Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:
«Gjennom mediene
har det kommet fram påstander om at det foregår
innføring av fartøyer i merkeregisteret som ikke
oppfyller myndighetenes gjeldende krav til konstruksjon
for fiske- og fangstfartøy.
Kan statsråden bekrefte at dette foregår,
og hva vil eventuelt statsråden gjøre
for å rette på dette forholdet?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er kjent med at det er framkommet påstander
i media om at det skal forekomme at bl.a. fritidsfartøyer
som ikke oppfyller gjeldende krav til konstruksjon
for fiske- og fangstfartøy, er innført i merkeregisteret.
Dette er så langt jeg kjenner til, basert på innspill
fra en båtprodusent, og jeg antar at dette også ligger
til grunn for representantens spørsmål.
For å kunne drive ervervsmessig fiske eller
fangst er fartøyeier avhengig av først å få ervervstillatelse
for fartøyet, og deretter registrere
det i merkeregisteret. For å få ervervstillatelse
og derved kunne oppnå registrering i merkeregisteret må fartøyet
i henhold til deltakerloven § 8 være
utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst.
Av forarbeidet til deltakerloven § 8 fremgår
det at da loven ble vedtatt i 1999, var det ikke meningen å innføre
et generelt krav i tillegg til de som følger av regler gitt
for å ivareta sikkerhetsmessige hensyn. Det avgjørende
for fiskeriforvaltningen er således at fartøyet
er egnet til å drive fiske og til å behandle fangst
på en tilfredsstillende måte, eller
at det kan innredes eller utrustes på en slik
måte.
Når vilkåret for å komme
inn i merkeregisteret er fartøyets egnethet til å drive
fiske, kan det følgelig ikke utelukkes, slik
det blir spurt om, at det er blitt registrert
fartøy som av en eller annen grunn ikke
tilfredsstiller annet regelverk som håndheves av andre
sektormyndigheter.
Jeg kan opplyse om at det
er en dialog mellom Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet
med hensyn til håndhevingen av eksisterende regelverk og
vurdering av et eventuelt behov for tilføyelser
og/eller endringer i dette regelverket, slik som også representanten
etterspør.
Mitt utgangspunkt er imidlertid at det bør være
klare linjer mellom fiskerimyndighetene og sjøfartsmyndighetene,
fordi personell fra fiskerimyndighetene ikke bør
utøve en kontroll som de ikke har faglige
forutsetninger for. Hvis de respektive fagorganene ser behov for
klargjøring av fiskeriregelverket og
slike klargjøringer kan fremme sikkerhetsmessige hensyn,
vil dette bli fulgt opp i etterkant av den dialogen vi har.
Når det gjelder denne konkrete henvendelsen,
vil jeg imidlertid understreke at vi nå går inn
og undersøker saken svært nøye, ikke
minst fordi det fra andre konkurrerende båtprodusenter
blir hevdet at det ikke er grunnlag for slike påstander.
Vi tar det på alvor, og mitt svar til representanten går
på at dette vil vi til bunns i.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er riktig at jeg har hentet min informasjon fra media. Jeg har
senere forsøkt å undersøke litt rundt
dette, men det synes ikke å være
så enkelt i og med at det er flere syn på dette.
Dette gjelder både et sikkerhets-
og et likhetsprinsipp. Derfor er det viktig å komme til
bunns i det. Jeg er tilfreds med at statsråden er så klar
på og presiserer at reglene skal følges,
og at saken må undersøkes og følges opp.
Jeg har merket meg at båtprodusentene er uenige her. Men
er ikke Sjøfartsdirektoratets regler så klare
at dette raskt kan avklares, slik at man kan finne ut hva som er
rett og hva som er galt? Jeg tror at det er viktig at dette avklares
raskt, men selvsagt på en grundig måte, slik statsråden
sier.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg konkluderer med at vi er enige både
om tempoet og om målsettingen. Jeg vil understreke at en
viktig forutsetning for å rekruttere folk til fiskerinæringen
er at vi har trygge og sikre arbeidsplasser på havet. Det
går både på den beredskapen
vi som myndigheter har ansvar for å holde, og det går
på at vi har et regelverk som er entydig også i
forhold til å trygge arbeidsplassene. Men dette fritar
jo aldri fiskerne for det selvstendige ansvaret de har
for å holde båt og utstyr i god stand med hensyn
til det fisket de skal utføre, de klimatiske forhold og
andre forhold. Uavhengig av når vi får
en avklaring på disse tingene, vil det til sjuende og sist være
viktig at fiskerne selv ser at de ikke går på havet med
en båt som ikke er fullverdig.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg konstaterer at vi er enige her. Dette må man til bunns
i, og det må skje så raskt som mulig nettopp
av sikkerhetshensyn, men også av et likhetshensyn
i forhold til dem som skal ernære seg på havet,
og i forhold til produsentene, som her tydeligvis har uoverensstemmelser
som jeg helt klart mener et regelverk kan avklare og få slutt
på.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har bare lyst til å legge
til at vi allerede har ute på høring en del problemstillinger
knyttet til bl.a. turistfiske og fritidsfiske. Det er klart at det
representanten her berører, dreier seg også om kvaliteten
på alle de fartøyene
som er ute og fisker. Hvis fritidsfiskere skulle ha mindre
krav til seg enn yrkesfiskerne som skal leve av det, begår
vi en urett mot yrkesfiskerne. Jeg er helt enig i at likhetsprinsippet
er et av de aspektene som må tas med når vi nå gjennomgår
dette.