Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

– statsråd Valgerd Svarstad Haugland

– statsråd Laila Dåvøy

– statsråd Børge Brende

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Vidar Bjørnstad.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Svarstad Haugland.

Statsråden har forrige uke uttalt seg til media om en viktig politisk sak for folk flest, og jeg håper at statsråden også kan dele sine synspunkter med Stortinget.

Regjeringen har foreslått en ny lov, som åpner for frislipp av privatskoler med garantert statlig finansiering. Arbeiderpartiet vil slåss for å styrke den offentlige fellesskolen som den viktigste møteplassen for alle unger, uansett bakgrunn. Hvorfor er det så viktig for Kristelig Folkeparti å bidra til privatisering av den offentlige grunnskolen, noe som åpner for sortering av unger etter foreldrebakgrunn og karakterer?

Jeg vet at statsråden har mulighet til velge om hun kan og vil svare, all den stund Høyre sitter i førersetet i Regjeringens skolepolitikk.

Presidenten: Spørsmålet om å svare eller ikke svare avhenger vel ikke av partiers posisjoner. Det avhenger av statsrådens ansvarsområde, men statsråden står helt fritt til å svare på vegne av andre statsråder hvis hun ønsker.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det svaret som eg vil gi, vil sjølvsagt vera på vegner av Regjeringa. Det er ikkje enkeltparti som er i regjering. Det er tre parti, og vi står saman om den politikken vi fører.

Skulepolitikken ligg ikkje innanfor mitt ansvarsområde, men det er ei hjartesak for Kristeleg Folkeparti, også ein sterk offentleg skule. Eg vil ta avstand frå måten spørsmålet var formulert på, for vi ynskjer også å byggja opp under ein sterk offentleg skule. Samtidig synest vi at foreldrefridomen er veldig viktig, og at foreldra sjølve skal få lov til å velja skule, om dei ynskjer å senda borna til ein frittståande skule eller til ein offentleg skule. For meg er det ganske lett å kombinera dei to ynska – satsa på ein offentleg, god skule, men samtidig leggja vekt på foreldreretten, slik at dei kan velja ein annan skule for borna sine dersom det er det dei ynskjer. Det må vera ein viss eigendel for dei foreldra som ynskjer å senda borna sine dit. Det vil kosta dei noko, men prisen må ikkje bli så høg at det berre er rikfolk som har råd.

Lat meg få leggja til, sidan det står ei rekkje folk bak som sannsynlegvis skal følgja opp, at eg har ikkje tenkt å gå inn i ein vidare skulepolitisk diskusjon. Men eg ynskjer å skjera det ned til heilt generelle haldningar i forhold til kva Regjeringa står for, og kva Kristeleg Folkeparti står for. Eg går ut frå at det er på bakgrunn av landsmøtet i helga representanten stiller spørsmål.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal være generell.

Statsråden har selv uttalt at etablering av private skoler kan skape problemer for den offentlige skolen, både økonomisk og ressursmessig. Det er tydelig at hun er urolig, og jeg er glad for at statsråden erkjenner det. Problemet er at hun ikke har gjort noe for å bøte på uroen. Jeg har ikke noe greie på det, men det må vel være dette som kalles å tale med to tunger. Statsråden kjenner helt sikkert til situasjonen i skolesektoren i kommunene, med reduksjoner i lærerstillinger og nedskjæringer.

Kommunenes muligheter til å si nei til private skoler blir i praksis svært begrenset. Men penger til privatskolene vil tappe kommunenes skolebudsjetter. Burde ikke Kristelig Folkeparti ut fra sitt verdigrunnlag forsvare fellesskapet som kommunene og den offentlige grunnskolen representerer, i stedet for mer marked og private skoler som vil sortere elever i ung alder?

Presidenten: Presidenten vil skyte inn at det er bemerkelsesverdig hvis det finnes politikere som ikke har kjennskap til å tale med to tunger.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er i grunnen einig i den merknaden.

For å svara på spørsmålet: For det fyrste tek eg avstand frå måten å formulera seg på her. Det er ikkje skulen som sorterer born; det er foreldra som vel kor dei vil senda borna sine. Skular har ikkje ei slik sortering. Det er det eine.

Det andre er at mitt svar i forhold til uroa i kommunane var svar på bakgrunn av gamal finansieringsordning for dei private skulane. No har vi lagt opp til ny finansieringsordning for dei private skulane, der ein tek utgangspunkt i dei kommunale kostnadene ved skuledrift. Og då blir konkurransen mellom dei offentlege skulane og privatskulane annleis. Dessutan kjem pengane til dei private skulane frå sentralt hald.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvordan dette er å anse i forhold til Stortingets reglement. Saken om private skoler ligger til behandling i Stortinget, og den kommer opp til debatt i aller nærmeste fremtid. Fagstatsråden er ikke til stede, og hvis jeg oppfatter statsråden riktig, ønsker hun ikke å besvare ytterligere spørsmål som går på saken. I den utstrekning det er denne sak det da dreier seg om, vil presidenten anse at det er lite hensiktsmessig å gi anledning til tilleggsspørsmål.

Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Sørensen (SV): Jeg vil stille et spørsmål til miljøvernminister Børge Brende, men først gratulere med vervet som leder for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling.

En av de aller viktigste oppgavene man står overfor om man skal skape en bærekraftig utvikling, er å redde regnskogen. Det er her mesteparten av det biologiske mangfoldet befinner seg. Hvert år forsvinner det regnskog tilsvarende halvparten av Norges areal. Mesteparten av regnskogen er ikke hogd bærekraftig, og den er ofte også ulovlig hogd. Forbrukerinspektørene kan i dag fortelle at regnskogteak fra militærdiktaturet i Burma brukes i produksjon av norske fritidsbåter. Halvparten av den opprinnelige skogen av teak i Burma er allerede borte, og teakeksport er militærdiktaturets største inntektskilde.

Statsråd Børge Brende har tidligere lovt et forbud mot innførsel av slikt regnskogstømmer i Norge, og mitt spørsmål er: Når kommer forbudet, og hva vil lederen av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling gjøre for å stanse regnskogsødeleggelsen?

Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for de hyggelige ordene fra representanten Sørensen. Det blir en tøff jobb å følge opp Johannesburg-toppmøtet. Vi vet fra Rio at dét var et vellykket møte, men det å gjøre ord om til handling er tungt på miljøutviklingsområdet.

