaden. Sjølv om regjeringspartia her er i mindretal, vil statsråden heilt sikkert merke seg at det er eit solid fleirtal i komiteen, alle bortsett frå Framstegspartiet, som vil trappe opp adopsjonsstønaden. Eg syner her til ulike mindretalsframlegg.

For Kristeleg Folkeparti er dette ei særs viktig sak, som vi ser fram til at barne- og familieministeren i dette tilfellet kjem til Stortinget med på eigna måte. Saka er såpass viktig at ho fortener at departementet får høve til å førebu dette skikkeleg før Stortinget handsamar ho og gjer vedtak.

Britt Hildeng (A): Fra tid til annen er det blitt fokusert på ulike sider ved utenlandsadopsjon. I forbindelse med behandlingen og fastsettelse av egenandel ved assistert befruktning ble det også rettet oppmerksomhet mot utenlandsadopsjon og de urimelig høye kostnadene i den forbindelse.

Problemstillingene rundt adopsjon og assistert befruktning er både like og ulike. Da Stortinget avviste at assistert befruktning i sin helhet skulle betales av pasienten, var utgangspunktet at en helsetjeneste og en behandling som ble tilbudt gjennom den offentlige helsetjenesten, ikke kunne ha en silingsmekanisme som innebar at bare de med god råd kunne kjøpe seg behandling. Dette var og er et prinsipp som er et fremmedelement i norsk helsepolitikk. Derfor ble egenandelen satt ned og et tak satt for maksimale utgifter som er til å leve med for de fleste.

Det er i dag mange barn som lider og har vanskelige oppvekstvilkår. Det er mange potensielle foreldre som kan gi disse barna trygghet, den trygghet som alle barn burde ha krav på. Det er imidlertid ikke sikkert at det er de som har best råd, som kan gi de beste oppvekstvilkår. Men vår adopsjonspolitikk har en slik skjev silingsmekanisme, der det bare er de som har råd til det, som kan bli vurdert som adopsjonsforeldre.

Utgiftene i forbindelse med utenlandsadopsjon kan bli veldig høye. Det er utgifter til reisekostnader og oppholdsutgifter i barnets opprinnelsesland, utgifter til adopsjonsorganisasjoner osv. Den engangsstøtten som i dag ytes, dekker bare i liten utstrekning det som er de reelle kostnadene som påløper for adoptivforeldre i forbindelse med adopsjon. Den økonomiske belastningen kan bli ekstra stor dersom en adopterer flere ganger. Det er også verdt å merke seg at størrelsen på adopsjonstilskuddet er vesentlig lavere her i landet enn hva tilfellet er i de øvrige nordiske landene.

Det går fram av forslag og merknader fra komiteens side at det er et klart flertall, ja, en enstemmighet i komiteen, om at adopsjonsstøtten bør økes. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener den bør settes lik grunnbeløpet i folketrygden, men har noe ulik tidsangivelse for når dette skal skje. Arbeiderpartiet foreslo i forbindelse med budsjettet å starte opptrappingen, og mener fortsatt at det bør kunne skje i inneværende budsjettår, og at det vil være naturlig å gjøre dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Når regjeringspartiene viser til sin forpliktelse i Sem-erklæringen om å øke adopsjonsstøtten og ber Regjeringen legge dette fram for Stortinget på en egnet måte, er det å håpe at Regjeringen svarer på komiteflertallets ønske om en opptrapping og velger at en egnet måte er i forbindelse med revidert budsjett. Dette vil ut fra de signalene som nå gis fra komiteen, være et rimelig svar på komiteens ønske.

Jeg tar opp det forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Britt Hildeng har tatt opp det forslaget hun har referert til.

Sigbjørn Molvik (SV): Utgiftene for familier som ønsker å adoptere barn fra utlandet, er til dels svært høye. Derfor er det grunn til å gi ros til forslagsstillerne fra Senterpartiet, som gjennom dette forslaget ønsker å heve den offentlige støtten til slik adopsjon.

Tallene viser at kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet kan variere en god del, men barne-, ungdoms- og familieforvaltningen opplyser at kostnadene varierer fra 80 000 kr til 120 000 kr. Med dagens størrelse på adopsjonsstøtten, som for i år er på 23 400 kr, vil det si at de økonomiske kostnadene den enkelte familie må bære i forbindelse med utenlandsadopsjon, kan gå opp mot 100 000 kr. Det betyr at mange som ellers har ønske om og muligheter til å adoptere foreldreløse barn, vil være utelukket fra denne muligheten rett og slett fordi det er for dyrt.

