Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Norge har i dag en større innvandring i forhold til folketallet enn de aller fleste land i Europa.

Er statsråden villig til å sørge for at det blir utarbeidet og gjort allment tilgjengelig befolkningsframskrivninger som viser hvor stor innvandrerbefolkningen vil være i den enkelte kommune om 10, 25 og 50 år med nåværende og andre innvandringstall på årsbasis?»

Statsråd Erna Solberg: Statistisk sentralbyrå lager hvert tredje år befolkningsfremskrivninger hvor det legges inn ulike forutsetninger om innvandring. Den siste befolkningsfremskrivningen er fra 2002 og finnes tilgjengelig for alle på Statistisk sentralbyrås nettsider. Forutsetningene i denne fremskrivningen er netto innvandring pr. år på 6 000, 13 000 og 20 000 samt et alternativ uten innvandring. Fremskrivningene lages for hvert år for alle kommuner til 2020, og for hele landet til 2050.

I beregningsmodellen til Statistisk sentralbyrå er det som nevnt lagt inn forutsetninger om nettoinnvandringen fremover, men innvandrere er ikke behandlet som en egen kategori. Det vil si at innvandrere har samme fruktbarhet, dødelighet og flytteatferd som hele den norske befolkningen.

I november i fjor gav jeg et prosjektoppdrag til SSB. Hensikten er å få vurdert om det er mulig å lage en egen fremskrivning av innvandrerbefolkningen. Det er stor interesse for slik informasjon i Norge. Samtidig må vi erkjenne at det er komplisert å fremskrive befolkningen, og spesielt innvandrerbefolkningen, fordi usikkerheten er stor.

Jeg er opptatt av at fremskrivninger som gjøres, bygger på et så realistisk og faglig godt grunnlag som mulig. Spørsmål som skal belyses i det prosjektet som vi nå har bedt SSB om å utarbeide, er bl.a.: Hvordan skal man definere en innvandrer? Hvor lenge skal en innvandrer regnes som innvandrer i en fremskrivning – er det en, to eller flere generasjoner? For eksempel er også spørsmålet: Er kronprinsen og kongen innvandrere eller ikke etter denne definisjonen? Det er et spørsmål som må avgjøres i forhold til hvor langt man definerer innvandrerbefolkningen. Hvilke forutsetninger om utviklingen av innvandring, tilbakevending, fruktbarhet, dødelighet og innenlandsk flytting blant innvandrere bør gjøres? Om fremskrivningene skal gjøres både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, skal også vurderes.

Jeg har ikke tenkt å ta stilling til om vi kan lage fremskrivninger for innvandringsbefolkningen nå. Med utgangspunkt i anbefalinger som kommer fra dette prosjektet, vil vi vurdere om det er grunnlag for å lage fremskrivninger av innvandrerbefolkningen på nasjonalt og kommunalt nivå som er mer realistiske og av tilfredsstillende kvalitet. Det er en viktig forutsetning på et område som er så ømtålig og som skaper mange forskjellige assosiasjoner, at forutsetningene for fremskrivning og de kategoriene som brukes, faktisk er realistiske og gode.

Steinar Bastesen (Kp): Vi har jo innvandringsstopp i dette landet, en lov som sier at vi ikke skal ha innvandrere, men vi tar imot asylsøkere. Når asylsøkerne kommer til landet og river i sund reisedokumentene sine, tyder ikke det på at de trenger beskyttelse.

Jeg var selv innvandrer til Brønnøysund i 1964, men jeg vet ikke om jeg er god nok brønnøyværing ennå, og det har snart gått 40 år. Man trenger ikke være forsker for det.

Det er selvsagt viktig å få befolkningsframskrivning for hele landet. Men den geografiske fordeling av innvandringsbefolkningen er svært skjev. Det betyr at situasjonen i mange fylker og kommuner er helt annerledes enn landsgjennomsnittet. Er det rimelig at den enkelte kommune får en oversikt over situasjonen i sitt nærmiljø?

Statsråd Erna Solberg: SSB utarbeider hvert tredje år fremskrivninger for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune der man har med forutsetninger om innvandring.

Vi kan pr. dags dato ikke si noe systematisk om hvor innvandrerne vil bosette seg. Det vil f.eks. være avhengig av hvem som kommer til landet, og hvilke grupper de tilhører. Det kan være avhengig av hvor det er jobb å få. Det er f.eks. slik at en stor andel av Vardøs befolkning på ett tidspunkt var tamiler. Da fiskeindustrien gikk for fullt på 1990-tallet, ble den i Vardø kommune i stor grad drevet av en minoritetsbefolkning på over 10 pst. som var tamiler. Pr. dags dato er dette en betydelig liten gruppe i Vardø, fordi man ikke har næringsgrunnlag lenger. Slike forutsetninger er det svært vanskelig å gjøre noe med på det enkelte området.

Så har vi andre forutsetninger som kan være lettere å se. For eksempel er det slik at man i Finnmark har langt større grad av giftermål over grensen. I forhold til innvandring er det altså en større andel av Finnmarks befolkning som har russisk bakgrunn, enn det er i noen annen del av landet. Slike ting kan vi kanskje se nettopp på grunn av nærhet. Men vi er altså nødt til å ha et forarbeid før vi kan si noe om hvor langt man kan gå, i forhold til å ha et realistisk nivå på dette. Jeg synes ikke det er noe lurt å lage statistikk som bare er «tenk på et tall».

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.

Innvandringsdebatten er ofte preget av synsing og løse påstander. Derfor er det viktig at folk flest har tilgang til presis informasjon om hva som faktisk skjer til enhver tid, og hva man kan vente seg hvis nåværende trend fortsetter. Er statsråden opptatt av å få en større saklighet i innvandringsdebatten på denne måten?

Statsråd Erna Solberg: Det er på grunn av behovet for saklighet at jeg har gitt SSB i oppdrag å lage et forprosjekt som kan danne grunnlag for om vi kan få realistiske undersøkelser eller ikke.

Hvis vi skal ha befolkningsfremskrivelser som bare går på innvandringsbefolkningen, er jeg opptatt av at de skal være realistiske, og at det skal være skikkelige forutsetninger for et slikt arbeid, slik at man ikke ender opp i ren synsing. Det er veldig viktig å si at det er vanskelig å spå om fremtiden, særlig når det gjelder befolkningsendringer, og hvem som skal inn eller ut av dette landet, for noe av det vil være veldig avhengig av hvor attraktivt det norske samfunnet vil være bl.a. for arbeidsinnvandrere i årene som kommer, og om vi klarer å virke attraktive, slik at vi kan opprettholde de velferdsordningene vi har, ved å skape en større befolkning. I disse pensjonsutgifts- og pensjonsreformtider tror jeg det er viktig å minne om at vi kommer til å trenge å være flere mennesker i dette landet i arbeidsfør alder.

Presidenten: Spørsmål 21 er allerede besvart.