Når det gjelder spørsmålet om import av teak fra Burma, må jeg si at jeg synes det er veldig uheldig, og jeg ser alvorlig på at norske bedrifter faktisk velger å importere fra militærdiktaturet Burma. Statsministeren har vel flere ganger oppfordret norsk næringsliv til ikke å gjøre det. Det er også slik at den teaken som brukes i disse båtene, er det fullt mulig å erstatte med f.eks. behandlet norsk furu. Norge har vært en båtbyggernasjon gjennom mange hundre år – jeg skulle til å si tusen år – og vi har også vært i stand til å bruke norske treslag. Hvis man skal bruke regnskogstrevirke, bør det være trevirke som er sertifisert, dvs. som man garanterer er tatt ut på en bærekraftig måte. For å hindre at man driver import med ulovlig hogd regnskog, har Norge tatt initiativ til å få til en avtale med myndighetene i Indonesia, hvor de har akseptert at vi skal kunne nekte import av ulovlig hogd regnskog.

Jeg tror det er noe vanskeligere å få til en slik avtale med militærdiktaturet i Burma, for å si det slik. Men jeg har nå gitt beskjed om – i brevs form og også i møtes form – at vi tar kontakt med disse båtbyggerne, for da å understreke det sterke norske engasjementet imot ulovlig hogd regnskog. Regnskogen er det viktigste vi har i forhold til å være jordas lunger, og også det viktigste i forhold til det biologiske mangfold.

Men jeg har aldri sagt at vi skal innføre et forbud mot import av regnskogstrevirke i Norge. Det jeg har sagt, er at vi skal innføre klare regler i forhold til sertifisering, og at dette må harmonere med WTO-regelverket.

Heidi Sørensen (SV): Børge Brende skrev i Dagbladet den 3. juli 2002:

«Regjeringen vil gå inn for forbud mot innførsel av trevirke som er ulovlig hogd, og vurdere ulike virkemidler for å hindre innførsel av trevirke som ikke er miljøsertifisert.»

Videre avslutter han kronikken med å skrive:

«Vi bør sikre at bare tømmer som er bærekraftig produsert, eksporteres til Norge.»

Når statsministeren, miljøvernministeren og andre også fra Regjeringen oppfordrer bransjen til å stoppe denne importen i fem år, er det ikke på tide at Regjeringen selv handler og får på plass det forbudet vi trodde miljøvernministeren varslet i fjor?

Presidenten: Det kan hende at miljøvernministeren har fått tømmermenn i mellomtiden.

Statsråd Børge Brende: Jeg må si at jeg tror man skal lete lenge etter en regjering som har tatt så mange konkrete skritt i forhold til å hindre import av ulovlig hogd regnskog. Det som representanten underslår i sitt spørsmål, er at jeg selvsagt hele tiden har understreket at et forbud mot ulovlig hogd regnskog må skje i regi av WTO. Norge kan ikke innføre regler som ikke vil bli akseptert av WTO. Det er punkt 1.

Punkt 2 er at vi også har tatt initiativ til å få til bilaterale avtaler med ulike land for å få til denne type forbud, som er i tråd med WTO. Vi har også innledet et samarbeid med EU som driver med det samme. Derfor var den avtalen vi fikk med Indonesia, ganske banebrytende, hvor vi kan si at vi importerer ikke dette tømmeret fra Indonesia, fordi det er ulovlig hogd. Dette er også i tråd med WTO-regelverket, fordi Indonesia har akseptert det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Det er når virkemidlene kommer på bordet, vi ser om vi greier å oppnå resultater. Jeg føler meg ikke helt bekvem med at vi ikke har på plass de virkemidlene som må til for å sikre en så viktig sak, som miljøvernministeren sier. Det er verdens lunger vi snakker om.

Jeg har to helt konkrete spørsmål til miljøvernministeren. Det ene er: Vil miljøvernministeren ta initiativ, særlig gjennom sin nye stilling, til å få på plass et sterkere forbud og regelverk gjennom WTO for å sikre dette viktige formålet? Og er det slik at miljøvernministeren er sikker på at regelverket i WTO hindrer Norge i å ha sterkere tiltak mot bruk av truet regnskog enn det vi har i dag? Hadde det ikke vært lurt å gå en runde til og se om det kanskje var noen grep vi kunne gjøre nasjonalt før vi sier: Nei, WTO hindrer oss i å gjøre dette? Jeg er ganske sikker på at det her finnes mer vi kan gjøre nasjonalt.

Statsråd Børge Brende: Det som er hovedpoenget knyttet til regnskog, er at den må behandles på en bærekraftig måte. Det er ikke alt uttak av regnskog som i utgangspunktet er galt. Det er klart at vi har også hogd i skoger i Norge gjennom mange hundre år. Det vi må hindre, er altså et uttak fra regnskogen som ikke er bærekraftig. Derfor vil Norge også i WTO-sammenheng fremme, og har fremmet, at i forhold til ulovlig hogd regnskog, som det hele tiden har vært snakk om, skal det være lov til å si nei til import. Vi har også sagt at vi i Norge i utgangspunktet bare ønsker å importere FSC-sertifisert trevirke fra regnskog, som altså er garantert tatt ut på en bærekraftig måte. Vi kan ikke nekte fattige mennesker å hogge trær, men det må skje på en bærekraftig måte.

I tillegg er det slik at vi på vegne av staten har sendt ut brev til alle statlige etater om at man skal være meget tilbakeholden med innkjøp av trevirke fra regnskog. Det må være FSC-sertifisert. Vi har også tatt initiativ til å få til bilaterale avtaler med en rekke land for å hindre import av ulovlig hogd regnskog. Vi har fått til denne ganske banebrytende avtalen med Indonesia.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Mitt spørsmål går til kulturministeren.

I sin tale til landsmøtet sier statsråden at Regjeringen vil prioritere en bevilgning til Hålogaland teater, en nysatsing på 172 mill. kr. Samtidig vet vi at vi ikke har sett noen signaler med hensyn til operasaken. Det skal brukes 3,5 milliarder kr til nytt bygg og et uvisst antall milliarder til området rundt i tillegg til 200–300 mill. kr i driftsstøtte pr. år. Det Regjeringen ikke vil bruke penger på, kan vi lese om i gårsdagens Dagbladet, hvor man sier nei til pensjonister og nei til barnefamilier, bl.a.

