Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
– statsråd Valgerd Svarstad Haugland
– statsråd Laila Dåvøy
– statsråd Børge Brende
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Vidar Bjørnstad.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Svarstad
Haugland.
Statsråden har forrige uke
uttalt seg til media om en viktig politisk sak for folk flest, og
jeg håper at statsråden også kan dele sine
synspunkter med Stortinget.
Regjeringen har foreslått en ny lov,
som åpner for frislipp av privatskoler med garantert
statlig finansiering. Arbeiderpartiet
vil slåss for å styrke den offentlige fellesskolen
som den viktigste møteplassen for alle
unger, uansett bakgrunn. Hvorfor er det så viktig for Kristelig Folkeparti å bidra
til privatisering av den offentlige grunnskolen, noe som åpner
for sortering av unger etter foreldrebakgrunn og karakterer?
Jeg vet at statsråden har mulighet
til velge om hun kan og vil svare, all den stund Høyre
sitter i førersetet i Regjeringens skolepolitikk.
Presidenten: Spørsmålet om å svare eller ikke
svare avhenger vel ikke av partiers posisjoner. Det avhenger
av statsrådens ansvarsområde, men statsråden
står helt fritt til å svare på vegne
av andre statsråder hvis hun ønsker.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det svaret som eg vil gi, vil sjølvsagt vera
på vegner av Regjeringa. Det er ikkje enkeltparti
som er i regjering. Det er tre parti, og vi står saman
om den politikken vi fører.
Skulepolitikken ligg ikkje innanfor
mitt ansvarsområde, men det er ei hjartesak for Kristeleg
Folkeparti, også ein sterk offentleg skule. Eg
vil ta avstand frå måten spørsmålet
var formulert på, for vi ynskjer også å byggja opp
under ein sterk offentleg skule. Samtidig synest vi at foreldrefridomen
er veldig viktig, og at foreldra sjølve skal
få lov til å velja skule, om dei ynskjer å senda
borna til ein frittståande skule eller til ein
offentleg skule. For meg er det ganske lett å kombinera
dei to ynska – satsa på ein offentleg, god skule,
men samtidig leggja vekt på foreldreretten, slik at dei
kan velja ein annan skule for borna sine dersom det er
det dei ynskjer. Det må vera ein viss eigendel
for dei foreldra som ynskjer å senda
borna sine dit. Det vil kosta dei noko, men prisen må ikkje
bli så høg at det berre er rikfolk som har råd.
Lat meg få leggja til, sidan det står
ei rekkje folk bak som sannsynlegvis skal følgja opp, at
eg har ikkje tenkt å gå inn i ein vidare
skulepolitisk diskusjon. Men eg ynskjer å skjera det ned
til heilt generelle haldningar i forhold til kva Regjeringa står
for, og kva Kristeleg Folkeparti står for. Eg
går ut frå at det er på bakgrunn av landsmøtet
i helga representanten stiller spørsmål.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal være generell.
Statsråden har selv uttalt at etablering
av private skoler kan skape problemer for den
offentlige skolen, både økonomisk og
ressursmessig. Det er tydelig at hun er urolig, og jeg er glad for
at statsråden erkjenner det. Problemet
er at hun ikke har gjort noe for å bøte
på uroen. Jeg har ikke noe greie på det,
men det må vel være dette som kalles å tale
med to tunger. Statsråden kjenner helt sikkert til situasjonen
i skolesektoren i kommunene, med reduksjoner i lærerstillinger
og nedskjæringer.
Kommunenes muligheter til å si nei
til private skoler blir i praksis svært begrenset. Men
penger til privatskolene vil tappe kommunenes skolebudsjetter. Burde ikke Kristelig
Folkeparti ut fra sitt verdigrunnlag forsvare fellesskapet
som kommunene og den offentlige grunnskolen representerer, i stedet
for mer marked og private skoler som vil sortere elever i ung alder?
Presidenten: Presidenten vil skyte inn at det
er bemerkelsesverdig hvis det finnes politikere som ikke
har kjennskap til å tale med to tunger.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er i grunnen einig i den merknaden.
For å svara på spørsmålet:
For det fyrste tek eg avstand frå måten å formulera
seg på her. Det er ikkje skulen som sorterer
born; det er foreldra som vel kor dei vil senda
borna sine. Skular har ikkje ei slik sortering. Det er det
eine.
Det andre er at mitt svar i forhold
til uroa i kommunane var svar på bakgrunn av gamal finansieringsordning for
dei private skulane. No har vi lagt opp til ny finansieringsordning
for dei private skulane, der ein tek utgangspunkt i dei kommunale
kostnadene ved skuledrift. Og då blir konkurransen mellom
dei offentlege skulane og privatskulane annleis. Dessutan
kjem pengane til dei private skulane frå sentralt
hald.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvordan
dette er å anse i forhold til Stortingets reglement. Saken
om private skoler ligger til behandling i Stortinget, og den kommer
opp til debatt i aller nærmeste fremtid. Fagstatsråden
er ikke til stede, og hvis jeg oppfatter statsråden
riktig, ønsker hun ikke å besvare
ytterligere spørsmål som går på saken.
I den utstrekning det er denne sak det da dreier seg om,
vil presidenten anse at det er lite hensiktsmessig å gi
anledning til tilleggsspørsmål.
Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Jeg vil stille et spørsmål
til miljøvernminister Børge Brende, men først
gratulere med vervet som leder for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling.
En av de aller viktigste
oppgavene man står overfor om man skal skape en bærekraftig
utvikling, er å redde regnskogen. Det er her mesteparten
av det biologiske mangfoldet befinner seg. Hvert år forsvinner
det regnskog tilsvarende halvparten av Norges areal. Mesteparten av
regnskogen er ikke hogd bærekraftig, og den er ofte også ulovlig
hogd. Forbrukerinspektørene kan i dag fortelle at regnskogteak
fra militærdiktaturet i Burma brukes i produksjon
av norske fritidsbåter. Halvparten av den opprinnelige
skogen av teak i Burma er allerede borte, og teakeksport er militærdiktaturets
største inntektskilde.
Statsråd Børge Brende har
tidligere lovt et forbud mot innførsel av slikt regnskogstømmer
i Norge, og mitt spørsmål er: Når kommer
forbudet, og hva vil lederen av FNs kommisjon for bærekraftig
utvikling gjøre for å stanse regnskogsødeleggelsen?
Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for de hyggelige
ordene fra representanten Sørensen. Det blir en tøff
jobb å følge opp Johannesburg-toppmøtet.
Vi vet fra Rio at dét var et vellykket møte, men
det å gjøre ord om til handling er tungt på miljøutviklingsområdet.
