Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til justisministeren.
Han har nesten svart på spørsmålet i
den muntlige spørretimen, men det er som følger:
«Vi viser til at det nå legges
ned lensmannsstillinger i distriktene.
Kan statsråden opplyse
om hvilke lovpålagte politioppgaver som skal nedprioriteres
i de områdene som mister viktige politiressurser med stor
lokalkunnskap?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Politireformen er nå inne
i en fase hvor politidistriktene vurderer driftsenhetsstrukturen,
bl.a. organiseringen av politistasjoner og lensmannskontorer. I
denne forbindelse vurderer de enkelte politidistriktene flere alternativer
for å organisere polititjenesten slik at den blir mer effektiv
og publikumsrettet.
Departementet har senest i budsjettproposisjonen
for neste år gitt de nødvendige politiske føringer
for å understreke at nærheten til publikum
best kan ivaretas ved at politistasjoner og lensmannskontorer
består, men at det må jobbes aktivt med å omfordele
administrative oppgaver, slik at de enkelte tjenestesteder får
en rasjonell og hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling seg
imellom. I dette perspektivet ønsker vi i større
grad å rendyrke lensmannskontorenes og politistasjonenes
operative og publikumsrettede funksjoner.
Det er både i reformmeldingen
og i budsjettproposisjonen understreket at antall tjenestesteder
skal bestå. I noen tilfeller kan det være
aktuelt å slå sammen flere lensmannsdistrikter
der det er faglig hensiktsmessig og tilstrekkelig lokalt fordelt
og vurdert. Betegnelsen lensmannskontor bør opprettholdes
på tjenestestedet selv om tjenestestedet/lensmannskontoret ikke
blir en egen driftsenhet, men inngår i et større
lensmannsdistrikt med flere lensmannskontorer.
Når det gjelder lensmannen, dekker
han i dag en rekke oppgaver. Endringene i den sivile rettspleie
på grunnplanet vil dessuten mange steder ytterligere
forsterke lensmannens mangeartede og viktige rolle, slik som jeg også tok
opp i den muntlige spørretimen.
De foreløpige rapportene fra politidistriktene
går ut på at mange søker regionale
samarbeidsløsninger mellom flere lensmannskontorer
uten at dette går ut over hensynet til nærhet
og tilstedeværelse.
Uansett, det vil ikke være
snakk om at lovpålagte politioppgaver nedprioriteres som
følge av organisasjonsmessige justeringer. Disse oppgavene
vil bli prioritert og utført som tidligere, på en enda
mer effektiv måte enn i dag. Hele hensikten med
politireformen er at vi skal få et bedre politi
til beste for publikum på de
steder hvor folk har behov for deres tjenester.
La meg også tilføye
til slutt: Det bekymrer meg at vi en del steder i landet hvor det både
er ressurser og midler, ikke får besatt stillinger
fordi folk ikke søker seg dit. Det er en spesiell
utfordring som understreker det som jeg oppfatter
er kjernen i representanten Bastesens spørsmål
til meg.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.
Spørsmålet kunne kanskje ha vært presisert
litt bedre, for statsråden var inne på det
som er kjernen.
Det er begrenset hva et menneske kan klare å gjøre. Når
vi har ubesatte stillinger ute ved lensmannskontorene i distriktene,
er det ikke på grunn av at det ikke
er søkere, men det er på grunn av at det ikke
er penger, og det er på grunn av at miljøet har
blitt så lite at lensmannsbetjentene
flytter derfra.
Hva kan statsråden og Justisdepartementet
gjøre for å få besatt de stillingene
som står ledige? For det er begrenset hva en lensmannsbetjent
kan klare å gjøre alene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er nok noen steder at det er
stillinger ledige på grunn av at de holdes ledige. Selv
har jeg som prinsipp at det bør være
siste metode. Man bør heller se om man kan gjøre
andre grep innenfor et budsjett.
Men jeg sikter ikke til det forholdet.
Jeg sikter til de steder hvor det både er bevilgninger
og vilje og man ikke får søkere. Dette
varierer enormt utover landet. Jeg har selv vært i Vestfinnmark
politidistrikt og opplevd hva som er situasjonen der. Jeg kjenner
situasjonen i politiet i Ryfylke. Andre
steder i Norge er det helt annerledes.
Jeg vet at Politidirektoratet er svært
opptatt av at det skal drives en aktiv rekruttering når
folk går ut av Politihøgskolen. Jeg må si
at jeg har også en viss undring her, for
da vi forleden opprettet en enhet for voldsoffererstatning i Vardø,
krydde det av søkere. Det var til og med søkere
som trodde at dette var i Bærum, og som opprettholdt
søknaden da de fikk beskjed om at det
var i Vardø. Så jeg har nok en betydelig tro på den
personrettede agitasjon overfor folk for å rekruttere.
Jeg håper også at den avdelingen av
Politihøgskolen som vi har fått i Bodø, iallfall
skal gi bidrag til de tre nordligste fylkene for å løse
noe av spørsmålet som representanten nå tar
opp.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden igjen for svaret.
Jeg har ikke fått svar på spørsmålet:
Hvilke lovpålagte oppgaver skal nedprioriteres? Vi har
i distriktene noe som heter faunakriminalitet. Det var høgt
flagget og høgt på sakskartet for noen år
siden. Lensmenn ute i distriktene har ikke tid til å ta
seg av den jobben, og da må den jo være
nedprioritert, selv om den er lovpålagt.
Er det etter justisministerens vurdering
slik at folk ute i distriktene er mer lovlydige enn folk i byene?
Er det derfor vi har den nye reformen, kanskje?
Statsråd Odd Einar Dørum: Lovlydigheten har mange interessante variasjoner
i Norge, men jeg skal ikke komme med geografiske kommentarer
til den. Sannheten er jo at det overveiende flertall av det norske
folk er meget lovlydige.
Det er slik at det er store forskjeller lokalt.
Det er mange små lensmannskontor som er opptatt av faunakriminalitet.
Det er mange steder hvor de til og med er opptatt av det at det
er svært kontroversielt lokalt.
Men kjernepunktet i mitt svar til representanten Bastesen på hans spørsmål
om lovpålagte politioppgaver skal nedprioriteres som følge
av organisatoriske justeringer og endringer, var nei, det skal ikke
skje. Det var det som var kjernen i spørsmålet,
og jeg har svart at det skal ikke skje.