Øyvind Korsberg (FrP): Mitt spørsmål er til olje- og energiministeren:

«Ifølge oppslag på NRK tekst-TV den 30. oktober 2003 må Statnett forbedre linjenettet i Nord-Norge for 4 mrd. kr på grunn av den massive vindkraftutbyggingen i nord. Statnett frykter man kan risikere betydelige feilinvesteringer på nettsiden dersom det ikke skjer en koordinering av investeringer i ny produksjon og i kraftnettet.

Hva er de samlede kostnadene – kraftnett, statlige tilskudd/avgiftslettelser og anleggsinvesteringer – for å oppnå målsettingen om 3 TWh vindkraft i Norge?»

Statsråd Einar Steensnæs: Vindkraftpotensialet er stort i Nord-Norge, særlig i Finnmark. Nord-Norge har overskudd av kraft om sommeren og er i balanse i vinterperioden. Med store investeringer i ny vindkraft vil området få overskudd av kraft hele året. For å kunne utnytte vindkraftpotensialet i Nord-Norge må det derfor investeres i nettet. Størrelsen på investeringene er selvsagt avhengig av hvor mye vindkraft som realiseres, og av plasseringen av de enkelte anlegg.

Flere vindkraftprosjekter i Nord-Norge er forelagt NVE i meldinger og i konsesjonssøknader. Ifølge Statnetts «Nettutviklingsplan for sentralnettet 2003–2020» må sentralnettet forsterkes for å kunne realisere store vindparker i Finnmark. Til sammen er de totale nettkostnader ved å realisere om lag 1 000 MW i Nord-Norge stipulert til om lag 4 milliarder kr. Opptil 650 MW kan imidlertid realiseres i Nord-Norge samlet uten at det utløses store behov for nettforsterkninger i regional- og sentralnettet.

En utbygging av overføringskapasitet fra Nord-Norge på grunn av omfattende vindkraftutbygging vurderes av Statnett på samme måte som ved andre større kraftutbygginger. Statnett skal legge samfunnsøkonomiske kriterier til grunn for sine investeringer. NVE vil i tillegg ta hensyn til nettproblematikk i sine konsesjonsbehandlinger av nye vindkraftprosjekter.

Det er søkt om og gitt konsesjon til en rekke vindkraftprosjekter i Norge. Jeg vil derfor understreke at 3 TWh vindkraft ikke nødvendigvis blir bygd i Nord-Norge. Ved annen lokalisering kan behovet for og dermed kostnadene ved nettforsterkninger være mindre.

Representanten Korsberg ber om de samlede kostnadene for å oppnå målsettingen om 3 TWh vindkraft i Norge. Dette vil som sagt avhenge av hvor vindkraften lokaliseres, og det vil derfor være stor usikkerhet knyttet til å anslå de totale kostnadene.

Når det gjelder statlige tilskudd, utgjør dette i dag inntil 10 pst. av investeringen og oppad begrenset til 600 000 kr pr. MW. Dette utgjør til sammen om lag 600 mill. kr for utbygging av 3 TWh vindkraft, forutsatt en driftstid på om lag 3 000 timer. Enova tildeler investeringsstøtte på bakgrunn av prosjektsøknader, og de prioriterer søknadene bl.a. etter energiutbytte pr. støttekrone.

Anleggsinvesteringer i vindkraftproduksjon varierer avhengig av plassering og atkomstmulighetene til anlegget. Det beregnes om lag 8 mill. kr pr. MW installert effekt. Dette innebærer investeringer på rundt 8 milliarder kr, fortsatt basert på en driftstid på 3 000 timer. Man har i løpet av de siste årene sett en reduksjon i kostnader forbundet med vindkraftproduksjon. Det er naturlig å tro at denne trenden vil fortsette ettersom det er et sterkt økende marked for vindkraftanlegg samtidig som teknologien forbedres.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har et kraftunderskudd i Norge og i Norden, spesielt når det er tørrår. En av mulighetene for å komme oss ut av det, er å bygge gasskraftverk. Det satser ikke Regjeringen på. Den ønsker å ha et fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering, og det ligger 8–13 år fram i tid. Med andre ord: Man er nødt til å få hjelp fra utlandet. Englandskabelen er skrinlagt, kabelen til Nederland er foreløpig i det blå – koster ca. 4 milliarder kr – og Tysklandskabelen, som går mot Norden, har ikke full effekt, dvs.: sist vinter var det visst 39 pst. Samtidig opplyste Statnetts styreleder, Grete Faremo, i går på Statnett-konferansen at man skulle bruke 7 mill. kr på å styrke nettet i Norge over ti år. Inkluderer det vindkraft, eller kommer vindkraft i tillegg?

Statsråd Einar Steensnæs: Som jeg sa i mitt første svar, er vindkraft å betrakte som all annen energiproduksjon, også når det gjelder nettutbygging. Der hvor behovet er til stede for å forsterke nettet, har Statnett ansvaret for å gjennomføre de nødvendige nettforsterkningene. Etter min vurdering har også Statnett den nødvendige kapitalbase for å gjøre dette.

Det er Statnett som har det overordnede ansvaret for å foreta de vurderingene. De vil til enhver tid selvfølgelig følge med i hvor den enkelte energiproduksjonen er, enten det gjelder vannkraft, vindkraft eller en annen form for kraft som skal overføres gjennom sentralnettet. Basert på disse planene vil Statnett foreta sine investeringer. De tall som representanten Korsberg refererer til, vil da – etter det jeg forstår – referere seg til de totale planene for nettforsterkninger, uavhengig av hva som er energikilden.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

I sitt første svar sa statsråden at til sammen er de totale nettkostnader ved å realisere om lag 1 000 MW i Nord-Norge stipulert til om lag 4 milliarder kr, og at opptil 650 MW kan realiseres i Nord-Norge samlet uten at det utløses store behov for nettforsterkninger i regional- og sentralnettet. Med andre ord ligger det an til at hvis man tar ut 1 000 MW, koster det 4 milliarder kr, og man får da i realiteten 350 MW mer. Synes statsråden at det er en fornuftig bruk av 4 milliarder kr?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke at hvis en skulle realisere 1 000 MW annen energi, f.eks. vannkraft, som jeg forstår at representanten Korsberg er vel så interessert i, ville det utløst de samme kostnadene.

Jeg vil også vise til at når det gjelder investeringer i nettkostnader, vil det være en trappetrinnskurve. En vil komme til et punkt hvor kapasiteten i det eksisterende nettet vil være for liten. Det vil da være en terskel hvor en er nødt til å investere betydelig i nye nettkostnader. Det vil kunne gi et rom for økt utbygging inntil neste trinn må tas. Slik vil det være. Dette er en problemstilling som ikke er knyttet spesifikt til vindkraft, men som gjelder all energiproduksjon, enten det er vindkraft, vannkraft eller en annen form for energi som skal overføres gjennom sentralnettet.