Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
utenriksminister Jan Petersen
statsråd Valgerd Svarstad Haugland
statsråd Ansgar Gabrielsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Olav Akselsen.
Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til næringsministeren.
Noreg har nett opplevd ei ny tragisk
skipsulukke – ei av noregshistorias største. 18
menneskeliv har gått tapt. Ulukka har også ført
til materielle skadar og miljøøydeleggingar. Når
slike tragiske ting skjer, er det viktig at vi prøver å finna
ut kva som har skjedd, kva som var årsaka, og kva som kan
gjerast for å unngå liknande
ulukker i framtida. Ei ulukke som denne viser òg at det
er svært mange instansar som har eit ansvar innafor
skipsfarten. På dette området gjeld òg
norsk lov parallelt med internasjonale reglar.
I etterkant av ulukka har det kome
fram påstandar om manglande koordinering
og samarbeid mellom ulike offentlege
instansar, bl.a. at viktige opplysningar som var kjende for ein
instans, ikkje var kjende for ein annan.
Mitt spørsmål til nærings-
og skipsfartsministeren er om det no vil bli gjort noko
for å betra samarbeidsrutinane i dei involverte instansane.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først og fremst si at jeg selvfølgelig
slutter meg til det som Akselsen sier, at det
er en meget tragisk hendelse det som skjedde like uti
skjærgården utenfor Bergen.
At en ulykke kan skje midt på dagen,
i stille vær med god sikt, og med en stor, relativt ny
båt, fremstår som nesten uforklarlig og uforståelig.
Nå er det holdt sjøforklaring, begjært
av Jebsen Management, for å klarlegge alle faktiske
forhold i denne saken. Jeg har god tro på at man i denne
saken skal kunne makte å klarlegge alle faktiske
forhold knyttet til det som var den direkte årsaken til
at ulykken inntraff. Selv om det dessverre var
mange omkomne, var det også overlevende, og selve
beviset – skipet – ligger i fjøresteinene.
Men selv om alt det blir klarlagt, vil det allikevel være
mange spørsmål som vi må stille oss,
bl.a. knyttet til offentlige myndigheters forskjellige ansvarsområder.
Det er helt åpenbart at det også i denne
saken vil være naturlig å ha en gjennomgang
av de tingene som representanten Akselsen peker
på. Det er Kystverket, det er Sjøkartverket, det
er lostjeneste – alle de
parter som har vært involvert. Men før vi trekker
konklusjoner om på hvilken måte vi skal
forfølge det videre undersøkelsesmessig, skal
vi ha brakt alle faktiske forhold på bordet.
Det vil definitivt bli helt konkrete vurderinger av alle
etaters involvering, kommunikasjon, eventuelt mangel på kommunikasjon.
Og det vil være undersøkelser som vil
gå ut over alminnelig sjøforklaring etter sjøloven § 484,
som er gjennomført. Det har de offentlige etatene, selvfølgelig
med Regjeringen som øverste myndighet, ansvaret
for. Det ansvaret må vi ta, og ingen steiner skal være
usnudde når det gjelder å bringe på det rene
hva som var foranledningen til at det kunne skje.
Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret.
Eg er veldig glad for at næringsministeren
no stadfestar at det vil bli gjort ein slik gjennomgang, og at ein
i framtida vonleg får ei betre koordinering mellom
dei ulike etatane som er involverte. Det er viktig at ein etter
ei slik ulukke får mest mogleg kunnskap om kva som skjedde,
og at ein får avklart gangen i hendinga. Dessverre
er det slik i noregshistoria at ein har hatt ein god del ulukker
som vi ikkje er blitt ferdige med, og som faktisk i 20–30 år
etterpå har vore gjenstand for gransking. Det er viktig
at det ikkje skjer i dette tilfellet. Det har kome fram
påstandar om at reglane på dette området
er litt uklare, og fordi det er eit skip med eit anna
flagg enn det norske, er det faktisk mykje opp til styresmaktene
i flaggstaten å vurdera kva slags type etterforsking
som skal gjerast. Er det verkeleg slik at denne ulukka, som nærmast
skjedde i Bergen hamn, ikkje kan bli fullt ut etterforska
av norske styresmakter? Viss det er slik, vil ministeren
gjera noko for å få eit betre internasjonalt
regelverk på dette området?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først til at det har skjedd en del
ulykker i norgeshistorien som vi ennå sliter med,
hvor det har vært opprettet granskingskommisjoner, men
hvor man allikevel ikke har kunnet avslutte sakene, nettopp
fordi man ikke har greid å dokumentere det som
de facto skjedde. I denne saken har jeg som sagt veldig god tro
på at det vil kunne skje.
Så til spørsmålet
knyttet til flaggstat: Vi har gjennom internasjonale konvensjoner
sluttet oss til og faktisk ivret for nettopp flaggstatsprinsippet.
Det er klart at verdens tredje største
skipsfartsnasjon har stor interesse
av at vi også skal kunne etterforske ulykker
som skjer i andre farvann der norske skip og
norske sjøfolk er involvert, så det
er et prinsipp som vi absolutt skal holde på. Det prinsippet
fratar oss ikke muligheten til å gjøre
undersøkelser langt utover det sjøloven § 484 sier
knyttet til sjøforklaring. Det er allerede i denne konkrete
saken kontakt mellom Sjøfartsdirektoratet, som
er en underliggende etat i forhold til mitt departement, og flaggstaten
Antigua og Barbuda, og vi har gjort en avtale om en felles gransking
av dette. Utover det vil også Sjøfartsdirektoratet
gå videre på den tekniske siden ved selve skipet,
selvfølgelig.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Heidi
Sørensen.
Heidi Sørensen (SV): For jernbane og luftfart har vi en stående
havarikommisjon. Jeg vil først stille statsråden
spørsmål om det er slik at man også kunne
ha tenkt seg en stående havarikommisjon for skipsfart,
og om statsråden tolker det internasjonale regelverket
dit hen at det er mulig. Hensikten med å ha en stående
havarikommisjon er kanskje ikke først og fremst å granske
de store ulykkene, men å granske alle
nesten-ulykkene, for på den måten å kunne
drive et langt bedre forebyggende arbeid for å hindre
slike tragiske ting som det vi har opplevd utenfor Bergen.
En annen ting som har kommet fram i forbindelse med
dette forliset, er at man når skip går inn i norske
farvann, ikke er pålagt å ha oppdaterte
kartverk, og det var ikke oppdatert kartverk om bord på «Rocknes».
Slike kartverk finnes nå elektronisk. Vil statsråden
gjøre alt som står i hans makt for å sørge
for at det blir pålagt å gjøre disse
kartverkene tilgjengelige?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var flere spørsmål. Først
i forhold til en såkalt stående havarikommisjon:
Jeg tror det kan være fornuftig at vi har et
supplement til det som er minimumsbeskrivelsen
i sjøloven § 484 knyttet til sjøforklaringer.
