Ingrid I. Opedal (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Av artikkel i Romsdals Budstikke
28. oktober går det fram at bedrifta Hustadmarmor kan verte
tvinga til å avslutte eit 20 år langt samarbeid
med NSB/CargoNet om transport av flytande kalk frå Elnesvågen
til Hønefoss med Raumabanen. Årsaka er at CargoNet går
over til konteiarvogner og dermed ikkje lenger kan tilby
transport med tankvognene Hustadmarmor er avhengig av. Resultatet
kan verte 1 000 nye vogntog i året, auka utslepp
og fleire ulukker.
Kan og vil statsråden gjere noko
for å hindre at dette skjer?»
Statsråd Torild Skogsholm: CargoNet vil i framtiden satse på kombinerte
transporter. Dette omfatter transport av containere, vekselflak
og semitrailere. Denne typen transporter over lange avstander utnytter
jernbanens komparative fortrinn og kan legge grunnlaget for en betydelig
godstransport på jernbane også i
framtiden. Jeg mener dette er en viktig strukturell tilpasning.
Denne strategien ble fastlagt bl.a. ved stortingsbehandlingen av St.meld.
nr. 48 for 2000-2001, Om NSB BAs virksomhet 2001–2003.
Dette er også sammenfallende med den strategi
EU legger opp til i forhold til godstransport
på jernbane.
CargoNet har hatt stor suksess med satsingen
på kombinerte transporter mellom terminaler plassert
i nærheten av større by-, nærings- og
regionsentre. I løpet av de siste ti årene har
CargoNets frakt av containere økt fra om lag 90 000
til om lag 300 000. Så langt i 2003 har CargoNet økt sine
kombinerte transporter med 7 pst.
En rekke godskunder som tidligere har benyttet
seg av CargoNets tradisjonelle vognlasttilbud, har tatt i bruk kombinerte
transporter, hvor containere først fraktes med semitrailere,
for så å fraktes videre med jernbanen. Ifølge CargoNet
opplever de fleste godskundene en mer effektiv logistikk ved overgang
til kombinerte transportløsninger.
Innenfor kombinerte transporter
finnes det effektive godstransportløsninger for de aller
fleste formål. Dette gjelder også frakt
av tankcontainere som bl.a. kan transportere flytende kalk. Etter
det jeg har fått opplyst, har CargoNet lagt fram flere
forslag til transportløsninger for Hustadmarmor og har
tro på at de vil kunne komme fram til gode løsninger både
på kort og på lengre sikt. Dette er imidlertid
forretningsmessige forhold som må løses mellom
CargoNet og berørte kunder.
Avslutningsvis vil jeg nevne at det fra og
med 15. mars i år ble åpnet for konkurranse
innenfor godstransport på hele
det norske jernbanenettet. Dette muliggjør en
fortsatt vognlastdrift i Norge dersom andre
godstransportører finner det lønnsomt og ønsker å satse
på en slik virksomhet.
Ingrid I. Opedal (SV): Eg takkar for svaret. Det var mykje positivt å høyre.
Grunnen til at eg tok opp dette – bortsett
frå sjølve den konkrete saka, som eg forstår
det kan vere gode moglegheiter for å få løyst – var
at eg var redd for at dette kan vere ein av spikrane i
kista for det mest framtidsretta transportalternativet i denne delen
av landet, nemleg Raumabanen. Trafikkgrunnlaget for Raumabanen er
ikkje større enn det som trengst. Når
det gjeld persontransport, har han vorte redusert på grunn
av at det no har kome nye ekspressruter gjennom Romsdalen,
og eg veit at andre bedrifter tidlegare har kutta ut å transportere med
tog på grunn av regularitetsproblem.
Eg vil berre spørje: Er ministeren
optimistisk med tanke på framtida til Raumabanen?
Statsråd Torild Skogsholm: Raumabanens framtid er avhengig av mange faktorer,
bl.a. av at den blir brukt både når
det gjelder gods- og persontransport.
Jeg vil minne om at i forslaget til statsbudsjett
for 2004 ligger det inne et forslag om investering i et
nytt togkommunikasjonssystem, GSMR, bla. på Raumabanen.
Her planlegger vi å bruke betydelige midler,
og det bør være et rimelig sterkt signal om at
vi legger opp til at Raumabanen både har en framtid
og skal brukes.
Ingrid I. Opedal (SV): Eg takkar igjen for svaret. Eg trur eg er fornøgd
med det.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
4.