Når det gjelder spørsmålet
om import av teak fra Burma, må jeg si at jeg synes det
er veldig uheldig, og jeg ser alvorlig på at norske
bedrifter faktisk velger å importere fra militærdiktaturet
Burma. Statsministeren har vel flere ganger oppfordret norsk næringsliv
til ikke å gjøre det. Det er også slik
at den teaken som brukes i disse båtene, er det fullt mulig å erstatte
med f.eks. behandlet norsk furu. Norge har vært
en båtbyggernasjon gjennom mange hundre år – jeg
skulle til å si tusen år – og vi har også vært
i stand til å bruke norske treslag.
Hvis man skal bruke regnskogstrevirke, bør det være
trevirke som er sertifisert, dvs. som man garanterer er tatt ut
på en bærekraftig måte. For å hindre
at man driver import med ulovlig hogd regnskog, har Norge
tatt initiativ til å få til
en avtale med myndighetene i Indonesia, hvor de har akseptert at
vi skal kunne nekte import av ulovlig hogd regnskog.
Jeg tror det er noe vanskeligere å få til
en slik avtale med militærdiktaturet i Burma, for å si
det slik. Men jeg har nå gitt beskjed om – i brevs
form og også i møtes form – at
vi tar kontakt med disse båtbyggerne, for da å understreke
det sterke norske engasjementet imot ulovlig hogd regnskog.
Regnskogen er det viktigste vi har i forhold
til å være jordas lunger, og også det
viktigste i forhold til det biologiske mangfold.
Men jeg har aldri sagt at vi skal
innføre et forbud mot import av regnskogstrevirke i Norge.
Det jeg har sagt, er at vi skal innføre klare regler i
forhold til sertifisering, og at dette må harmonere med
WTO-regelverket.
Heidi Sørensen (SV): Børge Brende skrev i Dagbladet den
3. juli 2002:
«Regjeringen
vil gå inn for forbud mot innførsel av trevirke
som er ulovlig hogd, og vurdere ulike virkemidler for å hindre
innførsel av trevirke som ikke er miljøsertifisert.»
Videre avslutter han kronikken med å skrive:
«Vi
bør sikre at bare tømmer som er bærekraftig produsert,
eksporteres til Norge.»
Når statsministeren, miljøvernministeren
og andre også fra Regjeringen oppfordrer
bransjen til å stoppe denne importen i fem år,
er det ikke på tide at Regjeringen
selv handler og får på plass det forbudet vi trodde miljøvernministeren
varslet i fjor?
Presidenten: Det kan hende at miljøvernministeren har
fått tømmermenn i mellomtiden.
Statsråd Børge Brende: Jeg må si at jeg tror man skal lete
lenge etter en regjering som har tatt så mange konkrete
skritt i forhold til å hindre import av ulovlig hogd
regnskog. Det som representanten underslår i sitt spørsmål,
er at jeg selvsagt hele tiden har understreket at et forbud
mot ulovlig hogd regnskog må skje i regi
av WTO. Norge kan ikke innføre regler
som ikke vil bli akseptert av WTO. Det er punkt 1.
Punkt 2 er at vi også har
tatt initiativ til å få til
bilaterale avtaler med ulike land for å få til
denne type forbud, som er i tråd med WTO. Vi
har også innledet et samarbeid
med EU som driver med det samme. Derfor var den avtalen vi fikk
med Indonesia, ganske banebrytende, hvor vi kan si at
vi importerer ikke dette tømmeret fra Indonesia,
fordi det er ulovlig hogd. Dette er også i tråd med
WTO-regelverket, fordi Indonesia har
akseptert det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Det er når virkemidlene kommer på bordet,
vi ser om vi greier å oppnå resultater. Jeg føler
meg ikke helt bekvem med at vi ikke har på plass
de virkemidlene som må til for å sikre en så viktig
sak, som miljøvernministeren sier. Det er verdens lunger
vi snakker om.
Jeg har to helt konkrete spørsmål
til miljøvernministeren. Det ene er: Vil miljøvernministeren
ta initiativ, særlig gjennom sin nye stilling, til å få på plass
et sterkere forbud og regelverk gjennom WTO for å sikre
dette viktige formålet? Og er det slik at miljøvernministeren
er sikker på at regelverket
i WTO hindrer Norge i å ha sterkere
tiltak mot bruk av truet regnskog enn det vi har i dag?
Hadde det ikke vært lurt å gå en
runde til og se om det kanskje var noen grep vi kunne
gjøre nasjonalt før vi sier: Nei, WTO hindrer
oss i å gjøre dette? Jeg er ganske sikker
på at det her finnes mer vi kan gjøre nasjonalt.
Statsråd Børge Brende: Det som er hovedpoenget knyttet til regnskog,
er at den må behandles på en bærekraftig
måte. Det er ikke alt uttak av regnskog
som i utgangspunktet er galt. Det er klart at vi har også hogd
i skoger i Norge gjennom mange hundre år.
Det vi må hindre, er altså et uttak
fra regnskogen som ikke er bærekraftig.
Derfor vil Norge også i WTO-sammenheng fremme,
og har fremmet, at i forhold til ulovlig hogd regnskog, som det hele
tiden har vært snakk om, skal det være
lov til å si nei til import. Vi har også sagt
at vi i Norge i utgangspunktet bare ønsker å importere
FSC-sertifisert trevirke fra regnskog, som altså er garantert
tatt ut på en bærekraftig måte. Vi kan ikke
nekte fattige mennesker å hogge trær, men det
må skje på en bærekraftig måte.
I tillegg er det slik at vi på vegne
av staten har sendt ut brev til alle statlige etater om
at man skal være meget tilbakeholden med innkjøp
av trevirke fra regnskog. Det må være
FSC-sertifisert. Vi har også tatt initiativ
til å få til bilaterale avtaler med en rekke land
for å hindre import av ulovlig hogd regnskog.
Vi har fått til denne ganske banebrytende avtalen
med Indonesia.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Mitt spørsmål går
til kulturministeren.
I sin tale til landsmøtet sier
statsråden at Regjeringen vil prioritere en bevilgning
til Hålogaland teater, en nysatsing på 172 mill. kr.
Samtidig vet vi at vi ikke har sett noen signaler
med hensyn til operasaken. Det skal brukes 3,5 milliarder kr
til nytt bygg og et uvisst antall milliarder til området
rundt i tillegg til 200–300 mill. kr
i driftsstøtte pr. år. Det Regjeringen ikke
vil bruke penger på, kan vi lese om
i gårsdagens Dagbladet, hvor man sier nei til
pensjonister og nei til barnefamilier, bl.a.
