Stortinget - Møte onsdag den 22. oktober 2003 kl. 10

Dato: 22.10.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Etter det rasistisk motiverte drapet på Holmlia i Oslo var det bred politisk enighet om at det skulle satses blant unge i bydel Søndre Nordstrand. På Mortensrud 8. mai i år sa statsråden at satsing på barn og ungdom var et svært viktig område for Regjeringen. Statsråden har helt rett når hun sier at ungdom trenger møteplasser.

Hva vil statsråden gjøre for at det forebyggende ungdomsarbeidet på Søndre Nordstrand ikke skal ta skade av Oslo kommunes dårlige økonomi?»

Statsråd Laila Dåvøy: Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn». Ordningen omfatter i dag ti byer og syv prioriterte bydeler i Oslo, deriblant bydel Søndre Nordstrand. Formålet med ordningen er å bidra til å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i alderen 12–25 i områder med levekårsulemper. Bevilgningen skal gå til prosjekter som retter seg mot ungdom med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer.

Bydel Søndre Nordstrand har vært omfattet av storbyordningen siden 1992. Departementet har støttet ulike forebyggende tiltak, bl.a. ved en av bydelens fritidsklubber som, etter det vi hører, nå står i fare for å bli nedlagt. Vi gir også støtte til tiltak i bydelen i forbindelse med «Tiltaksplan mot fattigdom», og bydelen har også mulighet til å søke om straksmidler for å løse oppgaver og problemer av akutt karakter i ungdomsmiljøene. Bydelen har totalt fått 1,1 mill. kr i 2003. Søndre Nordstrand vil også i 2004 omfattes av vår storbyordning og den spesielle fattigdomssatsingen. Vi følger derfor med på hva som skjer i bydelen og i andre områder der departementet har gått inn med midler.

Gjennom en evaluering av storbyordningen og en nylig utgitt eksempelsamling med tiltak som har fått støtte gjennom denne tilskuddsordningen, har vi fått bekreftet betydningen av forebyggende ungdomsarbeid. Gode og trygge møteplasser for ungdom er nødvendig, særlig i områder preget av trangboddhet, dårlig økonomi og stor andel barn og ungdom. Vi ser at ungdomstiltak som i dag betegnes som relativt kostnadskrevende, er gode forebyggingstiltak i forhold til rus, kriminalitet og institusjonsplassering, og på sikt sparer de samfunnet for store utgifter. Regjeringen slår fast i St.meld. nr. 39 for 2001-2002, Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge, betydningen av slike møteplasser, og viktigheten av forebyggende arbeid kommer tydelig fram både på vår årlige storbykonferanse og i vårt årlige kontaktmøte med bykommuner, hvor også bydel Søndre Nordstrand deltar.

Fra og med tilskuddsåret 2002 ble storbyordningen lagt om slik at størstedelen av bevilgningen fordeles som en ramme til byene og bydelene som omfattes av ordningen, altså direkte til bydelene også. Byene og bydelene foretar selv en vurdering og politisk prioritering av hvilke tiltak og prosjekter som skal få støtte innenfor kriteriene for tilskuddsordningen. Forebyggende ungdomsarbeid og møteplasser for ungdom er kommunens og bydelens ansvar, og som barne- og familieminister har jeg ikke anledning til å blande meg inn i den lokale budsjettprosessen, bortsett fra når det gjelder de midlene fra storbyordningen som skal gå til ungdomstiltak. Forutsetningen for tildelingen er også at kommunen ikke skal trappe ned sin egen innsats for barn og unge. Jeg håper at viktige tilbud til barn og ungdom ikke blir rammet av dårlig kommuneøkonomi, og taper i kampen om budsjettkronene i Oslo.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret, og har spesielt lagt merke til den delen av svaret som omhandler egeninnsats fra kommunens side som forutsetning for å få storbytiltak eller prosjektmidler for unge.

Jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre statsråden til også å ta et initiativ. Dette er vel kanskje den mest flerkulturelle bydelen i Oslo. Og jeg må si, etter å ha sett Dokument 2 for to dager siden om gettoskoler, manglende integrering og diskriminering av jenter som følge av bystyreflertallets innføring av fritt skolevalg i Oslo – dette er bare et eksempel – at vi virkelig trenger det som statsråden kaller for møtesteder for ungdom. Jeg vil også gjerne understreke at det har man virkelig hatt på Holmlia. Der har det utviklet seg et miljø som er flerkulturelt, og som fungerer veldig bra. Jeg vil spørre statsråden om hun vil ta et initiativ overfor kommunen og bydelen for å få til en forståelse for at egenandel er en forutsetning. Jeg vil da selvfølgelig også bringe videre at man bør kunne søke på straksmidler. Jeg vil også understreke at gratis barnehage for 4–5-åringer kanskje hadde vært en sak i dette tilfellet.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har lyst til å understreke nok en gang at «Ungdomstiltak i større bysamfunn» fra Barne- og familiedepartementet ikke skal komme som en kompensasjon for en nedprioritering fra kommunens side. Det er forutsetning for tildelingen. Midlene for 2005 er heller ikke gitt pr. dags dato. De vil først komme neste år. Hvis tilbud legges ned, vil jo også grunnlaget for tilskudd fra staten bli rammet. Så her kan man komme inn i en ond sirkel.

For øvrig fikk jeg vite i dag at bydelsutvalget er gitt anledning til å omprioritere kuttene i budsjettet fram til 29. oktober i år. De har fått en frist til 29. oktober, bl.a. for å kunne skjerme barn og unge, og det er positivt. Jeg skal vurdere om Barne- og familiedepartementet skal ta et ekstra initiativ, men det er en vanskelig balansegang fordi dette er et kommunalt ansvar, det er et bydelsansvar. Det er vanskelig for en statsråd å blande seg opp i den interne prosessen i bydelen. Men jeg håper inderlig at de gode tiltakene i bydelen ikke rammes.

Marit Nybakk (A): Dette dreier seg også om bystyreflertallets bevilgninger til bydelen, og her er det jo som kjent uenighet.

Jeg vil igjen understreke at når fritidsklubben stenger, har faktisk ikke Holmlia noen skikkelig møteplass, for å bruke det samme uttrykket som statsråden brukte. Ungdommen selv har etterlyst flere alternativer. I stedet mister de alt sammen. Det finnes heller ikke noen videregående skole her. Dette er en bydel som ikke har noen videregående skole, og fritidsklubben har på mange måter vært kjernen i dagliglivet, en utvidet familie, et opplæringssenter, en trygg base i det som jeg mener er Oslos mest flerkulturelle bydel. Jeg vet ikke hvor mange religioner og hvor mange språk man har i Søndre Nordstrand, men det burde anspore Regjeringen til å bistå og bidra med en ekstra innsats – og gjerne ta fatt i sine egne partifeller i Oslo, slik at man innser at her må det egeninnsats til for å få storbymidler.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tar de signalene.

Jeg har bare lyst til å påpeke at bydelen Søndre Nordstrand fikk 1,1 mill. kr i 2003, og det gikk både til ungdomstiltak og til fattigdomstiltak. Men i 2003 søkte de heller ikke strakstiltak. Så her er flere muligheter. Man kan søke støtte til fattigdomstiltak til neste år, og den potten er økt, fra 2,5 mill. kr i år – i statsbudsjettet har vi lagt inn 5,5, mill. kr nettopp til dette tiltaket. Ellers har vi midler til strakstiltak for å møte akutte problemer i ungdomsmiljøene, som Søndre Nordstrand ennå ikke har søkt om. Men vi har altså også en mulighet der.