Statsråden er også leder av et av regjeringspartiene, så mitt spørsmål er: Et klart nei til barnefamilier, til eldre pluss til norsk sjøfart og et klart ja til penger til teater og opera – er det en riktig tolkning av Regjeringens politiske prioriteringer?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er sanneleg ikkje ofte ein får spørsmål om det ein førebur seg til, i desse spontanspørjetimane, men sånn skal det kanskje òg vera.

Eg er kjempeglad for og stolt over at Regjeringa ynskjer å byggja Hålogaland teater. Dette teatret har dei venta på i nesten 50 år, og dei var veldig skuffa då vi ikkje fann midlar på budsjettet for i år, difor har dei altså fått tilsagnsfullmakt for den summen dei skal få frå staten. Betalinga kjem til å byrja til neste år, i 2004, og dei får setja i gang med å byggja med ein gong. Dette er eit kulturbygg som pensjonistar og barnefamiliar kjem til å ha glede av. Heile Nord-Noreg, ja, eg trur heile kulturnasjonen Noreg, kjem til å ha glede av det. Det er eg glad for og stolt over at vi har prioritert.

Når det elles gjeld det som kjem til å stå i revidert nasjonalbudsjett i morgon, har eg ikkje tenkt å seia noko om det. Eg vil berre seia at det ikkje er snakk om å nedprioritera dei områda som representanten nemnde. Elles kjem tala i morgon, og noko meir vil ikkje eg seia i dag.

Presidenten: Presidenten noterer med glede at det denne gangen har lyktes å overraske en statsråd med et spørsmål i spontanspørretimen. Det må jo bety at den fungerer etter hensikten.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret.

Sist helg var det landsmøte i Kristelig Folkeparti, og bak talerstolen stod det nye slagordet: familie og omsorg. Jeg lurer på om man hadde gjort en liten feil, at man hadde glemt et par ord, at det skulle stått nei til foran slagordet. Jeg vil foreslå at statsråden kanskje endrer slagordet til: nei til familie og omsorg.

Det løftet som er foreslått for pensjonistene, og som Regjeringen har kunngjort i avisen at man ikke ønsker å støtte, er i beløp omtrent det samme som Regjeringen vil bruke på opera. Jeg føler at jeg ikke får noe klart svar når det gjelder de prioriteringer som Regjeringen legger til grunn. Det er snakk om betydelige uttellinger, flere hundre millioner hvert år, som da skal brukes på teater og opera, og som prioriteres. Man prioriterer ikke de eldre, man vil ikke prioritere barnefamiliene, og man vil ikke prioritere norske sjøfolk.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No føretrekkjer eg at Ulf Knudsen ikkje legg seg opp i kva slagord Kristeleg Folkeparti skal bruka. Han bør ha nok med sitt eige.

Vi kjem til å prioritera både pensjonistar og barnefamiliar. Familie og omsorg er eit godt slagord for partiet. Vi kjem òg til å leggja til rette for at det kan gjennomførast i kommunepolitikken. Dette talmaterialet kjem i morgon.

Elles undrar for så vidt ikkje spørsmålet meg så veldig, for interesse for kultur har jo ikkje akkurat vore så mykje framme i Framstegspartiet. Kultursatsinga frå både denne regjeringa og andre regjeringar har stort sett ikkje blitt vel motteke frå Framstegspartiet. Vi treng faktisk kultur for å ha eit varmare samfunn. Vi treng kultur for å ha gode omsorgstilbod. Vi treng kultur for å ha eit levande samfunn. Det handlar altså faktisk om meir enn dei snevre målsetjingane som Framstegspartiet set opp. Vi kjem til å prioritera både familiar, pensjonistar og kultur, og det har vi faktisk råd til.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil rette spørsmålet mitt til statsråd Brende.

Eg vil slutte meg til gratulantane, og gratulerer med miljøvernministerens nye og utfordrande oppgåver, det synest eg er flott.

Men eg vil utfordre statsråden på eit av våre nærområde, nemleg desse store oppgåvene og utfordringane som vi har innanfor kulturminnevernområdet, som eg meiner vert noko stemoderleg behandla. Av og til vert søkjelyset retta mot enkeltsaker, slik som det kom fram i Dok1 på NRK1 måndag 12. mai, der Oslo som kulturby vart sett i skammekroken. Men eg synest det er på tide å setje i fokus det nasjonale ansvaret som ligg her. Det som i utgangspunktet er ein kulturrikdom, anten det er i privat eller offentlig eige, utartar seg til å bli eit betydeleg økonomisk problem. Det prinsipielle er her: Er det rett at staten på den eine sida pålegg restriksjonar og krav, mens han på den andre sida har lite engasjement? (Presidenten klubbar.) Paradokset er at det å la bygga forfalle ikkje er ulovleg, og då blir effekten av freding dårleg.

Presidenten: Presidenten må minne om at man skal begrunne og fremstille spørsmålet på en slik måte at det gjøres innenfor taletiden.

Statsråd Børge Brende: Igjen takk for hyggelige ord innledningsvis.

Kulturminnevernet er et viktig område, som er prioritert fra Regjeringens side. Det har i veldig mange år vært snakk om at man burde få et kulturminnefond. Det har vært mye snakk, men lite handling. I fjor opprettet Regjeringen et eget kulturminnefond, med adresse Røros, i utgangspunktet på 300 mill. kr. Vi har fått et styre på plass, og vi er i ferd med å ansette daglig leder. Det unike med Kulturminnefondet er at det også skal være en støtte til alle eierne av de mange flotte bygg i Norge som både er vernet og fredet. Her legger vi også opp til at private skal bidra, og at det offentlige stiller med midler i forhold til det private skyter inn. Dette er også i tråd med praksis i andre land.

Når det gjelder støtte til kulturminneområdet, har Riksantikvaren også betydelige støtteposter her. Vi har tilskudd på bortimot 100 mill. kr – noen deles ut regionalt og andre deles ut direkte fra Riksantikvaren. Men jeg er enig med spørreren i at også på dette område trengs det mer midler. Vi mener at vi har fått en god start ved etableringen innen kulturminneområdet. Det er klart at det er de årlige statsbudsjettene som avgjør hvor mye penger vi kan sette av og bidra med overfor eiere av vernede og fredede bygg, som selvsagt må forholde seg til rammevilkårene som Riksantikvaren har satt for disse byggene.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg er klar over det fondet, og det er jo ei begynning og eit verkemiddel. Men for 2003 vil vi få knappe 7 mill. kr – så vidt eg hugsar – og det er snakk om 5 000 bygg. Eg synest det er trist om Noreg vert hugsa som det landet som gav blaffen i kulturskattane sine. Eg håper vi kan vere endå meir offensive, slik at vi slepp karakteristikken ei nasjonal skam.

