May Hansen (SV): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til
barne- og familieministeren:
«Ved behandling av St.meld. nr. 40
for 2001-2002 fikk SV flertall for et forslag i Stortinget om en
utredning om situasjonen for seksuelt misbrukte
barn og deres familier i Norge med særlig
fokus på rettspraksis, behandlingstilbud, oppfølging
og kompetanse.
Hva har statsråden iverksatt
for å ivareta dette forslaget?»
Statsråd Laila Dåvøy: Anmodningsvedtaket som representanten Hansen
viser til, ble behandlet i St.meld. nr. 29 for
2002-2003, Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap.
Jeg siterer her Regjeringens konklusjon på dette spørsmålet
på side 53, spalte 2:
«Regjeringen
vil utarbeide en samlet plan mot seksuelle overgrep mot barn og
utvide perspektivet til også å omfatte
fysiske overgrep mot barn. Dette skal ikke være
til hinder for fortløpende å sette i verk aktuelle
tiltak.»
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
hadde i Innst. S. nr. 53 til St.meld. nr. 29
ingen innvendinger eller kommentarer til justeringene
i perspektiv i forhold til Stortingets opprinnelige
anmodningsvedtak. Komiteen la fram denne innstillingen
den 25. november i fjor.
Jeg vil også nevne at å lage
en samlet plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn som oppfølging
av stortingsmeldingen om familien, er et tiltak i Regjeringens strategiplan
for barn og unges psykiske helse, publikasjonsnummer I-1088. I denne
strategiplanen blir det presisert at arbeidet med å utarbeide
en slik plan skal avsluttes i 2004. Barne- og familiedepartementet
skal lede arbeidet med å utarbeide en plan mot
seksuelle og fysiske overgrep mot barn, i samarbeid
med Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og også Justisdepartementet.
Denne planen vil dekke alle de områder
som er omtalt i spørsmålet til representanten
Hansen. Ved behov vil også andre departementer
og aktuelle ekspertmiljøer bli trukket inn i arbeidet.
Jeg vil understreke at arbeidet med planen
mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn må koordineres
med to andre planer som flere departementer nå samarbeider
om å lage. Jeg tenker her på handlingsplanen mot
vold i nære relasjoner, som Justisdepartementet har hovedansvaret for.
Jeg sikter også til den nye planen mot utnytting
av mindreårige i pornografi og kjønnshandel, som
Barne- og familiedepartementet har koordineringsansvaret for.
May Hansen (SV): Takk for svaret.
Det pågår nå et
arbeid i Nordisk Råd, hvor det sitter en gruppe som ser
på barn og unges oppvekstvilkår
i Baltikum, i Nordvest-Russland, på Grønland og
i de nordiske landene. Undertegnede sitter i den gruppen. Det vi
ser i alle landene, er at problemet
med seksuelt misbrukte barn er enormt. Trafficking er et stort problem
over landegrensene. Det har nettopp vært gjort
en stor undersøkelse i Sverige hvor man har kartlagt
hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Jeg tror det
er nødvendig at vi i Norge nå får
en undersøkelse på bordet. Har statsråden noen
tanker rundt det?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er veldig enig i det. Vi har også i Norge
behov for å kartlegge dette omfanget. Så langt
tilbake som i 1997 hadde man den siste stortingsmeldingen – muligens
var det også den første, det er jeg ikke
sikker på – om seksuelle overgrep. Dessverre
er det slik at dette er et økende problem i hele
Norden, også det vi kaller for handel med barn
og kvinner, altså trafficking. Her har vi også et
tett internasjonalt samarbeid, bl.a. Children at Risk, et samarbeid
som vi har med østersjølandene.
I forbindelse med denne planen kommer vi til å kartlegge
hvordan situasjonen er i Norge. Vi vil også måtte bruke
kompetansemiljøene våre. Men fremdeles hører jeg,
når jeg har møter med incestsentrene, at det i Norge fortsatt
finnes mørketall som ikke uten videre kommer fram
så lett.
May Hansen (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til i forbindelse med noe av det statsråden var inne
på, nemlig mørketall. Komiteen
har sagt ganske mye om dette området, og vi har vært
helt enstemmige på det. Det vi også har
sagt, er at det er viktig å øke kompetansen og
kvaliteten på behandling av seksuelt misbrukte barn. Det
er i dag store mørketall, og utallige barn blir sviktet
av voksne som ikke kan eller vil se. Det er
helt nødvendig å bruke ressurser på dette
i barnehager, skoler, barnevern, helsestasjoner, helsevesen og psykiatri.
I noen av de andre nordiske landene finnes det
barnehus, f.eks. på Island, jeg vet ikke om statsråden
er kjent med det. Vi er nødt til å sette inn en
formidabel innsats for disse barna. De er noen av de svakeste
og mest utsatte barna vi har i dette landet.
Kan statsråden si noe om hvorvidt
hun har tenkt i de samme baner som man har gjort i andre
nordiske land?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kjenner til «Barnahuset» på Island.
Vi har så langt ikke vurdert å gjøre
noe tilsvarende i Norge. Det vi har gjort, er å legge mye
krefter og arbeid i dette Children at Risk-samarbeidet som vi har, og
som faktisk er veldig bra. Det går jo veldig mye på trafficking,
på kriminalitet over landegrensene.
Vi har fra i år samlet og etablert
dette nye volds- og traumesenteret sentralt i Norge. Vi
tror at det er helt nødvendig at dette senteret også jobber
for å kartlegge, for å dokumentere og for å få oversikt. Ikke
minst må man se på hvilken metodikk og hvilke
behandlingsmuligheter vi skal gi disse barna – etter
hvert også de ungdommene, og voksne for den del,
som faktisk har opplevd incest da de var små. Det er ofte
slik at mange venter til de er voksne før de klarer og
orker å snakke om det. Vi må ha større åpenhet.
Ullevål sykehus er også involvert
gjennom den kompetansen som de har i dette arbeidet. Så vi
gjør flere ting.