Statsråden er også leder
av et av regjeringspartiene, så mitt spørsmål
er: Et klart nei til barnefamilier, til eldre pluss til
norsk sjøfart og et klart ja til penger til teater
og opera – er det en riktig tolkning av Regjeringens politiske
prioriteringer?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er sanneleg ikkje ofte
ein får spørsmål om det ein førebur
seg til, i desse spontanspørjetimane, men sånn
skal det kanskje òg vera.
Eg er kjempeglad for og stolt over at Regjeringa ynskjer å byggja
Hålogaland teater. Dette teatret har dei venta
på i nesten 50 år, og dei var veldig
skuffa då vi ikkje fann midlar på budsjettet
for i år, difor har dei altså fått tilsagnsfullmakt
for den summen dei skal få frå staten. Betalinga
kjem til å byrja til neste år, i 2004, og dei får
setja i gang med å byggja med ein gong. Dette er eit kulturbygg
som pensjonistar og barnefamiliar kjem til å ha glede av.
Heile Nord-Noreg, ja, eg trur heile kulturnasjonen Noreg, kjem til å ha
glede av det. Det er eg glad for og stolt over at vi har prioritert.
Når det elles gjeld det
som kjem til å stå i revidert nasjonalbudsjett
i morgon, har eg ikkje tenkt å seia noko
om det. Eg vil berre seia at det ikkje er snakk om å nedprioritera
dei områda som representanten nemnde. Elles kjem tala i
morgon, og noko meir vil ikkje eg seia i dag.
Presidenten: Presidenten noterer med glede at
det denne gangen har lyktes å overraske en statsråd
med et spørsmål i spontanspørretimen.
Det må jo bety at den fungerer etter
hensikten.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret.
Sist helg var det landsmøte i Kristelig
Folkeparti, og bak talerstolen stod det nye slagordet: familie og
omsorg. Jeg lurer på om man hadde gjort en liten feil,
at man hadde glemt et par ord, at det skulle stått nei til foran slagordet. Jeg vil foreslå at
statsråden kanskje endrer slagordet til: nei til familie
og omsorg.
Det løftet som er foreslått
for pensjonistene, og som Regjeringen har kunngjort i
avisen at man ikke ønsker å støtte,
er i beløp omtrent det samme som Regjeringen vil bruke
på opera. Jeg føler at jeg ikke får
noe klart svar når det gjelder de prioriteringer som Regjeringen
legger til grunn. Det er snakk om betydelige uttellinger, flere hundre
millioner hvert år, som da skal brukes på teater
og opera, og som prioriteres. Man prioriterer ikke de
eldre, man vil ikke prioritere barnefamiliene, og man
vil ikke prioritere norske sjøfolk.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No føretrekkjer eg at Ulf Knudsen
ikkje legg seg opp i kva slagord Kristeleg Folkeparti
skal bruka. Han bør ha nok med sitt eige.
Vi kjem til å prioritera både
pensjonistar og barnefamiliar. Familie og omsorg er eit godt slagord
for partiet. Vi kjem òg til å leggja til rette
for at det kan gjennomførast i kommunepolitikken. Dette
talmaterialet kjem i morgon.
Elles undrar for så vidt
ikkje spørsmålet meg så veldig,
for interesse for kultur har jo ikkje akkurat vore
så mykje framme i Framstegspartiet. Kultursatsinga frå både
denne regjeringa og andre regjeringar har stort sett ikkje
blitt vel motteke frå Framstegspartiet. Vi treng faktisk
kultur for å ha eit varmare samfunn. Vi treng kultur for å ha gode
omsorgstilbod. Vi treng kultur for å ha eit levande samfunn.
Det handlar altså faktisk om meir enn dei snevre målsetjingane
som Framstegspartiet set opp. Vi kjem
til å prioritera både familiar, pensjonistar
og kultur, og det har vi faktisk råd til.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil rette spørsmålet mitt til
statsråd Brende.
Eg vil slutte meg til gratulantane, og gratulerer
med miljøvernministerens nye og utfordrande
oppgåver, det synest eg er flott.
Men eg vil utfordre statsråden
på eit av våre nærområde,
nemleg desse store oppgåvene og utfordringane som vi har
innanfor kulturminnevernområdet, som
eg meiner vert noko stemoderleg behandla. Av og til vert
søkjelyset retta mot enkeltsaker, slik som det kom fram
i Dok1 på NRK1 måndag 12. mai, der Oslo
som kulturby vart sett i skammekroken. Men eg synest det er på tide å setje
i fokus det nasjonale ansvaret som ligg her. Det som i utgangspunktet
er ein kulturrikdom, anten det er i privat eller offentlig
eige, utartar seg til å bli eit betydeleg økonomisk
problem. Det prinsipielle er her: Er det rett at staten på den eine sida
pålegg restriksjonar og krav, mens han på den
andre sida har lite engasjement? (Presidenten klubbar.)
Paradokset er at det å la bygga forfalle ikkje
er ulovleg, og då blir effekten av freding dårleg.
Presidenten: Presidenten må minne om
at man skal begrunne og fremstille spørsmålet
på en slik måte at det gjøres
innenfor taletiden.
Statsråd Børge Brende: Igjen takk for hyggelige ord innledningsvis.
Kulturminnevernet er et viktig område,
som er prioritert fra Regjeringens side. Det har i veldig mange år
vært snakk om at man burde få et kulturminnefond.
Det har vært mye snakk, men lite handling. I
fjor opprettet Regjeringen et eget kulturminnefond, med adresse
Røros, i utgangspunktet på 300 mill. kr.
Vi har fått et styre på plass, og vi er i ferd
med å ansette daglig leder. Det unike med Kulturminnefondet
er at det også skal være en
støtte til alle eierne av de mange flotte bygg
i Norge som både er vernet og fredet.
Her legger vi også opp til at private skal bidra,
og at det offentlige stiller med midler i forhold til det private
skyter inn. Dette er også i tråd med
praksis i andre land.
Når det gjelder støtte til
kulturminneområdet, har Riksantikvaren også betydelige
støtteposter her. Vi har tilskudd på bortimot
100 mill. kr – noen deles ut
regionalt og andre deles ut direkte fra Riksantikvaren.
Men jeg er enig med spørreren i at også på dette
område trengs det mer midler. Vi mener at vi
har fått en god start ved etableringen innen
kulturminneområdet. Det er klart at det er de årlige
statsbudsjettene som avgjør hvor mye penger vi kan sette
av og bidra med overfor eiere av vernede og fredede bygg, som selvsagt
må forholde seg til rammevilkårene som Riksantikvaren
har satt for disse byggene.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg er klar over det fondet, og det er jo ei
begynning og eit verkemiddel. Men for 2003 vil vi få knappe
7 mill. kr – så vidt eg hugsar – og det
er snakk om 5 000 bygg. Eg synest det er trist
om Noreg vert hugsa som det landet som gav blaffen i kulturskattane
sine. Eg håper vi kan vere endå meir
offensive, slik at vi slepp karakteristikken ei nasjonal
skam.