Det må, slik SV ser det, være helt galt at utgiftene til selve adopsjonen i så stor grad skal utelukke folk fra å kunne gi foreldreløse barn, ofte fra land med stor fattigdom og elendighet, muligheten til et trygt og godt liv i en familie her i landet. Derfor foreslår SV, sammen med Senterpartiet, at adopsjonsstøtten fra 1. januar neste år blir hevet til 1 G. Dette foreslo SV også i forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett. Dette vil bety en økning på ca. 30 000 kr, dvs. mer enn en fordobling av dagens adopsjonsstøtte. På denne måten mener vi at flere kan få muligheten til å få oppfylt sine ønsker om å adoptere barn fra utlandet.

Også etter den økningen av adopsjonsstøtten som SV nå foreslår, vil det være betydelige kostnader knyttet til utenlandsadopsjon. I Dokument nr. 8-forslaget var det opprinnelig en intensjon om lik offentlig støtte til assistert befruktning og adopsjon. Det kan være flere grunner til å være varsom med å sammenlikne disse to ordningene direkte. Men det vil iallfall være slik at den enkelte families kostnader ved utenlandsadopsjon i de fleste tilfeller fortsatt vil være betydelig høyere enn egenandelene ved assistert befruktning, sjøl om SV og Senterpartiets forslag om å heve støtten til 1 G, hadde blitt vedtatt. SV vil derfor gi uttrykk for at for oss vil det være en langsiktig målsetting å arbeide for at adopsjonsstøtten kan bli hevet også utover 1 G, for å gi alle som ønsker det, lik økonomisk mulighet til å gjennomføre en utenlandsadopsjon.

Nå ser det dessverre ikke ut til å bli flertall for noe forpliktende vedtak i denne saken. Da får en forsøke å glede seg over det lille som er positivt i innstillinga. Et solid flertall i komiteen uttrykker også vilje til å heve adopsjonsstøtten. Arbeiderpartiet foreslår en opptrappingsplan i forbindelse med revidert til våren, mens Regjeringa viser til Sem-erklæringa, som sier at adopsjonsstøtten skal bli hevet i løpet av denne perioden. Men det er altså fortsatt etter Stortingets behandling av denne saken like usikkert som før når denne økningen kommer, og hvor stor økning Regjeringa eventuelt vil vurdere å foreslå.

Den økningen som SV foreslår – opp til 1 G – vil ikke gi de helt store økonomiske uttellingene for statsbudsjettet, men ville bety mye for mange som ønsker å adoptere barn fra utlandet, men som i dag vegrer seg fordi det er svært dyrt. Regjeringspartiene hadde i denne saken en mulighet til å komme med forslag for å følge opp Sem-erklæringa, men har ikke benyttet denne sjansen.

Så vil jeg til slutt fremme det forslaget som SV har sammen med Senterpartiet. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at dersom dette forslaget skulle falle, vil SV subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola D. Gløtvold (Sp): Da vi fremmet dette forslaget i fjor vår, for omtrent elleve måneder siden, var det ingen støtte til assistert befruktning, og det var en støtte til adopsjon fra utlandet om lag på det nivået vi har i dag.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor vår ble det lagt inn en ordning for dem som ønsker å prøve assistert befruktning. Vi er godt fornøyd med ordningen, særlig fordi den også ble gitt tilbakevirkende kraft, noe vi påpekte ved budsjettbehandlingen et halvår før dette – at man ikke burde stille folk i en slik situasjon at de også følte seg direkte lurt, ved siden av at de ikke hadde noen hjelp til å få prøvd assistert befruktning.

Det er om lag 80 000 par som er ufrivillig barnløse i Norge. For disse betyr det en del at det finnes noe incitament og noen støtteordninger, slik at det kan være noe enklere å stifte en familie med barn. Vi mener som forslagsstillere at det er flere grunner til at man bør støtte opp om adopsjon fra utlandet.

Det er gledelig å registrere at barne- og familieministeren også sier at adopsjon er en god og riktig måte å kunne stifte familie på. Samtidig har vi en del internasjonale konvensjoner som sier at det å ta hånd om og hjelpe barn som ikke kan få hjelp fra egen familie og i eget land, er viktig. Disse to tingene synes vi bør samordnes, slik at man kan følge opp dette i praksis, noe også Sem-erklæringen gir uttrykk for, men som jeg synes at regjeringspartiene tar sørgelig lite hensyn til, ved at det mangler en oppfølging her i dag.