Det er i grunnen et praktisk anliggende hvorvidt man skal ha det
i en felles kommisjon, for det er klart at det kreves meget spesiell
kompetanse på dette området. Muligheten er til
stede, og det er ikke internasjonalt regelverk som er
til hinder for det, vi må bare tilpasse det det
internasjonale regelverket som er.
Samarbeidsregjeringen har i Sem-erklæringen en formulering knyttet
til å jobbe i retning av en slik felles kommisjon, og det
er det ingen problemer med knyttet til internasjonalt
regelverk.
Når det gjelder at det ikke
var relevant kartverk på broa, som representanten sier,
kan jeg ikke her og nå slutte meg til det, men
det er helt åpenbart at relevant, godt kartverk er meget
viktig for norske myndigheter, og Stortinget bevilger årlig
store beløp for å oppdatere dette.
Presidenten: Kenneth Svendsen – til oppfølgingsspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP): La oss håpe at man av sjøforklaringen
finner ut hva som skjedde i forbindelse med den tragiske «Rocknes»-ulykken.
Men som Heidi Sørensen var inne på,
har vi altså en havarikommisjon for lufttransport, som
vi nå har utvidet til også å gjelde
for tog. Det finnes mange ubesvarte spørsmål i
forbindelse med «Rocknes», bl.a. når
det gjelder forholdet mellom de forskjellige etatene,
Kystverket, kystkartverket osv. Fremskrittspartiet
har tidligere foreslått at det skal opprettes en stående
havarikommisjon, og jeg forstår også at
ministeren nå vil vurdere dette. Så mitt spørsmål
er: Vil ministeren ta initiativ til å ta også disse
områdene inn i en havarikommisjon for transport som helhet,
slik at vi kan unngå flere tragiske ulykker, både
av denne karakter og på andre
områder?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror det er ganske viktig at
man har klart for seg når man skal angripe dette sakskomplekset
sånn i det store og hele, at havarikommisjoner aldri
vil kunne være en endelig
forsikring mot at det verst tenkelige kan skje.
Men det som er det viktige, er at vi tar lærdom av det
som skjer, og på alle samferdselsområder
er det i realiteten gjennom store ulykker og nesten-ulykker at vi
har fått forbedring av regelverket. Justisdepartementet
jobber med denne saken som går på en samlet kommisjon
for alle samferdselsområdene, men det er klart
at skip og sjø er litt annerledes, i og med at det også skjer
ulykker under helt andre himmelstrøk enn våre
egne, hvor våre egne sjøfolk
og våre egne skip er involvert, og
det betyr at de internasjonale konvensjonene må inn i dette
arbeidet. Men vi jobber med saken og vil fremme en sak for Stortinget
i løpet av dette året knyttet til en felles havarikommisjon,
og, som sagt, det er ikke noe internasjonalt regelverk
som setter en stopper for å gjennomføre den viljeserklæringen
som vi har i Sem-erklæringen.
Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Som Sleipner-ulykken har denne ulykken satt
i fokus at vi trenger gode nok sjøkart og god
nok merking av farleder. Vi har bestemt oss for at dette
skal komme i orden fort. Så viser det seg at vi henger
flere år etter når det gjelder å få de
elektroniske sjøkartene. Det dreier seg om manglende
bevilgninger. Hvert år når vi behandler budsjettet,
får vi mange henvendelser fra kartverket, og de har fortalt
oss dette. Det som nå er foreslått, er for lite.
Antakelig ligger vi nå tre–fire år etter
i forhold til vårt mål om å få elektroniske
sjøkart for hele kysten. Det er snakk om små beløp, noen
få titalls millioner, i forhold til de enorme tapene og
skadene som følger av en slik ulykke som dette, både
menneskelig, materielt og med tanke på opprydding av miljøet. Vil
statsråden ta kontakt med dem som lager kartene, og dem
som merker farledene, med tanke på å øke
bevilgningene umiddelbart etter det som nå har
skjedd?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Hvis det eneste var at jeg skulle ta kontakt
med dem for at de skulle ivre for å få økte
bevilgninger, trengte jeg vel nesten ikke å ringe.
La meg si det slik at dette som går
på å oppdatere kart, også elektroniske
kart, gjøres kontinuerlig. Men jeg tror man skal være
meget forsiktig med å dra det opp som et avgjørende
element i denne pågående saken. Så vidt
jeg har sett av sjøforklaringen så langt, kan
det vel tyde på at skipet ikke var
akkurat der det burde ha vært, men det må ikke
forlede en til å tro at hvis man hadde hatt et elektronisk
kart, hadde alt vært veldig annerledes. Jeg vil minne om
at dette skjedde i innløpet til Bergen med los om bord.
Det er åpenbart at det er langt frem til at hele
havbunnen, også langs den norske kysten, er tilstrekkelig
dokumentert, men jeg vet at Miljøverndepartementet jobber med
dette i forhold til Kartverket. Det vil selvfølgelig reflekteres også i
budsjettet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til kulturministeren.
De siste ukene har vi kunnet lese
og høre i media om pengebruken til Norges Idrettsforbund
og om de påståtte kutt i tippemidlene og misnøyen
hos særforbundene i samme sak. Det kan neppe være
tvil om at her er både sannheter, misforståelser
og feilinformasjon. En av grunnene til dette er vel at det er svært
liten åpenhet rundt bevilgningene innenfor
idrettssektoren, både når det gjelder pengefordelingen
innen idrettssektoren, og når det gjelder idrettspolitiske
prioriteringer.
Stortinget har bare de to siste årene
tilført 340 mill. friske kroner uten
at Stortinget vet om disse har kommet breddeidretten og barn og unge
til gode. Derfor har jeg følgende spørsmål
til kulturministeren, som også er idrettsminister:
Hva vil hun gjøre for å få større åpenhet
rundt idrettsbevilgningene?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For det fyrste har eg innkalla styret i Idrettsforbundet
til eit møte i dag. Det ser eg fram til. Det har vore
ganske høgrøysta debatt, som representanten også nemnde.
Eg er oppteken av at det skal vera stor openheit om løyvingane òg
til idretten.
Løyvingane til idretten har sin eigenart
i forhold til alle andre sektorar ved at dei
går direkte via statsråd og utanom Stortinget,
men det er ikkje det same som at det ikkje
skal vera openheit. Eg har frå mi side
følgt opp dei intensjonane som Stortinget gav uttrykk for
i debatten om stortingsmeldinga om idretten og i debatten om endringa
av tippenøkkelen. Der peikte Stortinget bl.a. på at det
er viktig at auken i midlane i stor grad skal gå til barn og
ungdom og til anlegg, og at vi skal sjå på anlegg
i strøk der det er tett befolkning. Det er akkurat det
vi har gjort. Difor ynskjer eg å ha ein open debatt. Eg
ynskjer også openheit om korleis Idrettsforbundet
bruker midlane. Vi har tidlegare løyvd pengar
til fem forskjellige postar, og vi har også følgt
opp Stortingets merknad om at vi må passa på at
pengane skal gå til det som Stortinget ynskjer. Riksrevisjonen
har også peikt på at det ikkje
har vore god nok oppfølging av kvar midlane går.