Eg vil utfordre statsråden
på ein del forslag til tiltak. Eit fond på f.eks.
1 milliard kr vil gi ei avkastning på 100 mill. kr, eller
ein kan gje momsfritak ved vedlikehaldet av verna og freda bygg.
Vi kan også – slik vi gjer innanfor
næringslivet – ta ein del skattegrep, f.eks. minstefrådrag
til drift og vedlikehald.
Kan statsråden gi nokre synspunkt
på ein del andre tiltak som vil kunne gi gode
resultat?
Presidenten: Presidenten vil anmerke at det å gi
blaffen er i ytterkant av vanlig parlamentarisk språkbruk.
Statsråd Børge Brende: Det er ikke bare i ytterkanten
av parlamentarisk språkbruk, det er jo faktisk feil. I løpet
av et år har vi opprettet et kulturminnefond, som har vært
et krav fra kulturminneområdet i veldig mange år.
Dette fondet vil selvsagt øke, jeg kan ikke si
noe om når det vil øke, det vil de årlige
budsjettene avgjøre. Jeg synes vi gjør en skikkelig
god innsats innenfor kulturminneområdet
i Norge. For en tid tilbake lanserte jeg og Riksantikvaren det store
stavkirkeprogrammet. Vi skal bruke 100 mill. kr
de ti neste årene for å sikre disse unike stavkirkene.
Vi bruker også 100 mill. kr årlig
gjennom Riksantikvaren til støtte. Jeg er ikke uenig
i at vi selvsagt trenger mer midler også her.
Men som Stortinget er kjent med, må det foretas prioriteringer.
Jeg har fått gjennomslag for etableringen av Kulturminnefondet,
som vil gi avkastning som kan brukes til kulturminner i årene
fremover.
I tillegg har vi også nominert
flere områder til UNESCOs
liste, og UNESCO var fornøyd med disse nominasjonene.
Jeg forstod også at de var fornøyd
med den innsatsen vi gjør på dette området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp): Den dagen Brende foreslår en betydelig
styrking av satsingen på dette området, skal han
sjølsagt få Senterpartiets støtte til
det.
Grunnen til at man velger å ta opp
denne problemstillingen, er at det er skammelig å se eksemplet
Ekebergrestauranten på TV. Det er skammelig å se
hvilken forfatning en del av kirkebyggene i Norge er i.
Og det er synd å se at man innenfor
landbruket ikke lenger har mulighet til å opprettholde
den bygningsmassen som utgjør en viktig del av kulturlandskapet,
og som mange, også utenfor landbruket, er opptatt
av. Det er synd å se, og det er det som opptar Senterpartiet
i denne sammenhengen. Det er også synd å se
at i stor grad har ansvaret blitt fragmentert, og man har fått
en fraskrivelse av ansvar. Brendes utgangspunkt er en begynnelse,
men det er så altfor knapt.
Spørsmålet er: Hva slags
opptrapping kan vi forvente oss, og når kan vi forvente
en opptrapping oppimot det som det er behov for på dette
området – en satsing som må være
langt mer enn det vi hittil har sett?
Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for at man i alle
fall erkjenner at dette er en begynnelse. I mange år var
selve hovedkravet å få etablert et kulturminnefond – prinsippet.
I fjor sommer var det jubel over at Kulturminnefondet ble etablert,
og det var jubel over at det var 300 mill. kr
i utgangspunket. Nå forstår jeg at man vil ha fondet
større, og at man vil ha en opptrappingsplan. Når det
gjelder opptrappingsplan, er jeg litt usikker på om det er
løsningen. Jeg har ofte inntrykk av at slike
opptrappingsplaner blir vedtatt, og så er det de årlige
budsjettbehandlingene som avgjør. Men det er ikke noen
tvil om at vi også innenfor kulturminneområdet
trenger mer ressurser. Vi må heller ikke glemme
at eierne her har et ansvar. Det er jo noen som har eid
Ekebergrestauranten gjennom mange år og faktisk behandlet
den stemoderlig. Så spørsmålet er jo
også hvor mye av dette staten da skal dekke av eieres vedlikehold
av flotte bygg. Det må jo også gå en
grense der. Gjennom Kulturminnefondet kan altså staten
stille med halvparten, så kan private midler stilles til den
andre halvparten, i sammenhenger hvor det er bygg av nasjonal
karakter og betydning.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil også gjerne stille
et spørsmål til miljøvernminister Børge
Brende.
I går sendte NRKs «Brennpunkt» et
program om den økende transporten av oljetankere til og
fra Russland langs norskekysten fra Finnmark og sørover.
Det har i løpet av bare de siste par årene
skjedd en eksplosiv økning i antallet båter med
oljelast som går langs norskekysten. Arbeiderpartiet
mener at en av de tingene som det haster å komme
i gang med, er å bedre slepebåtkapasiteten
i Nord-Norge. Så sent som i mars, da Stortinget behandlet havmiljømeldinga
som ble lagt fram av miljøvernministeren, ble det derfor
enstemmig vedtatt at Regjeringa skulle komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett, som blir lagt fram i morgen, med vurderinger og
konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten
i nordområdene. Denne uken kom det en pressemelding fra
Fiskeridepartementet som sa at dette ikke kommer før
til høsten. Og mitt spørsmål er: Hvorfor
kan ikke Regjeringa komme med tiltak nå, som
Stortinget har bedt om, og som regjeringspartiene selv har gått
inn for i Stortinget?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg understreke
at jeg også er bekymret over den økte
transporten langs kysten vår. Ikke minst er jeg
bekymret fordi oljevernberedskapen i Russland, selv om den er forbedret
de siste årene, ikke er tilpasset den økte
transporten. Vi har også utfordringer her hjemme,
og Regjeringen har tatt en del viktige skritt.
Det blir selvsagt vanskelig
for meg å kommentere en pressemelding fra Fiskeridepartementet,
spesielt da Stortinget har vedtatt at fra 1. januar 2003
er oljevernberedskapen flyttet fra Miljøverndepartementet
til Fiskeridepartementet. Jeg ber om forståelse og respekt
for det.
Mer generelt kan jeg si at det Regjeringen
har gjort – og det er en sak som har ligget i altfor mange år – er å foreslå en
utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske
mil. Så lenge man ikke gjør det, kan
mange av disse oljetransportene skje oppe i de norske
fjæresteinene. Nå utvides territorialgrensen,
og man får da disse transportene ut i tryggere farvann.