Eg vil utfordre statsråden på ein del forslag til tiltak. Eit fond på f.eks. 1 milliard kr vil gi ei avkastning på 100 mill. kr, eller ein kan gje momsfritak ved vedlikehaldet av verna og freda bygg. Vi kan også – slik vi gjer innanfor næringslivet – ta ein del skattegrep, f.eks. minstefrådrag til drift og vedlikehald.

Kan statsråden gi nokre synspunkt på ein del andre tiltak som vil kunne gi gode resultat?

Presidenten: Presidenten vil anmerke at det å gi blaffen er i ytterkant av vanlig parlamentarisk språkbruk.

Statsråd Børge Brende: Det er ikke bare i ytterkanten av parlamentarisk språkbruk, det er jo faktisk feil. I løpet av et år har vi opprettet et kulturminnefond, som har vært et krav fra kulturminneområdet i veldig mange år. Dette fondet vil selvsagt øke, jeg kan ikke si noe om når det vil øke, det vil de årlige budsjettene avgjøre. Jeg synes vi gjør en skikkelig god innsats innenfor kulturminneområdet i Norge. For en tid tilbake lanserte jeg og Riksantikvaren det store stavkirkeprogrammet. Vi skal bruke 100 mill. kr de ti neste årene for å sikre disse unike stavkirkene. Vi bruker også 100 mill. kr årlig gjennom Riksantikvaren til støtte. Jeg er ikke uenig i at vi selvsagt trenger mer midler også her. Men som Stortinget er kjent med, må det foretas prioriteringer. Jeg har fått gjennomslag for etableringen av Kulturminnefondet, som vil gi avkastning som kan brukes til kulturminner i årene fremover.

I tillegg har vi også nominert flere områder til UNESCOs liste, og UNESCO var fornøyd med disse nominasjonene. Jeg forstod også at de var fornøyd med den innsatsen vi gjør på dette området.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Den dagen Brende foreslår en betydelig styrking av satsingen på dette området, skal han sjølsagt få Senterpartiets støtte til det.

Grunnen til at man velger å ta opp denne problemstillingen, er at det er skammelig å se eksemplet Ekebergrestauranten på TV. Det er skammelig å se hvilken forfatning en del av kirkebyggene i Norge er i. Og det er synd å se at man innenfor landbruket ikke lenger har mulighet til å opprettholde den bygningsmassen som utgjør en viktig del av kulturlandskapet, og som mange, også utenfor landbruket, er opptatt av. Det er synd å se, og det er det som opptar Senterpartiet i denne sammenhengen. Det er også synd å se at i stor grad har ansvaret blitt fragmentert, og man har fått en fraskrivelse av ansvar. Brendes utgangspunkt er en begynnelse, men det er så altfor knapt.

Spørsmålet er: Hva slags opptrapping kan vi forvente oss, og når kan vi forvente en opptrapping oppimot det som det er behov for på dette området – en satsing som må være langt mer enn det vi hittil har sett?

Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for at man i alle fall erkjenner at dette er en begynnelse. I mange år var selve hovedkravet å få etablert et kulturminnefond – prinsippet. I fjor sommer var det jubel over at Kulturminnefondet ble etablert, og det var jubel over at det var 300 mill. kr i utgangspunket. Nå forstår jeg at man vil ha fondet større, og at man vil ha en opptrappingsplan. Når det gjelder opptrappingsplan, er jeg litt usikker på om det er løsningen. Jeg har ofte inntrykk av at slike opptrappingsplaner blir vedtatt, og så er det de årlige budsjettbehandlingene som avgjør. Men det er ikke noen tvil om at vi også innenfor kulturminneområdet trenger mer ressurser. Vi må heller ikke glemme at eierne her har et ansvar. Det er jo noen som har eid Ekebergrestauranten gjennom mange år og faktisk behandlet den stemoderlig. Så spørsmålet er jo også hvor mye av dette staten da skal dekke av eieres vedlikehold av flotte bygg. Det må jo også gå en grense der. Gjennom Kulturminnefondet kan altså staten stille med halvparten, så kan private midler stilles til den andre halvparten, i sammenhenger hvor det er bygg av nasjonal karakter og betydning.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil også gjerne stille et spørsmål til miljøvernminister Børge Brende.

I går sendte NRKs «Brennpunkt» et program om den økende transporten av oljetankere til og fra Russland langs norskekysten fra Finnmark og sørover. Det har i løpet av bare de siste par årene skjedd en eksplosiv økning i antallet båter med oljelast som går langs norskekysten. Arbeiderpartiet mener at en av de tingene som det haster å komme i gang med, er å bedre slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Så sent som i mars, da Stortinget behandlet havmiljømeldinga som ble lagt fram av miljøvernministeren, ble det derfor enstemmig vedtatt at Regjeringa skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram i morgen, med vurderinger og konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene. Denne uken kom det en pressemelding fra Fiskeridepartementet som sa at dette ikke kommer før til høsten. Og mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke Regjeringa komme med tiltak nå, som Stortinget har bedt om, og som regjeringspartiene selv har gått inn for i Stortinget?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg understreke at jeg også er bekymret over den økte transporten langs kysten vår. Ikke minst er jeg bekymret fordi oljevernberedskapen i Russland, selv om den er forbedret de siste årene, ikke er tilpasset den økte transporten. Vi har også utfordringer her hjemme, og Regjeringen har tatt en del viktige skritt.

Det blir selvsagt vanskelig for meg å kommentere en pressemelding fra Fiskeridepartementet, spesielt da Stortinget har vedtatt at fra 1. januar 2003 er oljevernberedskapen flyttet fra Miljøverndepartementet til Fiskeridepartementet. Jeg ber om forståelse og respekt for det.