Dette vil eg sørgje for skjer, og eg ser fram til det møtet
eg skal ha med leiinga i Idrettsforbundet i dag.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker for svaret.
I den tiden jeg har sittet på Stortinget,
er det ikke fritt for at jeg har savnet både
visjoner og mål for idrettssektoren. Særlig gjelder
dette etter at tippenøkkelen ble endret
og det ble tilført veldig mye friske penger til sektoren. Etter
denne fokuseringen i media blir det veldig tydelig at vi trenger
denne åpenheten og denne diskusjonen. Breddeidrettens kår
er viktig for at toppidretten skal få rekruttering, og
dette bør også Stortinget få en sjanse
til å mene noe om. Vil statsråden fremme
en idrettsmelding og utforme en idrettspolitikk for Stortinget i
den nærmeste framtid?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Viss Stortinget ber om ei idrettsmelding, har
eg ikkje noko imot det. Men det er ikkje
så veldig lenge sidan Stortinget hadde dette til behandling,
i førre periode. Då synest eg at representanten
Woldseth skal gå tilbake og lesa den meldinga og òg
den debatten som var i Stortinget. Då vil ein få klare
svar på dei problemstillingane som representanten stiller
spørsmål om.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ulf
Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Som statsråden burde vite, har det
skjedd en vesentlig endring i Idretts-Norge etter idrettsmeldingen,
nemlig at vi har fått en endret tippenøkkel
som følge av et forslag fra meg og Per Sandberg fra Fremskrittspartiet.
Vi er derfor svært opptatt av at den styrkingen som lå i
endringsvedtaket for tippenøkkelen, skal komme idretten
til gode. Derfor burde det kunne være på sin
plass med en ny idrettsmelding, mener Fremskrittspartiet.
Mitt spørsmål til statsråden
er: På basis av den usikkerheten som nå fremkommer
av de mange medieoppslag, og den kraftige ordbruk som har vært mellom
statsråden og Idrettsforbundet, kan statsråden
forsikre Stortinget om at de friske pengene fra tippenøkkelen
er fordelt og vil bli fordelt i henhold til Stortingets intensjon? Det
er et spørsmål som burde kunne besvares med ja eller
nei.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, det har eg gjort, og det kjem eg også til å gjera
i framtida.
Presidenten: Magnar Lund Bergo – til
oppfølgingsspørsmål.
Magnar Lund Bergo (SV): Gjørmebryting er vel ingen sport,
det er i hvert fall ikke vakkert, og jeg vil betegne den
idrettspolitiske debatten de siste 14 dager som idrettspolitisk
gjørmebryting.
SV ønsker ikke å hive
seg på hylekoret og endre de prinsippene som
i dag rår for tildeling til idretten, som vi har hatt helt
siden 1940-tallet, på bakgrunn av den opphetete og opphaussete
debatten som vi har hatt om 30 mill. kr. Vi mener
likevel at det kan være sunt med en vurdering
av om dagens ordning er hensiktsmessig, eller om Stortinget
skal foreta tildeling av tippemidler. Vi vil gjerne bli med i den
debatten, men initiativ til en slik debatt mener
vi i SV må komme fra idretten selv etter behandling
på Idrettstinget. Vil statsråden ønske
en slik debatt velkommen dersom Idrettstinget ber om det?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, absolutt. Eg held meg til det systemet
vi har i dag, og utøver den politikken som både
storting og regjering har vore einige om, og også Idrettstinget
og særforbunda så langt. Dersom det kjem eit krav
frå særforbunda og idretten om at vi skal gjera noko
med korleis desse midlane skal fordelast, vil det frå mi side
ikkje vera nokon motstand mot det. Eg ser med
stor optimisme fram til ein slik debatt. Eg har ingenting å skjula. Alle
midlane som kjem inn, er gått tilbake til idretten. Eg
har følgt opp dei retningslinene som Stortinget har gitt
meg. Ein slik debatt synest eg berre kan vera positivt,
for då får ein verkeleg sett fokus på korleis
midlane blir brukte, og kva Stortinget ynskjer.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A): Den endringen av tippenøkkelen som
stortingsflertallet fikk til mot regjeringspartienes stemmer, medfører
at norsk idrett hvert år vil få nærmere 1
milliard kr. Det er regjeringen som fordeler de midlene.
Tanken bak var at idretten selv skulle ha en vesentlig innflytelse
over hvordan pengene brukes. Nå er det en voldsom strid mellom
idrettens øverste valgte organ, Idrettsstyret,
valgt av Idrettstinget, særforbundene og idrettskretsene
gjennom sine representanter der, og departementet. Ser
statsråden at dette er et alvorlig problem, og vil hun
strekke seg langt for å komme idretten i møte
i forhold til hvordan Idrettsstyret selv enstemmig ønsker å fordele
pengene?
Ser hun også at det kanskje
er et demokratisk underskudd at 1 milliard kr fordeles uten en åpen
politisk debatt her i Stortinget?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For det fyrste min kommentar til at endring
av tippenøkkelen skjedde mot Regjeringa sin vilje: Eg vil
minna den tidlegare statsråden om at då han sat
i regjering, kom det ikkje noka endring
frå Arbeidarpartiet. At dei endra standpunkt etter
at han gjekk ut av regjering, synest eg ikkje er særleg
imponerande. Men eg er glad for pengane, og eg er glad for at idretten
får desse. Eg vil lytta til kva idretten seier, og då vil
eg lytta til kva heile idretten seier, ikkje berre til
kva nokre leiarar i Idrettsforbundet seier, men
til alle særforbunda, heile idrettsrørsla.
Eg har sett at Giske prøver å opptre
som meklingmann mellom Kran og meg. Det er ikkje
naudsynt. Eg har svart på angrepa frå idrettspresidenten,
og eg skal ha eit møte med han. Eg har invitert
til møte og ser fram til det. Men det som er
klinkande klart, er at òg Idrettsforbundet må vera
klar over kva dei brukar midlane til. Det er òg ganske
klart for meg at når eg aukar løyvingane til Idrettsforbundet
på to år med over 40 mill. kr,
kuttar eg ikkje ned. Difor synest eg språkbruken
frå Kran og Idrettsforbundet si side, som Giske har hekta
seg på, er ganske enerverande, men eg trur vi
skal koma ut av det.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille spørsmål
til kirkeministeren.