Men vi står overfor mange utfordringer. Det representanten
Konglevoll ikke nevnte, som jeg også har
fra fiskeriministeren, og som jeg synes må være
veldig positivt, er at man nå fastslår at man
skal etablere en trafikksentral for skipstrafikken i nord,
og det vil bli tatt opp i revidert nasjonalbudsjett. Fiskeriministeren
har også fått til avtaler her når
det gjelder varsling i forhold til Russland, og gjennomgår
nå behovene i forhold til den norske oljevernberedskapen fremover.
Når det gjelder slepebåtkapasiteten,
er det spørsmålet til vurdering i Fiskeridepartementet,
og jeg kan da ikke si noe mer om det.
Synnøve Konglevoll (A): Dette er en av de største miljøtruslene
som befolkningen i Norge står overfor. Det er
veldig positivt at Regjeringa nå har gått inn
for en trafikkovervåkingssentral i Norge. Det er oppfølging
av et arbeid som Arbeiderpartiet satte
i gang, og vi har også tidligere, så sent
som i debatten om havmiljømeldinga, pekt på Vardøs
strategiske beliggenhet. Men det er ikke nok.
Jeg registrerer at miljøvernministeren
på en måte støtter de positive
delene av pressemeldinga som kom fra fiskeriministeren, men at han ikke ønsker å kommentere
det andre. Jeg er selvfølgelig kjent med at dette egentlig
er en sak som ligger under fiskeriministerens ansvarsområde.
Men dersom det skulle skje en ulykke, vil vel i høyeste
grad miljøvernministeren måtte være med
og ta ansvaret for det. Stortinget bad altså Regjeringa
komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med konkrete
tiltak og vurderinger for å styrke slepebåtkapasiteten
i nordområdene. Dette er en sak som haster.
Mitt oppfølgingsspørsmål
blir da: Hvorfor kan ikke dette komme nå? Hvorfor
må det vente til høsten?
Statsråd Børge Brende: Først er det jo bra at vi får støtte
for vårt forslag om å få en trafikksentral
i Vardø, som er et godt og viktig forslag, slik at man
da kan samle informasjonen om den skipstrafikken som går
langs Finnmarkskysten.
Jeg oppfatter det også slik
at Regjeringen kan få støtte for sitt forslag
om å utvide territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil, også fra
Arbeiderpartiet. Denne saken har ligget altfor lenge. Vi måtte
skjære igjennom og få fremmet denne saken. Det
tror jeg isolert sett er det aller, aller viktigste
skrittet for å få bedre kontroll med
denne trafikken.
Så har jeg merket meg at representanten
Konglevoll mener at fiskeriministeren i revidert nasjonalbudsjett også bør
komme med en gjennomgang av slepebåtkapasiteten. Jeg støtter
selvsagt hans håndtering av denne saken. Vi gjør
vårt beste i forhold til å ha en oljevernberedskap
som er god.
Presidenten: Presidenten kan opplyse
at vedtaket om ny grense er gjort i Stortinget.
Presidenten er noe i tvil – det er
to som har bedt om tilleggsspørsmål, men her står
vi igjen overfor en grensevurdering av statsråders ansvarsområde.
Presidenten ber derfor de to som har bedt om tilleggsspørsmål,
vurdere det kritisk. Hvis deres tilleggsspørsmål
egentlig er adressert til fiskeriministeren og hans ansvarsområde,
bør de kanskje overveie ikke å stille
tilleggsspørsmål.
Torny Pedersen (A): Om dette er til fiskeriministeren eller
miljøvernministeren, får miljøvernministeren vurdere.
Jeg vil gjerne følge opp med et annet
område, som det også er svært
viktig at Regjeringen får ryddet opp i, og det er når
det skjer ulykker eller oppstår en situasjon
der det er fare for ulykker. Da må det være
helt klart hvem det til enhver tid er som har ansvaret her, og som
eventuelt skal gripe inn.
Vi husker alle havariet av «John
R» for to og et halvt år siden. Her var det egentlig bare
flaks med været som hindret en miljøkatastrofe.
Og det ble avslørt at det var svært uklart hvem
som hadde ansvaret for hva. Jeg blir svært bekymret når
jeg får masse henvendelser om at dette ennå ikke
er på plass to og et halvt år etterpå.
Vi hørte også hva fylkesmannen i Finnmark
sa i «Brennpunkt» i går om den saken.
Han er ellers en sindig og (presidenten klubber) rolig kar.
Her må man ha klare regler, slik at
man ikke mister verdifull tid – som kan få store
miljøkonsekvenser. Vil (presidenten klubber) miljøvernministeren være
med og rydde opp i dette?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at etter
forretningsordenen står statsråden fritt til å svare eller ikke
svare på spørsmål som ligger utenfor
vedkommendes ansvarsområde. Men i tillegg har også den
enkelte stortingsrepresentant
et selvstendig ansvar for å vurdere adresseringen av spørsmålet.
Det er derfor Stortinget får meddelelse to dager på forhånd
om hvilke statsråder som kommer til å stille i
spontanspørretimen.
Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok at oljevernberedskapen og
spørsmålet om havarerte skip skulle flyttes over
til Kystdirektoratet fra 1. januar 2003 for å få til
en bedre koordinering. Det var et samstemt storting som
gjorde det. Det er da fiskeriministerens konstitusjonelle ansvarsområde,
og jeg synes også at han har svart godt på de
spørsmålene som representanten Pedersen
her stilte.
Presidenten: Heidi Sørensen – til
oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Det hersker ingen tvil om at vi er glade for
at territorialsonen er utvidet fra ca. 7 km til ca. 22 km. 22 km
er likevel ikke veldig langt ut fra kysten.
Det er fremdeles slik at en supertanker i drift ca. 20 km utenfor
Norskekysten utgjør en stor fare.
Miljøvernministeren har i så henseende
tatt et prisverdig initiativ. Han har satt i gang en utredning,
ifølge en pressemelding fra Miljøverndepartementet,
hvor siktemålet er å gjøre Barentshavet
til et såkalt PSSA-område, gi det status som særskilt
sensitivt område. Det finnes noen slike områder
i verden i dag – Great Barrier Reef utenfor Australia er
ett – og det gir oss muligheter til å ta i bruk
langt sterkere restriksjoner for bl.a. skipstrafikken. Kan statsråden
redegjøre for hvordan det arbeidet ligger an i Regjeringen?