Vi har hatt et ønske om å sette begge disse støtteordningene til 1 G, men det var et utgangspunkt som tilsa at det til assistert befruktning ikke var noen støtte. Den støtten er i dag en engangs egenandel på 18 000 kr, og slik sett kommer den mer gunstig ut. Ved å sette støtten til adopsjon fra utlandet til 1 G, som i dag tilsvarer drøyt 54 000 kr, er det klart at man ikke dekker opp på langt nær så stor andel av utenlandsadopsjonen. Vi mener likevel at dette er et steg i riktig retning. Vi mener at det bør lages en støtte som settes til en forutsigbar og regulerbar sum, og at 1 G er et riktig mål for denne støtten. Derfor har vi også sagt at dette bør innfases fra og med 1. januar 2004, og være vedtatt og lagt inn i statsbudsjettet for 2004.

Dessverre er det dårlig med støtte til dette. Det er bare Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som foreslår det. Jeg minner om at i budsjettinnstillingen i fjor høst sa også Arbeiderpartiet at man burde ha en opptrapping av adopsjonsstøtten til 1 G, og nå hadde vi hatt en anledning til å gjøre det fra neste års budsjett. Samtidig synes jeg at det er veldig liten oppfølging av Sem-erklæringen fra regjeringspartiene, og at Fremskrittspartiet nærmest er fraværende i å antyde hva slags nivå støtten til adopsjon fra utlandet skal ligge på.

Jeg synes det er gledelig med den verbale og generelle støtte forslaget om å heve støtten for adopsjon fra utlandet får, men det er synd at man ikke følger opp noe mer, slik at vi hadde hatt et konkret flertallsforslag her. Da ville de som nå er i ferd med å adoptere, hatt litt mer forutsigbare og overkommelige vilkår for adopsjonen.

Sakens ordfører, Magnar Aarøen fra Kristelig Folkeparti, sa at saken er så pass viktig at den fortjener å bli behandlet av Regjeringen før en gjør endelig vedtak. Jeg synes at denne saken, som har ligget i Stortinget i snart ett år, har også regjeringspartiene kunnet se på. Saken er ikke bare «så pass viktig», men den er svært viktig for mange av de 80 000 ufrivillig barnløse parene som vi har i Norge. Jeg håper at Regjeringen i hvert fall følger opp og kommer med klare og gode ordninger i statsbudsjettet til høsten, slik at man i hvert fall da kan komme veldig nær 1 G. Helst bør forslaget fra Regjeringen være på 1 G fra 1. januar 2004.

May Britt Vihovde (V): Det er veldig viktig å seia at det å kunna adoptera barn frå utlandet er ein likeverdig måte å få barn på. Fleire har vore inne på det i denne debatten. Mange barn vil få det betre ved å bli adopterte til Noreg og få høve til trygge oppvekstvilkår. Det er urimeleg at det er økonomien til foreldra som ofte bestemmer om dei kan adoptera barn. Difor har Venstre i sitt stortingsvalprogram sagt at ønsket er ei opptrapping av denne støtta til opp mot 1 G. Det har vi òg fått gjennomslag for i Sem-erklæringa.

I 1997 var støtta til adopsjon frå utlandet på 15 000 kr. Støtta var i 2001–2002 komen opp i 22 500 kr, og er no altså oppe i 23 400 kr. Det viser at Venstre har fått gjennomslag for at denne støtta skal aukast.

Fleire uttrykkjer at dette bør skje fort. For Venstre er det viktig å seia at vi har fått gjennomslag i Regjeringa for ein auke. Det skal vi jobba vidare for, men ein må òg sjå dette i samanheng med andre gode ønske og andre utgifter på statsbudsjettet. Difor vil eg seia meg veldig glad for at Høgre og Kristeleg Folkeparti i komiteen har bede Regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ei sak om dette. Eg håpar då at Regjeringa følgjer opp og lagar ein forpliktande opptrappingsplan for denne støtta for å få ho likebehandla.

Men eg har lyst til å seia at sjølv om Venstre er einig med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i opptrapping mot 1 G og har uttrykt det i sitt valprogram, må òg denne saka sjåast i samanheng med andre utgifter og andre gode ting som ein ønskjer å få gjennomslag for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.