Det har kommet fram i den offentlige debatt
at Misjonsforbundet har et ønske om å nekte
praktiserende homofile medlemskap og også har
sendt ut retningslinjer til sine 108 lokalforeninger om
at dette skal følges. I den offentlige debatt har det også framkommet
at enkelte mener at dette er et teologisk spørsmål. Noen
vil mene at dette ikke er et teologisk spørsmål,
men et spørsmål om homofiles rettigheter, et spørsmål
om toleranse og respekt, et spørsmål om kamp mot
mobbing og diskriminering av mennesker som har en annen legning
enn flertallet. Men dette er da et spørsmål i
den offentlige debatt.
Mitt spørsmål til kirkeministeren
er: Er hun enig i at dette er et teologisk spørsmål, eller
mener hun at dette er spørsmål som er
gjenstand for offentlig debatt av ulike samfunnsaktører?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når det gjeld det teologiske i forhold
til homofile, er det klart at det i dei ulike religiøse
miljøa er forskjellig syn på om det er rett, ut
ifrå Bibelen, Koranen eller kva det måtte
vera, å leva saman som homofile. At det er eit
teologisk spørsmål, er det ingen tvil om. Men
så er det òg opplagt at dette er ein debatt som
engasjerer sterkt. Kva slags teologisk standpunkt dei ulike kyrkjesamfunna
har, er òg blitt trekt inn i forhold til statsstøtte.
Eg følgjer den debatten nøye.
For meg er det ganske innlysande
at akkurat homofili i forhold til Bibelen og Koranen er eit teologisk
spørsmål, der eg vil tru at ein del av den norske
befolkninga er mot homofili, dei tolkar Bibelen på den
måten, andre tolkar han slik at det ikkje
er noko i vegen for å leva ut sin homofili.
Det må vi respektera. Det er teologi, det er ikkje
politikk. Men når det gjeld rettar for dei homofile elles,
er det eit politisk spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Dette svaret var det, med all respekt, ikke
godt å bli klok på. I Valgerd Svarstad Hauglands
egen regjering er det et medlem som heter Dagfinn Høybråten,
som også er leder av Kristelig
Folkeparti, som offentlig har sagt at han mener
at dette er et teologisk spørsmål. Det dreier
seg om en forening han selv er medlem av, og han har ikke ønsket å ta
avstand fra dette. Det er et syn som de fleste vil mene ikke
hører hjemme i et moderne, tolerant samfunn.
Jeg aksepterer og har respekt for at ulike
mennesker kan mene at dette er et teologisk spørsmål.
Men mitt spørsmål til kirkeministeren er egentlig:
Mener virkelig statsråden at det er riktig av
en statsråd i en regjering der hun selv sitter, å skjule
seg bak at dette er et teologisk spørsmål, istedenfor å gå ut
i offentligheten og si at dette mener jeg ikke
er riktig, jeg er ikke enig i min egen lokalforenings
vedtekter på dette punkt, de har rett til å mene
det, men jeg personlig vil være uenig? Mener ikke kirkeministeren
at dette vil være en naturlig reaksjon
av et medlem av Bondevik-regjeringen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har respekt for at Dagfinn Høybråten
har valt å svara på spørsmålet
slik som han har gjort. Og eg meiner at når det gjeld dei
politiske sakene i forhold til homofili, som m.a. partnarskapsloven,
må alle parti ha eit standpunkt. Men når
det gjeld ein del av dei teologiske spørsmåla,
vil det i Kristeleg Folkeparti – som
i SV og Arbeidarpartiet – vera forskjellige
tolkingar av teologien. Dette er ikkje eit politisk spørsmål,
det er eit teologisk spørsmål. Det at han vel å svara
på den måten, har eg respekt for. Eg har ikkje
tenkt å overprøva svara hans.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Trond
Giske.
Trond Giske (A): Det er litt merkelig å høre
statsråden fra Kristelig Folkeparti
prøve å skille mellom teologi og
politikk på denne måten, tatt i betraktning at
det er et parti som faktisk har ordet «kristelig» i
sitt navn og dermed har en politikk som bygger på det teologiske.
Det er klart det er mange ting som kan skjule seg bak teologiske argumenter.
Man kan skjule kvinner i burkaer med teologiske argumenter. Man
kan gifte bort tolvåringer med teologiske argumenter. Men
det er like fullt sterke politiske spørsmål
som en statsråd må kunne ta stilling til.
Mitt spørsmål direkte til
vår kultur- og kirkeminister er: Synes hun det er galt
at kirkesamfunn ekskluderer homofile på grunn av deres
legning? Synes hun at de spørsmålene er politiske,
og at hun som statsråd har et ansvar for å kjempe
for likeverd også når de teologiske
argumentene brukes for diskriminering?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan gjerne gjenta at det er fritt fram i
forhold til å svara på dei teologiske spørsmåla eller
ei. Eg har stor forståing for det engasjementet som desse
spørsmåla reiser, men eg vil kjempa til min døyande
dag for at folk skal få lov å meina kva dei vil
ut frå si eiga tolking av Koranen eller
Bibelen. Det er viktig å ha respekt for at folk kan meina
forskjellige ting. Eg er nok meir liberal enn mange trur når det
gjeld desse spørsmåla, men eg vil likevel
fortsetja å kjempa for at folk skal få lov å ha
den oppfatninga dei har i teologiske spørsmål.
Når det gjeld å trekkja inn
Kristeleg Folkeparti og partinamnet i så måte,
vil eg understreka at noko av det vi har jobba ganske
mykje med i partiet, er at det er eit politisk parti, vi tek standpunkt
til dei politiske sakene. At våre medlemmer og våre
veljarar har mange forskjellige synspunkt i desse sakene, ja, det
lever vi godt med, men det er òg viktig å understreka
kva som er eit politisk parti sitt ansvar i forhold til standpunkt.
Presidenten: Heidi Sørensen – til
oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Statsministeren satte i gang en antimobbekampanje
med henblikk på arbeidsplassen i sin nyttårstale.
Det regner jeg da med også skulle gjelde dem
som ble diskriminert eller mobbet på grunn av
sin seksuelle legning.
Nå har vi derimot fått vite
av den nye lederen i Kristelig Folkeparti, og statsråd
i Regjeringen, at dette slapp man å kommentere. Det er ikke
slik som statsråden hevdet her i stad, at det er greit
at man kan mene hva man vil. Men statsråd Høybråten
har nektet å kommentere spørsmålet om
det er greit at Misjonsforbundet diskriminerer folk med en annen
seksuell legning enn det som anses å være
det normale.
Er det riktig at man kan skjule seg bak at
dette er et teologisk spørsmål, for å unngå å ta
stilling til et viktig spørsmål om like
rettigheter, diskriminering og mobbing?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil då prøva å gjenta
det svaret som eg har gitt, at det er viktig å ha respekt
for ulike standpunkt her.
Så er det snakk om mobbing – mobbing
mot homofile eller mobbing mot dei som har eit konservativt
syn i forhold til homofili. Her går mobbinga begge vegar.