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg understreke at utvidelsen
av territorialgrensen, som jeg forstår Stortinget vedtok
i forrige uke, er et veldig viktig skritt for å få bedre
kontroll med denne skipstrafikken. Det kan være enkelte
områder i Barentshavet
som er særlig sårbare i forhold til skipstrafikk,
og da tenker jeg ikke minst på oljetransport
fra Russland. Hvis vi ønsker å gi et
enkeltområde som
er særlig sårbart, beskyttelse, og det ligger
utenfor territorialgrensen, kan den såkalte PSSA-status være interessant.
Derfor har jeg bedt Sjøfartsdirektoratet om å gjennomgå mulighetene
og behovet for dette og komme tilbake med en sak til meg om det etter
en slik gjennomgang.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP): I motsetning til de foregående spørsmålsstillerne
skal jeg stille miljøvernministeren et spørsmål
som har med hans fagområde å gjøre.
Miljøvernministeren har hatt høy
profil når det gjelder statlig vern. Statlig vern er i
de fleste tilfellene i realiteten beslaglegging av privat eiendom
uten økonomisk kompensasjon. Bare for å nevne noen
eksempler: Man har Trillomarka, Skibotn og Lyngsalpene, i tillegg
til et omfattende barskogvern. Man har forbud mot bygging og fradeling
i hundremetersbeltet langs kysten og lignende tilfeller. Fellesnevneren
for dette er at det er overkjørsel av private grunneiere.
Det er overkjørsel av folkevalgt lokaldemokrati.
Så har jeg den glede å lese
en resolusjon fra Høyres landsmøte der det står:
«Høyre
vil styrke den lokale selvråderetten i kommunal planlegging
og forvaltning.»
Da er spørsmålet: Hva vil
statsråden gjøre for å følge opp
Høyres eget landsmøtevedtak?
Statsråd Børge Brende: Som også representanten
er oppmerksom på: For hundre år siden
var ca. 50 pst. av Sør-Norge villmark. I dag er
det nede i 5 pst. Det Regjeringen gjør
på dette området, er å følge
opp den nasjonalparkplanen som Stortinget har vedtatt. Hvis man
får begrensninger knyttet til sin eiendom, er det selvsagt ikke slik
at man ikke får erstatning. Det fremgår
av Grunnloven § 105 at det er de ordinære
erstatningsgrunnsetningene som gjelder i forhold til dette også.
Når det gjelder f.eks. Trillomarka, som her ble nevnt,
og som er aktuell for et barskogvern, er det slik at hvis du får
et område vernet, med begrensninger i forhold til å hogge
i skogen din, blir det definert som et naturreservat. Et naturreservat
betyr at du da får erstattet skogen fullt ut, som om området
var ekspropriert. Men fortsatt er du faktisk hjemmelshaver til området.
Du eier det og kan leie det ut i jakt- og fiskesammenheng.
Men det er viktig å få med
seg at grunnen til at vi legger visse begrensninger knyttet til
nasjonalparkene våre og til barskogvernet, er
at vi har en internasjonal forpliktelse i forhold til å ta vare
på det biologiske mangfoldet. Vi har også en
nasjonal forpliktelse, for nordmenn er faktisk
opptatt av friluftsliv. Man er opptatt av fjellet. Og når
1 pst. av skogen vår er vernet, er det for at
vi skal ta vare på den også for
de kommende generasjoner.
Men ettersom det er skapt tvil om disse erstatningsreglene, ikke
minst fra Fremskrittspartiets side, synes jeg det vil være
naturlig at vi gjennomgår også det erstatningsregelverket
som gjelder for etablering av nasjonalparker og landskapsvernområder.
Derfor har jeg bedt et eget utvalg se på om det er riktig å endre
dette til gunst for de grunneierne som eventuelt blir
omfattet av et vern. Hvis man foretar endringer, vil det få tilbakevirkende kraft
for disse grunneierne fra det tidspunktet jeg varsler dette.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden nevnte ikke at
for ca. et halvt år siden fremmet Fremskrittspartiet
et forslag sammen med Senterpartiet om å gi
erstatning til dem som får beslaglagt sin eiendom. Det
sørget de andre partiene
her i huset for å stemme ned. Nå skal
man altså ha et utvalg som skal vurdere om
man skal gi erstatning. Jeg synes i det minste det burde
vært automatikk i at man får erstatning når
man får beslaglagt privat eiendom.
Lederen i energi- og miljøkomiteen,
Bror Yngve Rahm fra Kristelig Folkeparti, sa tirsdag til
Dagsavisen når det gjelder smutthullene i strandsoneloven,
der man gir dispensasjon, at han mener praksisen må bli enda strengere.
Han sa også at vi må tette igjen de
smutthullene som finnes, slik at det ikke skal bli så lett å få dispensasjon
for å bygge på egen eiendom eller
restaurere hus. Stiller Regjeringen seg bak en slik politikk som
Kristelig Folkeparti her tar til orde for?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg blir
litt overrasket og litt skuffet når representanten Korsberg sier
at i mange verneområder hvor man oppretter nasjonalparker
og landskapsvernsområder, gis det ikke erstatning,
men at Fremskrittspartiet og Senterpartiet
har hatt et forslag om at det skal gis erstatning. Det representanten
Korsberg egentlig sier, er i så fall at Regjeringen ikke forholder
seg til Grunnloven § 105, og at tidligere regjeringer ikke
har gjort det. Det er selvsagt ikke riktig. Grunnloven § 105
og de alminnelige erstatningsgrunnsetningene gjelder jo.
Det er klart at dersom du får begrensninger
på din eiendom som medfører vesentlige økonomiske
beskrankninger for deg, får du erstatning. Det blir erstattet.
Man må ikke fremstille det annerledes. Det jeg sa, var
at det vil bli en gjennomgang av om man i enda sterkere
grad skal ivareta grunneiers rettigheter i forhold til
den typen vern.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP): Presset i strandsonen varierer selvfølgelig
med hensyn til bosetting og befolkningstetthet. Dette gir seg utslag
i store variasjoner når det gjelder dispensasjon fra byggeforbudet.
Eksempelvis ble 92 pst. av søknadene om dispensasjon
i Troms innvilget i 1991, mens bare 21 pst. ble
innvilget i Oslo og Akershus.
Byggeforbudet i strandsonen er beslaglegging
av privat eiendom. Jeg vil derfor spørre statsråden
om det ikke ville være mer fornuftig å oppheve hele
byggeforbudet og heller stole på at lokaldemokratiet klarer å forvalte byggesøknadene
på vanlig måte, for det er jo lokalpolitikerne
som vet hvor skoen trykker?
Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok allerede i 1965 at det i
utgangspunktet skal være et byggeforbud i hundremetersbeltet.
Man valgte likevel å åpne
for en dispensasjonsadgang for kommunene. Kommunene kan også endre
dette gjennom en reguleringsplan.
