Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til kommunal-
og regionalministeren:
«Norge har i dag en større
innvandring i forhold til folketallet enn de
aller fleste land i Europa.
Er statsråden villig til å sørge
for at det blir utarbeidet og gjort allment tilgjengelig befolkningsframskrivninger som
viser hvor stor innvandrerbefolkningen vil være
i den enkelte kommune om 10, 25 og 50 år med nåværende
og andre innvandringstall på årsbasis?»
Statsråd Erna Solberg: Statistisk sentralbyrå lager hvert
tredje år befolkningsfremskrivninger hvor det
legges inn ulike forutsetninger om innvandring. Den siste befolkningsfremskrivningen
er fra 2002 og finnes tilgjengelig for alle på Statistisk
sentralbyrås nettsider. Forutsetningene i denne fremskrivningen
er netto innvandring pr. år på 6 000,
13 000 og 20 000 samt et alternativ uten innvandring.
Fremskrivningene lages for hvert år for alle
kommuner til 2020, og for hele landet til 2050.
I beregningsmodellen til Statistisk sentralbyrå er
det som nevnt lagt inn forutsetninger om nettoinnvandringen fremover,
men innvandrere er ikke behandlet som en egen kategori.
Det vil si at innvandrere har samme fruktbarhet, dødelighet
og flytteatferd som hele den norske befolkningen.
I november i fjor gav jeg et prosjektoppdrag
til SSB. Hensikten er å få vurdert om det er mulig å lage
en egen fremskrivning av innvandrerbefolkningen. Det er stor interesse
for slik informasjon i Norge. Samtidig må vi erkjenne at
det er komplisert å fremskrive befolkningen, og spesielt
innvandrerbefolkningen, fordi usikkerheten er stor.
Jeg er opptatt av at fremskrivninger som gjøres,
bygger på et så realistisk
og faglig godt grunnlag som mulig. Spørsmål som
skal belyses i det prosjektet som vi nå har bedt SSB om å utarbeide,
er bl.a.: Hvordan skal man definere en innvandrer? Hvor lenge skal
en innvandrer regnes som innvandrer i en fremskrivning – er
det en, to eller flere generasjoner? For eksempel
er også spørsmålet: Er kronprinsen
og kongen innvandrere eller ikke etter denne
definisjonen? Det er et spørsmål som må avgjøres i
forhold til hvor langt man definerer innvandrerbefolkningen. Hvilke
forutsetninger om utviklingen av innvandring, tilbakevending, fruktbarhet,
dødelighet og innenlandsk flytting blant innvandrere bør
gjøres? Om fremskrivningene skal gjøres både
på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, skal også vurderes.
Jeg har ikke tenkt å ta
stilling til om vi kan lage fremskrivninger for innvandringsbefolkningen
nå. Med utgangspunkt i anbefalinger som kommer fra dette
prosjektet, vil vi vurdere om det er grunnlag for å lage
fremskrivninger av innvandrerbefolkningen på nasjonalt
og kommunalt nivå som er mer realistiske og av
tilfredsstillende kvalitet. Det er en viktig forutsetning på et
område som er så ømtålig og
som skaper mange forskjellige assosiasjoner, at forutsetningene
for fremskrivning og de kategoriene som brukes, faktisk er realistiske
og gode.
Steinar Bastesen (Kp): Vi har jo innvandringsstopp i dette landet,
en lov som sier at vi ikke skal ha innvandrere,
men vi tar imot asylsøkere. Når asylsøkerne
kommer til landet og river i sund reisedokumentene sine, tyder ikke
det på at de trenger beskyttelse.
Jeg var selv innvandrer til Brønnøysund
i 1964, men jeg vet ikke om jeg er god nok brønnøyværing
ennå, og det har snart gått 40 år. Man
trenger ikke være forsker
for det.
Det er selvsagt viktig å få befolkningsframskrivning for hele
landet. Men den geografiske fordeling av innvandringsbefolkningen
er svært skjev. Det betyr at situasjonen i mange fylker
og kommuner er helt annerledes enn landsgjennomsnittet. Er det rimelig
at den enkelte kommune får en oversikt over situasjonen
i sitt nærmiljø?
Statsråd Erna Solberg: SSB utarbeider hvert tredje år
fremskrivninger for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune
der man har med forutsetninger om innvandring.
Vi kan pr. dags dato ikke
si noe systematisk om hvor innvandrerne vil bosette
seg. Det vil f.eks. være avhengig av hvem som
kommer til landet, og hvilke grupper de tilhører. Det kan være
avhengig av hvor det er jobb å få. Det er f.eks.
slik at en stor andel av Vardøs befolkning på ett
tidspunkt var tamiler. Da fiskeindustrien gikk for fullt på 1990-tallet,
ble den i Vardø kommune i stor grad drevet av en minoritetsbefolkning
på over 10 pst. som var tamiler. Pr. dags dato
er dette en betydelig liten gruppe i Vardø, fordi man ikke
har næringsgrunnlag lenger. Slike forutsetninger er det
svært vanskelig å gjøre
noe med på det enkelte området.
Så har vi andre forutsetninger
som kan være lettere å se. For eksempel
er det slik at man i Finnmark har langt større grad av
giftermål over grensen. I forhold til innvandring
er det altså en større andel av Finnmarks befolkning
som har russisk bakgrunn, enn det er i noen annen del
av landet. Slike ting kan vi kanskje se nettopp på grunn
av nærhet. Men vi er altså nødt til å ha
et forarbeid før vi kan si noe om hvor langt man kan gå,
i forhold til å ha et realistisk nivå på dette.
Jeg synes ikke det er noe lurt å lage
statistikk som bare er «tenk
på et tall».
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.
Innvandringsdebatten er ofte preget
av synsing og løse påstander. Derfor
er det viktig at folk flest har tilgang til presis informasjon om
hva som faktisk skjer til enhver tid, og hva man kan vente seg hvis
nåværende trend fortsetter. Er statsråden
opptatt av å få en større saklighet i
innvandringsdebatten på denne måten?
Statsråd Erna Solberg: Det er på grunn av behovet for saklighet
at jeg har gitt SSB i oppdrag å lage et forprosjekt
som kan danne grunnlag for om vi kan få realistiske undersøkelser eller
ikke.
Hvis vi skal ha befolkningsfremskrivelser som bare går
på innvandringsbefolkningen, er jeg opptatt av at de skal være
realistiske, og at det skal være skikkelige forutsetninger
for et slikt arbeid, slik at man ikke ender opp i ren
synsing. Det er veldig viktig å si at det er vanskelig å spå om
fremtiden, særlig når det gjelder befolkningsendringer,
og hvem som skal inn eller ut av dette landet, for noe
av det vil være veldig avhengig av hvor attraktivt
det norske samfunnet vil være bl.a.
for arbeidsinnvandrere i årene som kommer, og om vi klarer å virke
attraktive, slik at vi kan opprettholde
de velferdsordningene vi har, ved å skape en større
befolkning. I disse pensjonsutgifts- og pensjonsreformtider tror
jeg det er viktig å minne om at vi kommer til å trenge å være
flere mennesker i dette landet i arbeidsfør alder.
Presidenten: Spørsmål 21 er
allerede besvart.