Eg har stor respekt for at homofile ynskjer å kjempa for sine rettar
både innanfor kyrkjesamfunn og organisasjonar,
og eg kjem ikkje til å stoppa den kampen dei
fører for å få sine rettar.
Samtidig vil eg òg ha respekt for dei som står for noko
anna, og eg har på ingen måte tenkt å overprøva Dagfinn
Høybråten i forhold til hans svar på desse
spørsmåla. Vi prøver òg i Kristeleg
Folkeparti å understreka kva som er teologi,
og kva som er eit politisk spørsmål. Eg kan gjerne
gjenta at hos oss er det forskjellige syn på desse spørsmåla,
slik som det sannsynlegvis òg er i Arbeidarpartiet,
Høgre, SV og dei andre partia. Det synest eg vi
må leva med.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg registrerer at man fra SVs side
er svært opptatt av de kristne menighetene. Jeg kunne etterlyst
det samme engasjement når det gjelder de muslimske
menighetene og den kvinnediskriminering som finnes i disse. Den
er langt verre enn hva jeg tror de homofile blir utsatt for i det
norske kristenliv.
Jeg ønsker å rette
fokus mot en annen side av denne saken. Fra Fremskrittspartiets side
er vi opptatt av at politikerne i minst mulig grad skal blande seg
inn i de enkelte menigheters indre liv og hvordan de praktiserer
sin religion. Jeg vil spørre statsråden om hun
kunne gjøre litt høyttenkning rundt hva som kunne
fremmes av saker for Stortinget for å få et klarere
skille mellom det politiske system, storting og regjering,
på den ene siden og menighetene på den andre
siden, slik at politikerne får mindre mulighet
til å blande seg inn i kristenlivet.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må jo innrømma at eg ikkje
hadde førebudd meg på akkurat det spørsmålet.
Det skal ein vel heller ikkje gjera i ein spontanspørjetime.
Men eg kan iallfall lova representanten ein ting, og det
er at det ikkje kjem forslag om å kutta ut statsstøtta
kvar gong eit eller anna kyrkjesamfunn meiner noko
som vi ikkje er samde i, eller som vi eventuelt
er halvvegs samde i eller heilt usamde i – eller
nokre gonger òg samde i. Poenget er at noko av
det som er mest intolerant i denne diskusjonen, er når
ein ropar på å ta vekk statsstøtta med
ein gong nokon seier noko som vi ikkje likar.
I toleransens namn skal vi godta at folk har ulike meiningar både
i forhold til teologi og i forhold til det som
dei forkynner, så lenge ein held seg innanfor
norsk lov. Det er det som vil vera grunnlaget for den
politikken som denne regjeringa kjem til å føra.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til næringsministeren.
Vi har de siste dagene fått avdekket
at det spanske verftet Dragados ikke greier å fullføre
leveransen til Statoils Kristin-plattform tidsnok. I stedet må Aker
Stord steppe inn og ta hånd om i hvert fall 150 000
ekstra arbeidstimer. Dette er ekstra interessant
fordi det nettopp var Aker Kværner som tapte
i konkurransen med Dragados, og det har blitt hevdet av flere at
grunnen til at de og andre norske verft taper,
er at de er for dyre. Historien om Kristin-plattformen viser vel
at dette ikke er helt riktig.
Mitt spørsmål er: Mener
statsråden det er et problem at oppdrag går
utenlands, med negative konsekvenser for norsk verftsindustri
og derved norske arbeidsplasser, og det så viser
seg at de utenlandske verftene ikke
greier å levere?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: I utgangspunktet kunne jeg ha svart med ett
ord: Ja. Det at det enkelte ganger i ettertid viser seg at norske
selskaper har fattet ukloke beslutninger, er noe man ikke
kan vaksinere seg mot. Det vil også skje i fremtiden,
det synes jeg er ganske åpenbart.
Når det gjelder hvorvidt denne saken
skal rubriseres under kategorien uklok beslutning, tror jeg ikke
vi har sett den endelige dommen, men man skal ikke se
bort fra at Statoil har fattet en uklok beslutning. I
så fall vil det ikke være
den første. Dette selskapet har jo fattet en serie av ukloke
beslutninger som har endt med at tidligere sosialdemokrater har
måttet gå fra konsernsjefstillingene, så det
er et selskap som ikke er ukjent med feilvurderinger.
Om de har gjort det i dette tilfellet, er det ingen grunn til å hevde
nå. Representanten snakket om disse 150 000 timene,
som hun kalte for ekstra arbeidstimer. Det er vel kanskje ikke
riktig, men det flyttes 150 000 timer, så vidt
jeg har skjønt, som plusses på ett sted og trekkes
fra et annet sted. Men jeg ser ikke bort fra at det i dette
tilfellet viser seg at de premissene som Statoil hadde
for sin beslutning, ikke fullt ut er oppfylt, og i så måte er
det klart at det er uheldig for Statoil og for de norske selskapene
som ellers kunne hatt hele denne kontrakten.
Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at statsråden er enig
i at dette ikke er en god sak. Det jeg er litt opptatt av,
er at det ikke bare regnes på anbudspriser,
men også på hva sluttprisen kan bli.
Jeg er veldig interessert i hvordan
regninga ser ut når dette blir endelig
ferdig. Jeg håper at vi ikke ser det samme også i
andre store kontrakter, for når vi kjemper for å bygge
ut, det være seg Snøhvit, Kristin-plattformen eller
annet som vi er veldig for, skal vi delta i en internasjonal konkurranse,
men det skal skje på like premisser. En av grunnene
til at vi går inn for å bygge ut både
her og der, er jo også at vi gjerne vil sikre norske
arbeidsplasser. Så jeg lurer på om statsråden
vil ta et initiativ overfor Statoil, i og med
at det virker som om vi er ganske enige om at dette ikke
er den beste saken for Statoil, for å gjøre
det en kan for å hindre at liknende ting skjer
i framtida, og for å ta lærdom av denne saka.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Uten å ha undervurdert egen innflytelse
på regnekunstene i Statoil, tror jeg den organisasjonen
er ganske godt i stand til å evaluere de
prosjektene den gjennomfører, og eventuelt de
feil den gjør. Jeg er helt enig med representanten Brustad
når hun sier at det ikke bare
er anbudssummen, men også sluttsummen som har
betydning. Poenget er at på det tidspunkt man tildeler
en kontrakt, vet man ikke sluttsummen. Det er det som
har rammet ikke bare Statoil, men også andre
selskap. Statoil har kanskje vært en av de store
eksponentene for differanse mellom anbudssummer og sluttsummer.
Man vet jo ikke det. Selv politikere vet ikke
det. Det som er helt åpenbart, er at ingen har større interesse
av at det er stor grad av samsvar mellom anbudssummen
og sluttsummen enn det selskapet som gir kontrakter, og det er Statoil.