Mer generelt kan jeg si at det Regjeringen har gjort – og det er en sak som har ligget i altfor mange år – er å foreslå en utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil. Så lenge man ikke gjør det, kan mange av disse oljetransportene skje oppe i de norske fjæresteinene. Nå utvides territorialgrensen, og man får da disse transportene ut i tryggere farvann. Men vi står overfor mange utfordringer. Det representanten Konglevoll ikke nevnte, som jeg også har fra fiskeriministeren, og som jeg synes må være veldig positivt, er at man nå fastslår at man skal etablere en trafikksentral for skipstrafikken i nord, og det vil bli tatt opp i revidert nasjonalbudsjett. Fiskeriministeren har også fått til avtaler her når det gjelder varsling i forhold til Russland, og gjennomgår nå behovene i forhold til den norske oljevernberedskapen fremover.

Når det gjelder slepebåtkapasiteten, er det spørsmålet til vurdering i Fiskeridepartementet, og jeg kan da ikke si noe mer om det.

Synnøve Konglevoll (A): Dette er en av de største miljøtruslene som befolkningen i Norge står overfor. Det er veldig positivt at Regjeringa nå har gått inn for en trafikkovervåkingssentral i Norge. Det er oppfølging av et arbeid som Arbeiderpartiet satte i gang, og vi har også tidligere, så sent som i debatten om havmiljømeldinga, pekt på Vardøs strategiske beliggenhet. Men det er ikke nok.

Jeg registrerer at miljøvernministeren på en måte støtter de positive delene av pressemeldinga som kom fra fiskeriministeren, men at han ikke ønsker å kommentere det andre. Jeg er selvfølgelig kjent med at dette egentlig er en sak som ligger under fiskeriministerens ansvarsområde. Men dersom det skulle skje en ulykke, vil vel i høyeste grad miljøvernministeren måtte være med og ta ansvaret for det. Stortinget bad altså Regjeringa komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med konkrete tiltak og vurderinger for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene. Dette er en sak som haster.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Hvorfor kan ikke dette komme nå? Hvorfor må det vente til høsten?

Statsråd Børge Brende: Først er det jo bra at vi får støtte for vårt forslag om å få en trafikksentral i Vardø, som er et godt og viktig forslag, slik at man da kan samle informasjonen om den skipstrafikken som går langs Finnmarkskysten.

Jeg oppfatter det også slik at Regjeringen kan få støtte for sitt forslag om å utvide territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil, også fra Arbeiderpartiet. Denne saken har ligget altfor lenge. Vi måtte skjære igjennom og få fremmet denne saken. Det tror jeg isolert sett er det aller, aller viktigste skrittet for å få bedre kontroll med denne trafikken.

Så har jeg merket meg at representanten Konglevoll mener at fiskeriministeren i revidert nasjonalbudsjett også bør komme med en gjennomgang av slepebåtkapasiteten. Jeg støtter selvsagt hans håndtering av denne saken. Vi gjør vårt beste i forhold til å ha en oljevernberedskap som er god.

Presidenten: Presidenten kan opplyse at vedtaket om ny grense er gjort i Stortinget.

Presidenten er noe i tvil – det er to som har bedt om tilleggsspørsmål, men her står vi igjen overfor en grensevurdering av statsråders ansvarsområde. Presidenten ber derfor de to som har bedt om tilleggsspørsmål, vurdere det kritisk. Hvis deres tilleggsspørsmål egentlig er adressert til fiskeriministeren og hans ansvarsområde, bør de kanskje overveie ikke å stille tilleggsspørsmål.

Torny Pedersen (A): Om dette er til fiskeriministeren eller miljøvernministeren, får miljøvernministeren vurdere.

Jeg vil gjerne følge opp med et annet område, som det også er svært viktig at Regjeringen får ryddet opp i, og det er når det skjer ulykker eller oppstår en situasjon der det er fare for ulykker. Da må det være helt klart hvem det til enhver tid er som har ansvaret her, og som eventuelt skal gripe inn.

Vi husker alle havariet av «John R» for to og et halvt år siden. Her var det egentlig bare flaks med været som hindret en miljøkatastrofe. Og det ble avslørt at det var svært uklart hvem som hadde ansvaret for hva. Jeg blir svært bekymret når jeg får masse henvendelser om at dette ennå ikke er på plass to og et halvt år etterpå. Vi hørte også hva fylkesmannen i Finnmark sa i «Brennpunkt» i går om den saken. Han er ellers en sindig og (presidenten klubber) rolig kar.

Her må man ha klare regler, slik at man ikke mister verdifull tid – som kan få store miljøkonsekvenser. Vil (presidenten klubber) miljøvernministeren være med og rydde opp i dette?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at etter forretningsordenen står statsråden fritt til å svare eller ikke svare på spørsmål som ligger utenfor vedkommendes ansvarsområde. Men i tillegg har også den enkelte stortingsrepresentant et selvstendig ansvar for å vurdere adresseringen av spørsmålet. Det er derfor Stortinget får meddelelse to dager på forhånd om hvilke statsråder som kommer til å stille i spontanspørretimen.

Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok at oljevernberedskapen og spørsmålet om havarerte skip skulle flyttes over til Kystdirektoratet fra 1. januar 2003 for å få til en bedre koordinering. Det var et samstemt storting som gjorde det. Det er da fiskeriministerens konstitusjonelle ansvarsområde, og jeg synes også at han har svart godt på de spørsmålene som representanten Pedersen her stilte.

Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Sørensen (SV): Det hersker ingen tvil om at vi er glade for at territorialsonen er utvidet fra ca. 7 km til ca. 22 km. 22 km er likevel ikke veldig langt ut fra kysten. Det er fremdeles slik at en supertanker i drift ca. 20 km utenfor Norskekysten utgjør en stor fare.

Miljøvernministeren har i så henseende tatt et prisverdig initiativ. Han har satt i gang en utredning, ifølge en pressemelding fra Miljøverndepartementet, hvor siktemålet er å gjøre Barentshavet til et såkalt PSSA-område, gi det status som særskilt sensitivt område. Det finnes noen slike områder i verden i dag – Great Barrier Reef utenfor Australia er ett – og det gir oss muligheter til å ta i bruk langt sterkere restriksjoner for bl.a. skipstrafikken. Kan statsråden redegjøre for hvordan det arbeidet ligger an i Regjeringen?