Vi har nå en løpende oversikt
over utviklingen i strandsonen. Det viser seg at mange av de nye
byggene som kommer i strandsonen, er erstatningsbygg for tidligere
hytter eller bolighus, eller det er mindre
boder og brygger. Det viser at situasjonen er under kontroll.
Det jeg understreket, var at arealdisponeringen
i utgangspunktet er kommunenes ansvar. Men vi har også statlige
føringer i og med denne loven fra 1965. Her må man
rett og slett bruke hodet i forhold til hvor man er i landet,
og hvordan dette forvaltes.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Nå kommer også dette spørsmålet
til å omhandle flere temaer.
Jeg har lyst til å gå tilbake
til spørsmålet om erstatning ved vern. Det er
selvsagt riktig som miljøvernministeren sier, at det gis
erstatning når et område blir båndlagt
til f.eks. nasjonalpark.
Det forslaget fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet dreide seg om, var erstatning
ved midlertidig vern, og det er et helt annet spørsmål.
Situasjonen er jo den at man i påvente av at man skal vurdere
om et område skal vernes eller ikke, ofte
innfører midlertidig vern, som legger sterke restriksjoner
på grunneieren. Det medfører at man ikke
kan utnytte området til ervervsmessige formål,
og at man blir fratatt inntektsmuligheter. Det var nettopp
det spørsmålet Senterpartiet ønsket å fokusere
på, og som miljøvernministeren nå sier
man skal utrede.
Mitt spørsmål til miljøvernsministeren
er da: Ser ikke miljøvernministeren at det i
påvente av økonomisk dekning for å kunne
foreta permanent vern – det går ofte lang
tid, det kan gå tiår fra midlertidig vern til
permanent vern – også burde gis erstatning
for tap av inntekt?
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med representanten Enoksen i at
spesielt når det gjelder barskogvern, er det
områder som man har sagt kan være
interessante for barskogvern, og så går det mange,
mange år før man får noen konklusjon.
Denne politikken har jeg tenkt å legge om. Jeg har også varslet
i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand som Stortinget
har fått til behandling, at man i større grad
bør basere seg på frivillig vern av biologisk
interessante områder. Norges Skogeierforbund har kommet
med et veldig interessant initiativ
hvor de faktisk frivillig stiller områder
til disposisjon, forutsatt at det blir en rask erstatningsutbetaling.
Når det gjelder det regelverket
som er i dag, ble det håndtert også da
representanten Enoksen satt i regjering. Senterpartiet
gjorde ingenting for å endre erstatningsregelverket
for permanent vern. Sist gang det ble endret, var under Willoch-regjeringen
i 1985, til gunst for grunneier. Nå har denne regjeringen
igangsatt en utredning, som Senterpartiet ikke ønsket
da de selv satt i regjering, for å se på om vi
ytterligere skal styrke erstatningsoppgjørene for grunneiere
som blir påvirket i forhold til etableringen av landskapsvernområder
og nasjonalparker.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
May Hansen (SV): Jeg ønsker å stille
et spørsmål til barne- og familieministeren.
Det har kommet en rapport fra Riksrevisjonen
med flengende kritikk av barnevernet. Vi har nettopp vedtatt en
ny barnevernslov, som jeg mener ikke tar innover
seg den utviklingen vi nå ser i barnevernet.
I St.meld. nr. 40 for 2001-2002, Om barne-
og ungdomsvernet, vektlegges det, som av Befring-utvalget, at man
skal satse på tidlig hjelp og støtte, slik at
det i minst mulig grad skal bli nødvendig å plassere
barn og unge utenfor hjemmet. Komiteen
forholdt seg til et tall på omsorgsovertakelser som har
vært stabilt siden 1993. Utviklingen viser det motsatte.
I 1993 var det 5 700 omsorgsovertakelser. I 2001 var tallet
7 400. Tallene for 2002 er ikke klare, men jeg
vet at vi vil få en klar økning i tallet på omsorgsovertakelser.
Samtidig har antall barn med behov for alle typer barneverntiltak økt
med godt over 5 000 barn.
Dette viser at antall omsorgsovertakelser har økt
dramatisk over kort tid. Vi i komiteen har akkurat
avgitt innstillingen til St.meld. nr. 40, Om barne- og ungdomsvernet,
uten å ha blitt gjort oppmerksom på denne graverende
utviklingen. Hva vil statsråden sette i verk av tiltak
for å møte denne negative utviklingen?
Statsråd Laila Dåvøy: Generelt sa vi en del om utviklingen i barnevernet
i St. meld. nr. 40 for 2001-2002, ikke bare
når det gjelder omsorgsovertakelse, men faktisk også når
det gjelder den enorme eksplosjonen – kan vi nesten kalle
det – i barnevernsområdet, ikke minst
hva gjelder utgifter til barna som trenger hjelp. Vi har også sett
en utvikling i form av et økt behov for institusjonsplasser
og også flere omsorgsovertakelser. Det som vi
er glade for, er imidlertid at den største økningen
har gått i relasjon til det vi kan kalle hjemmebaserte
tiltak, altså tiltak som settes inn i hjemmene, eller
at man plasserer barn i fosterhjem.
Riksrevisjonens kritikk er kommet. Vi har gitt
vårt foreløpige svar tilbake på denne.
Riksrevisjonens rapport var foreløpig, og vi håper
og tror at noe av det som står der, kanskje vil komme til å bli
endret. Like fullt er det helt riktig som representanten
sier, at vi har hatt en utvikling. Og hele barnevernsmeldingen,
som Stortinget heldigvis sluttet seg til, er på en måte
svaret på det representanten May Hansen spør om.
Vi legger nemlig nå opp til at vi skal komme tidligere
inn når det gjelder barnevernet, vi skal ha et helt annet
fokus. Staten skal som kjent overta deler av barnevernet fra 1.
januar 2003. Vi har også en del ny metodikk i
barnevernet som baserer seg på nærmiljøtiltak,
MST/PMT, som representanten kjenner godt til, som faktisk
virker, og som er forebyggende også i forhold
til dette med at vi skal hindre flere omsorgsovertakelser.
Men barnevernsmeldingen generelt er på en måte
svaret, for alt det representanten her sier, har også vært
en bekymring fra vår side da vi skrev barnevernsmeldingen.
May Hansen (SV): Takk for svaret.
Det er ikke slik at det er flere
som får forebyggende tiltak. Når 2 000
av de 5 000 nye barna som har vært inne på tiltak
fra 1993, er plassert under omsorgsovertakelse, har vi ikke
hatt den utviklingen som statsråden sier.