Og jeg føler meg ganske sikker på at
tallknekkerne i Statoil har en meget høy grad
av oppmerksomhet knyttet til det – ikke minst
av hensyn til den politiske oppmerksomheten som saken hadde i forkant.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Hallgeir
H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Kristin-plattforma er ei sak. Den andre saka
er Snøhvit. Stavanger Aftenblad melder
i dag at Statoil òg der er førebudd
på bråk – kontraktstida vil ikkje
bli halden, og ein vil dermed få problem med å levera
dette før uvêret set inn i Finnmark. Så dette
blir eit problem som faktisk berre aukar.
No ser statsråden på privatisering
som det store målet for all verksemd som ein
driv. SV var i si tid mot den privatiseringa som skjedde i høve
til Statoil, og som m.a. Arbeidarpartiet og andre dreiv
igjennom. Har han nokon motførestellingar mot at Statoil,
som privatisert er den største eigaren, sit på sidelinja utan å kunna
ta styringa og faktisk no ser ut til å rota til ein del
kontraktar?
Dessutan: Vil statsråden med utgangspunkt
i EØS-avtalen, som tvingar oss til ein del, sjå på om
det går an å splitta opp kontraktane, slik at
norske verft faktisk i større grad får
kontraktar knytte til norsk sokkel?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først gi representanten Langeland
rett i at SV var mot privatisering. Blant det han omtalte, var det også andre
ting han var imot. Han var mot at man skulle bygge ut Snøhvit
i det hele tatt. Det øde, golde landskapet som
ligger på Melkeøya, skulle i morgen
vært nøyaktig som det var
i går. Heldigvis fikk ikke SV viljen der heller.
Nettopp utbyggingen av Snøhvit har virkelig ført
til vitalisering ikke bare av norsk verftsindustri,
men av hele industrien i nord. Så det er et meget
bra prosjekt. La meg si det sånn: Hvis representanten Langeland
tror at det var ved delprivatiseringen av Statoil at vederstyggeligheten
inntraff, kan han Statoils historie meget dårlig.
De store skandalene i Statoil skjedde før privatiseringen,
nettopp fordi det ikke var noen som
kikket i kortene. Det at Statoil og andre selskap
nå hver dag og hver time på døgnet
blir sjekket på Børsen i Norge og på børser
internasjonalt, gjør at årvåkenheten
blir mye større, og konsekvensene blir dramatiske i det øyeblikk
man ikke greier å holde seg på sporet.
Jeg har full tillit til det som skjer i Statoil, men vi er foreløpig ikke
i den verden hvor man kan gjennomføre prosjekt til 47 milliarder kr
uten at det skjer noe man ikke har forutsett.
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål – Olav Akselsen.
Olav Akselsen (A): Eg trur ikkje denne saka
har så mykje med eigarform eller organisering
av Statoil å gjera, men ho har veldig mykje med
norske arbeidsplassar å gjera. Det me heilt konkret
veit, er at fordi desse to viktige oppdraga gjekk til utlandet,
er tusenvis av norske industriarbeidsplassar gått
tapt. I petroleumslova står det to klare føresetnader
for å driva oljeverksemd i Noreg. Den eine er
at det skal vera folkets eigedom og koma alle
til gode. Den andre føresetnaden er at på bakgrunn
av denne naturressursen skal me byggja vår eigen industri.
Det betyr at det er ei plikt for alle som driv med petroleumsaktivitet,
anten det er oljeselskap eller politikarar, å sørgja for
at det blir mogleg å driva industri
ut frå desse ressursane. Det som har vore trenden
i Noreg, er ein sterk dialog mellom alle
involverte, også politikarane, der politikarane
har kome krava frå næringa i møte
og lagt til rette slik at det skulle vera mogleg å byggja
ut felt. Det har òg vore gjort i eitt av desse
to tilfella. Det har òg vore vanleg at ein har
ytt eit visst press tilbake. Mitt spørsmål er: Er
det slik at næringsministeren ikkje føler noko
ansvar for å prøva å redda norske
industriarbeidsplassar på dette området?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg vet ikke hvor representanten
Akselsen skulle fått det inntrykket
fra at man ikke skulle føle noe ansvar. Vi har
et definitivt ansvar for å legge til rette for at norske
selskap skal kunne vinne kontrakter som er ute på anbud.
Derom er det ingen tvil. Det ansvaret har vi tatt til gagns i løpet
av disse to årene, ved at rammevilkårene
for å drive den type virksomhet har blitt markant
positivt endret, noe som gjør at vi nå faktisk
opplever en meget optimistisk holdning i norsk næringsliv.
Ja, faktisk viser den siste undersøkelsen at ingen land
i Europa har et næringsliv som er mer positivt
og optimistisk i forhold til fremtiden.
Når det gjelder petroleumsloven og
premissene knyttet til egen industri og folkets
eiendom, er det helt riktig. Det er noe vi selvfølgelig
bakker fullt opp om. Men representanten Akselsen
vet utmerket godt at en av mekanismene for å styre Statoil
falt bort da regjeringen Stoltenberg med Akselsen
som energiminister foreslo delprivatisering av Statoil – som
for øvrig var et meget fornuftig grep, men da mistet man
altså en av mekanismene.
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål – Morten Lund.
Morten Lund (Sp): Det finnes muligheter for å sikre at
oppdrag i Norge går til norske bedrifter
og sikrer norske arbeidsplasser. Det virker på meg
som at andre lands myndigheter er mer aktive til å bruke
slike muligheter enn det denne regjeringen har vært.
For under et år siden vedtok Stortinget
at det skulle gis garanti for å bygge fire gassferjer.
Det var først og fremst for å sikre arbeidsplasser
ved norske verft, der det er store problemer
akkurat nå. Det sies at vi kan få 5 000 ledige
innenfor verftsindustrien i år hvis
det ikke skjer noe spesielt. Det har gått mange
måneder siden vedtaket, og det har fortsatt ikke
blitt bestilt noen ferjer. En av mulighetene for å sikre
at dette kommer til Norge, er å bruke forsknings-
og utviklingskontrakter, som gjør at vi får et
forsprang på andre innenfor
denne teknologien når det
gjelder både forskning og det å gjøre
jobben. Spørsmålet mitt er: Hvor langt er statsråden
og hans departement kommet med å sikre at byggingen av
de fire gassferjene blir gjort i Norge?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig at det er betydelige utfordringer
i verftsindustrien. Det ble inngått et kontraktsvolum på 2,5 milliarder
kr i 2003, mens kapasiteten i bransjen er 12,5 milliarder.
Det betyr at man har en stor utfordring. Det er en utfordring
som hele den europeiske verftsindustrien har.
Vi har en del konkrete prosjekter som man nå holder på å materialisere.