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg understreke at utvidelsen av territorialgrensen, som jeg forstår Stortinget vedtok i forrige uke, er et veldig viktig skritt for å få bedre kontroll med denne skipstrafikken. Det kan være enkelte områder i Barentshavet som er særlig sårbare i forhold til skipstrafikk, og da tenker jeg ikke minst på oljetransport fra Russland. Hvis vi ønsker å gi et enkeltområde som er særlig sårbart, beskyttelse, og det ligger utenfor territorialgrensen, kan den såkalte PSSA-status være interessant. Derfor har jeg bedt Sjøfartsdirektoratet om å gjennomgå mulighetene og behovet for dette og komme tilbake med en sak til meg om det etter en slik gjennomgang.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP): I motsetning til de foregående spørsmålsstillerne skal jeg stille miljøvernministeren et spørsmål som har med hans fagområde å gjøre.

Miljøvernministeren har hatt høy profil når det gjelder statlig vern. Statlig vern er i de fleste tilfellene i realiteten beslaglegging av privat eiendom uten økonomisk kompensasjon. Bare for å nevne noen eksempler: Man har Trillomarka, Skibotn og Lyngsalpene, i tillegg til et omfattende barskogvern. Man har forbud mot bygging og fradeling i hundremetersbeltet langs kysten og lignende tilfeller. Fellesnevneren for dette er at det er overkjørsel av private grunneiere. Det er overkjørsel av folkevalgt lokaldemokrati.

Så har jeg den glede å lese en resolusjon fra Høyres landsmøte der det står:

«Høyre vil styrke den lokale selvråderetten i kommunal planlegging og forvaltning.»

Da er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Høyres eget landsmøtevedtak?

Statsråd Børge Brende: Som også representanten er oppmerksom på: For hundre år siden var ca. 50 pst. av Sør-Norge villmark. I dag er det nede i 5 pst. Det Regjeringen gjør på dette området, er å følge opp den nasjonalparkplanen som Stortinget har vedtatt. Hvis man får begrensninger knyttet til sin eiendom, er det selvsagt ikke slik at man ikke får erstatning. Det fremgår av Grunnloven § 105 at det er de ordinære erstatningsgrunnsetningene som gjelder i forhold til dette også. Når det gjelder f.eks. Trillomarka, som her ble nevnt, og som er aktuell for et barskogvern, er det slik at hvis du får et område vernet, med begrensninger i forhold til å hogge i skogen din, blir det definert som et naturreservat. Et naturreservat betyr at du da får erstattet skogen fullt ut, som om området var ekspropriert. Men fortsatt er du faktisk hjemmelshaver til området. Du eier det og kan leie det ut i jakt- og fiskesammenheng.

Men det er viktig å få med seg at grunnen til at vi legger visse begrensninger knyttet til nasjonalparkene våre og til barskogvernet, er at vi har en internasjonal forpliktelse i forhold til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Vi har også en nasjonal forpliktelse, for nordmenn er faktisk opptatt av friluftsliv. Man er opptatt av fjellet. Og når 1 pst. av skogen vår er vernet, er det for at vi skal ta vare på den også for de kommende generasjoner.

Men ettersom det er skapt tvil om disse erstatningsreglene, ikke minst fra Fremskrittspartiets side, synes jeg det vil være naturlig at vi gjennomgår også det erstatningsregelverket som gjelder for etablering av nasjonalparker og landskapsvernområder. Derfor har jeg bedt et eget utvalg se på om det er riktig å endre dette til gunst for de grunneierne som eventuelt blir omfattet av et vern. Hvis man foretar endringer, vil det få tilbakevirkende kraft for disse grunneierne fra det tidspunktet jeg varsler dette.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden nevnte ikke at for ca. et halvt år siden fremmet Fremskrittspartiet et forslag sammen med Senterpartiet om å gi erstatning til dem som får beslaglagt sin eiendom. Det sørget de andre partiene her i huset for å stemme ned. Nå skal man altså ha et utvalg som skal vurdere om man skal gi erstatning. Jeg synes i det minste det burde vært automatikk i at man får erstatning når man får beslaglagt privat eiendom.

Lederen i energi- og miljøkomiteen, Bror Yngve Rahm fra Kristelig Folkeparti, sa tirsdag til Dagsavisen når det gjelder smutthullene i strandsoneloven, der man gir dispensasjon, at han mener praksisen må bli enda strengere. Han sa også at vi må tette igjen de smutthullene som finnes, slik at det ikke skal bli så lett å få dispensasjon for å bygge på egen eiendom eller restaurere hus. Stiller Regjeringen seg bak en slik politikk som Kristelig Folkeparti her tar til orde for?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg blir litt overrasket og litt skuffet når representanten Korsberg sier at i mange verneområder hvor man oppretter nasjonalparker og landskapsvernsområder, gis det ikke erstatning, men at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har hatt et forslag om at det skal gis erstatning. Det representanten Korsberg egentlig sier, er i så fall at Regjeringen ikke forholder seg til Grunnloven § 105, og at tidligere regjeringer ikke har gjort det. Det er selvsagt ikke riktig. Grunnloven § 105 og de alminnelige erstatningsgrunnsetningene gjelder jo.

Det er klart at dersom du får begrensninger på din eiendom som medfører vesentlige økonomiske beskrankninger for deg, får du erstatning. Det blir erstattet. Man må ikke fremstille det annerledes. Det jeg sa, var at det vil bli en gjennomgang av om man i enda sterkere grad skal ivareta grunneiers rettigheter i forhold til den typen vern.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Presset i strandsonen varierer selvfølgelig med hensyn til bosetting og befolkningstetthet. Dette gir seg utslag i store variasjoner når det gjelder dispensasjon fra byggeforbudet. Eksempelvis ble 92 pst. av søknadene om dispensasjon i Troms innvilget i 1991, mens bare 21 pst. ble innvilget i Oslo og Akershus.

Byggeforbudet i strandsonen er beslaglegging av privat eiendom. Jeg vil derfor spørre statsråden om det ikke ville være mer fornuftig å oppheve hele byggeforbudet og heller stole på at lokaldemokratiet klarer å forvalte byggesøknadene på vanlig måte, for det er jo lokalpolitikerne som vet hvor skoen trykker?

Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok allerede i 1965 at det i utgangspunktet skal være et byggeforbud i hundremetersbeltet. Man valgte likevel å åpne for en dispensasjonsadgang for kommunene. Kommunene kan også endre dette gjennom en reguleringsplan.

Vi har nå en løpende oversikt over utviklingen i strandsonen. Det viser seg at mange av de nye byggene som kommer i strandsonen, er erstatningsbygg for tidligere hytter eller bolighus, eller det er mindre boder og brygger. Det viser at situasjonen er under kontroll.