Oppfølgingen av tilsynet med de barna
som mottar barnevernstiltak, blir i den samme rapporten fra Riksrevisjonen
påpekt som mangelfull og altfor dårlig. Dette har
SV påpekt utallige ganger – i behandling av meldinger,
i spørretimen, i behandling av budsjettet. Det er for lite
ressurser i kommunene og hos fylkesmannen til å følge
opp våre mest sårbare og utsatte i dette
landet.
Det skjer altså en gradvis nedbemanning
i det kommunale barnevernet. Det var en økning av antall
ansatte fra 1995 til 2001 på 14,5 pst. Tilsvarende var
det en økning av antall barn under barnevernstiltak
på 22,5 pst. Meldingene til barnevernet har også økt,
de ligger ikke inne i tallene. Det er heller ikke
slik at veldig mange i dette landet får tilbud om MST.
I 2001 var det 200 barn. Hva vil statsråden gjøre
med denne alarmerende rapporten fra Riksrevisjonen?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er faktisk slik at flere barn får
hjelp tidligere. Vi har en rekke eksempler på det.
Jeg har lyst til å gjøre
oppmerksom på at Riksrevisjonens rapport ikke
baserer seg på dagen i dag. Rapporten gjelder hovedsakelig
til og med 2001 – til utgangen av 2001. Det betyr at det ikke
er noe i denne rapporten fra Riksrevisjonen av negativ art som ikke
departementet og jeg har vært kjent med, og som vi ikke
har grepet fatt i. Hele svaret på alt det representanten
spør om, ligger i stortingsmeldingen, som har vært
behandlet i Stortinget.
Når det gjelder kommunene: Man har økt
innsatsen, men det er ytterligere behov. Når det gjelder
MST og PMT, skal alle barn og unge i dag som
har behov for det, få hjelp ved MST. Vi kommer til å øke
innsatsen ytterligere på dette området. Oss bekjent
er det ikke kø og ventelister til å få MST-tiltak
i dag hvis man vurderer at barnet har behov for det. Hvis representanten
kjenner til det, vil jeg gjerne vite det, for da skal
vi sette i gang.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg ønsker også å stille
et spørsmål til barne- og familieministeren.
For gruppen aleneforeldre er det vedtatt mange
kutt, som reduksjon av støtte til barnepass
og fjerning av det generelle småbarnstillegget. I tillegg
kommer det i 2003 kraftige kutt i barnebidrag og forskuttering,
som i sum fører til økt barnefattigdom. Dette
bekymrer meg veldig. I tillegg har vi fra parlamentarisk leder
Jon Lilletun den 7. mai fått høre at
det nå vurderes behovsprøvet barnetrygd.
Mine spørsmål er
da: Støtter statsråden Lilletuns utspill? Og:
Arbeider statsråden med denne problemstillingen i departementet?
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder behovsprøvet barnetrygd,
er svaret faktisk nei. Jeg arbeider ikke med den problemstillingen
i departementet, og har ingen planer om å gjøre
det i den nærmeste framtid.
Jeg kan kanskje legge til at på Kristelig
Folkepartis landsmøte var det en liten – ikke
en stor – debatt om dette spørsmålet.
Det som imidlertid er gjort fra Kristelig Folkepartis
side, er at man har satt ned et utvalg for å se på alle
velferdsordninger generelt for å vurdere om de er gode
nok. Dette arbeidet vil nok ta litt tid, men i Regjeringen har vi
ingen planer pr. dags dato om behovsprøving
av barnetrygden.
Eirin Faldet (A): Jeg ble veldig glad for å høre
det. For det er faktisk slik at barnetrygden er et tiltak for barnets
beste, og den skal gå til barnet. Derfor er det veldig vanskelig
for eksempelvis gruppen aleneforeldre ikke å ha noen
forutsigbarhet i sin økonomi. Slike signaler er bare
med på å skape uro i familiene. Jeg håper
at vi ikke kommer til det punktet at vi får et
todelt system i familiene, av økonomiske grunner. Jeg håper
derfor at dette nå er avkreftet én gang for alle,
og at aleneforeldrene kan puste noe lettet ut og vite
at det gjøres ingenting for å endre
på det.
Statsråd Laila Dåvøy: Vi kommer som sagt ikke til å gjøre
noe med barnetrygden nå. Barnetrygden er en universell
ordning. Det er en god ordning, og den har stor betydning, ikke
minst for de fattigste, de som har mest behov for en forutsigbar
inntekt.
Det har også vært
diskusjoner om dette tidligere, bl.a. i Longva-utvalget. Den gangen
kom man også fram til at man ikke ønsket å foreslå dette.
Jeg vet også at det vil være
svært krevende om man skulle velge f.eks. å skattlegge eller
inntektsprøve barnetrygden.
Det er jo hyggelig at representanten er fornøyd
med svaret.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ågot Valle.
Ågot Valle (SV): Representanten Eirin Faldet var opptatt av
at endringer i bidragsreglene har vist at veldig mange kommer opp
i store økonomiske vanskeligheter. Jeg er veldig glad for
at også Arbeiderpartiet
begynner å se det etter hvert. Det er nye toner
fra dem, for denne ordninga vi nå har, er jo basert på meldinga
fra arbeiderpartiregjeringa.
Blant annet innførte man en kostnadsmodell
som om barn var en vare man setter pris på – og
en ganske lav pris – bl.a. fordi man går
ut fra SIFOs standardbudsjett. Det viser seg at dette budsjettet ikke
gir rom for verken fritidsaktiviteter eller bøker
i videregående skole osv., og at man ikke
tar hensyn til store variasjoner i levestandard, slik at ungene ikke
får muligheter til å ta del i begge foreldrenes
levestandard. I tillegg har man da innført et gebyr på konflikt.
Ser statsråden at dette er elementer
i basisen for bidragsreglene som man må endre
på?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har først lyst til å si
at da Stoltenberg-regjeringen la fram forslag til nye bidragsregler
i Stortinget, ble dette vedtatt i Stortinget med et bredt flertall.
Det som jeg som statsråd nå følger opp,
er helt identisk med det som Stortinget vedtok. Faktisk ble selve regelverket
lagt fram for Stortinget med ulike konsekvenser.
Jeg kan selvfølgelig ikke
stå her og si at jeg skal gjøre om det som Stortinget
faktisk har vedtatt. Senere i dag skal vi imidlertid ha et møte
med hele komiteen min, der vi skal
gjennomgå bidragsregelverket og de innkomne endringene
i forhold til folk som har søkt om endringer i bidrag.
Rikstrygdeverksjefen skal også være
med.
Realiteten er at det er for tidlig å vite
hvordan dette slår ut. Rikstrygdeverksjefen vil på møtet
senere i dag slå fast at vi vil trenge grundigere analyser
av de endringene som kommer, før vi faktisk kan si hvordan
dette vil slå ut.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.