Nå er det ikke mitt departement, men Samferdselsdepartementet
som håndterer denne saken knyttet til gassferjene. Så vidt
jeg har skjønt av samferdselsministeren, er det en beslutning like
rundt hjørnet i så måte. I tillegg har
vi et prosjekt til vurdering som kommer fra Fosen, som er i samme
gate, et forsknings- og utviklingsprosjekt. Jeg tror det er meget
viktig også å ta fatt i verftsindustrien
ut fra en slik vinkling, at det er nye innovative prosesser vi setter
i gang for å få til ny utvikling. Det er meget
positivt, og det er meget bra prosjekter det som ligger her. Jeg
håper vi kan finalisere det relativt fort, og forhåpentligvis
med et positivt utgangspunkt.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit spørsmål
til næringsministeren.
Effektutvalet har nyleg levert ein grundig
dokumentasjon på at tradisjonell distrikts- og næringspolitikk
verkar. Bondevik II har redusert ambisjonsnivået
på dette feltet, trass i at SND før 2001 bidrog
til 6 000 nye arbeidsplassar og kommunale næringsfond
bidrog til 1 800. Regjeringa sine hovudgrep,
generelle skattelettar og SkatteFUNN, har etter Effektutvalet
si vurdering ein klar sentralistisk effekt. Det same har
fristilling av statleg verksemd.
Det er stor avstand mellom næringsministerens
poengtering av at verktøykassa er i ferd med å bli
tom, og Effektutvalets påpeiking av at her er det handlingsrom, men
det står om politisk vilje. Er Regjeringa villig til å revurdera
sin manglande næringspolitikk?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først ta dette med sentralisering.
Nå har det, så vidt jeg husker i farten, uten å ha hele
statistikken på harddisken,
vært en sammenhengende såkalt sentralisering siden
krigen. Denne regjeringen har i hvert fall ikke sittet
siden krigen. Litt i overkant av halvdelen av Norges kommuner opplever
tilbakegang i folketall. Er det én ting jeg er brennsikker
på, er det at hvis man skal makte å holde tilbake
flyttestrømmen, fordrer det etablering av lønnsomme arbeidsplasser. Det
er også hovedinnretningen på det vi
gjør i forhold til næringspolitikken. La meg si
det slik: Jeg føler definitivt at det Regjeringen har gjort
disse to årene, har vært et meget vellykket prosjekt.
Det opplever vi nå også gjennom de tilbakemeldinger
som kommer fra industrien. Vi har gjort akkurat det som har vært
anbefalingene, det som vi skulle ta fatt i, knyttet til de grunnleggende
utfordringer. Utfordringene var knyttet til kronekurs,
og de var knyttet til rentenivå og skattelette. Vi har
redusert skatter og avgifter med 20 milliarder gjennom
tre budsjett. Det har vært selve grunnlaget for den optimismen
vi nå opplever. Om man hadde bevilget 100 eller
200 millioner kr mer til SND, er det vel antakeligvis ingen
i denne salen som med øynene oppe kan si at det
hadde vært et strålende alternativ. Det er ikke
det som har vært anbefalt fra internasjonale organisasjoner,
fra OECD og andre, det har vært de helt grunnleggende ting.
Nå er situasjonen den at vi har lyktes med dette, og virkningene
av dette ser vi hver eneste dag. Nå går vi videre
ved å etablere en ny innovasjonspolitikk for å dra
med hele landet, kysten rundt. Da vil vi også ta
fatt i de utfordringene som er spesifikke for en del områder,
som man ikke har tatt fatt i tidligere, men hvor man bare
har strødd litt kanel sånn hist og pist. Nå setter
vi i gang fem–åtte store prosjekter
i løpet av én uke for nettopp å møte
det Meltveit Kleppa er inne på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når eg lyttar til statsråden,
finn eg for det fyrste grunn til å spørja: Vil næringsministeren
i det heile setja seg inn i det som Effektutvalet veldig klart påpeikar,
altså den sentralistiske effekten som Regjeringa sin politikk
fører til? For det andre: Vil han syta for at det nye Innovasjon Noreg
får midlar i samsvar med det svære apparatet som
no er utbygt, og òg i forhold til etterlysinga av nettopp
dette i dei ulike regionane? Lat meg ta eit eksempel: Vestlandsrådet hadde møte
førre veka, faktisk same dagen som Effektutvalet
la fram si innstilling. Dei ber om det same som Senterpartiet
lenge har påpeika, nemleg moglegheit
til å stimulera lokale fortrinn og moglegheit
til å stimulera kunnskap og kompetanse som grunnlag for
nye arbeidsplassar. Og dei ber om meir makt. Er statsråden
villig til å følgja det opp?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Så vidt jeg husker, hadde Vestlandsrådet
seks punkter som vi fikk presentert. Jeg synes å huske
at i hvert fall fem av de punktene passer nesten ordrett
med det som står i mitt eget partis program. Jeg vil minne
om at en av de viktigste tingene de tok opp,
var å beholde ressurser lokalt knyttet til egen skatteinngang
og knyttet til ressursallokering, og ikke samle inn alt
før man deler ut igjen. Men det aller viktigste, som også vestlandsindustrien
selvfølgelig er opptatt av, er vilkårene for å drive
denne industrien. Det er det det dreier seg om. Effektutvalget
og andre utvalg påpeker nærmest det
som vi alle vet, nemlig at det foregår en sentralisering
og også en regionalisering i landet. Stortinget bevilger
jo store midler årlig for å prøve å motvirke
dette – det kan man vel ikke akkurat si å ha
lyktes med de siste 50 år, vi må vel erkjenne
noe av denne virkeligheten. Det viktigste for
meg blir å prøve å etablere
lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. Det vil være
forutsetningen for bosetting.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Inge Ryan.
Inge Ryan (SV): Lederen av Effektutvalget, Hallgeir Aalbu, sier
klart at vi må ha mer distriktspolitikk i Norge og ikke
mindre. Og når jeg har gleden av å reise rundt
og besøke bedrifter i det ganske land, hører
jeg det samme: Vi trenger ikke bare skattelette,
det er for så vidt greit nok det, men det vi trenger, er
en aktiv næringspolitikk der vi får hjelp når
vi er i bølgedaler. Derfor er vi i SV veldig glad for at
vi har fått Regjeringa og næringsministeren med
på et såkornfond som skal brukes til næringssvake
områder der man sliter.