Det jeg understreket, var at arealdisponeringen i utgangspunktet er kommunenes ansvar. Men vi har også statlige føringer i og med denne loven fra 1965. Her må man rett og slett bruke hodet i forhold til hvor man er i landet, og hvordan dette forvaltes.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Nå kommer også dette spørsmålet til å omhandle flere temaer.

Jeg har lyst til å gå tilbake til spørsmålet om erstatning ved vern. Det er selvsagt riktig som miljøvernministeren sier, at det gis erstatning når et område blir båndlagt til f.eks. nasjonalpark.

Det forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet dreide seg om, var erstatning ved midlertidig vern, og det er et helt annet spørsmål. Situasjonen er jo den at man i påvente av at man skal vurdere om et område skal vernes eller ikke, ofte innfører midlertidig vern, som legger sterke restriksjoner på grunneieren. Det medfører at man ikke kan utnytte området til ervervsmessige formål, og at man blir fratatt inntektsmuligheter. Det var nettopp det spørsmålet Senterpartiet ønsket å fokusere på, og som miljøvernministeren nå sier man skal utrede.

Mitt spørsmål til miljøvernsministeren er da: Ser ikke miljøvernministeren at det i påvente av økonomisk dekning for å kunne foreta permanent vern – det går ofte lang tid, det kan gå tiår fra midlertidig vern til permanent vern – også burde gis erstatning for tap av inntekt?

Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med representanten Enoksen i at spesielt når det gjelder barskogvern, er det områder som man har sagt kan være interessante for barskogvern, og så går det mange, mange år før man får noen konklusjon. Denne politikken har jeg tenkt å legge om. Jeg har også varslet i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand som Stortinget har fått til behandling, at man i større grad bør basere seg på frivillig vern av biologisk interessante områder. Norges Skogeierforbund har kommet med et veldig interessant initiativ hvor de faktisk frivillig stiller områder til disposisjon, forutsatt at det blir en rask erstatningsutbetaling.

Når det gjelder det regelverket som er i dag, ble det håndtert også da representanten Enoksen satt i regjering. Senterpartiet gjorde ingenting for å endre erstatningsregelverket for permanent vern. Sist gang det ble endret, var under Willoch-regjeringen i 1985, til gunst for grunneier. Nå har denne regjeringen igangsatt en utredning, som Senterpartiet ikke ønsket da de selv satt i regjering, for å se på om vi ytterligere skal styrke erstatningsoppgjørene for grunneiere som blir påvirket i forhold til etableringen av landskapsvernområder og nasjonalparker.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

May Hansen (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til barne- og familieministeren.

Det har kommet en rapport fra Riksrevisjonen med flengende kritikk av barnevernet. Vi har nettopp vedtatt en ny barnevernslov, som jeg mener ikke tar innover seg den utviklingen vi nå ser i barnevernet.

I St.meld. nr. 40 for 2001-2002, Om barne- og ungdomsvernet, vektlegges det, som av Befring-utvalget, at man skal satse på tidlig hjelp og støtte, slik at det i minst mulig grad skal bli nødvendig å plassere barn og unge utenfor hjemmet. Komiteen forholdt seg til et tall på omsorgsovertakelser som har vært stabilt siden 1993. Utviklingen viser det motsatte. I 1993 var det 5 700 omsorgsovertakelser. I 2001 var tallet 7 400. Tallene for 2002 er ikke klare, men jeg vet at vi vil få en klar økning i tallet på omsorgsovertakelser. Samtidig har antall barn med behov for alle typer barneverntiltak økt med godt over 5 000 barn.

Dette viser at antall omsorgsovertakelser har økt dramatisk over kort tid. Vi i komiteen har akkurat avgitt innstillingen til St.meld. nr. 40, Om barne- og ungdomsvernet, uten å ha blitt gjort oppmerksom på denne graverende utviklingen. Hva vil statsråden sette i verk av tiltak for å møte denne negative utviklingen?

Statsråd Laila Dåvøy: Generelt sa vi en del om utviklingen i barnevernet i St. meld. nr. 40 for 2001-2002, ikke bare når det gjelder omsorgsovertakelse, men faktisk også når det gjelder den enorme eksplosjonen – kan vi nesten kalle det – i barnevernsområdet, ikke minst hva gjelder utgifter til barna som trenger hjelp. Vi har også sett en utvikling i form av et økt behov for institusjonsplasser og også flere omsorgsovertakelser. Det som vi er glade for, er imidlertid at den største økningen har gått i relasjon til det vi kan kalle hjemmebaserte tiltak, altså tiltak som settes inn i hjemmene, eller at man plasserer barn i fosterhjem.

Riksrevisjonens kritikk er kommet. Vi har gitt vårt foreløpige svar tilbake på denne. Riksrevisjonens rapport var foreløpig, og vi håper og tror at noe av det som står der, kanskje vil komme til å bli endret. Like fullt er det helt riktig som representanten sier, at vi har hatt en utvikling. Og hele barnevernsmeldingen, som Stortinget heldigvis sluttet seg til, er på en måte svaret på det representanten May Hansen spør om. Vi legger nemlig nå opp til at vi skal komme tidligere inn når det gjelder barnevernet, vi skal ha et helt annet fokus. Staten skal som kjent overta deler av barnevernet fra 1. januar 2003. Vi har også en del ny metodikk i barnevernet som baserer seg på nærmiljøtiltak, MST/PMT, som representanten kjenner godt til, som faktisk virker, og som er forebyggende også i forhold til dette med at vi skal hindre flere omsorgsovertakelser. Men barnevernsmeldingen generelt er på en måte svaret, for alt det representanten her sier, har også vært en bekymring fra vår side da vi skrev barnevernsmeldingen.

May Hansen (SV): Takk for svaret.

Det er ikke slik at det er flere som får forebyggende tiltak. Når 2 000 av de 5 000 nye barna som har vært inne på tiltak fra 1993, er plassert under omsorgsovertakelse, har vi ikke hatt den utviklingen som statsråden sier.

Oppfølgingen av tilsynet med de barna som mottar barnevernstiltak, blir i den samme rapporten fra Riksrevisjonen påpekt som mangelfull og altfor dårlig. Dette har SV påpekt utallige ganger – i behandling av meldinger, i spørretimen, i behandling av budsjettet. Det er for lite ressurser i kommunene og hos fylkesmannen til å følge opp våre mest sårbare og utsatte i dette landet.

Det skjer altså en gradvis nedbemanning i det kommunale barnevernet. Det var en økning av antall ansatte fra 1995 til 2001 på 14,5 pst. Tilsvarende var det en økning av antall barn under barnevernstiltak på 22,5 pst. Meldingene til barnevernet har også økt, de ligger ikke inne i tallene. Det er heller ikke slik at veldig mange i dette landet får tilbud om MST. I 2001 var det 200 barn. Hva vil statsråden gjøre med denne alarmerende rapporten fra Riksrevisjonen?

Statsråd Laila Dåvøy: Det er faktisk slik at flere barn får hjelp tidligere. Vi har en rekke eksempler på det.

Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at Riksrevisjonens rapport ikke baserer seg på dagen i dag. Rapporten gjelder hovedsakelig til og med 2001 – til utgangen av 2001. Det betyr at det ikke er noe i denne rapporten fra Riksrevisjonen av negativ art som ikke departementet og jeg har vært kjent med, og som vi ikke har grepet fatt i. Hele svaret på alt det representanten spør om, ligger i stortingsmeldingen, som har vært behandlet i Stortinget.

Når det gjelder kommunene: Man har økt innsatsen, men det er ytterligere behov. Når det gjelder MST og PMT, skal alle barn og unge i dag som har behov for det, få hjelp ved MST. Vi kommer til å øke innsatsen ytterligere på dette området. Oss bekjent er det ikke kø og ventelister til å få MST-tiltak i dag hvis man vurderer at barnet har behov for det. Hvis representanten kjenner til det, vil jeg gjerne vite det, for da skal vi sette i gang.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Eirin Faldet (A): Jeg ønsker også å stille et spørsmål til barne- og familieministeren.

For gruppen aleneforeldre er det vedtatt mange kutt, som reduksjon av støtte til barnepass og fjerning av det generelle småbarnstillegget. I tillegg kommer det i 2003 kraftige kutt i barnebidrag og forskuttering, som i sum fører til økt barnefattigdom. Dette bekymrer meg veldig. I tillegg har vi fra parlamentarisk leder Jon Lilletun den 7. mai fått høre at det nå vurderes behovsprøvet barnetrygd.

Mine spørsmål er da: Støtter statsråden Lilletuns utspill? Og: Arbeider statsråden med denne problemstillingen i departementet?

Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder behovsprøvet barnetrygd, er svaret faktisk nei. Jeg arbeider ikke med den problemstillingen i departementet, og har ingen planer om å gjøre det i den nærmeste framtid.

Jeg kan kanskje legge til at på Kristelig Folkepartis landsmøte var det en liten – ikke en stor – debatt om dette spørsmålet. Det som imidlertid er gjort fra Kristelig Folkepartis side, er at man har satt ned et utvalg for å se på alle velferdsordninger generelt for å vurdere om de er gode nok. Dette arbeidet vil nok ta litt tid, men i Regjeringen har vi ingen planer pr. dags dato om behovsprøving av barnetrygden.

Eirin Faldet (A): Jeg ble veldig glad for å høre det. For det er faktisk slik at barnetrygden er et tiltak for barnets beste, og den skal gå til barnet. Derfor er det veldig vanskelig for eksempelvis gruppen aleneforeldre ikke å ha noen forutsigbarhet i sin økonomi. Slike signaler er bare med på å skape uro i familiene. Jeg håper at vi ikke kommer til det punktet at vi får et todelt system i familiene, av økonomiske grunner. Jeg håper derfor at dette nå er avkreftet én gang for alle, og at aleneforeldrene kan puste noe lettet ut og vite at det gjøres ingenting for å endre på det.

Statsråd Laila Dåvøy: Vi kommer som sagt ikke til å gjøre noe med barnetrygden nå. Barnetrygden er en universell ordning. Det er en god ordning, og den har stor betydning, ikke minst for de fattigste, de som har mest behov for en forutsigbar inntekt.

Det har også vært diskusjoner om dette tidligere, bl.a. i Longva-utvalget. Den gangen kom man også fram til at man ikke ønsket å foreslå dette. Jeg vet også at det vil være svært krevende om man skulle velge f.eks. å skattlegge eller inntektsprøve barnetrygden.

Det er jo hyggelig at representanten er fornøyd med svaret.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ågot Valle.

Ågot Valle (SV): Representanten Eirin Faldet var opptatt av at endringer i bidragsreglene har vist at veldig mange kommer opp i store økonomiske vanskeligheter. Jeg er veldig glad for at også Arbeiderpartiet begynner å se det etter hvert. Det er nye toner fra dem, for denne ordninga vi nå har, er jo basert på meldinga fra arbeiderpartiregjeringa.

Blant annet innførte man en kostnadsmodell som om barn var en vare man setter pris på – og en ganske lav pris – bl.a. fordi man går ut fra SIFOs standardbudsjett. Det viser seg at dette budsjettet ikke gir rom for verken fritidsaktiviteter eller bøker i videregående skole osv., og at man ikke tar hensyn til store variasjoner i levestandard, slik at ungene ikke får muligheter til å ta del i begge foreldrenes levestandard. I tillegg har man da innført et gebyr på konflikt.

Ser statsråden at dette er elementer i basisen for bidragsreglene som man må endre på?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har først lyst til å si at da Stoltenberg-regjeringen la fram forslag til nye bidragsregler i Stortinget, ble dette vedtatt i Stortinget med et bredt flertall. Det som jeg som statsråd nå følger opp, er helt identisk med det som Stortinget vedtok. Faktisk ble selve regelverket lagt fram for Stortinget med ulike konsekvenser.

Jeg kan selvfølgelig ikke stå her og si at jeg skal gjøre om det som Stortinget faktisk har vedtatt. Senere i dag skal vi imidlertid ha et møte med hele komiteen min, der vi skal gjennomgå bidragsregelverket og de innkomne endringene i forhold til folk som har søkt om endringer i bidrag. Rikstrygdeverksjefen skal også være med.

Realiteten er at det er for tidlig å vite hvordan dette slår ut. Rikstrygdeverksjefen vil på møtet senere i dag slå fast at vi vil trenge grundigere analyser av de endringene som kommer, før vi faktisk kan si hvordan dette vil slå ut.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.