Mitt spørsmål til næringsministeren
blir følgende: Ser næringsministeren at enkelte
deler av landet må særbehandles i perioder når
man er i bølgedaler, og er man da villig også fra
Regjeringas side til å følge opp den
tenkningen som man var med på sammen med SV da man etablerte
dette såkornfondet for næringssvake områder?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er ingen tvil om at begrepet «man
må ha mer distriktspolitikk og ikke mindre»,
er et allmenngyldig begrep som man skal slutte seg til. Men det
er ikke ensbetydende med at vi må sende noen
få millioner kroner mer rundt hist og pist. Jeg føler meg
ganske overbevist om at en alternativ anvendelse av noen
av de milliardene vi f.eks. har sendt de 30 siste årene,
hadde hatt langt større effekt på det å etablere
lønnsomme arbeidsplasser enn den måten vi har
gjort det på. Derfor er et av de viktigste
anliggender vi har nå, gjennom det vi har satt i gang knyttet
til det innovasjonsprosjektet som vi presenterer neste tirsdag,
nettopp å se på de imperfeksjoner som
er i markedet i distriktene, og hva som er hindringene for at det
kan skje etablering av levedyktige arbeidsplasser. Man har jo syltet
ned milliarder i de siste 30 år for nettopp å oppnå den
målsettingen, men uten å lykkes. Derfor må vi
se på en alternativ anvendelse for noen av disse
midlene.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Effektutvalget har også noen
synspunkter på bruk av landbruksoverføringene, som
er ca. 20 milliarder kr hvert eneste år, inkludert skjermingsstøtten,
og man har synspunkter på at disse midlene kunne gitt langt
bedre resultater hvis man hadde spredt dem på flere
bransjer og næringer og ikke knyttet distriktspolitikken
så sterkt til landbrukspolitikken. Fra 1976 til 1997 ble
det brukt 500 milliarder 1997-kroner til landbruksstøtte,
og i den perioden hadde vi norgeshistoriens største
folkeforflytning fra distriktene til sentrale strøk.
Vil statsråden gå inn og
se på de vurderingene Effektutvalget gjør på dette
området, slik at vi kan få mer ut av skattebetalernes
penger i distriktene?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Man kan ikke underslå det
faktum som representanten påpeker, nemlig at det er brukt
500 milliarder kr til landbruksoverføringer. Så vil sikkert
synspunktene være forskjellige på om
man har lyktes eller ikke, men det er i hvert fall et
uomtvistelig faktum at tilbakegangen i antall årsverk
i landbruket har vært konstant siden krigen, mellom
2 000 og 3 000, og det har i grunnen fortsatt,
uavhengig av bevilgningsnivået.
Jeg vil ikke gå inn på det
som er spesifikt i forhold til landbruket. Jeg vil bare
si at i forhold til de prosjektene som jeg nå har tenkt å sette
i gang totalt sett, som gjelder innovasjon, nyskaping, etablering
av arbeidsplasser fra Lindesnes til Nordkapp, vil en helt naturlig
bit av det være å skjele til de midlene
vi bruker i dette apparatet totalt sett, ikke nødvendigvis
spesifikt i forhold til landbruket, men for øvrig en alternativ
anvendelse til det samme formålet som kanskje er enda
bedre for å nå målet om bosetting
i hele landet basert på lønnsomme arbeidsplasser.
Presidenten: Vi går videre til siste
hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til skipsfartsministeren,
Ansgar Gabrielsen, men først må jeg inn på Miljøverndepartementets
område, og det gjelder elektroniske sjøkart. Vi
kan ikke få bedre elektroniske sjøkart enn
oppmålingen er, og den er opp imot 200 år gammel. Overføringen
til elektroniske sjøkart går fra papirkart, og brukerne
av disse elektroniske sjøkartene er også skipsfartsministerens
ansvar.
Da er spørsmålet: Er det ikke
på tide at vi nå får opprettet
en havarikommisjon for sjøfart, etter «Rocknes»-forliset?
Vi har ikke fått konklusjonen ennå,
men det er indikert at den seilte etter elektroniske kart
og gamle oppmålinger. Det er et gammelt krav fra fiskerne
at vi skulle hatt en havarikommisjon. Er det ikke på tide
at den blir nedsatt?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først til det representanten Bastesen
sa innledningsvis, knyttet til at elektroniske sjøkart ikke
blir bedre enn de oppmålingene som er gjort.
Det er en nyttig påpeking fra en kystkyndig mann. For om
man konverterer en masse gamle papirkart til elektroniske kart,
så blir de ikke klarere av den grunn. Det er
selvfølgelig oppmåling som er viktig, og det brukes
det da også store ressurser på. Men
det er helt åpenbart at det å få dette
elektronisk etter hvert vil være en fordel ikke bare
for den oppmålingen man har, men det vil være
viktig for den kontinuerlige oppdateringen. Derfor er det en viktig
bit av sikkerhetsaspektet ved sjøfart at vi får
til elektroniske ordninger som gjør at man kan oppgradere
fortløpende, slik at den ene etaten ikke skal
sitte på opplysninger om oppmålinger som ikke
kommer til kunnskap for dem som står på broen.
Det er et meget viktig poeng.
Så til dette med havarikommisjonen – det
har jeg for så vidt svart på tidligere. Justisdepartementet
har her en sak til behandling. Men i Sem-erklæringen har
vi snakket om og uttrykt vilje til å se alle
disse områdene i en sammenheng. Når det gjelder
sjøfart, er det altså en tilleggsdimensjon knyttet
til internasjonale konvensjoner som vi også må ta
hensyn til, som jeg sa, nettopp fordi vi er en stor sjøfartsnasjon
og er opptatt av at vi også skal kunne følge våre
skip, våre sjøfolk, i alle
farvann – uansett hvor noe skjer.
Vi vil altså se på muligheten
for en felles havarikommisjon, men vi vil selvfølgelig også forbeholde
oss retten til å gå lenger enn eventuelt
kyststaten vil kunne, basert på at vi er flaggstat for våre
skip.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg er ikke beroliget av Regjeringens
hastverk i denne sak.
Vi har i mange år krevd en havarikommisjon
innen sjøfarten. Vi er jo en skipsfartsnasjon,
og det skulle være på sin plass at vi
får en havarikommisjon, på lik linje med det vi
har innen luftfarten. Vi er ikke en luftfartsnasjon,
men vi er en skipsfartsnasjon, så kan statsråden påse
at det blir fortgang i denne saken?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er faktisk noe av poenget, det representanten
Bastesen sier: Vi er ikke en luftfartsnasjon, men vi er
en sjøfartsnasjon. Derfor er det noen tilleggsdimensjoner
vi må ta hensyn til når vi skal etablere
denne type kommisjoner.
La meg si det slik at jeg skal ikke
forskuttere noen konklusjon på det Justisdepartementet
holder på med, men det skulle ikke forundre
meg om de som sitter og jobber med det, har lest Sem-erklæringen.
Det tror jeg i veldig stor grad vil etterkomme Bastesens ønske
på dette området, et område hvor Bastesens
engasjement er høyst prisverdig – og jeg deler
det fullt ut – nemlig sikkerhet langs kysten, ikke bare
for sjøfolk, men også for fiskere. Både
Bastesen og undertegnede har fartstid som fiskere, og
vi vet hvor viktig det er med sjøkart. Dette tar vi seriøst,
og det ansvaret som ligger i å få dette også elektronisk,
det har jeg, og det tar jeg.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.